Norske kommunale beredskapsplaner

Beredskap - Erfaringslæring etter hendelser og øvelser - Compilo (ksx.no) Skjemaene er laget etter DSB Metodehefte: evaluering av beredskapsøvelser. (23) 5.4 Operativ del Den operative delen av helseberedskapsplanen består av følgende elementer: 5.4.1 Slik håndterer vi kriser I denne delen av planen ligger virksomhetenes egne beredskapsplaner og tiltakskort. Dette vil være tiltak på taktisk nivå. Virksomhetenes egne beredskapsplaner og tiltakskort skal være basert på hendelser identifisert i ove...

Kommuneoverlegens funksjon utføres i Nordre Follo kommune av et tverrfaglig team organisert i virksomhet for Samfunnshelse. Kommuneoverlegefunksjonen består av seks årsverk hvorav tre leger og tre rådgivere. I en alvorlig krise vil virksomhetsleder kunne beslutte at alle ansattressurser i virksomhet for Samfunnshelse skal jobbe med krisen jfr. arbeidsgivers styringsrett. Kommuneoverlegen er medisinskfaglig rådgiver ikke bare for helsetjenestene, men for hele kommunen. 6.2 Oppvekst og læring Områ...

7.3 Samfunn og teknikk Teknikk Vann og avløp (inkl. vannverk) Vei og park (inkl. transport) Tabell 5: Fra kommunalområdet Samfunn og teknikk 7.4 Helseberedskapsnettverket i Nordre Follo Helseberedskapsnettverket består av • ledere eller ansvarlige ved virksomheter som yter helse- omsorgs- og sosialtjenester direkte til pasienter, brukere og innbyggere • ledere eller ansvarlige for støttefunksjoner nødvendig for at helse- omsorgs- og sosialtjenestene skal kunne levere tjenester under krig og ved ...

Hvem skal ha informasjon? • Alle som ber om det • Alle som er involvert i krisesituasjonen • Personellet som håndterer krisesituasjonen • De som er rammet og berørt (skadde, overlevende, evakuerte) • Pårørende, (enkeltpersoner, grupper og virksomheter) • De som ikke snakker/leser norsk inkludert turister på gjennomreise, bosatte og midlertidige flyktninger og andre fremmedspråklige innbyggere

• Det vil, uansett kommunikasjonskanal og plattform, være nødvendig å kunne håndtere fremmedspråklige på ulike nivåer. Både på hjemmesidene og i de foretrukne sosiale medier, må det legges til rette for at informasjonen må kunne forstås, også av de som ikke behersker norsk. • Generelt i en krisesituasjon vil det være behov for å ha godkjente tolker tilgjengelige og i beredskap. Behovet for gode språkressurser vil kunne bli stort både i tilknytning til et EPS, men også i kommunikasjonsavdelingen,...

God og fortløpende informasjon til de berørte, samfunnet utenfor og media er en av de viktigste faktorene for å kunne håndtere situasjonen tilfredsstillende. I denne sammenhengen er det viktig å planlegge slik at en også på tilfredsstillende måte kan nå ulike fremmedspråklige grupper.

3.7. Fullmakter I en akuttsituasjon der det ikke er tid til å kalle sammen formannskapet eller kommunestyret har kriseledelsen fullmakt til å bruke de midler som vurderes som nødvendige for å avverge eller begrense skader. 3.8. Beredskapssekretariatet Assisterende kommunedirektør har overordnet ansvar for beredskapssekretariatet. Beredskapssekretariatet har ansvaret for administrasjonen, forpleining, ekspedisjon, informasjon, kommunikasjon og infrastruktur. Beredskapssekretariatets oppgaver er å...

Alle som er involvert i krisehåndteringen skal ha sin bærbare PC, nettbrett eller mobiltelefon med tilgang til DSB-CIM elektronisk krisehåndteringsverktøy. Her logges all aktivitet av den som utfører aktiviteten. Servicetorget har tilgang og logger henvendelser. Systemet kan sende e-post til interne og eksterne aktører. Beredskapsleder har ansvaret for at alle har nødvendig opplæring i bruk av systemet. Som reserve skal det finnes papirjournal og skrivesaker i beredskapskassen. Hendelser eller a...

Kommunikasjon - Informasjon til interessenter er viktig, informasjon om at man ikke har ny informasjon er også viktig å formidle - Ansvar for informering avklares med politiet, men kommunen kan uttale seg generelt, samt om hva kommunen gjør - Følg egen kommunikasjonsplan - Se neste kapittel for plan for krisekommunikasjon Ressurser Kommunen har tilgengelige ressurser for å kunne bistå i en krise. Disse varsles og benyttes etter behov. Se kontaktliste i vedlegg. - Kommunalt kriseteam – Omsorg ved...

Samfunnssikkerhet og beredskap Enebakk kommune Beredskapsnettverk Follo Kommunene i Follo; Enebakk, Frogn, Nesodden, Nordre Follo, Vestby og Ås har et etablert beredskapsnettverk der beredskapslederne i kommunene jevnlig møtes. Tematikk i nettverket er status og oppdateringer innen beredskapsområdet. Videre samarbeides det med øvelser, bistand, kunnskapsdeling og deltagelse i samlinger. Det arbeides p.t. med en gjensidig samarbeidsavtale mellom kommunene. Miljørisikoanalyser Kommunen er iht foru...

Målgrupper som kan være særlig vanskelige å nå er: • Turister • Fremmedspråklige • Funksjonshemmede; spe. syns- og hørselshemmede. Valg av informasjonskanal vurderes ift. hvem som skal nås med hvilket budskap.

Informasjonen skal formuleres slik at den når målgruppen. Aldersmessige, språklige og kulturelle forhold skal tas med i en slik vurdering. - Hvilke medier kan brukes til informasjonsformidlingen? ... Det vil eksempelvis kunne være vanskelig å nå eldre via sosiale medier eller å sikre rask handling ved hjelp av avisoppslag.

3 INFORMASJON Informasjon i krise skal gis hurtig og korrekt til: • befolkning generelt, husk fremmedspråklige grupper • Informasjon må tilpasses målgruppen og om nødvendig oversettes til flere språk.

o Ta hånd om skadde personer (legevakt)

2.1 Kommunens ansvar og oppgaver

Tinn kommune administrativ beredskapsplan 2021-2025 3.8 Kommunikasjonsplan Tinn kommune skal ha en kommunikasjonsplan som skal inneholde plan for befolkningsvarsling, plan for presse/mediesenter og plan for håndtering av masse mottak av telefoner/medlinger under en hendelse. Planen skal være en del av overordnet beredskapsplan, og vil foreligge som et vedlegg til overordna operativ beredskapsplan. 3.9 Øvrige temaspesifikke beredskapsplaner Følgende temaspesifikke beredskapsplaner, her opplistet ...

Overordna beredskapsplan for Nissedal kommune Det er gjort fleire tiltak for å betre sikkerheitsnivået. Nissedal kommune blei i 2015 kåra til landets fyrste trafikksikre kommune, brannsikkerheit og straumforsyning har jamlege tilsyn, og eit IKT-samarbeid med fleire nabokommunar er under utvikling. Ei hovudutfordring framover er i tillegg handtering av ustabile personar / trugande situasjonar. Dette handlar blant anna om å førebu og kurse kommunen sine tilsette, innføre rutiner for å handtere tru...

5.4.5 Informasjonsmøte

Sikre informasjon til personar med annan språkbakgrunn enn norsk

SOEJKESJE HEALSOEN- JÏH SOSIJAALE RIEJRIESVOETESE SNÅASEN TJÏELTESNE 2024-2027 PLAN FOR HELSEMESSIG- OG SOSIAL BEREDSKAP I SNÅSA KOMMUNE 2024-2027 Kommunehelsetjenesteloven og Smittevernloven hjemler slik virksomhet. Kommuneoverlegen med flere er bindeledd mellom helsepersonell og kriseledelsen. 4.4 Pleie og omsorgstjenesten Enhetsleder for pleie og omsorgstjenesten skal sammen med avdelingsledere fordele oppgaver og iverksette nødvendige omprioriteringer av daglige gjøremål. Personell skal evt....