Page 1

Enebakk kommune Plan for helhetlig arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap

Page 2

Samfunnssikkerhet og beredskap Enebakk kommune Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse ................................................................................................................................... 1 1 Innledning .......................................................................................................................................... 2 1.1 Begrepsforklaring og forkortelser ............................................................................................. 3 1.2 Lovgrunnlag ............................................................................................................................... 3 1.3 Mål og strategier for arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap ........................................ 4 1.4 Distribusjon og offentliggjøring ................................................................................................. 5 2 Beredskapsorganisasjon .................................................................................................................... 5 2.1 Kommunedirektørens fullmakter og myndighet ....................................................................... 5 2.2 Ansvarsforhold og myndighet ................................................................................................... 6 2.3 Kompetansekrav........................................................................................................................ 6 2.4 Økonomi .................................................................................................................................... 7 2.5 Kriseledelse ............................................................................................................................... 7 2.6 Samvirke .................................................................................................................................... 7 i Internt ............................................................................................................................................ 7 ii Eksternt.......................................................................................................................................... 8 2.7 Verktøy ...................................................................................................................................... 9 3 Dokumentasjon ................................................................................................................................ 11 3.1 Beredskapsplan – hierarki ....................................................................................................... 11 3.2 Overordnet beredskapsplan .................................................................................................... 11 i administrativ del .......................................................................................................................... 11 ii operative beredskapsplaner ........................................................................................................ 11 3.3 Driftsnivåenes operative planer .............................................................................................. 11 3.4 Temaplaner ............................................................................................................................. 12 3.5 Informasjon/kommunikasjon .................................................................................................. 13 4 Systematisk beredskapsarbeid ......................................................................................................... 13 4.1 Gjennomføring av helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse ....................................................... 13 4.2 Beredskapsøvelser .................................................................................................................. 14 i Øvelsesplikt ................................................................................................................................. 14 ii Beskrivelse av ulike øvelsestyper ................................................................................................ 14 iii Evaluering og oppfølging etter øvelser ........................................................................................ 15 4.3 Evaluering og læring ................................................................................................................ 15 4.4 Revisjoner ................................................................................................................................ 15 1

Page 3

Samfunnssikkerhet og beredskap Enebakk kommune i Revisjon av Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse ...................................................................... 15 ii Revisjon av overordnet beredskapsplan ...................................................................................... 15 iii Revisjon av underliggende dokumenter og virksomhetenes beredskapsplaner ......................... 16 5 Opplæring samfunnssikkerhet og beredskap .................................................................................. 16 i Kriseledelsen ............................................................................................................................... 16 ii Stab til kriseledelsen («Beredskapsgruppen») og ressursgrupper med særskilte oppgaver ....... 16 iii Ledere .......................................................................................................................................... 16 iv Ansatte......................................................................................................................................... 16 6 Vedlegg ............................................................................................................................................ 17 1 Innledning Dette dokumentet skal bidra til å sikre at kommunen jobber systematisk med samfunnssikkerhet og beredskap og med det innfrir krav i lov og forskrift. Dokumentet inneholder mål, strategier og plan for oppfølging av arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap. Her beskrives beredskapsorganisasjonen, planverk og dokumentasjon. I tillegg beskrives det systematiske beredskapsarbeidet som grunnlag for oppfølging, revidering og koordinering av beredskapsplaner, kriseorganisering og praktisk arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap. Enebakk kommunes beredskapsplaner er forankret i lovpålagte prinsipper, prioriteringer og metoder for krise- og beredskapsledelse. Planene følger de nasjonale beredskapsprinsippene (1) likhetsprinsippet (2) ansvarsprinsippet (3) nærhetsprinsippet og (4) samvirkeprinsippet Disse er forankret i Meld. St. 5 (2020-2021) Samfunnssikkerhet i en usikker verden s. 35, og Meld. St. 5 (2023-2024) En motstandsdyktig helseberedskap – Fra pandemi til krig i Europa. Videre bygger planen på beredskapsverdiene liv og helse, ytre miljø og økonomiske verdier forankret i Forskrift om kommunal beredskapsplikt § 1, samt verdien «tillit» beskrevet i Meld. St. 5, ovenfor. Planlegging og ressursutnyttelse i beredskapssituasjoner som berører Enebakk kommune skal ta utgangspunkt i prioriteringsrekkefølgen i beredskapsverdiene. Beredskap i Enebakk kommune skal basere seg på de proaktive prinsippene og proaktiv stabsmetodikk. Dette for å sikre en god analytisk tilnærming til de krevende utfordringene, situasjonene og tilstandene som kan berøre kommunen. De proaktive prinsippene er: (1) Sikker usikkerhets-prinsippet, som omhandler å mobilisere eller iverksette tiltak dersom man er usikker. (2) Moderat overreaksjons-prinsippet, som omhandler å mobilisere en overkapasitet av ressurser for håndteringen i tidlig fase. 2

Page 4

Samfunnssikkerhet og beredskap Enebakk kommune (3) Førsteinformasjons-prinsippet, som omhandler at Enebakk kommune alltid bør forsøke å være først ute med informasjon til media og interessenter. Enebakk kommune benytter proaktiv stabsmetodikk som metode i håndteringen av beredskapssituasjoner på alle nivåer i beredskapsorganisasjonen. 1.1 Begrepsforklaring og forkortelser Begrep Forkortes Forklaring/definisjon til Helhetlig risiko- og Helhetlig Helhetlig ROS er et strategisk virkemiddel for å få et sårbarhetsanalyse ROS samlet grep om kommunens ansvar og roller innen samfunnssikkerhet og beredskap. Enebakk kommune EK Kommunedirektørens ledergruppe KLG Samfunnets evne til å verne seg mot og håndtere hendelser som truer grunnleggende verdier og Samfunnssikkerhet funksjoner og setter liv og helse i fare. Slike hendelser kan være utløst av naturen, være et utslag av tekniske eller menneskelige feil eller bevisste handlinger. (Meld.st.10, 2016-2017) Planlegging og forberedelser av tiltak for å begrense Beredskap eller håndtere kriser eller andre uønskede hendelser på best mulig måte En hendelse som har potensial til å true Krise samfunnssikkerheten eller andre viktige verdier og som virksomhetene som har ansvaret for dette ikke greier å håndtere på vanlig måte 1.2 Lovgrunnlag • Lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (Sivilbeskyttelsesloven) Forskrift om kommunal beredskapsplikt o • Lov om helsemessig og sosial beredskap (Helseberedskapsloven) • Helse- og omsorgstjenesteloven • Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Kommunen har en beredskapsplikt med hjemmel i sivilbeskyttelseslovens § 14 om kommunal beredskapsplikt av 2011-08-22-894 – risiko- og sårbarhetsanalyse, og § 15 om kommunal beredskapsplikt – beredskapsplan for kommunen. Forskrift om kommunal beredskapsplikt § 3 beskriver krav til helhetlig og systematisk samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid. Kommunens Helhetlige risiko- og sårbarhetsanalyse (helhetlig ROS) skal være en del av grunnlaget i kommunens utarbeidelse av planer, herunder planstrategi, kommuneplan og arealplaner, jf lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven). 3

Page 5

Samfunnssikkerhet og beredskap Enebakk kommune 1.3 Mål og strategier for arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap Mål fra kommuneplanens samfunnsdel: God beredskap og systematisk arbeid skal sikre trygghet for befolkningen. Enebakk skal evne å tilpasse seg samfunnsendringer og være godt forberedt på krisesituasjoner. • Kommunens samlede beredskapstiltak oppfyller myndighetskrav, baseres på risiko- og sårbarhetsanalyser og er tilrettelagt for effektivt å samvirke med samfunnets øvrige beredskap i fredstid og krig. • Beslutninger tas på grunnlag av beste tilgjengelige kunnskap om hendelser, skadepotensial og kommunens samlede kompetanse, for å sikre effektiv og trygg gjennomføring av tiltak. • Beredskapstiltak som iverksettes, velges ut fra et behov for størst mulig skade- og risikoreduksjon for mennesker, miljø og samfunnsverdier og skal bygge på føre-var- prinsippet. Hovedmål: Enebakk kommune skal ha nødvendig beredskap mot kriser og uønskede hendelser for å ivareta befolkningens sikkerhet og trygghet, slik at liv og helse, miljø, materielle verdier og kommunens omdømme vernes. Delmål: • Kommunens beredskapsplaner sikrer tiltak for å forebygge uønskede hendelser, at kommunen er forberedt på å håndtere kriser ved at skadeomfanget begrenses og krisen bringes til opphør, at et best mulig ordinært tjenestetilbud opprettholdes, og at tiltak for å normalisere situasjonen iverksettes. • Med kunnskap gjennom opplæring, kursing, øvelser, informasjon, møter mv istandsette hele organisasjonen til å ta ansvar og utvikle handlingsevne til å håndtere kritiske hendelser. • Beredskapen skal oppfylle myndighetskrav, baseres på risiko- og sårbarhetsanalyser og være tilrettelagt for effektivt å samvirke med samfunnets øvrige beredskap i fredstid og krig. • Sikrer at kriseledelsen og andre beredskapsaktører i kommunen er best mulig forberedt på å håndtere uønskede hendelser. • Beslutninger tas på grunnlag av beste tilgjengelige kunnskap om hendelsen, dens skadepotensial og kommunens samlede kompetanse, slik at effektiv og trygg gjennomføring av tiltak sikres. • Beredskapstiltak som iverksettes, velges ut fra et behov for størst mulig skade- og risikoreduksjon for mennesker, miljø og samfunnsverdier og skal bygge på føre-var prinsippet. • Sikre at de med delegert ansvar/ er kjent med sine ansvarsområder, og at alle ansatte er kjent med prinsipper for beredskap og sitt ansvar som ansatt 4

Page 6

Samfunnssikkerhet og beredskap Enebakk kommune Dette vil vi oppnå ved at beredskapsarbeidet bærer preg av; • Høyt fokus på samfunnssikkerhet og beredskap i hele organisasjonen. • Bred deltakelse i gjennomføring av risiko- og sårbarhetsanalyser slik at risiko og sårbarheter avdekkes. • Bruke alle tilgjengelige data, ROS-analyser og egne og andres erfaringer for å utvikle gode beredskapsplaner. • Systematisk opplæring for alle som har en rolle i beredskapsplanlegging og krisehåndtering for å sikre at alle er godt kjent med ansvar og rolle. • Jevnlig gjennomføring av øvelser slik at sårbarheter og læringspunkter avdekkes, og at alle er kjent med beredskapsplanene. 1.4 Distribusjon og offentliggjøring Revisjonsoversikt Dato: Utarbeidet /revidert: Godkjent av: 27.06.2024 Beredskapskoordinator/kommuneoverlege Kommunedirektør Dette dokumentet skal ligge tilgjengelig elektronisk på intranettet til Enebakk kommune/Compilo, slik at den er lett tilgjengelig for kommunens ansatte. Den skal også offentliggjøres på Enebakk kommunes hjemmesider. Alle operative beredskapsplaner i Enebakk kommune skal i utgangspunktet være merket «unntatt offentlighet» etter Offentlighetsloven §§ 14, 21 og 24 og være tilgjengelig i Enebakk kommune sitt kvalitetssystem Compilo. Eventuelt offentlig innsyn av hele eller deler av de operative beredskapsplanene skal besluttes av den kommunalsjef som har ansvar for planen. I vurderingen av om hele eller deler av offentlig innsyn i en operativ beredskapsplan, skal beredskapskoordinator gis mulighet til å uttale seg før offentlig innsyn. Det skal vurderes om hensynet til helt eller delvis offentlig innsyn veier tyngre enn behovet for unntak (ref. offentlighetsloven §11). 2 Beredskapsorganisasjon 2.1 Kommunedirektørens fullmakter og myndighet I krisesituasjoner har kommunedirektør følgende fullmakter. I kommunedirektørens fravær delegeres fullmakten videre til stedfortredende kommunedirektør. • Omdisponere kommunalt personell og maskiner/redskaper til påtrengende hjelpetiltak, og utføring av andre nødvendige oppgaver som situasjonen krever. 5

Page 7

Samfunnssikkerhet og beredskap Enebakk kommune • Stanse midlertidig enkelte av kommunens virksomheter hvor dette er nødvendig for å omdirigere ressurser til redningstjeneste med videre. • Pålegge overtids- og ekstraarbeid. • Utøve nødvendig kommunal myndighet som situasjonen krever. • Disponere inntil 2 millioner kroner til nødvendig hjelp til kriserammede til forpleining med videre, skadebegrensning og nødvendige sikringstiltak for å verne liv, verdier og miljø, hjelp ved akutt behov for opprydding og utbedring av materielle skader og funksjonsforstyrrelser. Rammebeløpet kan overskrides ved påtrengende behov, når bevilgende folkevalgte organ ikke kan sammenkalles. Oversikt over forbruk av midler etter ovenstående skal så snart som mulig forelegges formannskapet til godkjenning. 2.2 Ansvarsforhold og myndighet Enebakk kommune har strukturert sin overordnede beredskapsorganisasjon for å kunne håndtere ekstraordinære hendelser, situasjoner og tilstander. Beredskapsorganisasjonen i Enebakk kommune skal være funksjonsavhengig og ikke personavhengig. Det vil si at den skal bestå av funksjoner som alltid er bemannet og tilgjengelig. Dette krever forsvarlig opplæring av alle personer som skal bekle de ulike funksjonene. Iht til de fire prinsippene for krise- og beredskapsledelse (jf pkt 1), skal organisasjonen Enebakk kommune iht likhetsprinsippet være lik under krise- og beredskap som i normalsituasjon. Det innebærer iht ansvarsprinsippet at det kommunalområdet som «eier» krisen også er ansvarlig for krisehåndtering, samt at iht nærhetsprinsippet skal kriser løses med den funksjonen som også i det daglige vil ha det nærmeste ansvaret for håndtering. I forhold til samvirkeprinsippet skal organisasjonen i størst mulig grad samarbeide på tvers og yte hjelp for å løse hendelsen/krisen så effektivt som mulig. Avhengig av hendelsens størrelse vil det være aktuelt å sette kriseledelse. Da vil eventuelt kommunedirektøren ta beslutning om hvilke daglige oppgaver og gjøremål som skal legges til side for å prioritere håndtering av krisen/hendelsen. Kommunens operative plan for krisehåndtering; Plan for kommunal kriseledelse angir nærmere beskrivelse av konkrete oppgaver, ansvar og myndighet i organisasjonen ved krisehåndtering. Dette er kriseledelsens plan som bl.a. gir beskrivelse av arbeidsmetodikk gjennom rolle- og tiltakskort. Samt oversikt over varslings- og kontaktlister. 2.3 Kompetansekrav Beredskapsplaner dokumenterer hvordan beredskapen er organisert og samordnet, og hvordan beredskapssituasjoner er forventet håndtert. Planene gir ikke organisasjonen reell beredskapsevne. For å gi kommunen reell beredskapsevne, kreves det at personene som innehar de funksjonene som 6

Page 8

Samfunnssikkerhet og beredskap Enebakk kommune beskrives i planverket er med på øvelser og opplæring, og har innlært og oppøvd tilfredsstillende ferdigheter i sin funksjon. Alle kommunalområdene har medlemmer i Beredskapsgruppen i kommunen, som Beredskapskoordinator er ansvarlig for å drive. Aktuelle deltagere i Beredskapsgruppen i tillegg til andre nøkkelpersoner, blir innkalt til møter for oppdatering, status og læring. Beredskapsgruppen skal også delta i øvelser og opplæring. Dette gjelder månedlige øvelser i regi av Statsforvalter, Rayvn-treninger (krisehåndteringssystem), lokale og/eller regionale øvelser av ulik karakter og skala. 2.4 Økonomi Økonomiske rammer for beredskapsarbeidet utarbeides årlig. Grunnlaget for de økonomiske rammene er ift behov knyttet til - Kurs, kompetanse og opplæring - service og vedlikehold av beredskapsressurser (aggregater, EPS-utstyr mv) - anskaffelse av utstyr, beredskapslager - større anskaffelser ift investeringsregnskapet 2.5 Kriseledelse I tråd med ansvarsprinsippet består kommunens Kriseledelsen av; • Ordfører (varaordfører) • Kommunedirektør (kriseleder) • Kommunalsjef Miljø og samfunn (MOS) • Kommunalsjef Helse og mestring (HOM) • Kommunalsjef Kultur- oppvekst og skole (KOS) Videre inngår etter behov følgende støttefunksjoner i kriseledelsen; • Beredskapskoordinator • Kommuneoverlege • Kommunikasjons-/informasjonsansvarlig • Ansvarlig for drift EPS og ressurser Alle kommunalsjefer og støttefunksjoner i kriseledelsen har stedfortredere. I tillegg kan kommunens kriseledelse bli supplert med ytterligere ressurspersoner/liaisoner inkludert eventuelle representanter fra frivillige lag/organisasjoner. Møter i kommunens kriseledelse ledes av kommunedirektøren, alternativt den kommunedirektøren utpeker. 2.6 Samvirke i Internt Under krisehåndtering vil kriseledelsen bli supplert med ressurspersoner fra kommunalområdene avhengig av hvilken krise som oppstår. Dette vil i mange tilfeller være kommunalområdenes representanter i Beredskapsgruppen. Hensikten med gruppen er at kommunen alltid skal ha skal tilgjengelig ressurs- og stabsfunksjoner fra de ulike kommunalområdene, samt bidra kriseledelsen med loggføring, oppgaver innen kommunikasjon og informasjon, forpleining, avløsning, rullering mv. 7

Page 9

Samfunnssikkerhet og beredskap Enebakk kommune Gruppen består av opptil 16-20 personer, og møtes ca 4-5 ganger i året. Under samlingene tas det opp aktuelle forhold knyttet til beredskap og sikkerhet. Det gjennomgås status i kommunalområdene, herunder arbeide med planer og forberedelse til øvelser. Videre legges det opp til opplæring og oppdatering, samt øvelser i krisehåndteringssystemet Rayvn, nødnett-kommunikasjon mv. I møtene gis fast informasjon og status fra beredskapskoordinator, som også leder møtene. For varsling av hendelser til kommunen vil kommunens døgnbemannede vaktordninger – Byggvakt og Avløpsvakt – kunne benyttes da de er lett tilgjengelige på kommunens hjemmesider. Hendelser blir også varslet til leder av kommunens Psykososiale kriseteam – initiert av nødetatene. ii Eksternt Kommunalt Beredskapsråd Enebakk kommune har etablert Kommunalt Beredskapsråd som møtes én til to ganger i året. Rådets overordnede mål er å være et frivillig tiltak for å styrke arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap i Enebakk kommune. En viktig oppgave for rådet vil være å legge til rette for utvikling av en samordnet praksis i kommunen. Beredskapsrådet er videre et forum der alle som jobber med beredskap kan møtes for gjensidig orientering om beredskapsarbeid. Rådet er ment å fungere som kommunens eksterne samarbeidsorgan i beredskapsarbeidet, og være et organ for gjensidig informasjonsutveksling og beredskapsarbeid, samt ved uønskede hendelser å kunne være et verktøy for koordinering av kommunens og eksterne aktørers tiltak der dette er naturlig. Rådet vil også være de medlemmenes og private aktørenes påvirkning inn i utarbeidelsen av kommunens ROS. Dette gir bedre grunnlag for å inkludere hvordan uønskede hendelser kan skape følgehendelser i kommunens risiko- og sårbarhetsanalyse. Ordfører leder Beredskapsrådet og kommunens beredskapsleder er sekretær. Videre deltar Kommunalsjefer for hhv. Helse, Kultur, oppvekst og skole, og Miljø og samfunn (Teknisk område), kommunens psykososiale kriseteam, kommuneoverlege, Follo Brannvesen, Røde Kors Enebakk, Politiet v/Politikontakt/liason, Vannverkene, Kirken Enebakk, Sivilforsvaret, HV02, Norgesnett, Ekom (Telia), Statsforvalteren. Follo Medisinske Senter (FMS) – Helseberedskap akuttmedisinske tjenester Helseberedskapsplanen (ferdig våren 2024) mellom FMS, og Follo-kommunene Enebakk, Frogn, Nordre Follo og Ås beskriver roller, oppgaver og ansvar i en beredskapshevende situasjon eller tilstand av kort eller lang varighet som berører en eller flere av samarbeidskommunene og/eller en eller flere av kommunenes kriseledelse. Samvirkefunksjon i Krisehåndteringssystemet Rayvn Rayvn som ble tatt i bruk i august 2023, har samvirkefunksjon til bruk for utveksling av informasjon og samarbeid med aktuelle aktører ifm øvelser eller ved hendelser der det er behov. P.t er Enebakk knyttet opp i samvirkefunksjon med kommunene Frogn, Lørenskog, Nesodden, Nordre Follo, Vestby og Ås. Samt Sivilforsvaret, Statsforvalteren, HV02 og Prehospital klinikk Oslo Universitetssykehus. 8

Page 10

Samfunnssikkerhet og beredskap Enebakk kommune Beredskapsnettverk Follo Kommunene i Follo; Enebakk, Frogn, Nesodden, Nordre Follo, Vestby og Ås har et etablert beredskapsnettverk der beredskapslederne i kommunene jevnlig møtes. Tematikk i nettverket er status og oppdateringer innen beredskapsområdet. Videre samarbeides det med øvelser, bistand, kunnskapsdeling og deltagelse i samlinger. Det arbeides p.t. med en gjensidig samarbeidsavtale mellom kommunene. Miljørisikoanalyser Kommunen er iht forurensningsloven § 43, forpliktet til å sikre etablering av effektiv, god og enhetlig kommunal beredskap mot mindre tilfeller av akutt forurensning som ikke er dekket av privat beredskap. Interkommunalt utvalg mot akuttforurensning (IUA) for Indre Oslofjord (IO), som Enebakk hører inn under, er en del av den offentlige beredskapen mot akutt forurensing på sjø og land. Forurensningsloven gir hjemmel for at overordnet myndighet kan pålegge kommunene å samarbeide om beredskap mot akuttforurensning. Enebakk kommune har utarbeidet egen miljørisikoanalyse som inngår i den interkommunale beredskapsplanen mot akuttforurensning i IUA-IO. 2.7 Verktøy Rayvn Kommunen bruker (fra august 2023) krisehåndteringssystemet Rayvn. Dette er et web-basert system som overtok etter CIM-systemet (Crisis Incident Managment). Rayvn er kriseledelsens system ved håndtering av hendelser når det er satt kriseledelse, eller for loggføring av andre hendelser. Kommunens overordnede beredskapsplan som har oversikt over varslingslister og beredskapstelefoner, er registrert i krisehåndteringssystemet Rayvn med oversikt over kommunens brukere, kontakter og kontaktlister, samt kontakter for lag som er satt opp i systemet i tilknytning til ulike ansvarsområder og hendelser. Disse oversiktene er også utgangspunkt for Rayvns Loggføringsmodul med varslingsfunksjon (på telefon, sms, talemelding og epost) Krisehåndteringssystemet har hendelsesbeskrivelser samt kriseledelsens tiltakskort, loggmaler og oppgavebeskrivelser. I tillegg er det i systemet lagt opp til egne rapport- og møtemaler. Krisehåndteringssystemet må brukes og øves slik at det i størst mulig grad kan bidra til to viktige forhold i krisehåndtering; felles situasjonsforståelse og god kommunikasjon. Kommunens plan for evakuerings- og pårørendesenter (EPS) ligger i Rayvns modul for oppsatte lag med spesifikt ansvar for håndtering av EPS, samt at Rayvns modul for Ressurser har oversikt over tilgjengelige ressurser og hvor disse til enhver tid er mht behov. Eksterne og interne ressurser (materiell- og personellressurser som skal anvendes ved ulike hendelser) er registrert i krisehåndteringssystemet Rayvn med oversikt over hvor de befinner seg, og tilgjengelighet. Mottakere av informasjon, og kontakter ved samarbeid (interne og eksterne) under kriser er registrert i systemet. Videre har systemet rapport- og meldingsmaler som utgangspunkt for loggføring og registrering for videre informasjonsbehandling. Samvirkefunksjon (som nevnt i pkt 2.6 ii) er utgangspunkt for kommunikasjon og informasjon med Statsforvalter, kommuner og offentlige og private organisasjoner. 9

Page 11

Samfunnssikkerhet og beredskap Enebakk kommune 10

Page 12

Samfunnssikkerhet og beredskap Enebakk kommune Befolkningsinformasjon og -varsling Kommunen har beredskapsinformasjon på sine hjemmesider som er informasjon om • Kommunens beredskapsarbeid • Varslingsrutiner (befolkningsvarsling på sms), og evakuering • Egenberedskap • Råd til personer med nedsatt funksjonsevne • Jodtabletter • Tilfluktsrom • Vakttelefoner 3 Dokumentasjon 3.1 Beredskapsplan – hierarki Overordnet beredskapsplan for Enebakk kommune består av en administrativ del; Plan for helhetlig arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap, som er et offentlig dokument. Og en operativ del, som består av fem deler. Den operative planen er et eget dokument som holdes adskilt fra den administrative delen, og er unntatt offentlighet. I tillegg har kommunen beredskapsplaner på driftsnivå og temaspesifikke beredskapsplaner. 3.2 Overordnet beredskapsplan i administrativ del Plan for helhetlig arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap ii operative beredskapsplaner Iht lov om Kommunal beredskapsplikt (sivilbeskyttelsesloven) er det med utgangspunkt i Enebakk kommunes Risiko- og sårbarhetsanalyse (vedtatt i KST juni 2021) utarbeidet overordnet beredskapsplan for Enebakk kommune. Planen består av fem deler; 1. Varslingsliste beredskapstelefoner 2. Plan for kommunal kriseledelse 3. Plan for Evakuering- og pårørende senter (EPS) 4. Ressurser 5. Kommunikasjonsplan iii. Overordnet helse og sosialberedskapsplan – skal utarbeides iv Kontinuitetsplaner – overføring av ressurser/prioriteringer/kapasitet for opprettholdelse av samfunnskritiske oppgaver – skal utarbeides/revideres 3.3 Driftsnivåenes operative planer Kommunalområde Helse og Mestring, HOM; Beredskapsplan 2023 HOS (Overordnet plan for HOM) Beredskapsplan for NAV – Beredskapskort NAV Enebakk Boligene – tilrettelagte tjenester Beredskapsplan for Psykisk helse og rus Rutine ved strømbrudd ute i kommunen Psykososialt kriseteam Strategiplan hjemmetjenesten 11

Page 13

Samfunnssikkerhet og beredskap Enebakk kommune Kommunalområde Kultur, oppvekst og skole, KOS Beredskapsplan for kultur- og oppvekstavdelingen (Overordnet plan for KOS) Kontaktskjema Barnehager Kontaktskjema Skole Kommunalområde Miljø og samfunn, MOS Beredskapsplan TES 2022 (Overordnet plan for MOS) Beredskapsplan Vann og Avløp Beredskapsplan Skog Beredskapsplan Jordbruk Prosedyre ved rovdyrangrep Meldekort kritiske telefonnumre Telefonliste beredskap Miljørisikoanalyse (sendt til IUA) Stab/Administrasjon Beredskapsplan Kommunikasjon, Dokumentasjon, Personal Tiltakskort – varsling og kontakter ved krise Beredskapsplan ved streik IKT Beredskapsplan Tiltakskort IKT Tilsiktede hendelser 3.4 Temaplaner Overordnet ROS Enebakk kommune Pandemiplan – skal utarbeides Smittevernplan – skal utarbeides Atomberedskapsplan – skal revideres - Instruks ved radioaktivt nedfall - Rutine for utdeling av jodtabletter Beredskapsplan Røde Kors Kontaktliste hos Statsforvalteren Prosedyre Varsling og bruk av beredskapskommunikasjon ved ekomutfall Østlandet (Statsforvalteren) Merknad: De tre delplanene under overordnet beredskapsplan; -Plan for Evakuering- og pårørende senter (EPS) -Ressurser -Kommunikasjonsplan kan ses på som tema-, eventuelt kommunalområdeplan da Plan for EPS og Ressurser i hovedsak sorterer under kommunalområde MOS, samt at Kommunikasjonsplan ligger under Stab. 12

Page 14

Samfunnssikkerhet og beredskap Enebakk kommune 3.5 Informasjon/kommunikasjon 4 Systematisk beredskapsarbeid 4.1 Gjennomføring av helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse Helhetlig ROS er hjemlet i forskrift om kommunal beredskapsplikt § 2. Det er en prosess som krever tydelig organisering av arbeidet. Det er viktig med god forankring, og det er hensiktsmessig å organisere arbeidet som et prosjekt for å sikre forankring. For å sikre at sårbarheter avdekkes i analysen, er det avgjørende at det er bred medvirkning i prosjektet. Det skal innhentes opplysninger lokalt, regionalt og nasjonalt. Analysen skal omfatte både eksisterende og fremtidige sårbarheter. I alle risiko- og konsekvensanalyser knyttet til naturhendelser skal det tas hensyn til klimaendringer med et påslag på 40%. Den helhetlige ROS-analysen skal legges til grunn i kommunens arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap. Samtidig skal den ses i sammenheng med kommuneplanens samfunnsdel, og ved utarbeiding av planer etter plan- og bygningsloven. I arbeidet med Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse i kommunen legges til grunn veileder fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Prosessen har følgende milepæler. Nummer Milepæl Kriterier for oppnådd milepæl 1 Forankring og organisering av analysen Ferdig utarbeidet milepælsplan, aktivitetsplaner og ansvarskart 2 Nedsette arbeidsgruppe Gjennomføre møter med representanter fra Beredskapsgruppen i kommunen og Beredsklapsrådet 3 Planlegging og forarbeid Innhenting av informasjon og beskrivelse av kommunen 4 Gjennomføring av helhetlig ROS Identifisering av uønskede hendelser Risiko- og sårbarhetsvurdering Fremstilling av risiko- og sårbarhetsbildet Forslag til oppfølging 5 Utarbeide rapport Utarbeide dokumentet Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse 6 Politisk forankring Fremlegge analysen for kommunestyret 7 Evaluering av prosessen Evaluering er gjennomført 13

Page 15

Samfunnssikkerhet og beredskap Enebakk kommune 4.2 Beredskapsøvelser i Øvelsesplikt Øvelser er en god læringsmetode. I henhold til forskrift om kommunal beredskapsplikt §7, skal beredskapsplanen øves minimum hvert andre år. Statsforvalteren bistår kommunene med å arrangere øvelser hvert fjerde år. Det betyr at kommunen selv må arrangere øvelse minimum en gang i perioden. Tema for øvelser bør hentes fra scenarioene i Helhetlig ROS. Målet med øvelser er å få prøvd ut beredskapsplanen, slik at den huskes og at svakheter og mangler avdekkes og forbedres. Det kan derfor være hensiktsmessig å ha mange, små avgrensede øvelser. Det er ønskelig å øve sammen med andre kommuner, virksomheter og aktører der det er hensiktsmessig for å øve på samvirke. (Forskrift om kommunal beredskapsplikt § 7) ii Beskrivelse av ulike øvelsestyper Varslingsøvelser: Kommunen får testet at varslingsrutiner fungerer som planlagt og mulighet til å avdekke forbedringspunkter. Øvelsen krever lite planlegging og er ikke ressurskrevende. Den er enkel å gjennomføre. Diskusjonsøvelser: Deltakere sitter rundt et bord og får presentert et scenario. De skal diskutere hvordan en slik hendelse bør håndteres. Øvelsen bidrar til å øke kunnskap om eget planverk og bevisstgjør deltakerne på utfordringer de kan møte. Øvelsen krever enkel planlegging og er ikke ressurskrevende. Den er enkel å gjennomføre. Spilløvelser: Kriseorganisasjonen øves. Deltakerne får tildelt problemstillinger og hendelser som skal håndteres fortløpende fra en spillstab. Det kommuniseres med andre og føres logg. Øver ansvars- og rolleforståelse, koordinering, krisekommunikasjon, informasjonsdeling og etablering av felles situasjonsbilde. Spillstab består av personer som spiller ulike roller i øvelsen. Fylkesmannen leder spilløvelse for kommunene hvert fjerde år. Øvelsen krever en del planlegging, også fra kommunens side. Gjennomføring krever en spillstab. Fullskalaøvelser: I en fullskala øvelse øves både kriseledelse, stab og operativt nivå. Scenario etableres med skadested, markører og ulike aktører, interne og eksterne. Her øves både kriseledelse og praktisk gjennomføring av tiltak. Denne øvelsesmetoden gir mye erfaringslæring. Både planlegging og gjennomføring er svært tid- og ressurskrevende. Øvelsen krever et stort antall involverte. 14

Page 16

Samfunnssikkerhet og beredskap Enebakk kommune iii Evaluering og oppfølging etter øvelser Umiddelbart etter øvelsen bør det arrangeres en førsteinntrykkssamling. Det er viktig at de som har deltatt på øvelsen, deltar her. Det bør legges opp til en diskusjon som er dynamisk, ærlig og profesjonell. Hensikten er at de deltakende aktørene selv får identifisere hvordan man kan videreføre det som gikk bra og gi anbefalinger om hvordan man kan forbedre det som ikke gikk like bra. Evalueringsrapporten fra evalueringen danner grunnlag for utarbeidelse av tiltaksliste basert på de identifiserte læringspunktene fra øvelsen. 4.3 Evaluering og læring Kontinuerlig utvikling av planer knyttet til samfunnssikkerhet og beredskap, samt at beredskapsaktører er trygge på håndtering av hendelser, avhenger av at det legges til rette for en åpen læringskultur i kommunen. Sårbarheter og forbedringsområder avdekkes gjennom evalueringer og kritisk gjennomgang av planer og håndtering av uønskede hendelser. For å sikre at læringspunkter avdekkes etter øvelser og hendelser, benyttes DSBs mal for gjennomføring av evaluering. Avdekkede læringspunkter danner grunnlag for revisjon av beredskapsplaner. 4.4 Revisjoner i Revisjon av Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse Helhetlig ROS skal gjennomgås årlig. Egne eller andres hendelser, resultat av øvelser, eventuelle nye føringer, rapport fra tilsyn og endringer i risikobildet skal danne grunnlag for årlig revisjon. Det skal foretas en gjennomgang av analysen for å avdekke om det er behov for justeringer eller analyse av nye scenarier. Kommunens planer for beredskap og krisehåndtering baseres på risiko- og sårbarhetsanalyser. Helhetlig ROS skal foretas minimum én gang per valgperiode, neste gang i 2025. Mindre revisjoner av Helhetlig ROS skal foretas årlig ved behov. Revisjon av beredskapsplaner skal foretas årlig. Varslingslister oppdateres kontinuerlig og minimum to ganger årlig. Beredskapsråd gjennomføres minimum 1 gang pr år. ii Revisjon av overordnet beredskapsplan Kommunedirektøren er ansvarlig for beredskapsplanen. Beredskapskoordinator er ansvarlig for at planen revideres. Når Helhetlig ROS er vedtatt av kommunestyret, skal det foretas en grundig revisjon av Overordnet beredskapsplan, basert på funn i Helhetlig ROS. Planen skal fremlegges for kommunestyret etter hovedrevisjon hvert fjerde år. Det skal foretas mindre revisjoner av Overordnet beredskapsplan årlig, og årene mellom hovedrevisjon skal planen fremlegges Kommunedirektørens ledergruppe for godkjenning. Risikoreduserende tiltak som er identifisert i arbeidet med Helhetlig ROS, skal implementeres i beredskapsplanen og/eller i planer som omfatter området tiltaket tilhører. 15

Page 17

Samfunnssikkerhet og beredskap Enebakk kommune iii Revisjon av underliggende dokumenter og virksomhetenes beredskapsplaner Underliggende beredskapsplaner kan være temaplaner, som for eksempel Pandemiplan, eller beredskapsplaner for tjenesteområder i kommunen. Kravene til revisjon er de samme for alle beredskapsplaner i kommunen. Godkjenning av underliggende planer skjer i tråd med kommunens delegeringsreglement. 5 Opplæring samfunnssikkerhet og beredskap Alle som er tiltenkt en rolle i kommunens krisehåndtering skal ha tilstrekkelige kvalifikasjoner, jf. forskrift om kommunal beredskapsplikt § 7. Virksomhetsledere er ansvarlig for opplæring i egen virksomhet. Beredskapskoordinator gjennomfører opplæring til kriseledelsen, ledere og ressursgrupper i stab til kriseledelsen. i Kriseledelsen • Gjennomgang av beredskapsplaner, overordnet og underliggende med tiltak to ganger i året • Gjennomgang av den enkeltes rolle i krisehåndtering • Gjennomgang av roller og ressurser i organisasjonen • Læring gjennom øvelser og evaluering av øvelser og hendelser ii Stab til kriseledelsen («Beredskapsgruppen») og ressursgrupper med særskilte oppgaver • Gjennomgang av beredskapsplan og tiltak to ganger i året • Gjennomgang av den enkeltes rolle i krisehåndtering • Gjennomgang av roller og ressurser i organisasjonen • Læring gjennom øvelser og evaluering av øvelser og hendelser iii Ledere • Opplæring av nye ledere i kommunens beredskapsplikt og planverk ved tilsetting • Gjennomgang av beredskapsplaner, overordnet og underliggende med tiltak årlig i virksomhetsledermøte og utvidet ledermøte • Læring gjennom øvelser og evaluering av øvelser og hendelser i virksomhetene iv Ansatte Jevnlig informasjon til ansatte på intranettet og gjennom opplæring i bruk av kommunens kvalitetssystem Compilo, hvor planene tilgjengeliggjøres. Informasjonen omfatter minimum kommunens planer for beredskap, varsling og krisehåndtering og hvor disse finnes. Ledere i virksomhetene er ansvarlig for opplæring av ansatte i virksomhetens beredskap- og kriseplaner. 16

Page 18

Samfunnssikkerhet og beredskap Enebakk kommune 6 Vedlegg Vedleggene 1. Årshjul beredskapsarbeid 2025, og 2. Handlingsplan for tiltak ligger i eget dokument og er u.off §24,3 17