Page 1

Fagområde: Beredskap Dok. type: Beredskapsplan Rev. dato: 11.05.21 Gyldig til: 2025 Vedtatt i k-sak OVERORDNET BEREDSKAPSPLAN ADMINISTRATIV DEL Overordnet beredskapsplan, administrativ del, beskriver hvordan beredskapen i Tinn kommune er organisert, samordnet og dokumentert. Planen beskriver også hvilke prinsipper, prioriteringer og metoder som skal være førende for organiserin gen av beredskap og utøvelse av kriseledelse i kommunen. Planen er en administrativ plan som, sammen m ed den operative beredskapsplanen, skal imøtekomme de krav til overordnet beredskaps plan som fremkommer i lov og forskrift om kommunal beredskapsplikt. Overordnet administrativ beredskapsplan skal v ære en administrativ del av alle beredskapsplaner som utarbeides for Tinn kommune og er virksomhetsovergripende og gjelder for alle enhetene i kommunen. 0

Page 2

Tinn kommune administrativ beredskapsplan 2021-2025 INNHOLD 1 PLANENS FORMÅL OG VIRKEOMRÅDE 1.1 Planens formål 3 1.2 Planens virkeområde 3 1.3 Beredskapfullmakten 4 1.4 Kommunestyret 4 1.5 Beredskapsorganisasjonen 4 1.6 Illustrasjon av strategisk kriseledelse 6 1.7 Ordfører 6 1.8 Kommunedirektør 6 1.9 Sikkerhetsklarering 7 1.10 Kommunens strategiske kriseledelse 7 1.11 Kommunens vaktsentral 7 1.12 Kommuneoverlege 8 1.13 Servicetorget 8 1.14 Leder media- og kommunikasjon 8 1.15 Planavdelingen 8 1.16 Beredskapskoordinator 8 1.17 Fagressurser (interne/eksterne) 8 1.18 Kommunens taktiske innsatsleder i utførende 1.linje 9 1.19 Intern organisering enhetene i en beredskapssituasjon 9 2 PRINSIPPER, PRIORITERINGER OG METODE 2.1 Nasjonale beredskapsprinsipper 10 2.2 Gjennomføringsmetoden for en beredskapshendelse 11 2.3 De proaktive prinsippene 11 2.4 Beredskapsverdiene 12 3 BEREDSKAPSDOKUMENTASJON 3.1 Risiko- og beredskapsanalys, - ROS-analyse 14 3.2 Overordnet administrativ beredskapsplan 14 3.3 Overordnet operativ beredskapsplan 15 3.4 Plan for samfunnssikkerhet og beredskap 15 3.5 Enhetenes administrative beredskapsplaner 15 3.6 Enhetenes operative beredskapsplaner 15 3.7 Evakuerte- og pårørendesenter, - EPS 15 3.8 Kommunikasjonsplan 16 3.9 Øvrige temaspesifikke beredskapsplaner 16 4 KOMPETANSEKRAV OG VEDLIKEHOLDSTRENING 4.1 Kompetanseutviklings- og øvingsplan 18 4.2 Kompetansekrav 18 4.3 Revisjon og øving av beredskapsplanene 18 1

Page 3

Tinn kommune administrativ beredskapsplan 2021-2025 Revisjonsoversikt Dato Endring Sign 030316 Versjon 1.0 vedtatt i kommunestyresak 129/16 FAB 1105 2021 revisjon Anne Tove S. Teigenes 2

Page 4

Tinn kommune administrativ beredskapsplan 2021-2025 1. PLANENS FORMÅL OG VIRKEOMRÅDE 1.1 Planens formål Formålet med overordnet beredskapsplan er å beskrive hvordan beredskapen i Tinn kommune er organisert, samordnet og dokumentert. Planen beskriver også hvilke prinsipper, prioriteringer og metoder som skal være førende for organiseringen av beredskap og utøvelse av kriseledelse i kommunen. De overordnete beredskapsplanene for Tinn kommune er todelte, en operativ som beskriver hvem som gjør hva i gitte situasjoner og denne som er en administrativ plan. Denne plan skal imøtekomme de krav som fremkommer i Sivilbeskyttelsesloven kapittel 5, kommunal beredskapsplikt. Den overordna beredskapsplanen skal sikre en rask etablering av en enhetlig og koordinert kriseledelse i Tinn kommune. Videre skal den sikre at virksomheten på en rask og effektiv måte kommer tilbake til en normalsituasjon. Den overordnede beredskapsplanen skal være førende for alle beredskapsplaner som utarbeides på alle nivåer i Tinn kommune. Prioriteringer Følgende prioriteringer gjelder for forberedelser og håndtering av beredskapssituasjoner i Tinn kommune: 1. Sikre menneskers liv og helse. 2. Opprettholde kritisk viktig infrastruktur og tjenester. 3. Beskytte miljøet. 4. Sikre og beskytte signifikante verdensarvobjekter. 5. Sikre mot tap av omdømme og tillit i markedet og samfunnet. 6. Sikre mot økonomisk tap. Overordnet beredskapsplan omfatter Tinn kommune sin samlede virksomhet. Den gjelder ved spesielle uønskede hendelser, beredskapssituasjoner og/eller kriser som krever spesiell respons eller oppmerksomhet og hvor kommunedirektør og eller ordfører beordrer mobilisering av kriseledelse. 1.2 Planens virkeområde Overordnet beredskapsplan er virksomhetsovergripende for Tinn kommune og gjelder for kommunestyret, politiskeutvalg og alle administrative enheter. 3

Page 5

Tinn kommune administrativ beredskapsplan 2021-2025 1.3 Beredskapfullmakten Tinn kommunestyre delegerer til kriseledelsen alle fullmakter som er nødvendige for iverksettelse av relevante skadebegrensende tiltak i en beredskapsituasjon eller når en krise truer. Tinn kommune har organisert en kriseledelse og en beredskapsorganisasjon for å kunne håndtere ekstraordinære hendelser, situasjoner og tilstander, heretter kalt beredskapssituasjoner, som ikke like hurtig og effektivt kan håndteres av den daglige driftsorganisasjonen. Kommunedirektør, eventuelt i samråd med ordfører, beslutter når mobilisering og demobilisering av krisesledelsen skal finne sted. Det skal tilstrebe å komme tilbake i en normal driftssituasjon så snart dette er mulig og forsvarlig, og normalt senest innen 72 timer. 1.4 Kommunestyret Kommunestyre er den øverste beslutningsmyndigheten i Tinn kommunes beredskapsorganisasjon, som de er i en normalsituasjon. Ordfører utfører kommunestyret beslutninger og har fått delegert myndighet til å håndtere en beredskapssituasjon. Kommunestyret kan delegere beredskapfullmakten til kommunedirektør og ordfører. Kommunestyre beslutter hvordan kriseledelsen og beredskapsorganisasjonen i kommunen skal være organisert. Administrativ beredskapsplan skal legges fram for kommunestyre en gang i hver kommunestyreperiode. 1.5 Beredskapsorganisasjonen Beredskapsorganisasjonen i Tinn kommune skal være funksjonsavhengig og ikke personavhengig. Det vil si at den skal bestå av funksjoner som alltid er bemannet og tilgjengelig. Dette krever forsvarlig opplæring av alle personer som skal bekle de ulike funksjonene. Personer som innehar gitte funksjoner har et selvstendig ansvar for å tilegne seg kunnskap og ferdigheter knyttet til det ansvaret funksjonen innebærer. Et hovedprinispp i beredskap er at den med ansvar i normaldrift, har ansvaret i en beredskapssituasjon. Beredskapsorganisasjonen består av tre linjer som har ulike ansvarsområder og oppgaver. 3. linje – Strategisk, (kriseledelsen) representerer kommunestyre v/ordfører som kommunes øverste politiske ledelse, kommunedirektøren som kommunens øverste administrative ledelse, kommunalsjefer, personal-og organisasjonssjef, leder av servicetorget og beredskapskoordinator. Det strategiske nivået skal primært ivareta kommunens overordnede interesser, herunder sikre folks liv og helse, driftskontinuitet og ivareta kommunens omdømme. 4

Page 6

Tinn kommune administrativ beredskapsplan 2021-2025 Overordnete rolle og oppgavebeskrivelse:  Overordna ansvar for å iverksette tiltak som sikrer liv og helse, prioritere å opprettholder nødvendig drift og som søker å skadebegrense omfanget i beredskapssituasjonen.  Veiledning/tilsyn og ressursfordeling mellom involverte parter som Tinn kommune har ansvar for.  Overordnet oppgave i å ivareta kontakten med myndigheter og media.  Varsling av, og kommunikasjon med, pårørende ligger til 3. linje og i samråd med politiet.  Gi råd til 2. linje (koordinerende)  Sørge for at enhver ansatt og deres pårørende, som er utsatt for en alvorlig ulykke eller trussel får den støtte og oppfølging som er nødvendig, med det mål om å redusere alvorlighetsgraden og øke sjansen for en rask rehabilitering og retur til arbeidslivet for den ansatte. 2. linje – Operasjonelt, er enheter som har en beredskapssituasjon og/eller en støttefunksjon til det strategiske. Overordnete rolle og oppgavebeskrivelse:  Registrere informasjon fra 1. linje (taktisk/utførende)  Samordner ressurser og personell, og eventuelt varsler lokale myndigheter og støttefunksjoner som NVE, Klif, DSB etc  Statusrapporter til 3. linje (strategisk) 1. linje - Taktisk, er den utførende kommunale enheten som er rammet eller bistår i en beredskapshendelse. Taktisk – utførende enhet kan også være eksterne representanter som kommunen disponerer i innsats. Overordnete rolle og oppgavebeskrivelse:  Gjennomfører redning og bekjempelse på selve hendelsesstedet - om nødvendig på eget initiativ og om situasjonen tillater det med lokale ressurser  Varsling av nødetater  Bistå nødetater  Statusrapporter til 2. linje (koordinerende) 5

Page 7

Tinn kommune administrativ beredskapsplan 2021-2025 1.6 Illustrasjon av strategisk kriseledelse 3. linje strategisk 2. linje Koordinerende - Enheter hvor hendelser har funnet sted eller står i fare for at hendelser vil finne sted. Støtter oppunder 3. linje i en beredskapssituasjon. 1.linje Taktisk – Utførende del av enheter som er i en beredskapssituasjon. Eksempler på tiltredende fagressurser (blå boks): Eksterne Interne Politi Brannsjef Sivilforsvar Økonomi Frivillig redningstjeneste Juridisk Veientrep. for Fv Enhetsledere for skole og barnehage Rep for energi/ Stannum Enhetsleder plan, landbruk og miljøvern Myndighetskontakt Enhetsledere levekår ØTB, Statskraft Rapportering mellom 1.linje (taktisk linje – utførende), 2. linje (Operasjonelt linje – koordinering) og 3.linje (strategisk linje – kriseledelse) skjer tjenestevei. 1.7 Ordfører Ordfører eller varaordfører er representant for kommunestyret og den politiske ledelsen i Tinn kommune. Funksjonen sikrer kontinuerlig tilstedeværelse av beslutningsmyndighet. Ordfører rapportere til formannskapet i en beredskapsituasjon. Kommunestyret blir orientert på første møte etter besluttning om demobilisering og normal drift. 1.8 Kommunedirektør Kommunedirektøren er øverste admininistrative leder. Kommunedirektøren er beredskapsleder og leder kriseledelsen. Kommunedirektør en beslutter mobilisering og demobilisering av organisasjonen. 6

Page 8

Tinn kommune administrativ beredskapsplan 2021-2025 1.9 Sikkerhetsklarering Ordfører, kommunedirektør, personal- og organisasjonssjef (ass.kommunedirektør) og beredskapskoordinator skal være sikkerhetsklarert. Sikkerhetsklareringen er personlig, men blir klarert i forhold til rollen i beredskapsabeidet. 1.10 Kommunens strategiske kriseledelse Kriseledelsen består av følgende funksjoner: Ordfører, kommunedirektør kommunalsjef levekår, kommunalsjef kultur og oppvekst, kommunalsjef samfunn, personal- og organisasjonssjef, kommuneoverlege, beredskapskoordinator, leder media- og kommunikasjon, loggfører og evnt tiltredene interne og eksterne fagressurser. Ved å organisere kriseledelsen med disse funksjonene, sikrer kommunen en handlekraftig ledelse med nødvendig gjennomførings evne. Kriseledelsen kan mobiliseres redusert dersom det åpenbart ikke er behov for enkelte av fagområdene eller funksjonene, eller den kan mobiliseres forsterket med ledere fra relevante fagområder, alt tilpasset potensialet i den beredskapssituasjon som skal håndteres. I langvarige beredskapssituasjoner er det nødvendig å etablere flere skift i kriseledelsen. De ulike funksjonene skal da bemannes med personell som til vanlig inngår som stedfortredere i de funksjonene som benyttes til å bemanne kriseledelsen. Når kriseledelsen mobiliseres, gjøres dette først på teams for avklaring av situasjonen, så til kommunestyresalen i rådhuset på Torget 1, dersom ikke annet blir besluttet og kommunisert. 1.11 Kommunens vaktsentral Tinn brannvesen er kommunens vakt- og varslingssentral for alle beredskap- og beredskapshendelser. Brannvesenet er en del av den operasjonelle, 2. linje. Brannvesenet er bemannet med tilstedeværelse hele døgnet, hele året. Kommunens sentralbord blir betjent av brannvakta fra kl.15.30 til kl.08.00 alle hverdager og hele døgnet i helger og helligdager. Alle beredskapshendelser i Tinn kommune skal varsles til brannvakta på telefon nummer 110 / 35 08 29 00, uavhengig av hvor og i hvilken del av organisasjonen de inntreffer, og selv om beredskapshendelsen allerede er varslet, til nødetatene. Det er brannvakta som varsler og mobiliserer øvrige virksomhetsovergripende vaktordninger i Tinn kommune etter beslutning fra kommunedirektør og/eller ordfører. 7

Page 9

Tinn kommune administrativ beredskapsplan 2021-2025 1.12 Kommuneoverlege Kommuneoverlegen skal ha fast plass i kriseledelsen og gi medisinskfagligeråd til kriseledelsen. Kommuneoverlegen har det overordna ansvaret for den samfunnsmedisinske kompetansen herunder; Miljørettet helsevern, smittevern, helsemessig beredskap. Kommuneoverlegen skal også gi komplimentær kompetanse innenfor det helse-, omsorgs- og sosialtjenestemessige aspektet opp mot kommunalsjef levekår. Kommuneoverlegen kan iverksette strakstiltak utenom mobilisering, eller før mobilisering er iverksatt, dersom tidsfaktoren er kritisk og situasjonen kan true liv og helse. Kommuneoverlegens ansvar er omhandlet i Folkehelselovens kapittel 2 og 3. 1.13 Servicetorget Servicetorget skal sikre at Tinn kommune raskt og effektivt kan informere og kommunisere internt og eksternt også utenfor normal arbeidstid. Servicetorget bemannes av personer som er ansatt i avdelingen. Annet personell kan inngå i bemanningen etter vurdering hendelsens type og omfang. 1.14 Leder servicetorget Leder ved servicetorget har ansvar for daglig drift og inntar i tillegg ansvaret for media- og kommunikasjon i en beredskapssituasjon. Funksjonen har ansvar for å sikre at kommune raskt og effektivt kan informere og kommunisere internt og eksternt i beredskapssituasjoner, og for at frigitt informasjon er korrekt og koordinert med relevante eksterne aktører. Leder servicetorget skal sørge for at kommunen så tidlig som mulig er i stand til fortløpende å kommunisere frigitt informasjon om beredskapssituasjoner til viktige interessenter, herunder media, gjennom relevante kommunikasjonskanaler. 1.15 Planavdelingen Planavdelingen skal ved behov bistå kriseledelsen med kartverk og aktuelle rapporter slik som ras og skred rapporter. 1.16 Beredskapskoordinator Beredskapskoordinator skal sikre at Tinn kommunes respons og håndtering er så samstemt og koordinert som mulig til enhver tid. Beredskapskoordinator skal oppdatere og revidere gjeldene overordnet planverk og støtte kriseledelsen slik at utnyttelsen av beredskapsfasilitetene optimaliseres. 1.17 Fagressurser (interne/eksterne) Kriseledelsen kan og bør så tidlig som mulig mobilisere den interne og eksterne fagressurser som er nødvendig for å kunne håndtere en beredskapssituasjon på en forsvarlig måte. Den mobiliserte fagressursen vil inngå i kriseledelsen som fagledere innenfor sine fagområder. Slike fagledere kan for eksempel være ledere for spesialiserte kommunale fagenheter eller ledere for generelle fagområder som 8

Page 10

Tinn kommune administrativ beredskapsplan 2021-2025 beredskap eller jus. Det kan også mobiliseres eksterne fagledere som ikke tilhører kommune organisasjonen. 1.18 Kommunens taktiske innsatsleder i utførende 1.linje Alle de deler av av kommunens enheter som utfører arbeidsoppgaver i en beredskapssituasjon utgjør den taktriske 1. linje innsatsen (innsatsenheter) i kommunes beredskapsorganisasjon. Det vil således kunne være flere taktiske innsatsenheter på tvers av enheter i innsats samtidig og på flere ulike geografiske steder. De ulike enhetene vil kunne yte innsats innenfor ulike fagområder. Alle enhetene som er i innsats skal ha en som leder innsatsen på innsatsstedet innenfor sitt fagområde. De ulike enhetslederne rapporterer tjenestevei til kriseledelsen. På et hendelsessted der flere kommunale innsatsenheter yter innsats sammen, skal det oppnevnes en kommunal innsatsleder som koordinerer all kommunal innsasts på stedet, og som rapporterer samlet til kriseledelsen. Vedkommende kan opptre som kommunens representant overfor eventuelle nødetater eller andre organisasjoner som yter innsats på stedet. Dersom det er en kommunal enhet som er rammet eller berørt av en beredskapshendelse, er enhetsleder eller stedfortreder på aktuell enhet automatisk innsatsleder på hendelsesstedet. Dersom det er flere enheter som er rammet eller berørt av samme beredskapshendelse, og det er flere samtidige hendelsessteder, vil det være flere innsatsledere i innsats parallelt. Kommunens innsatsledere rapporterer via tjenestevei til kriseledelsen. 1.19 Intern organisering, - enhetene i en beredskapssituasjon Enhetene har ansvaret for å etablere, dokumentere, organisere, øve og vedlikeholde en tilfredsstillende beredskap innenfor sine ansvarsområder. Dersom noen av enhetene rammes eller berøres av en beredskapshendelse, har de selv ansvar for å varsle om beredskapssituasjonen til nærmeste leder og brannstasjonen, slik at Tinn kommune kan mobilisere sin beredskapsorganisasjon. Varsling til brannstasjonen skal gjennomføres selv om nødetatene er varslet om hendelsen. Når beredskapsorganisasjonen er mobilisert, vil rammet eller berørt enhet utgjøre den koordinerende 2. linje nivået og de av de ansatte som utfører beredskapsarbeid vil være det taktiske 1. linje nivået i kommunens beredskapsorganisasjon. Enhetsleder beslutter selv hvordan de vil organisere sin beredskap i egen enhet. Beredskapsorganiseringen skal beskrives i en beredskapsplan. Beredskapsorganiseringen kan ikke være i strid med innholdet i kommunens overordnede beredskapsplaner, og denne administrative plan, skal være en administrativ del av alle beredskapsplaner som utarbeides og benyttes i Tinn kommune. 9

Page 11

Tinn kommune administrativ beredskapsplan 2021-2025 2. PRINSIPPER, PRIORITERINGER OG METODE Beredskapsorganiseringen og utøvelse av kriseledelse i Tinn kommune skal være forankret i anerkjente prinsipper, prioriteringer og metoder for beredskap- og kriseledelse. Tinn kommune skal følge proaktiv beredskapsmetodikk i sitt beredskapsarbeid. Utøvelsen av kriseledelse skal være potensialbasert, og prioriteringer skal gjøres på bakgrunn av rekkefølgen til beredskapsverdiene. 2.1 Nasjonale beredskapsprinsipper De nasjonale beredskapsprinsippene er anbefalt benyttet i all organisering av beredskap i det offentlige. Prinsippene er likhets-, nærhets-, ansvars- og samvirkeprinsippet, og disse legges til grunn for Tinn kommunes beredskapsorganisering. Likhetsprinsippet Likhetsprinsippet medfører at den organisering en organisasjon opererer med til daglig skal være så lik som mulig den som benyttes i beredskapssituasjoner. Dette gjør det enklere å manøvrere i organisasjonen under hektiske situasjoner fordi ressurser, informasjonskanaler, og ansvars- og kommunikasjonslinjer allerede er innarbeidet og kjent. I Tinn kommunes beredskapsorganisasjon er den politiske og den administrative ledelsen videreført i beredskapsorganisasjonen, og fagledere og enhetsledere beholder sine funksjoner også i beredskapsorganisasjoner. Ansvarsprinsippet Ansvarsprinsippet medfører at den som har ansvar for et fagområde i en normalsituasjon, også har ansvar for det samme området i beredskapssituasjoner. Ved å beholde et ansvarsområde på samme sted, er det er det enklere å finne og forholde seg til de riktige funksjonene og enhetene i beredskapssituasjoner der tid og effektiv kommunikasjon og beslutningstagning kan være kritiske faktorer. Alle funksjoner i kommunen beholder sine ansvarsoppgaver i beredskapssituasjoner. De har ansvar for å etablere og bemanne de beredskapsressursene som er nødvendig for å ivareta ansvarsområdet. Nærhetsprinsippet Nærhetsprinsippet medfører beredskapssituasjoner organisatorisk skal håndteres på lavest mulig nivå i linja. Samvirkeprinsippet Samvirkeprinsippet medfører at det stilles krav til at enhver enhet og funksjon har et selvstendig ansvar for å sikre best mulig samvirke med interne og eksterne relevante aktører i beredskapssituasjoner. 10

Page 12

Tinn kommune administrativ beredskapsplan 2021-2025 2.2 Gjennomføringsmetoden for en beredskapshendelse Denne fasen kan deles inn i:  Meldingsfasen: Når en større hendelse inntreffer, vil det i starten være stor usikkerhet rundt hva som faktisk har skjedd, og hvor stort omfanget er.  Mobilisering: Avheging av situasjonen og omfanget mobiliseres kriseledelsen, eller den del av organisasjonen som anses nødvendig for å løse beredskapssituasjonen.  Aksjonsfasen: Ressurser har etablert seg i innsatsområdet, og innsatsen har kommet i gang.  Nedtrappingsfasen: Det er kontroll over situasjonen. Det er ikke behov for like stor innsats som i aksjonsfasen.  Etterarbeidsfasen: Gjennom etterarbeid og oppfølging skal man i denne fasen sikre en god overgang tilbake til normalsituasjonen. I tillegg kan det være nødvendig med undersøkelsesskritt parallelt med innsatsen i den akutte situasjonen. Undersøkelsene kan være direkte knyttet til gjennomføringsfasen eller løsrevet fra den. Andre offentlige organer kan også iverksette undersøkelser, slik som politiet. Dersom man ifm undersøkelsesskritt oppdager forhold som er straffbare eller antar kan være straffbare skal dette rapporteres tjenestevei til kriseledelsen uten opphold. Dersom det blir vurdert til å være en kritisk situasjon kontaktes politiet i tillegg til kriseledelsen.  Demobilisering – Normaldrift: Organisasjonen Tinn kommune skal demobiliseres og gå over til normalsituasjon iht prosedyre – Demobilisering - i overordna beredskapsplan – operativ del. 2.3 De proaktive prinsippene Etterlevelse av de proaktive prinsippene skal sikre at Tinn kommune responderer så tidlig som mulig med tilstrekkelige ressurser i en beredskapssituasjon, eller noe som har et potensiale til å bli en beredskapssituasjon. Førevar prinsippet Førevar prinsippet innebærer at kommunalsjef, en enhetsleder eller en ansatt alltid bør velge å varsle eller å mobilisere beredskapsorganisasjonen dersom vedkommende er usikker på om det er nødvendig. Førevar prinsippet gjelder også i situasjoner hvor det er åpenbart at det er nødvendig å iverksette tiltak som har en positiv effekt på beredskapssituasjonen, men ikke innhentet klarering for å gjøre. Tiltaket bør da iverksettes uten opphold og rapporteres tilbake tjenestevei. Kapasitets prinsippet Kapasitetsprinsippet innebærer at beredskapsorganisasjonen så tidlig som mulig bør forsøke å gjennomføre ressursmobilisering av et slikt omfang at det er en tilgjengelig moderat overkapasitet ved de viktigste ressursene. 11

Page 13

Tinn kommune administrativ beredskapsplan 2021-2025 Første informasjons-prinsippet Første informasjons-prinsippet innebærer at Tinn kommune som et utgangspunkt skal søke å være først ute med informasjon til media og andre interessenter om de beredskapssituasjoner som rammer kommunen. Informasjon skal være så korrekt og sannferdig som mulig, også om de forhold man ikke kan informere om. 2.4 Beredskapsverdiene All planlegging og ressursutnyttelse i beredskapssituasjoner skal ta utgangspunkt i ivaretakelse av beredskapsverdiene og prioriteringsrekkefølgen mellom disse. Prioritertsrekkefølgen i beredskapsverdiene er: 1. Sikre menneskers liv og helse. 2. Opprettholde kritisk viktig infrastruktur og tjenester. 3. Beskytte miljøet. 4. Sikre og beskytte signifikante verdensarvobjekter. 5. Sikre mot tap av omdømme. 6. Sikre mot tap av økonomisk verdier. Ivaretakelse av omdømmet er imidlertid i vesentlig grad avhengig av hvordan kommunen ivaretar og klarer å formidle sin ivaretakelse av de tre øvrige beredskapsverdiene, slik at verdien ikke inngår direkte i prioriteringsrekkefølgen. Prioriteringsrekkefølgen gjelder på to områder. Ved ressursknapphet, skal ressursene alltid prioriteres i innsats for å ivareta den høyest prioriterte beredskapsverdien. Dette er ikke til hinder for at parallelle aksjoner for å ivareta flere av verdiene samtidig kan iverksettes. Prioriteringsrekkefølgen gjelder også i situasjoner der innsats for å ivareta en verdi, kan utgjøre en risiko for å gjøre skade på en av de andre beredskapsverdiene. I slike tilfeller bør innsats ikke iverksettes dersom innsats mot en lavere rangert verdi kan utgjøre en uakseptabel risiko for skade på en høyere rangert verdi. Særlig gjelder dette dersom innsats for å berge miljøet eller økonomiske verdier kan utgjøre en uakseptabel risiko for innsatsmannskapene. Sikre menneskers liv og helse Menneskers liv og helse er alltid førsteprioritert. Videre skal den psykososiale ivaretakelsen av berørte søkes å ha en like høy prioritert enten der og da, eller i umiddebar ettertid av beredskapssituasjonen. Opprettholde kritisk viktige tjenester og systemer Mange mennesker er kritisk avhengige av at Tinn kommune kan levere tjenester selv i en beredskapssituasjon. Å opprettholde en forsvarlig tjenesteleveranse kan bidra til at en situasjon forbedres, isteden for å forverres. Beskytte miljøet Etter ivaretakelse av mennesker, skal beskyttelse av det ytre miljø prioriteres. Med det ytre miljø menes i denne sammenheng alle uerstattelige verdier, arkivmateriale. 12

Page 14

Tinn kommune administrativ beredskapsplan 2021-2025 Vern av det ytre miljøet, er en kommunal beredskapsoppgave som Tinn kommune bør være bevisst og ivareta på en optimal måte i alle beredskapssituasjoner. Sikre signifikante verdensarvobjekter Rjukan med sine 60 signifikante verdensarvobjekter har et særskilt ansvar for å ta vare på, verne og redde verdensarven for ettertiden. Så fremt ikke mennesker skal reddes, skal verdensarven få prioritet fremfor andre bygg og arbeidsoppgaver i en beredskapssituasjon. Sikre mot tap av omdømme Ivaretakelse av Tinn kommunes omdømme i en beredskapssituasjon vil i stor grad være avhengig av hvordan kommunen evner å ivareta beredskapsverdiene, og samtidig hvordan man evner å formidle sin ivaretakelse av beredskapssituasjoen til media og øvrige interessenter. Omdømmet er viktig for en kommune for å kunne opprettholde sin status som en organisasjon som er i stand til å håndtere beredskapssituasjoner og verne om beredskapsverdiene. I tillegg er det viktig for å opprettholde renomeet til kommunen som en fortsatt attraktiv bo- og arbeidsregion. Sikre mot tap av økonomiske verdier Når mennesker og uerstattelige verdier er ivaretatt, skal kommunens økonomiske verdier ivaretas og beskyttes. Med økonomiske verdier mens både materielle og immaterielle verdier som er erstattelige, og kommunens tjenesteproduksjon. Tinn kommune eier, disponerer og drifter store fellesverdier for samfunnet. Disse verdiene bør ivaretas på en tilfredsstillende måte i alle beredskapssituasjoner. Gjennom kommunens ansvar for brannvesenet og vann og avløp, har kommunen også et ansvar for å berge og ivareta private og offentlige verdier utenfor kommunalt eie, når disse trues av brann eller skader forårsaket av brudd på vann- eller avløpsledninger. Kommunen har også et ansvar for å opprettholde sitt tjenestetilbud på et forsvarlig linje på tross av eventuelle beredskapssituasjoner, og dette er et ansvar som Tinn kommune bør være bevisst og ivareta på en tilfredsstillende måte i alle beredskapssituasjoner. 3. BEREDSKAPSDOKUMENTASJON Sammen med denne administrative delen, består overordnet beredskapsplan for Tinn kommune av flere operative beredskapsplaner tilpasset de enheter den gjelder for (temaspesifikke operative planer). De operative planene vil være egne dokumenter som ikke nødvendigvis vil være lagret i samme dokument eller fil som denne administrative del eller øvrige operative planer. De operative planene er ment benyttet aktivt under håndteringen ev en beredskapssituasjon, mens grunnleggende kunnskaper om denne administrative del av planen forutsettes innlært. 13

Page 15

Tinn kommune administrativ beredskapsplan 2021-2025 Dokumentasjonen består av: 1. Overordnet risiko- og sårbarhetsanalyse for Tinn kommune (ROS). 2. Overordnet beredskapsplan – Administrativ del. 3. Overordnet beredskapsplan – Operativ del. 4. Tinn kommune. Plan for samfunnssikkerhet og beredskap 5. Temaspesifikke administative planer tilpasset enheten den gjelder for. 6. Temaspesifikke operative planer tilpasset den enheten den gjelder for. Beredskapsplaner på enhetsnivå skal utformes med en administrative- og en operative beredskapslan. De administrative beredskapsplanene skal være offeltlig tilgjengelige. De operative beredskapsplanene skal være unntatt offentligheten. 3.1 Risiko- og sårbarhetsanalyser, ROS-analyse Lov om kommunal beredskapsplikt setter krav om at kommunens overordnede beredskapsplan skal være utarbeidet med utgangspunkt i en risiko- og sårbarhetsanalyse. En risiko- og sårbarhetsanalyse skal i denne sammenheng identifisere hvilke uønskede hendelser som kan inntreffe, vurdere årsaker, sannsynlighet og konsekvens tilhørende hendelsene, og identifisere tiltak som er egnet til å redusere risikoen forbundet med hendelsene. En slik analyse skal danne grunnlag for beredskapsplaner på fagområdene. Utfordringene det blir pektpå i overordnet ROS-analyse skal møtes med tiltak på enhetsnivå som tar ned sannsynligheten for at hendelsen inntreffer og eller reduserer konsekvensen av hendelsen om den inntreffer. Kommunedirektøren har ansvar for overordnet ROS-analyser og kommunalsjefene for at det utarbeides innenfor sine ansvarsområder. 3.2 Overordnet administrativ beredskapsplan Overordnet administrativ beredskapsplan (blå del) skal beskrive hvordan beredskapen i Tinn kommune er organisert, samordnet og dokumentert, samt beskrive hvilke prinsipper, prioriteringer og metoder som skal være førende for organiseringen og utførelse av kriseledelse i kommunen. Den administrative overordnede beredskapsplanen er virksomhetsovergripende for Tinn kommune, og gjelder for alle enheter. Planen skal være en administrativ del av alle beredskapsplaner som utarbeides og som skal være gjeldende for Tinn kommune, på alle linjer. Det er beredskapskoordinator som er ansvarlig for utarbeidelse og revisjon av overordnet administrativ og operativ beredskapsplan. Kommunalsjefene er ansvarlig for at det er utarbeidet beredskapsplaner innenfor sine ansvarsområder. Beredskapsplaner blir revideret årlig. Overordnet administrativ beredskapsplan skal gjøres kjent for kommunestyre en gang i løpet av valgperioden. 14

Page 16

Tinn kommune administrativ beredskapsplan 2021-2025 3.3 Overordna operativ beredskapsplan Overordnet operativ beredskapsplanene (rød del) beskriver hvordan beredskap og en beredskapssituasjon i kommunen skal håndteres. Planen er bygget opp slik at den kan være et oppslags og hjelpemiddel i beredskapsfasene; varsling og mobilisering, håndtering og risikoreduksjon, og demobilisering og normalisering. Det er beredskapskoordinator som er ansvarlig for utarbeidelse og revisjon av overordna operativ beredskapsplan. Planen skal inneholde nødvendige varslings- og mobiliseringsplaner, funksjonsbeskrivelser for medlemmer i kriseledelsen, samt aktuelle tiltakskort og øvrige hjelpemidler for håndtering. Planen skal revideres årlig. Kommunalsjefer er ansvarlig for utarbeidelse og revisjon av enhetenes administrative og operative beredskapsplaner. 3.4 Tinn kommune. Plan for samfunnssikkerhet og beredskap Ses i sammenheng med den administrative beredskapsplanen og viser til forventet kompetanse i kriseledelsen og handlingsplan med tiltak for beredskapsarbeidet i Tinn kommune. 3.5 Enhetenes administrative beredskapsplaner Enhetenes administrative beredskapsplaner (blå del) gjelder for den enhet planen er laget for. Planene skal som et minimum inneholde nødvendig beskrivelse for hvordan enheten er organisert, samordnet og dokumentert. Den skal beskrive hvilke prinsipper, prioriteringer og metoder som skal være førende for organiseringen og være et hjelpemiddel i en beredskapssituasjon. Alle kommunale foretak og heleide kommunale aksjeselskaper skal ha tilfredsstillende beredskapsplanverk. 3.6 Enhetenes operative beredskapsplaner Enhetenes operative beredskapsplaner (rød del) beskriver taktiske handlinger for en gitt enhet eller avdeling. Den tar for seg øvrige temaspesifikke forhold for enhetene og/eller avdelingene. De temaspesifikke planene vil kunne være virksomhetsovergripende og skal som et minimum inneholde varslings- og mobiliseringsplaner, funksjonsbeskrivelser, samt aktuelle tiltakskort og øvrige hjelpemidler for håndtering av en uønsket hendelse. Planen skal også inneholde en driftskontinuitetsplan for enheten. Planen skal gjennomgås en gang i året. 3.7 Evakuerte og pårørendesenter - EPS Tinn kommune skal ha en plan for opprettelse og drift av evakuerte og pårørendesenter. Planen skal være en del av overordnet beredskapsplan, og vil foreligge som et vedlegg til overordna strategisk og operativ beredskapsplan. 15

Page 17

Tinn kommune administrativ beredskapsplan 2021-2025 3.8 Kommunikasjonsplan Tinn kommune skal ha en kommunikasjonsplan som skal inneholde plan for befolkningsvarsling, plan for presse/mediesenter og plan for håndtering av masse mottak av telefoner/medlinger under en hendelse. Planen skal være en del av overordnet beredskapsplan, og vil foreligge som et vedlegg til overordna operativ beredskapsplan. 3.9 Øvrige temaspesifikke beredskapsplaner Følgende temaspesifikke beredskapsplaner, her opplistet under enheter som har ansvar for utarbeidelse og revisjon. Tjenesteområde samfunn: Beredskapsplan for overordnet driftskontinuitet Plan for prioritering og opprettholdelse av kommunalt tjenestetilbud i situasjoner der kommunens kapasitet er alvorlig utfordret. Kommunalsjefene er ansvarlig for utarbeidelse og revisjon av planene innenfor sine ansvarsområder. Beredskapsplan for brannstasjonen Plan for bruk av brannstasjonen som varslingssentral i kommunens beredskapsorganisasjon. Kommunalsjef samfunn ved brannsjef er ansvarlig for utarbeidelse og revisjon av planen. Beredskapsplan for brannbekjempelse og redningstjeneste Plan for brannbekjempelse og kommunal redningstjeneste. Kommunalsjef samfunn ved brannsjef er ansvarlig for utarbeidelse og revisjon av planen. Beredskapsplan for akutt forurensing Plan for taktisk håndtering av situasjoner med akutt forurensning. Kommunalsjef samfunn ved brannsjef er ansvarlig for utarbeidelse og revisjon av planen. Beredskapsplan for svikt i IKT-struktur og informasjonssikkerhet Plan for taktisk håndtering av akutte situasjoner med svikt i IKT-struktur eller informasjonssikkerhet, herunder faglig ansvar for IKT Drift sin beredskap. Kommunalsjef samfunn via Kongsbergregionen og K-IKT er ansvarlig for utarbeidelse og revisjon av planen. Beredskapsplan for byggivaretakelse Plan for taktisk ivaretakelse av kommunale bygg i akutte situasjoner hvor sikkerheten i byggene eller byggenes beskaffenhet er truet. Kommunalsjef samfunn ved enhetsleder teknisk og enhetsleder plan, landbruk og miljøvern er ansvarlig for utarbeidelse og revisjon av planen. 16

Page 18

Tinn kommune administrativ beredskapsplan 2021-2025 Beredskapsplan for samferdselsberedskap Plan for samferdselsberedskap, herunder brøyteberedskap. Kommunalsjef samfunn er ansvarlig for utarbeidelse og revisjon av planen. Beredskapsplan for vann og avløp Plan for taktisk håndtering av vann og avløpshendelser, herunder faglig ansvar for Tinn kommunes VA-avd sin beredskap. Kommunalsjef samfunn er ansvarlig for utarbeidelse og revisjon av planen. Tjenesteområde levekår: Beredskapsplan for personell- og befolkningsivaretakelse Plan for psykososial ivaretakelse og annen omsorg, herunder bruk av kommunale beredskapteam, samt plan for opprettelse og drift omsorgssentre. Kommunalsjef levekår ved relevante enhetsledere er ansvarlig for utarbeidelse og revisjon av planen. Beredskapsplan for akutte helsetjenester Plan for akutte kommunale helsetjenester, herunder bruk av og utrykning fra legevakt, smittevern og etterlevelse av krav i internasjonalt helsereglement (IHR). Kommunalsjef levekår ved relevante enhetsledere og kommuneoverlege er ansvarlig for utarbeidelse og revisjon av planen. Beredskapsplan for radioaktivitet Plan for taktisk håndtering av situasjoner med radioaktivt nedfall eller stråling. Kommunalsjef levekår ved relevante enhetsledere og kommuneoverlege er ansvarlig for utarbeidelse og revisjon av planen. Beredskapsplan for overordnet driftskontinuitet Plan for prioritering og opprettholdelse av kommunalt tjenestetilbud i situasjoner der kommunens kapasitet er alvorlig utfordret. Kommunalsjefen er ansvarlig for utarbeidelse og revisjon av planene innenfor sine ansvarsområder. Tjenesteområde kultur og oppvekst: PLIVO Plan for pågående livstruende vold, PLIVO (skoleskyting). Kommunalsjef for kultur og oppvekst ved relevante enhetsledere er ansvarlig for utarbeidelse og revisjon av planen(e). Beredskapsplan for overordnet driftskontinuitet Plan for prioritering og opprettholdelse av kommunalt tjenestetilbud i situasjoner der kommunens kapasitet er alvorlig utfordret. Kommunalsjefen er ansvarlig for utarbeidelse og revisjon av planene innenfor sine ansvarsområder. 17

Page 19

Tinn kommune administrativ beredskapsplan 2021-2025 4. KOMPETANSEKRAV OG VEDLIKEHOLDSTRENING En beredskapsplan dokumenterer kun hvorledes beredskapen er organisert og samordnet eller hvordan beredskapssituasjoner er forventet håndtert. Planene gir ikke organisasjonens reell beredskapsevne. For å kunne gi organisasjonen reell beredskapsevne, kreves det at de personer som innehar de funksjonene som beskrives i beredskapsplanene, har nødvendig kunnskap og ferdighet. For å sikre dette, skal de personer som inngår i Tinn kommunes beredskapsorganisasjon ha gjennomført grunnopplæring og delta på øvelser for å opprettholde tilfredsstillende ferdigheter, så lenge de innehar en beredskapsfunksjon. Den enkelte har et selvstendig ansvar for å tilegne seg den kompetanse som kreves for sitt ansvarsområdet. 4.1 Kompetanseutviklings- og øvingsplan Kommunalsjefen er ansvarlig for at det blir utarbeidet en plan for opplæring og øving på sitt område. Planen skal være et ledd i å sikre at Tinn kommune til enhver tid har kompetent personell som bemanner funksjonene i beredskapsorganisasjonen. 4.2 Kompetansekrav Det bør settes krav til hvilken kompetanse de ulike personene som innehar de ulike funksjonene i beredskapsorganisasjonen forventes å inneha, og hvilken opplæring de skal tilbys for å kunne opparbeide seg nødvendig kompetanse. Som et minimum skal personene som innehar de ulike funksjonene være ansatt i de stillinger som bemanner de ulike enhetene og/eller virksomhetsovergripende vaktordningene, og de skal ha gjennomført grunnleggende beredskapsopplæring i egen enhet. De ulike enhetene er ansvarlig for å gjennomføre øvelser i henhold til egen ROS analyse. Det vil si i henhold til enhetens kartlagte sårbarhet. 4.3 Revisjon og øving av beredskapsplanene Det tilligger den kommunalsjef og den funksjon som er ansvarlig for beredskapsplanene å sikre årlig revisjon og gjennomføring av øvelser av egne beredskapsplaner. Evalueringer av øvelser og hendelser gir relevant erfaring og bidrar til at vi er enda bedre rustet for å håndtere en ny beredskapssituasjon. Beredskapsplaner, oversikt over øvelser, evaluering og forbedringstiltak skal dokumenteres i Tinn kommunes dokument og avviks system, - Compilo. 18