Page 1

Overordna BEREDSKAPSPLAN DEL 1: Administrativ del – overordna beredskapsarbeid DE L 2: Plan for etablering av kriseleiing DEL 3: Plan for krisekommunikasjon DEL 4: Plan for evakuering og etablering av evakuerte og pårørandesenter (EPS) DE L 5: Plan for etablering av kriseteam DEL 6: Plan for opplæring og oppfølging DEL 7: Plan for kontinuitetsplanlegging DE L 8: Kontaktlister Vedtak i kommunestyret: 30.03.2023 Revidering/ajourhald gjennomførd: Januar 2024

Page 2

Innhald Føreord 3 DEL 1: Administrativ del – overordna beredskap 4 DEL 2: Plan for etablering av kriseleiing 12 DEL 3: Plan for krisekommunikasjon 15 DEL 4: Plan for evakuering og etablering av evakuerte og pårørandesenter (EPS) 20 DEL 5: Plan for etablering av kriseteam 23 DEL 6: Plan for opplæring og oppfølging Del 7: Plan for kontinuitetsplanlegging DEL 8: Kontaktlister 24 Vedlegg 1: Overordna ROS-analyse for Lærdal Vedlegg 2: Smittevern- og pandemiplan Vedlegg 3: Plan for atomberedskap Vedlegg 4: Mal for kontinuitetsplanlegging for einingane Vedlegg 5: Samarbeidsavtalar for beredskap Vedlegg 6: Tiltakskort Vedlegg 7: Beredskapsplan for Helse og Omsorg (sektorplan) 2

Page 3

Føreord Kommunen har eit generelt ansvar for å ivareta folkesetnaden i ein krisesituasjon. Den politiske og administrative leiinga er ansvarleg for at kommunen er i stand til å handtere kriser, og for at det ligg føre ein plan for korleis kommunen skal kunne oppretthalde si verksemd i ein krisesituasjon. Handtering av eit auka informasjonsbehov internt i kommunen, og i høve til media og publikum, vil vere ein viktig del av kriseplanen. Rask og effektiv handling under ei katastrofe, krise- eller krigssituasjon føreset at ansvarsforhold med bruk og fordeling av disponible ressursar er avklara på førehand. Det er i sentrale myndigheiter si særlovgjeving stilt krav til den einskilde kommunen sine beredskapsførebuingar, både med tanke på skadeførebyggjande og skadereduserande tiltak. Denne planen er utvikla for å setje kommuneleiinga i stand til å handtere ei større ulukke eller uynskt hending som har kome på innanfor kommunen sitt ansvarsområde. Planen dekkar beredskapsansvaret som kommunen har i medhald av Sivilbeskyttelseslova og Helseberedskapslova. 3

Page 4

DEL 1 Administrativ del – Overordna beredskapsarbeid 1 Innleiing 1.1 Generelt Katastrofar, alvorlege ulukker og svikt i samfunnsviktige system avslørar ofte at samfunnet ikkje er godt nok førebudd på å handtere vanskelege situasjonar tilfredsstillande. Sjølv mindre forstyrringar resulterer ofte i store tap for menneske, miljø og verksemder. Med enkle middel vil mange slike situasjonar kunne bli unngått. Naturkatastrofar har vi alltid måtta leve med, men i tillegg har den tekniske og økonomiske utvikling ført til stadig aukande tal på uynskte hendingar, som brannar og eksplosjonar, miljøforstyrringar, driftsforstyrringar, driftsstans og forsyningssvikt. 1.2 Målsetjing Lærdal skal vera ein trygg kommune å bu i. Kommunen skal førebyggja kriser og uønskte hendingar gjennom å ta beredskapmessige omsyn ved kommunal planlegging, utbygging og drift. Når uønskte hendingar likevel skjer, skal kommunen vera i stand til å takle det på ein god måte. Beredskapsplanen skal sikre at beredskapsarbeidet vert gjennomførd på ein slik måte at det oppfyller krava i lov og forskrift. Vidare skal den sikre ei god implementering av beredskapsarbeidet i organisasjonen, godt samarbeid med andre offentlege og private aktørar, samt leggje til rette for øving og kompetanseheving av personell som har rollar i beredskapsarbeidet. 1.3 Lovheimel Tenesteeiningane skal etter Lov om helsemessig og sosial beredskap planleggje beredskapen og ha ein beredskapsplan for å verne om liv og helse i befolkninga, og sikre at naudsynt helsehjelp og sosiale tenester vert gjeve også i ekstraordinære situasjonar. Lov om Kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (Sivilbeskyttelseslova) gir i §§ 14 og 15 kommunen ein generell beredskapsplikt. Lova sine krav er at kommunen utarbeidar ein heilskapleg risiko- og sårbarheitsanalyse for kommunen, og med utgangspunkt i denne, lagar ein overordna beredskapsplan. Forskrift om kommunal beredskapsplikt er gjeve med heimel i lova. Forskrifta gjev presiserande og utfyllande reglar om den kommunale beredskapsplikta. Ein av hovudhensiktene med forskrifta er å sikre at kommunen jobbar heilskapleg og systematisk med samfunnssikkerheits- og beredskapsarbeidet. 4

Page 5

1.4 Organisering av beredskapen i kommunen Beredskapen i Lærdal er i hovudsak organisert slik: VED UYNSKT HENDING ELLER ØVING VED ORDINÆR DRIFT Beredskapsansvarleg i kommunen Beredskapskoordinator Helse og Omsorg Ajourhald og revidering av Kriseleiing Kriseteam planverk og varslingslister Beredskapsråd , planleggjar Monik Kommunedirektøren har det overordna ansvaret for beredskapen, til vanleg og i krise. Beredskapskoordinator følgjer opp det daglege beredskapsarbeidet. Arbeidsoppgåver til beredskapskoordinator: - arrangere årlege øvingar for kriseleiing - sørgje for opplæring ved behov (naudnett, Rayvn, handtering av krise, osv.) - arrangere årlege møte med beredskapsrådet - koordinere ajourhald, revidering av planverk med planleggjar, opplæring og kursing, evaluering Beredskapsrådet skal kallast inn til møte minimum kvart 2. år. Beredskapsrådet består av representantar frå kriseleiinga, NVE, Østfold Energi, Statsforvaltaren i Vestland, Statens vegvesen, Helse Førde/Lærdal sjukehus, Sivilforsvaret, Lærdal Røde kors, Kommuneoverlege, Lensmannskontoret, IKT-ansvarleg, Lærdal Energi/Sygnir og Brannsjefen. 5

Page 6

1.5 Store uynskte hendingar Kommunen har gjennomførd overordna ROS-analyse. Ein kom her fram til at følgjande hendingar kunne vere aktuelle for Lærdal: Hending Årsak Lokale forhold og aktualitet Analysert vidare Ekstremvær: Været vil alltid vera varierande, Svært aktuelt, spesielt kraftig vind og Ja, i fleire scenarioer og av og til nå ytterpunkta. intens nedbør - Kraftig vind Klimaendringane kan forverre - Langvarig turke og desse svingingane i vær, og høg temperatur ekstremvær vert enno meir - Lokal og intens ekstremt. nedbør - Ekstrem kulde Flaum Unormal vannføring som følge av Svært aktuelt, spesielt i Lærdalselva og Ja, i scenario store nedbørsmengder sideelver Storflaum i Lærdalselva Skred Inngrep i natur eller terreng Svært aktuelt Ja, i scenario Skred over bustadfelt Ofta Vær og Utfall av E-kom i meir enn 24 t Pandemi Menneskeskapt smitte Svært aktuelt Ja, i scenario Pandemi –smittsame sjukdomar Biologisk terror Vaksinemangel Distribusjon av Gjennom institusjonskjøkken Kan vere aktuelt, men i låg grad. Vert Nei smittefarleg mat handtert innan sektorplanar og Gjennom butikk, serveringsstad verksemdplanar eller arrangement Skogbrann Lynnedslag Aktuelt, men i mindre grad på tvers av Nei sektorar Vert handtert innan eigne Påtenning sektorplanar (ROS-brann) Skogsdrift Dambrot Terror, teknisk svakheit Aktuelt, men lågt sannsyn. Ja, i scenario Dambrot Konsekvensane vert enorme, men sannsynet for hendinga er minimal etter oppgraderingar av dammane. Umogleg å planleggje sikker utbygging om ein skal krevja sikker sone for dambrot. Unngå større institusjonar i faresona. Bygning eller Tekniske forhold ved bygning Lite aktuelt på grunn av sært strenge Nei konstruksjon som eller konstruksjon krav til bygningskonstruksjonar. Har rasar sammen vore hendingar i landet, men då oftast Vær knytt til store snømengder, noko me ikkje har 6

Page 7

Stor trafikkulukke, Ulukke, menneskeleg el.teknisk Svært aktuelt, då det er mykje trafikk Ja, som kollisjon, tankvelt svikt gjennom kommunen, og stor mengde overføringsverdi frå av dette er med farleg gods scenario Tunnelbrann i Vær, dårleg vegstandard Lærdalstunnelen Terrorhandling Langvarig Ulukke Aktuelt Ja, i scenario Utfall av straumutfall E-KOM i meir enn 24 t Vær Terrorhandling Bortfall av Ulykke Aktuelt Ja, i scenario Utfall av telekommunikasjon E-KOM i meir enn 24 t Vær Terrorhandling Svikt i vannforsyning Ulykke Aktuelt Ja, i scenario Skred over bustadfelt Ofta Vær og Utfall av E-KOM i Terrorhandling meir enn 24 t Svikt i Ulykke Aktuelt, men vert vurdert som ikkje Nei, men noko omtala avløpssystemet sektorovergripande hending. Handtert i i scenario Utfall av E- Vær sektorplanar. KOM i meir enn 24 t Terrorhandling Avstengd Ulykke Aktuelt, spesielt for Erdal, Vindedal og Ja, som følgjehending i lokalsamfunn, utan Enda vinterhalvåret. Frønningen har scenario Utfall av E- Vær vegsamband ikkje vegsamband, men kan bli KOM i meri enn 24 t avsondert utan tilgang på båt/ferje Trussel om bombe, Psykiske lidingar, politiske Aktuelt, men sannsynet vert vurdert Nei gisselsituasjon eller overbevisningar, religiøse som svært liten. Handtert i PLIVO for bruk av våpen handlingar politiet At det faktisk skjer: Aktuelt, men sannsynet vert vurdert Ja, i scenario bombetrussel, som svært liten. Handtert i PLIVO for Skuleskyting gisselsituasjon, bruk politiet. Likevel vurdert i scenario. av våpen Atomulykke Menneskeleg svikt, teknisk svikt, Aktuelt, kanskje aukande i framtida Ja, i scenario terrorhandling Atomulukke på Sellafield Radon, høg Grunnforhold Lite aktuelt, då målingar gjort rundt om Nei konsentrasjon i i Lærdal viser svært låge Radon-verdiar. område med Vert handtert i TEK og Plan- og bustadar bygningslova. Ikkje sektorovergripande. Brann i institusjon Menneskeleg svikt, feil i elektrisk Aktuelt Ja, i scenario Brann i anlegg eller utstyr, ildpåsetting institusjon 7

Page 8

I dei fleste tilfelle vil ulukkar og katastrofar som nemnd over vere av eit slikt omfang at redningstenesta, som vert leia av politiet, vil ha kapasitet til å takle situasjonen. Dersom ei omfattande ulukke eller katastrofesituasjon inntreff, og ressursane til dei ordinære innsatsorgana ikkje strekk til, kan kommunen bli engasjert i rednings- og opprydningsaksjonar. I slike situasjonar vil det bli stilt store krav til innsats frå berørde kommunar, også utover det å stille ressursar til disposisjon. Kommunane er pliktige til vederlagsfritt å stille ressursar til disposisjon for redningstenesta ved oppmoding. Dette er heimla i “Direktiv for politiets redningstjeneste”, pkt. 1.2 og 1.7. Ressursane kan vera brannvernmateriell og personell, teknisk materiell og utstyr, helse- og omsorgsressursar, oljevern- og havnemateriell, bygningar, lokalitetar, køyretøy osv. 1.6 Kommunen sitt ansvar og oppgåver Kommunen sitt ansvar i ein krisesituasjon er å delta i arbeidet med skadeavgrensande tiltak for å sikre menneske, miljø og økonomiske verdiar. Det kan også vere situasjonar der kommunen sjølv er ansvarleg for å handtere hendingar. Til dømes ved smitteutbrot e.l. Døme på oppgåver som kommunane kan få ansvaret for å handtere i ein krisesituasjon:  ta hand om skadde eller evakuerte personar  omsorg for personar som har vore utsette for store påkjenningar  bistand ved evakuering av personar frå eit utsett område  innkvartering av skadde eller redningsmannskap  informere om situasjonen i kommunen og gje forholdsreglar  forpleiing eller anna forsyningsstøtte o sikre trygge næringsmiddel og drikkevatn for god helse  gjennomføre regulerings-/rasjoneringstiltak  rette opp skader på kommunikasjonar og andre anlegg  opprydding, oppreinsking, avfallsdeponering og anna innsats for miljøet  vern om kulturelle verdiar Det blir i ROS-analysen konkludert med at dei mest aktuelle sektorovergripande uynskte hendingane i kommunen er: - Tunnelbrann, stor bilulukke, farleg gods - Utfall av E-KOM i meir enn 24 t - Utbrot av Pandemi – smittsam sjukdom - Storbrann med spreiingsfare - Atomulukke - Skred over bustadfelt - Storflaum i Lærdalsleva/sidelevar - Dambrot - Skuleskyting (Plivo-hending) - Evakuering av institusjon - Dataangrep/-innbrot - Akutt større ureining - Mangel på kraftforsyning – straumrasjonering - Svikt i forsyning (mat, medisinar, drivstoff) 8

Page 9

Det er gjort fleire tiltak for å betra sikkerheitsnivået i kommunen. Det er samarbeid med nabokommunar om IKT, for å gjere systema meir robuste i høve servarar, tilgang på personell, kompetanseutveksling osv. Det er eit arbeid i gang for å få Lærdal godkjend som Trafikksikker kommune. Gamle Lærdalsøyri har vore gjennom eit omfattande brannsikringsprosjekt med blant anna sprinkling av bygningar og automatiske brannvarslarar til brannsentral. Utfordringar kan vera omorganisering innan politiet, slik at det kan ta lengre tid før politiet er til stades på ein skadestad. Ras- og flaumutsette vegsamband kan utfordre rask beredskap. Svakheiter i linjenettverket, kan føre til lange periodar utan E- KOM. Kommunen må kontinuerleg arbeide med å betre samfunnsikkerheita, i tett samarbeid med andre aktørar og offentlege etatar (som NVE, Statens vegvesen, Lærdal Energi/Sygnir, Telenor osv). 1.7 Overordna beredskapsplan i plansystemet Ein overordna beredskapsplan i kommunen er eit naudsynt hjelpemiddel for raskt å kunne reagere rasjonelt og effektivt i kritiske situasjonar. Andre underordna beredskapsplanar skal ta inn føringar som vert vedteke i den overordna beredskapsplanen og haldast ajour i forhold til prioriterte tiltak, rutinar, varslingslister osv. Alle beredskapsplanar er bygd på overordna ROS-analyse og eigne ROS-analysar for dei ulike tenesteområda. Viktige planar som er spesielt viktige i krisar som kan omfatte fleire einingar er lagt som del av, eller som vedlegg, til denne planen. Dette gjeld følgjande planar:  Smittevern- og pandemiplan  Plan for atomberedskap  Beredskapsplan for Helse og Omsorg (sektorplan) Elles er det fleire andre relevante og viktige beredskapsplanar, rutinar og prosedyrar i einingane som er viktige å halde revidert og oppdaterte, som beredskapsplan for brann, for vassforsyning, osv. 9

Page 10

1.8 Støttefunksjonar Statsforvaltaren i Vestland Hjå statsforvaltaren vil det ved store ulukker eller katastrofar verte etablert ein krisestab direkte under statsforvaltaren si leiing som skal operere på døgnbasis. Statsforvaltaren sin krisestab har ingen operative oppgåver innan den sivile redningstenesta, men skal kunne ta imot, effektuere eller vidareformidle oppmodingar om eventuell støtte. Krisestaben skal snarast mogeleg etter at den er etablert ta kontakt med kommunane i fylket og etablere samband. Kommunen skal straks orientere statsforvaltaren om situasjonen, utviklinga og elles om det er tiltak kommunen ynskjer sett i verk frå statsforvaltaren si side. Støttefunksjonar ved atomnedfall/-utslepp Det er oppnemnd eit fagleg råd med sekreteriat og operasjonssentral i Direktoratet for strålevern og atomsikkerheit (DSA) kring atomulukke-hending og utslepp av radioaktivt avfall. DSA har oppgåver både i det alminnelege beredskapsarbeidet og i ein akuttsituasjon. Ved atomulukker skal Fagleg råd:  Hente inn og bearbeide informasjon og måledata, utarbeide prognosar og oversikt over situasjonen  Gje samordna råd til ansvarleg myndigheit, med siktemål å beskytte liv og helse og andre viktige samfunnsinteresser  Sørge for samordna informasjon til myndigheiter, publikum og mediar Kommunehelsetenesta skal følgje opp tiltak som vert sett i verk av statsforvaltaren og råd frå DSA, gje informasjon og råd til befolkninga, myndigheiter og media i eigen kommune. Ved beredskap/krig har sivilforsvaret ansvaret for å varsle sivilbefolkningen ved fare for radioaktivt nedfall. Statens vegvesen og NVE Statens vegvesen og NVE vil vera støttespelarar/aktørar der det vert aktuelt, f.eks ved skred over E16, flaum eller skred som rammar bustadfelt eller større vegsamband. 10

Page 11

DEL 2 Etablering av kriseleiing 2. 1 Funksjon Kriseleiinga sin funksjon er å ha myndigheit og kunnskap til å kunne ta raske avgjerder i ein akutt situasjon. Personar i kriseleiinga skal parallelt vera leiarar for sine faste funksjonar i kommunen, men skal kunne kome saman for å koordinere krisehandteringa. 2.2 Samansetning av kriseleiing Ordinær funksjon Spesielt ansvar i kriseleiinga Vara Kommunedirektør Leiar Einingsleiar Tekniske tenester Ordførar Overordna informasjonsansvar Varaordførar Einingsleiar Tekniske Oppsynsmann tekniske tenester tenester Landbrukssjef Evakueringsarbeid Planleggjar Einingsleiar Helse/LMS Einingsleiar Pleie og Omsorg Organisasjon – og Informasjons- og mediahandtering Rådgjevar kultur og oppvekst personalleiar Fagleiar Løn Loggføring Økonomikonsulent Fagleiar Arkiv Loggføring Personalkonsulent Kontaktinformasjon til medlemane i kriseleiinga er i del 8 – Kontaktlister. 2.3 Organisering og varsling av kriseleiinga Stad for etablering av kriseleiing: Lærdal rådhus, formannskapssalen Alternativ: - Møterommet brannstasjon Bergo, Lærdal sjukehus, Borgund Samfunnshus Kommunedirektør er leiar for kriseleiinga. Ordførar eller kommunedirektør kan vedta at kriseleiinga skal etablerast. Dersom kommunedirektør eller ordførar ikkje er tilgjengelege, har varaordførar og vara for kommunedirektør tilsvarande fullmakt. Varsling av kriseleiing skjer i hovudsak gjennom varslingssystemet RAYVN med taleanrop og sms. Den som vedtek etablering av kriseleiing organiserer varslinga. Alle varsel skal bekreftast av mottakar. Dei som ikkje kan delta, skal ikkje svare «deltek», og skal ikkje følgje hendinga i loggen. Dersom faste medlemar ikkje kan møte, skal dei sjølve varsle sin vara. Det må gjennomførast ein kontroll ved etablering av kriseleiing på at alle er møtt, eventuelt at vara er kalla inn. Det skal førast logg/referat frå alle møter i kriseleiinga, også evaluering. All loggføring skal leggjast inn i RAYVN etter kort tid. Dette gjeld både for uynskt hending og øvingar. 11

Page 12

Vara møter dersom fast medlem ikkje er tilgjengeleg og erstattar faste medlemmer der det er naudsynt å halde samling av kriseleiinga over lengre tid. Ved behov for langvarig kriseleiingsarbeid, kan det vera aktuelt å hente inn bistand frå kriseleiing i nabokommunar. Alt etter hendinga sitt omfang og art, kan det vere aktuelt å trekkje inn andre ressursar i kommunen til kriseleiinga. Kommunedirektør har fullmakt til å etablere eigne relevante beredskapsgrupper som er underlagd kriseleiinga, som kan møtast oftare og følgje opp hendinga tettare og nærare dei råka einingane i kommunen. 2.4 Sentralbord og kontakt med kriseleiing Sentralbordet kan i ein krisesituasjon verte bemanna også utanom kontortid. Lærdal kommune (sentralbordet): Epost: post@laerdal.kommune.no , tlf. 57 64 12 00 Kriseleiing (vert berre teke i bruk ved større Epost: beredskap@laerdal.kommune.no, krisehendingar) tlf. 99 46 88 00 2.5 Kriseleiinga sine oppgåver I oppstarten av ein krisesituasjon: Avgjere at kommunen sin kriseorganisasjon skal bli etablert heilt eller delvis. Dersom det vert sett kriseleiing, skal loggføring starte. Varsling av hending til medlemar/vara skal og loggførast. Gjennomføre kontroll på at alle i kriseleiinga har møtt, eventuelt har kalla inn sin vara. Innhente opplysningar og få ein best mogeleg oversikt over situasjonen i kommunen. Etablere ei felles forståing i kriseleiinga for kor omfattande problema er. Avgjere omfang av støttetenestene og ta stilling til om fylgjande funksjonar skal bli etablert:  Presse- og infosenter  Publikumsteneste  Evakuerte- og pårørandesenter Avklare, blant anna med skadeplassleiar, behov for kommunen sitt utstyr/materiell. Når liv og helse er truga er det alltid politiet som ”eig” skadestaden. Avklare om annan fagleg kompetanse skal bli innkalla/informert. Til dømes varsling av Psykososialt kriseteam. Avklare om kriseleiinga skal utvidast med representantar frå andre aktørar/støttefunksjonar, som Røde kors, Sivilforsvaret, Politiet osv. Avgjere om når desse skal alarmerast fullt er lagt til politiet, men kriseleiinga kan oppfordre politiet om at dei vert utkalla. Kriseleiinga kan og knyte til seg ein representant frå desse aktørane/støttefunksjonane utan politiet si godkjenning pga. signerte samarbeidsavtalar med kommunen om beredskap. Utarbeide informasjon og sette i verk naudsynte informasjonstiltak internt i organisasjonen, for innbyggjarane, media og andre. Koordinere med infoansvarleg og skadeplassleiing. Sikre ein god informasjonsstrategi, her under:  Kva for ein informasjon skal vektleggjast?  Kva spørsmål vil vår informasjon skape?  Kva tema bør unngåast/kva skal ein ikkje kommentere? Sette i verk strakstiltak for å hindre fleire skadar på personar, miljø og materielle verdiar i samarbeid med profesjonelle redningsmannskap. 12

Page 13

I driftsfasen av ein krisesituasjon: Kontinuerleg vurdere hendingar, konsekvensar, naudsynte handlingar og tidsramme. Vurdere behovet for og evt. rekvirere naudsynt utstyr/ materiell. Vurdere om kommunen må sette i verk fleire tiltak for å hindre/avgrense skadar på personar, miljø og materielle verdiar. Ivareta kontakt med innsatsleiinga i politiet, eventuelt LRS og operasjonssentralen. Halde kontakt og oversikt med kommunen sitt utplasserte personell og materiell. Hugs skifte av personell ved langvarig innsats. Avgjere/avklare om det er aktuelt med personalressursar frå friviljuge organisasjonar. Vurdere framtidig behov ut frå val som blir teke. 2.6 Instansar det kan vere aktuelt å etablere kontakt med  Kriseteam i Lærdal kommune (del 5)  Lensmannen  Statsforvaltaren i Vestland, Samfunnstryggleik og beredskap  Lærdal Sjukehus  Helse Førde, beredskapssjef  Lærdal Røde Kors Kontaktlister i del 8  Bergenhus Heimevernsdistrikt 09  Lærdal Energi AS/Sygnir  Østfold Energi AS (Borgund Kraftverk)  Statens Vegvesen, vegtrafikksentralen  Soknepresten i Lærdal  NVE - Førde  Sivilforsvaret, Fredsinnsatsgruppa( FIG) i Aurland og Årdal  Mattilsynet  SognLab AS  Nettbuss/Tide/Vy  Kriseleiing - nabokommunane, då spesielt Årdal og Aurland 2.7 Fullmakt Kriseleiinga ved ordføraren har fullmakt til å gå utover dei rammer for bruk av budsjetterte midlar i krisesituasjonar med 500.000 kr. 2.8 Kriseteam Alt etter ulykka/katastrofen sitt omfang og art, kan det vere aktuelt å trekkje inn psykososialt kriseteam. Sjå del 5 – Etablering av kriseteam. 2.9 Beredskapsvarsling frå Statsforvaltaren i Vestland Statsforvaltaren formidlar beredskapsvarsel til kommunane når det er fare for flaum eller ekstremver. Varslinga kan og tenkast brukt når det gjeld helseberedskap, atomberedskap m.v. Dette varselet vert sendt via SMS og e-post til kommunedirektør og vakttelefon, teknisk drift, loggførarar og kriseleiing. Det er ikkje plikt for mottakar å stadfeste varselet. 13

Page 14

DEL 3 Plan for krisekommunikasjon 3.1 Ansvar Leiar/ansvarleg for informasjonsarbeidet: Vara: Ordførar Varaordførar Leiar for informasjon- og pressesenter: Vara Leiar Organisasjon og personal Rådgjevar Kultur og oppvekst 3. 2 Målsetjing Kommunen skal ved kriser kunne informere media, eigne tilsette og kommunen sine innbyggjarar på ein effektiv, offensiv og tilfredsstillande måte. Dette skal ivaretakast av kriseleiinga. Alle kommunen sine pressemeldingar, pressekonferansar og oppslag på heimesida skal avklarast med informasjonsansvarleg i kriseleiinga (ordførar). Målsetjinga med informasjonsarbeidet er å: - bidra til å skape tryggleik og redusere unødig angst. - forhindre feilinformasjon. - rettleie og gje råd til råka partar. - styrke tilliten til kommunen. Hindre informasjonskrise Alle slags uønskte hendingar fører med seg eit stort informasjonsbehov. Mangel på informasjon og samstundes stor interesse for informasjon frå innbyggjarar, media og andre, er vanleg under krise. Dersom det ikkje er god nok tilgang til sakleg og korrekt informasjon, kan ein risikere at det vert skapt rykte og informasjon basert på personlege opplevingar eller kjensler. Vegen er kort til at det i tillegg til den faktiske krisa, oppstår ei informasjonskrise med negative konsekvensar. Mangel på informasjon kan føre til større skadeomfang enn naudsynt og i verste fall til panikk og kaos. Ei slik informasjonskrise vil også svekke tilliten til kommunen og kommunen sitt omdøme. Det er viktig å vere medviten om det mangfaldet av informasjonskanalar og tempoet som informasjon blir spreidd med i dag, og at det kan vera utfordrande for kriseleiing og politiet å vera rask nok ute med god og rett informasjon. 14

Page 15

3.3 Ansvarsfordeling Ein omfattande krisesituasjon kan delast i to fasar: akuttfase (normalt det fyrste døgnet) og driftsfase. Denne planen omfattar i hovudsak akuttfasen, der fylgjande prinsipp gjeld: Politiet/lokal redningssentral: Gje konkret informasjon om hendinga si utbreiing og konsekvensar. Kommunen: Varsle dei som er utsett for fare og evt. deira pårørande. Koordinere innsats på systemnivå og orientere om tiltak. Forhindre frykt som ikkje er naudsynt. 3.4 Informasjonsansvarleg sine oppgåver Ansvar - Etablere og leie kommunen si informasjonsteneste. Arbeidsoppgåver - Innhente opplysningar om situasjonen og rapportere vidare til kriseleiinga. - Informere om farlege situasjonar som kan oppstå, og bidra til å hindre større skade. - Informere om forhold som verkar inn på både helsa og det sosiale, ressurssituasjon, energispørsmål, kommunikasjon osv. - Informere eigne tilsette. I samråd med politiet: - Gje informasjon til publikum/pårørande under og etter krisa. - Gje informasjon til innbyggjarane om situasjonen. - Informere media. - Gje media informasjon om pressekonferanse. - Utlevere pressemeldingar frå kriseleiinga. - Vise mediepersonar til opphaldsrom der dei kan vente på ny informasjon. Støttefunksjonar For å konkretisere ansvar, oppgåver og forventa utføring er det utvikla fylgjande støttefunksjonar som rapporterer til informasjonsleiar: - Presse- og informasjonssenter - Publikumsteneste (tlf, e-post og frammøtte) - Evakuerte og pårørandesenter (EPS) Sikre informasjon til personar med annan språkbakgrunn enn norsk All viktig informasjon som vert spreidd på heimesida til kommunen under krise, må også leggjast ut i fleire språk og minimum engelsk versjon. Det skal opprettast kontakt med Flyktningtenesta sitt personell for å oppretthalde god kontakt med flyktningane i kommunen under krise, og sikre tilgang til tolketeneste. All viktig informasjon om krisa som vert spreidd på kommunen si Facebook-side, skal linkast til heimesida, slik at det er lett tilgang på engelsk versjon av informasjonen. 15

Page 16

3.5 Gjeldande prinsipp/Ståande ordre  Alt informasjonsarbeid skjer i samråd med kommunedirektør og ordførar og evt. Politiet.  Informasjonen som går ut frå kommunen skal kvalitetssikrast for å unngå feilinformasjon eller misforståingar.  I hovudsak er det Politiet som i akuttfasen uttalar seg om situasjonen på skadestaden, skadeomfang og personskadar/omkomne. Kommunen bringar då dette vidare berre i den utstrekning informasjonen er kvalitetssikra og avklara med Politiet. Kommunen vil normalt ikkje informere om årsaksforhold.  Det er også Politiet som evt. gjev media tilgang til skadestaden.  Kommunen sitt informasjonsansvar består fyrst og fremst i å ivareta publikum slik at ikkje skadane blir større enn naudsynt og slik at det ikkje oppstår unødig frykt, panikk eller kaos.  Det vil normalt vere ordførar som er kommunen sitt andlet utad også i krisesituasjonar.  Prioriteringar: 1. Liv og helse 2. Miljø 3. Materielle verdiar 3.6 Media, kanalar og varsling av folkesetnad Gode rutinar for varsling av innbyggjarane kan ha avgjerande skadeførebyggjande og skadeavgrensande verdi. Ved kriser er kommunen sine hovudkanalar ut mot publikum dei same som elles:  Telefon – svarteneste ved sentralbordet.  Internett – kommunen sin ordinære nettstad, intranett, sosiale medium som Facebook og Twitter. I hovudsak skjer informasjonsformidlinga ved at meldingar blir lagt ut på internett. Der blir også oppgjeve telefonnummer for publikumskontakt og telefonnummer som politiet har oppretta, og mediekontakt. Media kan og nyttast til informasjonsformidling – viktig med god kontakt og samarbeid med dei. Alle spørsmål på telefon blir styrt til og via kommunen sitt sentralbord som eventuelt blir forsterka med anna personell. Det er viktig å syte for at: - publikum, råka, pårørande mv. i størst mogeleg grad kan tene seg sjølv via nettløysingane. - flest mogleg kan få enkle svar på sine spørsmål på Sentralbordet. Dette vil frigjere ressursar som er naudsynte å bruke på å koordinere, ta avgjerder og utføre faglege oppgåver. 16

Page 17

I heilt spesielle situasjonar kan også fylgjande kanalar takast i bruk:  Dør-til-dør-aksjon, husbesøk  Informasjonsmøte  Brosjyrar/brevpost, delt ut av kommunen sine tilsette, til dømes på skulane som ranselpost og plakatoppslag Elektronisk Varsel Kommunen nyttar elektronisk system (Varsling24) for akuttvarsling av folkesetnaden (t.d. via SMS). Internett i krisesituasjonar Informasjon vert kunngjort på kommunen si heimeside og vert plassert i toppen i nyheitsfeltet. Det er særleg viktig å ha ajourført, oppdatert informasjon. Hugs å oppdatere sjølv om det er lite nytt å fortelje – fortel i så fall akkurat det. Det må også leggjast ei melding på intranettet (evt. sendast på e-post) om at tilsette må bruke internettsida for å halde seg oppdatert. 3.7 Korleis møte media  Tenk gjennom bodskapen i forkant. Ei fornuftig rekkjefylgje kan vere: - Menneske/empati - Miljø - Materielle verdiar - Handling – kva kommunen (evt. andre instansar) gjer - Publikum – korleis andre bør/skal reagere i høve til situasjonen  Ver så open som mogeleg, men ver medviten og marker tydeleg at det er klare grenser for kva det er rett at kommunen informerer om.  Media kan lett bli oppfatta som ein trussel eller ”klamp om foten” i ein krisesituasjon, men må fyrst og fremst bli sett på som ein viktig ressurs for å få ut informasjon.  Ver rask! Kampen om sanninga handlar i stor grad om å vera fyrst på bana.  Media blir handsama med openheit og respekt, alle aktørar blir handsama likeverdig  Ikkje la deg presse av media sitt tidspress eller «deadline».  Før logg for kontakt med media – namn, medienamn, mobilnr. og e-postadresser, tidspunkt for kontakt og innhald i melding.  Avtalar med, og lovnader til media, skal haldast.  Usemje med media blir avklara i ettertid, helst med redaksjonsleiinga.  Ikkje informer media før pårørande mv. er informert.  Ikkje bruk sperrefrist. Det som ikkje kan kunngjerast får vente.  Ver ærleg. Unngå spekulasjonar og vurderingar, hald deg i størst mogeleg grad til fakta.  Forsøk ei balansert framstilling – ikkje overdriv eller bagatelliser.  Forklar kvifor det er informasjon me ikkje kan gå ut med – unngå «Ingen kommentar» 17

Page 18

3.8 Presse- og informasjonssenter Avgjerd om etablering av presse- og informasjonssenter er lagt til Informasjonsansvarleg (ordførar). Leiar av Presse- og informasjonssenteret skal sikre fylgjande:  Etablere senteret i tråd med vedtak i kriseleiinga.  Leggje forholda til rette for media slik at pressa får tilgang til informasjon.  Sende ut godkjende pressemeldingar og invitere til eventuelle pressekonferansar.  Notere alle spørsmål i eigen logg.  Ta i mot viktige meldingar og bringe desse til journalførar i kriseleiinga.  Føre oversikt over presserepresentantar som har vore innom pressesenteret.  Registrere informasjonsbehov på eigen flippover.  Setje opp vaktlister og føreslå bemanning for informasjonsleiar. Utstyr presse og informasjonssenter:  Telefon og telefaks. PC med internett og skrivar.  Radio, TV, kopimaskin, overhead, prosjektør, lerret, flippover, peikestokk mv.  Sanitærforhold og mogelegheit for kost og losji.  Flippover/tavle til oversikt over viktige meldingar og anna 3.9 Publikumstenesta/Sentralbordet Sentralbordsleiar held kontakt med informasjonsansvarleg. Dersom krisa/katastrofen har ei slik geografisk plassering at det er meir høveleg/naudsynt å etablere seg i andre lokale, skal kriseleiinga vurdere kor dette skal etablerast. Det bør tilstrebast bra E-KOM (mobildekning, mobilt breiband, internett, telefonsamband osv.) i lokale. Sentralbordleiar skal sikre fylgjande:  Etablere publikumstenesta i tråd med vedtak i kriseleiinga.  Handtere spørsmål frå publikum på ein korrekt, effektiv og omsynsfull måte og at berre godkjent informasjon blir gjeven.  Sørgje for at viktige meldingar blir sendt til loggførar i kriseleiinga sitt sekretariat.  Skaffe oversikt over aktuelle telefonnummer/adresser som kan vidareformidlast til publikum.  Handtere vaktlister og føreslå bemanning for informasjonsleiar.

Page 19

DEL 4 Plan for evakuering og etablering av evakuerte- og pårørandesenter (EPS) 4.1 Evakuering av skadestad/fareområde (Forklaring: Å flytte personar frå ein skadestad eller eit utsett område i kommunen, til ein trygg stad i eller utanfor kommunen) Ansvarleg Leiar/ansvarleg for evakueringsarbeidet: Vara: Landbrukssjef Planleggjar Tilgjengelege mannskap Desse kan bistå med evakuering: Kontaktlister i del 8  Lærdal Røde Kors (evt. Sogn og Fjordane RK)  Fredsinnsatsgruppa i Aurland og Årdal (Sivilforsvaret, FIG)  Bergenhus Heimevernsdistrikt 09 4.2 Oppgåver i evakueringsarbeidet  Skaffe oversikt over evakueringsområdet ( kven som bur der m.v.).  Informere folk i området som skal evakuerast kva dei skal ta med seg.  Skaffe transportmiddel  Samle folk i eigna lokale når ikkje innkvartering kan skje direkte.  Foreta registrering av evakuerte og kvar dei er innkvarterte.  Kontrollere at evakueringsområdet er tomt og setje ut vaktmannskap.  Hjelpe til ved behandling av skadde.  Samarbeide med skadeplassleiing/LRS.  Sørgje for forpleiing og eventuelt klede  Omsorgsfunksjon. Avtale med prest/frivillige organisasjonar.  Gje informasjon. 4. 3 Generelt om EPS I gitte situasjonar kan personar måtte flyttast frå eit farleg til eit trygt område. Det kan vere fordi det ikkje er mogeleg å forsyne dei med naudsynte tenester (vatn, straum, mv.), fordi det medfører fare å opphalde seg på staden (brann, eksplosjon, lekkasje av farlege stoff mv.) eller at deira nærvær forstyrrar redningsarbeid elles. 19

Page 20

Kommunen har hovudansvaret for at alle som bur eller oppheld seg i kommunen blir godt ivaretekne. Det inneber blant anna at kommunen har ansvaret for å opprette og drifte eit senter for evakuerte og pårørande, når det er naudsynt eller politiet ber om det. 4.4 Lokalisering av EPS EPS kan bli etablert i eigna lokale som skular, idrettsanlegg, forsamlingshus eller overnattingsplassar. Senteret skal kunne ta i mot fysisk uskadde personar som er evakuert frå ein skadestad, men skal også kunne ta hand om pårørande til involverte i ei uønska hending. Kapasitetsbehovet for eit slikt senter kan variere mykje alt etter omfanget av krisa. Beste lokalisering vil og variere ut i frå kvar krisa er, og tryggleikssoner kring denne. Det bør difor vere fleire alternative EPS. Aktuelle EPS:  Doktarheimen (fleire bygningar)  Borgund skule (under ombygging i 2024)  Borgund barnehage Kontaktlister i del 8  Ljosheim ungdomshus  Tinghall ungdomshus  Lærdalsøyri skule  Lærdalsøyri barnehage  Lærdalshallen  Frilund ungdomshus (Lærdalsøyri)  Erdal Ungdomshus  Frønningen skule (privat)  Borgund Samfunnshus (skule i 2024) 4.2 Bemanning av EPS Kommunen må bemanne EPS med leiing og fagleg kompetente personar. Politiet vil stille personell til disposisjon for å ivareta oppgåver som registrering, avhøyr, varsling av pårørande, informasjon, mediehandtering, transport mv. Det vil også vere naturleg å bruke ressurspersonar frå kommunen sitt kriseteam i EPS. Kriseleiinga peikar ut leiar for EPS. Han/ho har kontakt med kriseleiinga med informasjonsleiar (ordførar) som næraste føresette. Han eller ho må også ha kontakt med politiet og redningsleiinga. Det er politiet og redningsleiinga som skal gje direktiv om kor EPS skal bli etablert og korleis EPS skal fungere og operere. Det kan også vere aktuelt å samarbeide med andre «ulukkeseigarar» om oppretting og drift av EPS. Kommunen sin leiar av EPS må i tillegg samarbeide nært med aktuelle redningsaktørar om utføring av oppgåver i EPS. 20

Page 21

Leiar av EPS må knyte til seg fleire medhjelparar, og dette bør i hovudsak vere personar tilsett i Helse- og Omsorgsektoren. 4.3 Arbeidsoppgåver i EPS Leiar for EPS skal sikre at fylgjande blir ivareteke:  Ta i mot personar som er evakuert frå ein ulukkesstad og gje desse omsorg og pleie.  Leggje forholda til rette for at pårørande til omkomne, skadde og evakuerte kan samlast, få støtte, menneskeleg omsorg og informasjon.  Skjerme pårørande frå media.  Etablere eit system for registrering av alle som er evakuerte i samarbeid med politiet.  Etablere ei telefonvakt for å imøtekome spørsmål frå publikum/pårørande på ein korrekt, effektiv og omsynsfull måte.  Skaffe oversikt over aktuelle telefonnummer/adresser som kan vidareformidlast til publikum.  Bringe vidare spørsmål som dei ikkje kan svare på til riktig etat eller til kriseleiinga.  Etablere kontakt med prest og kriseteam ved behov.  Sikre enkel forpleiing eller utvida forpleiing i samarbeid med kriseleiinga og friviljuge organisasjonar.  Ordne forlegning etter avtale med kriseleiinga.  Notere på eiga tavle registrerte informasjonsbehov.  Setje opp vaktlister og føreslå bemanning for informasjonsleiar.  Sette i verk særlege tiltak ved krise på bakgrunn av ein smittesituasjon. 21

Page 22

DEL 5 Plan for etablering av Kriseteam 5.1 Generelt om Psykososialt kriseteam Psykososialt kommunalt kriseteam skal verte varsla ved katastrofar, ulukker og uynskte hendingar i distriktet, når det vert vurdert å vera behov for slik hjelp. Kriseteamet er ein støttefunksjon i debriefing av innsatspersonell etter større hendingar. Uformell briefing skal skje rett etter avslutta innsats- same dag, der kvar redningseining har ansvar for å same sine aktørar. Formell briefing (rekonstruksjon) skal skje 1-3 dagar etter hendinga, og inkludera alle involverte. Rådgjevar Helse har ansvar for å kalle inn heile teamet til fagmøte 2 gonger per år. 5.2 Organisering Leiar i Psykososialt kriseteam: Alle medlemane er likeverdige og vert ikkje leia av ein einskild leiar. Det er type krise som avgjer kven av medlemane som skal tre inn i leiarfunksjon. Medlemar Rådgjevar Helse Prest Kontaktlister i del 8 Fagsjukepleiar Psykiatrisk sjukepleiar Helsesjukepleiar Leiar Politi Leiar Barnevern Lege Dersom det er naudsynt, kan og anna helsepersonell kallast inn for å bistå teamet. 5.3 Gjeldande prinsipp/ Ståande ordre Varsling Varsling skjer via legevaktsentralen, som syt for varsling til medlemane (tlf. legevakt: 116 117). Intern vidarevarsling: Den fyrste som får meldinga frå legevaktsentralen, varslar dei andre i teamet. Dette kan skje gjennom Rayvn eller oppringing/SMS. Oppmøtestad Dersom ikkje anna beskjed vert gjeve, så er oppmøtestad Lærdal Helsesenter Funksjon Ved varsling skal minst to av medlemane rykka ut. Gruppa samlast, planlegg og prioriterer tiltak ved alarm. Gruppa har ikkje vaktberedskap. 22

Page 23

DEL 6 Plan for opplæring og oppfølging 6.1 Opplæring Alle som har ei rolle i kommunen si krisehandtering skal ha tilstrekkelege kvalifikasjonar. Nye medlemar av kriseleiing/kriseteam skal ha relevant opplæring. Alle medlemar av kriseleiinga (og varamedlemar) skal gjere seg kjend med det til ein kvar tid gjeldande overordna beredskapsplanverket, og har sjølve ansvar for å sette seg inn i underordna beredskapsplanar for sin eining i samråd med sin næraste leiar. Beredskapskoordinator er ansvarleg for at tilstrekkeleg intern opplæring vert gjeve etter følgjande sjekkliste: Sjekkliste for opplæring: Kven Skal ha god opplæring i: Skal ha god kunnskap om: Alle i kriseleiinga inkludert Planverket for beredskap Rayvn, Nødnett, Satelittelefon varamedlemar Alle i kriseteamet Planverket for beredskap Loggførarar Rayvn Ordførar/informasjonsansvarleg Mediahandtering, kommunikasjon i krise Beredskapskoordinator Planverket for beredskap, Varsling24 Rayvn Beredskapsrådet Planverket for beredskap 6.2 Øving Regelmessig trening og øvingar er eit viktig verkemiddel for å auke kommunen si evne til å handtere kriser. I medhald av forskrift om kommunal beredskap skal kommunen sin beredskapsplan verte øvd årleg. Scenario for øvingane bør verte henta frå kommunen sin heilskaplege risiko- og sårbarheitsanalyse. Kommunen skal øve saman med andre kommunar og relevante aktørar der vald scenario og øvingsform gjer dette hensiktsmessig. Omfanget av øvingane kan variere frå enkle diskusjonsøvingar, funksjonsøvingar, speløvingar og fullskalaøvingar, og kan og vere deltaking på øvingar arrangert av Statsforvaltaren. Beredskapskoordinator har ansvar for å planleggje og gjennomføre årleg øving for heile kriseleiinga, i tillegg til årleg mindre øving for loggførarane aleine. Alle øvingar skal loggførast og evaluerast i Rayvn. 6.3 Evaluering I etterkant av alle øvingar og uynskte hendingar skal det verte gjennomførd ei evaluering for å fange opp viktig læring og forbetringspunkt. Involverte aktørar skal inviterast med til eit evalueringsmøte for å gjennomgå hendinga eller øvinga. Ved evaluering av hendingar er det viktig å fange opp moment som fungerte bra slik at desse kan verte styrka, og identifisere kva slag område me må kan gjennomføre forbetringar. Evalueringsrapporten vert skalert ut i frå storleik på øving/hending. Naudsynte tiltak skal førast opp, saman med ansvarlege for oppfølging av tiltaka. Beredskapsrådgjevar er ansvarleg for å sikre at viktig læring vert teke inn i gjeldande planverk, for å sikre kontinuerleg forbetring. 23

Page 24

6.4 Oppdatering og ajourhald av planverk I medhald av Sivilbeskyttelseslova og forskrift om kommunal beredskapsplikt skal planverket til ein kvar tid vera oppdatert, og som et minimum reviderast/ajourhaldast ei gong per år. Kommunedirektør har det overordna ansvar for gjennomføring av revidering/ajourhald og har fullmakt til å godkjenne årleg revidering av planverket. Planleggjar og Beredskapskoordinator har ansvar for å samordne og gjennomføre revidering i samråd med kommunedirektøren. Full revisjon av overordna ROS-analyse og Beredskapsplan skal gjennomførast kvart 4. år, og vedtakast av kommunestyret. 6.5 Distribusjon Planleggjar har ansvar for distribusjon av oppdatert planverk og kontaktlister etter ajourhald. Alle medlemar og varamedlemar i kriseleiing og kriseteam, samt sentralbordet, skal ha eigne gule «krisepermar». Her skal oppdatert planverk og kontaktlister vere i permen til ein kvar tid, og permen bør supplerast med relevante beredskapsplanar, ros—analysar og rutinar for kvar enkelt eining. Planleggjar samlar inn, byter ut delar av det overordna planverket og erstattar med nytt, oppdatert planverk, og deler ut att permane. Planleggjar fører lister over kven som har permar. Alle har sjølve ansvar for å oppdatere underordna planverk for sin eining i «krisepermen». 6.4 Årshjul for oppfølging •Ajourhald av kontaktlister, revidering av planverk ved •Ajourhald av behov. Distribusjon av planverk ved oppdatert planverk om endringar er gjennomførd. behov •Gjennomføre opplæringstiltak jf. sjekkliste Oktober Januar •Møte Beredskapsrådet November Februar (kvart 2. år) Desember Mars •Gjennomføre øving i kriseleiing (med loggføring og evaluering) Juli April August Mai September Juni •Ajourhald av planverk •Ajourhald av ved behov planverk ved behov •Gjennomføre mindre øving for loggførarar 24

Page 25

DEL 7 Plan for kontinuitetsplanlegging Kontinuitetsplanen skal sikre personell til samfunnskritiske oppgåver med uvanleg høgt fråvær grunna ei krise. Det blir lagt opp til at kontinuitetsplanlegginga til kommunen skal ha ei sentral rolle i beredskapsplanar etter DSB sin vegleiar i kontinuitetsplanlegging (2020). Analyser, Lag ein Kartlegg utfordringane minimer og Vurder tiltak kontinuitetsplan prioriter Kontinuitetsplanlegginga til kommunen skal nytte scenario med opp til 40 % fråvær/mannskapsmangel i minst 5 veker. Alle einingane innan spesielt oppvekst, helse og teknisk skal ha eigne kontinuitetsplanar. Einingsleiarane skal ha oversyn over kontinuitetsplanlegging i sine einingar, som skal ta utgangspunkt i mal for kontinuitetsplanlegging for einingane (vedl. 4). Sentrale spørsmål i kontinuitetsplanlegginga er:  Kva skjer når personellfråværet aukar utover kva ein normalt kan forvente?  Kva delar av verksemda vert hardast ramma?  Korleis vil verksemda takle utfordringane og konsekvensane?  Korleis konsekvensar kan utfall av leveransar/tenester frå verksemda få for andre? I ein krisesituasjon er det viktig å halda oppe forsvarleg drift av kritiske samfunnsfunksjonar: Tenestetype Kritisk samfunnsfunksjon Beredskap Kriseleiing Brann og redning Informasjon Servicetorget og sentralbord Helse og Omsorg Leiing Interkommunal legevakt Kommuneoverlege/smittevernlege Andre helsefagpersonell avhengig av situasjon (for eksempel teststasjon, smittesporing) Sjukeheim og heimesjukepleie Bistand til heildøgns omsorgsbustadar Teknisk Vassforsyning Drift av avlaupssystem Vedlikehald av veg Drift av viktige bygg Oppvekst Naudsynt bemanning i barnehagar og skular for å sikre andre samfunnskritiske funksjonar og sårbare born og unge IKT Systemansvar Andre Veterinærvakt Miljøhygienisk (til dømes bistand til prøvetaking ved ureining) 25

Page 26

Kommunen utfører mange oppgåver som til dels er lovbestemt. Ved ein pandemi som fører til eit fråvær opp til 40 %, vil samfunnet vera i ein unntaktstilstand og berre dei viktigaste oppgåvene vert prioriterte. Langt dei fleste av desse oppgåvene vil einingane helse- og omsorg, oppvekst og teknisk utføre. Det vert difor skildra meir utfyllande vurderingar innan desse einingane. Eining for Helse og Omsorg Ved for eksempel ein pandemi, vil behovet for legevakttenestar auke og pleietenestar auke (auka sjuklegheit blant eigne pasientar og auka trykk frå utskrivingar frå spesialisthelsetenesta). Alle desse tenestane kan verte vidareførd med redusert bemanning. Spesielt sårbare funksjonar med behov for spesialisert personell er:  Elektronisk pasientjournal  Dialyse  Smertebehandling som krev spesialkompetanse  Jordmorteneste  Legetenestar Alle kritiske tenestar kan verte vidareførd med noko redusert bemanning, og ved mannskapsmangel på 40 % kan dei verte vidareførd ved i tillegg å fordele om personalressursar frå ikkje-kritiske oppgåver. Det må reknast med at for å oppretthalda tenestane, vert kvalitet og kvantitet redusert, men innanfor forsvarlegheitsgrensa. Det er mest kritisk ved fråvær av spesialisert personell. Innanfor helse og omsorg er det stor grad av deltidsstillingar. Ved auka tidsbruk for deltidsstillingane, kan ein oppnå tilnærma 20-30% kapasitetsauke. I tillegg er det mogleg å pålegge (eventuelt etter kort opplæring) lågare fagleg kvalifisert personell auka oppgåver innanfor forsvarlegheitsgrensa. Nokon av dei deltidstilsette har ikkje større arbeidskapasitet, medan andre kan arbeide opp til 100%. Det vil vera aktuelt å at sjukehuset, helsestasjonen og LBO yter gjensidig personellbistand til kvarandre. Ved mannskapsmangel kan det og vera aktuelt å henta inn ressursar frå nabokommunar, vikarbyrå eller andre kommunar i landet. Det kan og vera aktuelt å henta inn pensjonistar og studentar for å auke bemanninga. Eining for oppvekst Barnehagetilbod og tilsyn for dei yngste skuleborna i kommunen for foreldre med samfunnskritiske funksjonar, samt sårbare born og unge, skal prioriterast ved stor mannskapsmangel. Dette tilbodet kan førast vidare så langt det let seg gjere med redusert bemanning og omfordeling av ressursar innan oppveksteininga. Ved tenesteyting under pandemi på «raudt nivå», vil det kunne bli behov for alternative tilleggslokale. Dette kan skape ytterlegare press på bemanninga, ved at lokale og borna vert spreidde. Det er kommunedirektør i samråd med einingsleiarane som avgjer kva barnehagar og skular som minimum må vera opne ved stor mannskapsmangel, og kva sentrale samfunnsfunksjonar som skal ha tilgang/verte dekka av denne tenesta. Reduserte opningstider kan og vera aktuelle tiltak for å sikre forsvarleg bemanning ved stor mannskapsmangel. Det kan og vera aktuelt å hente inn pensjonistar og studentar, og få hjelp frå nabokommunar eller vikarbyrå. 26

Page 27

Eining for teknisk drift Eininga har ansvar for viktige funksjonar som vassforsyning, drift av avlaupssystemet, vedlikehald av vegsamband og drift og reinhald av offentlege bygningar. Lærdal Brann og redning er og lagt under eining for teknisk drift. Ved stor mannskapsmangel på eininga, må fleire planleggingsoppgåver og kontrolloppgåver leggjast midlertidig ned. Det kan og vera mogleg å kjøpa tenestar frå andre verksemder til vedlikehald av vegar, slik at mannskap kan prioriterast til dei viktigaste samfunnsfunksjonane som vatn, avlaup, reinhald, drift av dei viktigaste bygningane og brann og redning. Ved auka behov for personell innan reinhald pga. pandemi, kan det vera aktuelt å leige inn tenestar, ompriortere mannskap, stenge mindre viktige bygningar osv. Ved stort fråvær i brannvesenet, må det gjerast endringar på vakt- og turnusordninga. Det kan og vera aktuelt å henta inn ressursar på vakt frå sivilforsvaret eller nabokommunar som tilleggsbemanning. Klinisk veterinærvakt Kommunane har plikt til å sikre tilfredstillande tilgang på tenestar frå dyrehelsepersonell. Kommunane har ansvar å organisere klinisk veterinærvakt for alle dyreartar utanom ordinær arbeidstid, også ved mannskapsmangel over tid. Det er fleire veterinær og dyreklinikkar i Sogn, så det kan vera aktuelt å be om midlertidig bistand frå dei ved mannskapsmangel på ordinær veterinærvakt over tid. Det kan vera aktuelt å få bistand frå Mattilsynet til midlertidige nytilsettingar for korte tidsrom for å handtere situasjonen. Andre oppgåver Ved mannskapsmangel i kommunen sine forvaltning og sakshandsamarfunksjonar, kan ordinær sakshandsaming verte utsett. Politiske møter kan arrangerast digitalt ved pandemi, men ved stort fråfall også i dei politiske utvala, bør saker som kan vente utsettast. Servicetorg og sentralbord/informasjonsarbeid må verte prioritert bemanna. Kommunedirektøren har oppnemnd stadfortredar ved fråvær. Det er viktig å ivareta samspelet mellom oppvekst, barnevern og helse. Ein stor del av kommunen si verksemd er avhengig av eit fungerande IKT-system. Ved mannskapsmangel på IKT-kontoret i kommunen over tid, bør det leigast inn tenestar eller hentast ressursar frå nabokommunar. Under ein pandemi kan mykje av kommunen sine tenestar leverast frå heimekontorløysingar, men ein er då heilt avhengig av at desse fungerer. Ved mannskapsmangel i kyrkja, må gravferder prioriterast før gudstenestar og anna. Alle einingar i kommunen bør gå gjennom mal for kontinuitetsplanlegging for einingane (vedlegg), for å stille førebudde til ulike scenarie for mannskapsmangel, som for eksempel streik, masseoppseiingar eller pandemi. 27

Page 28

DEL 8 Kontaktlister Kriseleiing: Tittel Namn Adresse Tlf. arbeid Tlf. privat Kommunedirektør Gunn Lerøy Strandavegen 27, 6884 Øvre Årdal 45 21 17 75 45 21 17 75 Ordførar Audun Mo Vindhella 88, 6888 Borgund 99 20 50 06 99 20 50 06 Einingsleiar Tekniske tenester Harald Stadheim Ofta Vest 22, 6887 Lærdal 97 52 69 98 97 52 69 98 Landbrukssjef Magnhild Aspevik Hanseskogen 21, 6887 Lærdal 47 48 65 50 91 15 94 23 Einingsleiar Helse/Sogn LMS Jonathan Nesset Mari-Jakobvegen 2, 6887 Lærdal 41 50 17 51 41 50 17 51 Organisasjon – og personalleiar Marianne Voldum Vindhella 88, 6888 Borgund 97 58 27 15 97 58 27 15 Loggførar – Fagleiar Løn Monica Lysne Bøe Mosvegen 313, 6887 Lærdal 47 48 42 06 90 60 72 12 Loggførar – Fagleiar arkiv Renate Fossen Sviggum 7, 6887 Lærdal 45 97 12 02 90 62 09 75 Personleg vara for kriseleiing: Medlemar Namn Adresse Tlf. arbeid Tlf. privat For Kommunedirektør: Harald Stadheim Ofta Vest 22, 6887 Lærdal 97 52 69 98 97 52 69 98 Einingsleiar Tekniske tenester For Ordførar: Janne Marie Grimsgjerde 4, 6887 Lærdal 94 18 85 19 48 03 59 53 Varaordførar Reppen For Einingsleiar tekniske tenester: Tor Magne Gjerde Stødnavegen 7, 6887 Lærdal 91 70 30 67 91 70 30 67 Oppsynsmann tekniske tenester For Landbrukssjef: Monika Lysne Saltkjelen 18, 6887 Lærdal 90 51 66 86 90 51 66 86 Planleggjar For Einingsleiar Helse/Sogn LMS: Toril Tørvi Grøthe Mosvegen 157, 6887 Lærdal 91 36 06 33 91 36 06 33 Einingsleiar Pleie og Omsorg For Organisasjons- og Camilla Grøttebø Fortun 3, 6887 Lærdal 99 37 66 31 99 37 66 31 personalleiar: Rådgjevar kultur og oppvekst For loggførar Fagleiar Løn: Anita Bentås Ofta Vest 20, 6887 Lærdal 47 65 02 60 47 08 09 65 Økonomikonsulent For loggførar Fagleiar arkiv: Edel Ørbeck Mo Mosvegen 556, Lærdal 47 45 47 69 99 44 33 83 Personalkonsulent Kontaktperson Frønningen Tlf. privat Vilhelm Rumohr 41 10 13 00 Kontaktperson Flyktningar Tlf. arbeid Tlf. privat Serif Isic (til og med april -24) 90 76 23 16 94 08 44 09 Ingvill Sjøthun (frå og med mai -24) 47 45 93 65 99 15 79 73 28

Page 29

Kriseteam Medlemar Arbeid Privat Rådgjevar Helse Åge Bøyum 90 07 46 76 90 07 46 76 Prest Gunnar Eldevik (til februar-24) 94 48 52 67 94 48 52 67 Fagsjukepleiar LBO Tine S. Cruikshank 47 48 67 13 97 56 89 56 Psykiatrisk sjukepleiar HBO Kathrine K. Natvik 93 48 79 45 93 48 79 45 Fungerande helsesjukepleiar Ingrid E. Zwart 57 66 95 00 / 90 67 75 37 90 67 75 37 Leiar Politiet ÅLA Marit Breistøl 40 03 84 71 41 76 72 88 Barnevernsleiar Anja Brekke Moldvær 90 88 48 63 90 88 48 63 Lege Yaser Chaudary 57 66 95 00/92 81 39 50 92 81 39 50 29

Page 30

Personalet/ressursar Helse Funksjon/teneste Tilsett Telefonnr. Medisinsk nødtelefon 113 Legevaktsentral 116 117 Lærdal Sjukehus 57 64 00 00 Lokalmedisinsk senter Sentralbord 57 66 69 90 DL Jonatan Nesset 41 50 17 51 Lærdal Helsesenter 57 66 95 00 Kommuneoverlege Frode Myklebust 91 51 75 50 Kommunelege Yasmin Kausar Akram 93 60 92 46 Kommunelege Maria Mousaki 96 87 46 98 Kommunelege Yaser Arab Chaudary 92 81 39 50 Barnevernsleiar Anja Brekke Moldvær 90 88 48 63 Helsesjukepleiar Sari Kumpula 97 74 41 21 Sjukepleiar Helsestasjon Ingrid Einemo Zwart 90 67 75 37 Sjukepleiar Helsesenter (helsestasjon) Ingrid Ødegård 47 67 52 15 Sjukepleiar Helsesenter Anne Marit Hunderi 97 51 48 40 Sjukepleiar Helsesenter/LMS Mona Hålien 95 12 43 54 Sjukepleiar Helsesenter/LMS Marte H. Nedberge 48 12 10 89 Fagsjukepleiar Helsesenter/LMS Malin Partenyi 99 32 74 75 Einingsleiar LMS og Helsesenter Jonatan Nesset 99 32 74 75 Mattilsynet Avdelingsleiar Sogn 22 40 00 00 Gro Eliassen Lærdal Tannklinikk 57 63 68 45 Tannlege Henning Lem 57 66 66 59 Lærdal Bu- og omsorgsheim, vakt 47 48 66 67 Lærdal Bu og omsorgsheim, einingsleiar Toril Tørvi 91 36 06 33 Lærdal Bu- og omsorgsheim, kjøkken 47 48 66 38 Lærdal Heimesjukepleie, vakttelefon 95 81 95 90 Kommunalteknisk vakttelefon 97 05 74 80 NAV Leiar Einar Moen 90 99 15 39 Lærdal Røde kors, operativ leiar 93 20 45 85 Sivilforsvaret, avd. Indre Sogn, vakt 57 62 88 60 Lærdal Apotek 57 66 99 66 Fylkeslegen Sjur Lehmann 57 64 30 00 Førde sentralsjukehus 57 83 90 00 Voss sjukehus 56 53 35 00 Krisesenter i Sogn og Fjordane 57 74 36 00 30

Page 31

Andre ressursar i krisesituasjonar Ressurs Kontaktperson Telefon Statsforvaltaren i Vestland 57 64 30 00 Statsforvaltaren i Vestland, Håvard Stensvand 57 64 30 10/ 91 57 74 32 beredskapsavdelinga IKT – rådgjevar Amund Øvstetun 95 82 21 09 Landbrukssjef Magnhild Aspevik 47 48 65 50 Frivilligheitssentralen Ann Kristin Evensen 97 05 74 84 Veterinærvakta 88 00 63 66 Ettersøksringen, vakt 95 48 22 99 Viltforvaltar Knut Fredrik Øi 93 05 63 37 Servicesentralen, sekretær Jorunn Hatlevoll 48 03 40 07 Aurland kommune, sentralbord 57 63 29 00 Årdal kommune, sentralbord 57 66 50 00 Sogndal kommune, sentralbord 57 62 96 00 Vang kommune, sentralbord 61 36 94 00 Hemsedal kommune, sentralbord 31 40 88 88 Statens vegvesen, vegsentralen 175 Statens vegvesen, region vest 22 07 30 00 NVE, Region Vest Sentralbord/beredskapstlf. 25 95 95 95/90 99 22 31 Voll Lunde Maskin AS (entrepenør) Ola Inge Voll Lunde 97 08 23 26 Oskar Brugrand AS (entrepenør) Oskar/Odd Inge Brugrand 57 66 91 66 Einemo AS Rune Einemo 95 92 91 94 Borgund Mur og Entrepenørservice AS Odd Arne Voldum 90 51 87 21 Solheim Taxi Marianne Solheim 41 51 01 00 Simas AS 57 65 70 70 Lærdal Energi/Sygnir AS/Kraftriket 57 69 86 03/57 66 94 00 Frivillige lag og organisasjonar Kontaktperson Mobil Lærdal Røde kors Monika Lysne/Øyvind AA. Lysne 90 51 66 86/93 20 45 85 Lærdal Turlag Finn Gram 97 76 12 95 Lærdal MC-klubb Kjell Hiller 91 71 84 45 Lærdal Idrettslag Guri Olsen 97 54 86 31 Lærdal Bygdekvinnelag Hanne Grimelid 95 13 66 78 Borgund Bygdekvinnelag Kjellrun Nesse 90 96 23 94 Borgund Utvikling John Bøthun Liøen 97 58 84 79 31

Page 32

Redningsressursar Liste over diverse instansar som disponerer redningsressursar i kommunen Instans/redningsressurs Kontaktperson Telefon arbeid Mobil Brannvernmateriell Gaute Johnsgaard 90 11 62 65 Teknisk drift sine ressursar Leiar tekniske tenester 91 78 37 57 Heimevernet sine ressursar Områdesjef Stig Hope 55 54 63 00 95 70 74 07 (sentralbord) Tide, Sogndal 57 67 66 00 90 20 52 42 SognLab AS 57 67 67 30 Naudstraumsaggregat Ørjan Bøyum, Lærdal Energi 57 66 94 20 90 82 75 78 Apotekvarar Apotekar Djordje 57 66 99 66 93 92 78 52 Sanitærmateriell, Lærdal Røde kors Hjelpekorps 93 20 45 85 mannskap, lysutstyr, (operativ leiar) kompetanse, samband, 90 51 66 86 snøscootere, båt (korpsleiar) Sanitærmateriell, lys, Sivilforsvaret (FIG), vakttelefon 57 62 88 60 samband, telt, kompetanse Lavinemateriell og Kan rekvirerast gjennom politiet personell, søkshundar, fjellklatring, dykkarar Anleggsmaskiner og Oskar Brugrand AS 57 66 91 66 99 69 43 15 transportmateriell Voll Lunde Maskin AS 97 08 23 26 Einemo AS 95 92 91 94 Borgund Mur og Entrepenørservice 90 51 87 21 Løfteutstyr/kranar Team Verkstad Vest AS 57 66 79 50 West Maskin 57 66 93 05 91 78 72 40 Falken vakttelefon 91 56 93 05 94 50 92 42 Viking Lærdal 57 66 66 88 06000 Båtar, Lærdal Båteigarlag Rune Einemo, hamnesjef 95 92 91 94 32

Page 33

Aktuelle evakueringssenter (EPS) Lokalitet Fasilitetar Kontaktperson Telefon Lærdalsøyri Lærdalsøyri skule Stort kjøkken, kan romme mange hundre Konstituert rektor 57 64 13 33/ m/idrettshall personar, garderobar, wc, vatn, straum, Eva H. Solstad 91 59 71 93 internett, romsleg plass til madrass- overnatting Oppsynsmann Tor 91 70 30 67 Magne Gjerde: Vakttelefon teknisk: 97 05 74 80 Lærdalsøyri barnehage Stort kjøkken, kan romme fleire hundre Hovudnummer 47 48 70 57 personar, romsleg plass til madrassovernatting, mindre garderobar, wc, vatn, straum, internett Styrar 48 86 30 94 Ungdomshus Frilund Kjøkken, vatn, wc, straum, noko plass til Leiar Ungdomslag 97 53 92 92 madrassovernatting Alf Olsen Kulturhuset Stort kjøkken, vatn, wc, straum, kan romme mange hundre personar, romsleg Vakttelefon Teknisk 97 05 74 80 plass til madrassovernatting Lindstrøm Hotell Alle fasilitetar, ca 170 sengeplassar i rom, Knut Lindstrøm 97 53 61 90 stort kjøkken, store fellesareal Lærdal Hotell Alle fasilitetar, 160 sengeplassar i rom, Ole Kristian 57 66 77 00/ store fellesareal, stort kjøkken Nedberge 93 00 93 32 Lærdalsøren hotell Alle fasilitetar, 8 sengeplassar, kapasitet Johannes Einemo 93 87 45 82 til meir Lærdal Ferie- og Alle fasilitetar, hytter, motell, leilegheiter, Even Aarethun 57 66 66 95/ fritidspark opptil 250 sengeplassar 90 01 29 52 Erdal Erdal Ungdomshus Vatn, wc, straum og kjøken. Noko plass Leiar ungdomslag, 57 66 68 77 til madrassovernatting Berit Knudtson Tønjum Tinghall Ungdomshus Vatn, wc, straum og kjøken. Noko plass Leiar ungdomslag, 95 03 46 40 til madrassovernatting. Laila Etterlid Ljøsne Ljosheim Ungdomshus Vatn, wc, straum og kjøken. Noko plass Rikheim og Ljøsne 90 88 80 27 til madrassovernatting ungdomslag, Rita Aarethun Mo Nedlagd Ljøsne skule Kjøkken, wc, vatn, garderobar, romsleg Eigar Remi 46 69 05 55 m/gymsal plass til madrassovernatting Solbakken Borgund Borgund skule Kjøkken, vatn, wc, garderobar, internett, Einingsleiar Linda 41 51 35 67 m/gymsal (ombygging romsleg plass til madrassovernatting Uglenes Maristuen i 2024) Borgund barnehage Kjøkken, vatn, wc, internett, romsleg Styrar Torun V. Gram 92 28 47 86 plass til madrassovernatting Samfunnshuset på Kjøkken, vatn, wc, internett, romsleg Vaktmeister Roy 91 70 95 04 Borgund (skule i 2024) plass til madrassovernatting Håkon Fjellstad Husum Hotell Alle fasilitetar, om lag 20 sengeplassar, Kari Breistøl 57 66 81 48 men større kapasitet tilgjengeleg Borgund hyttesenter, Alle fasilitetar, om lag 52 sengeplassar i Ole Andre Voldum 90 62 08 59 Voldum hytter Maristova Fjellhotell Alle fasilitetar, om lag 50 sengeplassar Steinar Fossli 90 92 94 58 33

Page 34

Andre overnattingsplassar Tlf.nr. Bjøraker Camping 57 66 87 20 HI Borlaug 97 15 77 88 Eggum Gard 41 68 01 77 Maristuen Fjellferie 57 66 87 11 Sanden Pensjonat 57 66 64 04/ 47 66 99 09 34