Page 1

Beredskapsplan kriseleiing Revisjon 2025 Sist oppdatert 19.06.2025 Side 1 av 14 |

Page 2

Innholdsfortegnelse 1. Innleiing ................................................................................................................... 3 2. Vedtak og revisjon av planen ................................................................................ 3 3. Kriseleiing ............................................................................................................... 3 3.1 Medlemmar i kriseleiing ............................................................................................ 4 3.2 Stad for etablering av kriseleiinga ............................................................................ 5 3.3 Oppgåver for kriseleiinga.......................................................................................... 5 3.4. Krisestøtteverktøy og loggføring ............................................................................. 6 3.5. Fullmakt ...................................................................................................................... 6 3.6. System for å sikre operativ kriseleiing ..................................................................... 7 3.7. Opplæring for tilsette med beredskapsoppgåver ................................................... 7 3.8. Øving for kriseleiinga ................................................................................................ 7 3.9. Evaluering av kriseleiinga sitt arbeid ....................................................................... 7 3.10 Kriseplanar for ulike fagområde ............................................................................... 7 3.11 Tilgang........................................................................................................................ 8 3.12 Oppdatering og endring ............................................................................................ 8 4. Plan for evakuering og innkvartering ................................................................... 9 4.1 Ansvar for iverksetjing av evakuering: .................................................................... 9 4.2 Fylgjande mannskap kan nyttast ved gjennomføring av evakuering: ................... 9 4.3 Hovudoppgåver ved evakuering og etablering av evakuerte og pårørandesenter (EPS) ........................................................................................................................... 9 4.4 Psykosoialt kriseteam ............................................................................................. 10 4.5 Samlingsstader – evakuerte- og pårørandesenter ................................................ 10 5. Plan for informasjon til innbyggjarane og media............................................... 11 5.1 Ansvar og roller ....................................................................................................... 11 5.2 Informasjonsansvarleg - informasjonskontor ....................................................... 11 5.3 Lokalisering ............................................................................................................. 11 5.4 Informasjonskanalar ................................................................................................ 11 5.4.1 Nettside ........................................................................................................................... 12 5.4.2 Media ............................................................................................................................... 12 5.4.3 System for innbyggjarvarsling ..................................................................................... 12 5.4.4 Informasjonskanalar når straum og elektronisk kommunikasjon er vekke ............ 13 5.4.5 Informasjonsmøte .......................................................................................................... 13 5.4.6 Form og språk ................................................................................................................ 13 5.5 Informasjon til Statsforvaltaren .............................................................................. 13 Side 2 av 14 |

Page 3

1. Innleiing Sogndal kommune skal vere i stand til å handtere uynskte hendingar og kriser for i størst mogeleg grad å redusere konsekvensane av desse. Kommunen skal som følgje av Sivilbeskyttelseslova ha eit samla overordna beredskapsplanverk. Denne planen omhandlar kommunen si handtering av ein krisesituasjon. Planen er utarbeida og vedteken med heimel i sivilbeskyttelsesloven kap. 5 og forskrift om kommunal beredskapsplikt § 4. Som grunnlag for beredskapsplanen har kommunen utarbeida heilskapleg risiko- og sårbarheitsanalyse (ROS) 20.01.2021, og beredskapsplanar på ulike fagområde med direkte heimel i særlov, jf. oversikt i kap. 3.10. Det vert lagt opp til å samordne og koordinere beredskapsplanar på fagområde med kommunen sitt overordna beredskapsplanverk. Kommunen sin beredskapsplan vert gjennom øvingar, hendingar og evalueringar vidareutvikla og samordna med andre relevante offentlege og private beredskaps- og kriseplanar. 2. Vedtak og revisjon av planen Planen er vedteken av kommunestyret i sak 50/2024, 13.06.2024. Planen skal reviderast minimum ein gong i året. Formannskapet har mynde til årleg revisjon. Slik revisjon skal skje innan utgangen av mars kvart år. Kvart 4. år, og første år etter kommuneval, skal planen ha ein hovudrevisjon med vedtak i kommunestyret. Kommunedirektør har mynde til, og skal oppdatere varslingslister og ressursoversikter løpande. 3. Kriseleiing Sogndal kommune har ei kriseleiing som har eit overordna ansvar for å koordinere kommunen si handtering av alvorlege hendingar/krisesituasjonar. Sentrale beredskapsverdiar i prioritert rekkefølge for kommunen ved ei krisehending er: LIV OG HELSE YTRE MILJØ ØKONOMISKE OMDØMME VERDIAR Til grunn for kriseleiing i Sogndal kommune ligg to hovudpunkt: Proaktiv stabsmetodikk Side 3 av 14 |

Page 4

Kriseleiinga i Sogndal kommune handterer uønska hendingar ved nytte proaktiv stabsmetodikk. I hovudsak medfører det at kriseleiinga tidleg ved ei hending vil definere største konsekvenspotensiale og iverksette tiltak som ein ser er naudsynte for å redusere skadepotensial ut i frå det. Føremålet er å tidleg, med avgrensa tilgang på informasjon, å gjere tiltak som i størst mogleg grad reduserer følgjehendingar og eskalering av skadepotensialet over tid. Observasjon og aktiv handtering av hendingar. Mange av dei hendingane kommunen står ovanfor skuldast uvêr og naturhendingar. Kriseleiinga overvakar farevarsel frå Varsom.no, samt vert varsla av Statsforvaltaren og andre beredskapsaktørar ved situasjonar som kan utløyse situasjonar som går ut over normal drift. Kommunen søkjer å tidleg sette observasjonsfase for å følgje med på, førebu og gjere tidlege tiltak for å redusere skadeomfang, og gjere befolkninga merksam på fare. Ved behov avgjer kriseleiar å sette aktiv kriseleiing for å handtere ei uønska hending. Dei fleste hendingar vert handtert gjennom aktiv observasjonsfase og aktivering av deler av organisasjonen. Sentralt for kriseleiinga står koordinering av tenestene i kommunen samt kontakt og samordning med Statsforvaltaren, nødetatar og andre beredskapsaktørar. 3.1 Medlemmar i kriseleiing I kriseleiing i Sogndal kommune er følgjande medlemmar med slik rolle/ansvar: Fast medlem Rolle Kommunedirektør Leiar for kriseleiinga Ordførar Handtere media og kommunikasjon ut mot befolkninga Kommunikasjon – overordna Media, kommunikasjon ansvarleg Støttetenester – overordna ansvarleg Tekniske tenester, innbyggartorg, sentralbord, og personvern, Oppvekst – overordna ansvarleg Barnehage, skule og andre tenester knytt til oppvekst Helse og omsorg – overordna Helse og omsorgstenester ansvarleg Kommuneoverlege Fagansvar som kommuneoverlege og smittevernlege Koordinator EPS Etablering og drift av evakuerte- og pårørandesenter Loggførar Loggføring og rapportering i Rayvn Beredskapskoordinator Støtte til kriseleiinga for handtering av krise, innformasjonsinnhenting, beredskapsplanar, liason-funksjon mot LRS/KO og andre beredskapsaktørar og andre faginstansar Sogn Brann og Redning Representant og kontaktpunkt mot brann og redningstenesta Etter behov IKT Fagansvar Side 4 av 14 |

Page 5

Teknisk drift Fagansvar Politi Fagansvar Røde Kors Fagansvar Sivilforsvar/forsvar Fagansvar Leiar kan ut over dette supplere og forsterke kriseleiing med personar med naudsynt fagkompetanse ut i frå situasjonen. Medlemmar kan bli nytta til andre oppgåver om deira fagrolle vert avgrensa i ei konkret hending. Leiar kan også avgrense deltakarar som vert innkalla alt etter situasjon og type hending. 3.2 Stad for etablering av kriseleiinga I første fase er oppmøtestad for kriseleiinga primært teams. Kriseleiar avgjer om kriseleiinga skal møtast fysisk og oppmøtestad. Kriseleiinga har følgjande primære oppmøtestader • Sogndal helse- og omsorgssenter, krise og beredskapsrommet • Leikanger sjukeheim, møterom 2. etg. • Holmatunet i Balestrand Om nett eller straumbrot ikkje tillèt oppmøte på teams skal kriseleiingas medlemmer ta seg til nærmaste primære oppmøtestad. Der er det utplassert nødnett for kriseleiinga. Ved situasjonar som tilseier at vegar kan verte stengde skal ein vurdere å ha kriseleiinga distribuert i dei tre hovudbygdene i kommunen. Ved straumbrot kan kriseleiinga i Leikanger nytte Leikanger helsesenter, og i Balestrand kan helsetunet nyttast. Det er nødstraum begge plassar. Statens hus på Leikanger, nær Statsforvaltaren, er og mogleg å nytte om det viser seg naudsynt. Førespurnad må rettast til Statsforvaltaren Faste oppmøtestadar i Sogndal kommune viss all kommunikasjon er nede, og der innbyggarane kan møta og få kontakt med kommunen er: Sogndal: Sogndal helse- og omsorgssenter Leikanger: Leikanger sjukeheim Balestrand: Balestrand helsetun Ved ei uønska hending skal kriseleiinga vurdere og evt. iverksette å opne sentralbordet og innbyggartorget for å ta imot henvendingar frå innbyggarar. Telefon sentralbord: 57 65 25 00 E-post: beredskap@sogndal.kommune.no 3.3 Oppgåver for kriseleiinga Ved ei uønska hending som truar normal driftssituasjon, skal kriseleiinga så langt det let seg gjere sikre at kommunen sin ordinære tenesteproduksjon fungerer, og i tillegg sørgje for at følgjande hovudpunkt vert følgt opp for å handtere hendinga: Side 5 av 14 |

Page 6

• Raskt vedta iverksetjing av tiltak innanfor ansvarsområda til kommunen, som t.d. informasjon til befolkninga, etablering av evakueringssenter og psykososialt kriseteam. • Vere kommunen sitt ansikt utetter og sikre god kommunikasjon med befolkninga, eigne tilsette og media. • Ta hand om samordning av den lokale handteringa gjennom kontakt med interne og eksterne samfunnstryggleiksaktørar. • Syte for tilstrekkelege ressursar for å kunne handtere uønskte hendingar i tråd med avtalar. Ved særskilde behov - drøfte prioriteringar og fordeling av knappe ressursar i samarbeid med andre samfunnstryggleiksaktørar og eventuelle nabokommunar. - formidle eventuelt ressursbehov til statsforvaltaren og/eller andre regionale samfunnstryggleiksaktørar. • Om naudsynt, ta initiativ for å avklare kva aktørar som har ansvar i krisehandteringa. • Overvake situasjonen og ha dialog med interne og eksterne samfunnstryggleiksaktørar som er råka av den uønskte hendinga. • Utvikle og formidle ei samla situasjonsforståing med utgangspunkt i informasjon frå dei ansvarsområda i kommunen som er råka og andre råka aktørar. • Jamleg orientere relevante politiske organ ved handtering av langvarige uønskte hendingar. • Syte for at det vert rapporter til Statsforvaltaren på samordningskanal. • Sikre naudsynte vikarar og bemanning av kriseleiinga i situasjonar der dei faste medlemene er fråverande. Kjelde: DSB – rettleiar til forskrift om kommunal beredskapsplikt 3.4. Krisestøtteverktøy og loggføring Krisestøtteverktøyet Rayvn vert nytta for å varsle og mobilisere kriseleiinga i kommunen. Verktøyet vert og nytta og utvikla for å støtte kriseleiinga med planverk, tiltakskort, tilgang til informasjon og halde oversikt over hendinga. Kriseleiinga skal føre logg. Dette vert gjort i krisestøtteverktøyet Rayvn. Ved bortfall av nett skal det førast manuell logg. 3.5. Fullmakt Kommunedirektøren får fullmakt til å etablere og kalle inn kriseleiinga i ein krisesituasjon som fylgje av ulukke eller ei hending som har eit potensial til å true viktige verdiar og svekkje evna kommunen har til å utføre samfunnsfunksjonane sine. Kommunedirektøren får fullmakt til å treffe avgjerder som får økonomiske konsekvensar opp til 5 mill. kr. uavhengig av vedteke budsjett når dette vert vurdert som naudsynt og når det ikkje er tid til ordinær handsaming i politiske organ. Kommunedirektøren har mynde til å peike ut og lære opp naudsynt personell til ulike funksjonar i stab og linje til å delta i krisehandtering. Kommunedirektøren kan i ein krisesituasjon påleggja tilsette, uansett stilling, overtid for å løyse bestemte oppgåver. Side 6 av 14 |

Page 7

Vidare har kommunedirektøren fullmakt til å hente inn naudsynt materiell og nytte dei midlar som det er behov for innanfor avsett økonomisk ramme i ein krisesituasjon. 3.6. System for å sikre operativ kriseleiing Det er ikkje krav om beredskapsvakt for kriseleiinga. For å sikre at både politisk og administrativ leiing kan tiltre kriseleiinga på kort varsel skal det bli etablert ei liste med varafolk som tiltrer kriseleiinga i tilfelle slikt fråvær, jf. varslingsliste i kap. 6. Desse skal få nødvendig opplæring og tiltrer i tillegg kriseleiinga som observatørar ved beredskapsøvingane annakvart år. Samstundes skal det etablerast eit varslingssystem ved fråvær for ordføraren og kommunedirektøren. Når desse er ute av bygda og reiseavstanden er meir enn 3 timar, skal varaordførar og stadfortredar til kommunedirektør varslast og overta deira funksjonar i kriseleiinga i ordføraren og/eller kommunedirektøren sitt fråvær. Dersom desse er i same situasjonen, skal ordførar og/eller kommunedirektøren varsle neste på lista. I høve ferieavvikling skal likevel ordførar/varaordførar og kommunedirektør/stadfortredande kommunedirektør så langt det er praktisk mogleg avvikle ferie på ulike tidspunkt. Tilsette i Sogndal kommune som har fått spesielle oppgåver i ein krisesituasjon, vil utgjere ei støttegruppe for kriseleiinga. Det same gjeld kommunen sitt psykososiale kriseteam. 3.7. Opplæring for tilsette med beredskapsoppgåver Kommunedirektøren er pliktig å sørge for at alle som har ei rolle i kommunen si kriseleiing, og også andre tilsette med beredskapsoppgåver, er kjent med dette og har fått naudsynt innføring og opplæring. I denne opplæringa skal medlemmene bli gjort kjent med kommunen sin overordna ROS, beredskapsplanverk og denne beredskapsplanen for krisehandtering. Opplæringa skal og omfatte bruk av krisestøtteverktøyet Rayvn og andre hjelpemiddel nytta under ei krise. Varafolk som tiltrer kriseleiinga ved fråvær av politisk leiing skal få nødvendig opplæring og tiltrer i tillegg kriseleiinga som observatørar ved beredskapsøvingane annakvart år. 3.8. Øving for kriseleiinga Det skal minimum gjennomførast ei øving på beredskapsplan for kriseleiing ein gong kvart år. Øvinga skal vera realistisk og praktisk på ein konkret hendingssituasjon. Slik øving kan samordnast med felles øvingar i regi av t.d. Statsforvaltaren. 3.9. Evaluering av kriseleiinga sitt arbeid Etter alle uønskte hendingar og øvingar som kriseleiinga tek del i, skal det gjennomførast ei skriftleg evaluering i ettertid. Evalueringa skal nyttast aktivt for å forbetre planverk og rutinar for beredskapsarbeid. 3.10 Kriseplanar for ulike fagområde Side 7 av 14 |

Page 8

Sogndal kommune har følgjande tematiske kriseplanar utarbeida i medhald av krav i særlov: Beredskapsplan for psykososialt kriseteam Plan for psykososialt kriseteam, 26.11.2019. Sist oppdatert 29. nov 2022 Beredskapsplan for smittevern Smittevernplan for Sogndal kommune, 01.03.2020. Sist oppdatert januar 2024 Beredskapsplan for helse- og sosialtenesta Beredskapsplan for helsetenesta, 01.03.2021. Sist oppdatert januar 2024 Beredskapsplan for vassforsyninga Overordna beredskapsplan er utarbeida aug. 2023. Planen vert justert i samband med utarbeiding av Hovudplan for VA. Beredskapsplan for hendingar som direkte eller indirekte råkar barn Nyttar nasjonal plan for krisehandtering i skular og barnehagar. Utdanningsdirektoratet sine heimsider. Plan for straumrasjonering og langvarig brot i straumforsyninga. Plan er utarbeida av Sognekraft AS. Prioriteringslister er utarbeide av kommunen i feb 2023 i tråd med kriterium gitt av straumrasjoneringsforskrifta og oversendt Statsforvaltaren i Vestland Planar for brannvern og redning Kommunen har gjennom Sogn Brann og Redning godkjent brannordning. Sist revidert i 2022. Beredskapsplanen for Sogn Brann og Redning IKS vart sist oppdatert i 2023 og med mindre endringar ila. 2024. Det føreligg ein interkommunal beredskapsplan mot akutt ureining. Det er vidare tiltaksplanar for tunnelbrann og brann i særskilde trehusmiljø. IKT Beredskapsplan for IKT tryggleik etablert i aug. 2023 Sist oppdatert mai 2024. Atomberedskap Plan er utarbeida mai 2022 iht. rettleiar frå Direktoratet for atomberedskap og strålevern. 3.11 Tilgang Medlemmer av kriseleiing og andre med viktige funksjonar i beredskapsarbeidet skal ha tilgang til komplett og ajourført sett av alle kriseplanar på oppmøtestadane for kriseleiinga. 3.12 Oppdatering og endring Side 8 av 14 |

Page 9

Kommunedirektøren er ansvarleg for at beredskapsplanen (kriseleiingsplanen) og alle delplanane blir haldne oppdaterte og revidert med faste mellomrom. Planane skal vera tilgjengeleg på kommunen sitt kvalitetsstyringssystem samt i komplett i eigen beredskapsperm tilgjengeleg for kriseleiinga. 4. Plan for evakuering og innkvartering 4.1 Ansvar for iverksetjing av evakuering: Politiet har ansvar og mynde til å beordre evakuering. Evakuering føresett avklaring og avgjer frå innsatsleiar politi. Kriseleiinga i kommunen er budd på å vere behjelpeleg med tenester frå kommunen, befolkningsvarsling, kontakt med andre beredskapsaktørar, avgjerslestøtte og etablering av evakuerte- og pårørandesenter. God handtering føresett tett dialog mellom kriseleiinga og politiet. Kommunen kan tilby innkvartering ved frivillig flytting frå område som vert opplevd som utrygt sjølv om politi ikkje set i verk evakuering. 4.2 Fylgjande mannskap kan nyttast ved gjennomføring av evakuering: Røde Kors, Sivilforsvaret, Sogn brann og redning, og Redningsselskapet. Mannskap vert normalt rekvirert av politiet. 4.3 Hovudoppgåver ved evakuering og etablering av evakuerte og pårørandesenter (EPS) Handtering av evakuering og oppretting av evakuerte og pårørandesenter (EPS) føresett tett samarbeid med politi og kommunen. Statsforvaltaren i Innlandet har saman med fleire kommunar i Innlandet og politiet utarbeida felles planverk for Innlandet. Sogndal kommune legg i samråd med lokalt politi i Sogn same planverk til grunn, med følgjande hovudpunkt: Hendingskommunen har det praktiske ansvaret for å opprette og drifte evakuerte- og pårørandesenter. Sjølve drifta vert gjennomført i samarbeid med politiet. Hendingskommunen og politiet vert sidestilt i det overordna leiaransvaret for drift av EPS. Planen omfattar følgjande sentrale oppgåver: • Vurdere om EPS skal opprettast – og dersom vurderinga tilseier det: • Avgjere å opprette EPS • Varsle organisasjonar og personell som skal drifte EPS • Organisere og leie arbeidet ved EPS • Ta imot og registrere evakuerte og pårørande • Gjenforene evakuerte med sine pårørande • Avklare behov for- og sidan sørgje for hensiktsmessig psykososial støtte og omsorg til dei evakuerte og pårørande • Sørgje for naudsynt forpleiing og ivareta evt. behov for overnatting • Gje naudsynt informasjon til dei evakuerte og dei pårørande (og evt. andre) Side 9 av 14 |

Page 10

• Sørgje for naudsynt vakthald og sikring av EPS ved behov • Ivareta administrative oppgåver, samt avvikling, etterarbeid og dokumentasjon • Sikre godt samvirke mellom nødetatar, kommunar og andre organisasjonar. Politiet avgjer om òg når varsel om evakuering skal sendast ut. Ved store hendingar kan politiet nytte lokasjonsbasert nødvarsel som vert administrert av politiet og Sivilforsvaret. Kommunen har adressebasert befolkningsvarsling til SMS, e-post og taleoppringning. Kommunen nyttar og aktivt lokalmedia, heimeside og sosiale medium for å nå befolkninga med viktige bodskap. Det må sikrast at ein når rett målgruppe med eit varsel, i tillegg bør informasjon i varselet innehalde, evt. gje rettleiing vidare til kvar ein finn, følgjande informasjon: a. Informasjon om hendinga/situasjonen b. Evakueringsstad c. Korleis det skal evakuerast d. Kva ein må ta med e. Kvar ein skal vende seg dersom ein trenger hjelp f. Kor lang tid ein har til rådigheit 4.4 Psykosoialt kriseteam Som del av eit evakuerte- og pårørandesenter skal kommunen sitt psykososiale kriseteam aktiverast. Leiar og koordinator for teamet handterer varsling og mobilisering. Psykososialt kriseteam i Sogndal kommune nyttar RVTS som støtte til si handtering. 4.5 Samlingsstader – evakuerte- og pårørandesenter Samlingsstad og oppretting av evakuerte- og pårørandesenter må tilpassast avhengig av kva type hending som inntreff og kvar hendinga skjer. Samlingsstader i første fase av ei evakuering frå ei akutt ulykke vert normalt styrt av nødetatane. Vidare samlingsstad, kortvarig eller langvarig, vil kriseleiinga i kommunen bistå nødetatane med. Erfaringar frå større hendingar tilseier at evakuerte- og pårørandesenter primært bør lokalisert til eit hotell. Grunngjeving for dette er at eit hotell har tilgang på alle faktorar som er naudsynte i ein slik situasjon – varme, mat, overnatting, møterom og tilgang til straum/telefoni/nett m.m. Tabellen viser tre sentrale hotell i kvar del av kommunen. Det er i tillegg sett opp eit alternativ med kommunalt bygg som samlingsstad. Stad Hotell Kommunalt/anna bygg Balestrand Kviknes hotell 57694200 Sagatun skule/Belehalli Leikanger Leikanger fjordhotell 57656020 Saften Sogndal Sogndal hotell 57627700 Kvåle skule / Sognahallen Om situasjonen tilseier det kan anna hotell bli vald ev. kommunalt bygg. Side 10 av 14 |

Page 11

Dei kommunale bygga har stor kapasitet til å gje ly, men er ikkje utstyrt for overnatting og handtere personar med behov for kvile m.m. Ved val av slikt bygg må dette handterast med hjelp frå Sivilforsvaret, Røde Kors, og andre hjelpemannskap. Andre aktuelle innkvarteringsstader er sett opp på eiga liste i ressursoversikt. 5. Plan for informasjon til innbyggjarane og media 5.1 Ansvar og roller Det er kommunedirektøren, eller den kommunedirektøren peikar ut, som er leiar av kriseleiinga, og som har det overordna informasjonsansvaret. Det er ordførar eller den han/ho peikar ut, som skal handtere informasjon til media innanfor rammene sett av kriseleiar. Til å førestå sjølve informasjonsarbeidet kan kriseleiinga nytte seg av ein informasjonsansvarleg. Ved større hendingar vert det etablert eit eige informasjonskontor. Kriseleiinga skal gjennomføre hyppige stabsmøte m.a. for å oppdatere den informasjonsansvarlege. 5.2 Informasjonsansvarleg - informasjonskontor Informasjonskontoror vert sett saman av: Leiar/ informasjonsansvarleg og medlem: tilsette innafor samfunn, kultur og HR og Nav Informasjonskontoret kan supplerast med personar ut i frå behov Oppgåver til informasjonstenesta: • Gje informasjon til innbyggarane om situasjonen • Innhente opplysningar om situasjonen og rapportere vidare • Informere innbyggarar og andre om korleis dei kan nå kommunen for å formidle viktig informasjon til kommune/kriseleiing. • Bemanne sentralbord og innbyggartorg • Informere eigne tilsette • Informere media Det er ordførar og fagpersonar som handterer informasjon ut til media. 5.3 Lokalisering Informasjonskontoret vert etablert i tilknyting til kriseleiinga. Dei kan nytte ressursar, personell og utstyr, i fellestenestene. 5.4 Informasjonskanalar Side 11 av 14 |

Page 12

5.4.1 Nettside Kommunen si heimeside skal nyttast aktivt for å gi befolkninga kontinuerleg oppdatering på status og viktig informasjon. Sosiale medium og andre kanalar skal òg nyttast for å rekke ut til mange raskt. 5.4.2 Media Media skal brukast aktivt for å få ut informasjon. I kritisk fase skal ein samhandle med media slik at ein i størst mogeleg grad får ut rett og relevant informasjon som kan hjelpe til med å handtere krisa på ein best mogeleg måte. I den samanheng skal kommunen og legge til rette for god mediehandtering som i den grad det er mogleg skjermar skadestad, skadelidande og pårørande, samt innsatsstyrker og slik at kommunens kriseorganisasjon kan handtere krisa. Kommunen skal: • Bruke pressemeldingar • Bruke pressekonferansar • Få til eit godt samarbeid og god tilrettelegging for media med t.d. lokale, tilgang nett • Vere i forkant og gje media relevante opplysingar som dei kan formidle • Sikre god dialog med media, t.d. få lese gjennom og kvalitetssikre intervju • Førebu den/dei som vert intervjua så langt det let seg gjere Lokale media har eit godt nettverk og god lokal kjennskap som er viktig å nytte fullt ut. Viktige media er: NRK Sogn og Fjordane: 57 72 42 42 / 97 05 52 14 vestland@nrk.no Sogn Avis 57 65 60 00 / 99 08 23 81 redaksjonen@sognavis.no Porten 48 01 31 31 tips@porten.no Firda (Førde) 57 83 33 00 redaksjon@firda.no Ytre Sogn Avis 57 71 45 90 redaksjon@ytresogn.no Bergens Tidende 02211 nyhetsweb@bt.no Samkøyring Sogn Avis, Firda og Firdaposten 57 83 34 58 Nasjonale media vil raskt vere ein del av større hendingar. Ordførar har ei særskild rolle saman med informasjonsansvarleg å uttale seg til desse. 5.4.3 System for innbyggjarvarsling Kommunen har etablert system for direktevarsling av grupper av folk i eit geografisk område eller med særskilde funksjonar i ein krisesituasjon. Varselet er adressebasert etter folkeregistrert adresse med kontaktinformasjon. Varsling skjer via SMS, talemelding, og e-post. Ved behov for lokasjonsbasert varsling vert det vist til nødvarsel som vert handtert av politiet og sivilforsvaret. Side 12 av 14 |

Page 13

5.4.4 Informasjonskanalar når straum og elektronisk kommunikasjon er vekke Tilgjengelege informasjonskanalar og aktuelt kommunikasjonsutstyr når mobiltelefoni/nett/telefon ikkje kan nyttast: • Kommunen har nødnett for å støtte kriseleiinga ved bortfall av anna kommunikasjon. • Kommunikasjon via andre nødetatar: Sogn brann og redning IKS, Røde Kors og politiet • Gjennom frivillige organisasjonar og privatpersonar (VHF, sikringsradio og jaktradio) • Informasjon til elevar og foreldre via skulen • Informasjonsmøte i forsamlingslokale • Ved plakatoppslag og evt. løpesetlar • Ved å oppsøka husstandar Ved bortfall av ekom og når andre informasjonskanalar ikkje kan nyttast er det viktig å vere klar over og nytte seg av frivillige organisasjonar og instansar utom kommunal organisasjon for å handtere kommunikasjon. Aktuelle er røde kors, tilsette i brannvesen, grendalag, jaktlag m.m. Dersom det er fare for at telenettet vert overbelasta, skal avsperring av telefonar takast opp med Statsforvaltaren og Telenor. 5.4.5 Informasjonsmøte Informasjonsmøte for dei som er råka, pårørande m.m. skal nyttast. Dette vert knytt til samlingsstad eller anna egna lokale. Psykososialt kriseteam skal knytast til slike møte og vere tilgjengelege. 5.4.6 Form og språk All informasjon skal vere tydeleg og lettfatteleg slik at det i minst mogeleg grad vert mistydingar. Det skal i ein kvar situasjon vurderast særskild informasjon til minoritetsspråklege, samt hensiktsmessige måtar å formidle denne på. Aktiv bruk av tilsette og ressurspersonar kommunen sin eigen organisasjon som t.d. flyktningteneste kan nyttast. 5.5 Informasjon til Statsforvaltaren Statsforvaltaren har ei særskild rolle i ein krisesituasjon, jf. Statsforvaltaren sitt regionale samordningsansvar ved handtering av uønska hendingar. Kriseleiinga deltek på Statsforvaltaren sine samordningsmøter, tek aktivt kontakt ved behov for avklaringar og behov for fagleg støtte og ressursbehov, og rapportar til Statsforvaltaren når dette vert oppmoda om eller kriseleiinga ser det som naudsynt.. Rapportering vert utført av kriseleiing og formidla via e-post og/eller krisestøtteverktøyet Rayvn. Side 13 av 14 |