Page 1

Overordnet beredskapsplan For Tvedestrand kommune Sist oppdatert 03.11.2025 0

Page 2

Innhold 1. Fordeling og internkontroll ..................................................................... 4 1.1 Fordeling av planen ......................................................................... 4 1.2 Internkontroll ................................................................................. 5 2. Overordnet ......................................................................................... 6 2.1 Innledning ...................................................................................... 6 2.2 Planoversikt .................................................................................... 7 2.3 Mål for det samlede samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i Tvedestrand kommune .......................................................................... 7 2.4 Samordning av kommunens plan-, samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid .................................................................................. 8 2.5 Generelt om aktører, nivåer, ansvar og plikter ..................................... 9 2.6 Egenberedskap .............................................................................. 11 3. Kriseledelse ...................................................................................... 13 3.1 Ansvar for innkalling av kriseledelsen ................................................ 13 3.2 Prosedyre for innkalling av kriseledelsen ............................................ 13 3.3 Møtested for kriseledelsen ................................................................ 13 3.4 Organisering av kriseledelsesrommet ................................................. 14 3.5 Rollebeskrivelser og oppgavefordeling, etter stasjon ............................ 16 3.6 Inventarliste – møtested for kriseledelsen .......................................... 18 3.7 Varslingsliste – Kriseledelsen og sentrale ledere/fagansvarlige ............... 19 3.8 Varslingsliste – viktige funksjoner ..................................................... 22 3.9 Varslingsliste – øvrige ressurser ........................................................ 24 3.10 Kriseledelsens sjekkliste ................................................................ 25 4. Krisekommunikasjon og kommunikasjonsstab ........................................ 27 4.1 Begreper og definisjoner .................................................................. 27 4.2 Mål og prinsipper for krisekommunikasjon .......................................... 27 4.3 Sjekkliste for krisekommunikasjon i Tvedestrand kommune .................. 28 5. Publikumstjenesten ............................................................................ 30 6. Psykososialt kriseteam (PKT) ............................................................... 31 7. Evakuering – kjøreregler og sjekkliste ................................................... 33 8. Evakuerte- og pårørendesenter (EPS-senter) .......................................... 35 8.1 EPS samarbeid og avtale mellom Tvedestrand og Arendal kommuner ...... 36 8.2 Oversikt – rom og funksjoner i Tvedestrand ........................................ 37 1

Page 3

8.3 Plassering av døde .......................................................................... 37 8.4 Reservelokasjon: rådhuset ............................................................... 37 8.5 EPS-struktur og ansvarsfordeling mellom kommune og politi ................. 37 9. Innkvartering .................................................................................... 40 9.1 Forutsetninger ved mottak ............................................................... 40 10. Befolkningsvarsling ........................................................................... 41 11. Kompetanse, øvelser og oppfølging av beredskapsplanverket .................... 0 11.1 Kompetansebehov i kriseledelsen/hos nøkkelpersoner ......................... 0 11.2 Oversikt over gjennomførte kurs siden 2017 – status .......................... 1 12. Ressursoversikter ............................................................................... 2 12.1 Nødstrømsaggregater ..................................................................... 2 12.2 Kommunens kjøretøy og motorisert materiell ..................................... 2 12.3 Kontakter med flerspråklig kompetanse (utover engelsk og skandinaviske språk) ................................................................................................. 3 12.4 Østre Agder Brannvesen, Tvedestrand Brannstasjon – Informasjon og ressursoversikt ..................................................................................... 4 12.5 Oversikt over aktuelle kjøretøy og utstyr ved Tvedestrand og Åmli VGS .. 5 12.6 Aust-Agder Sivilforsvarsdistrikt ........................................................ 5 12.7 Aust-Agder Røde Kors .................................................................... 6 12.8 Redningsselskapet – RS 147 Inge Steensland ..................................... 7 13. Tiltakskort ......................................................................................... 8 5.1 Brann på kommunal institusjon/bofellesskap.................................... 10 5.2 Pandemi .................................................................................... 11 5.3 Telefoni/Sentralbord/Trygghetsalarm ute av drift .............................. 14 5.4 Gisselsituasjon ............................................................................ 17 5.5 Brann med stort skadeomfang på fastland ....................................... 18 5.6 Brann med stort skadeomfang på øy .............................................. 19 5.7 Anleggsulykke (sprengning/ras/personskade m.m.) .......................... 20 5.8 Drukningsulykke (m/ relevans til kommunen) .................................. 21 5.9 Ulykke/uønsket hendelse ved større arrangement ............................. 22 5.10 Stor samferdselsulykke............................................................... 23 5.11 Savnet beboer/pasient ............................................................... 24 5.12 Skipsulykke .............................................................................. 25 5.13 Evakuerte- og pårørendesenter (EPS) ........................................... 27 5.14 Atomberedskap ......................................................................... 29 5.15 Langvarig strømbrudd ................................................................ 30 5.16 Flom ........................................................................................ 31 5.17 Svikt i vannforsyning .................................................................. 32 14. Skjema og maler .............................................................................. 33 Mal – pressemelding ............................................................................. 34 Vaktliste ............................................................................................. 35 Loggelement ....................................................................................... 37 Oppgave ............................................................................................ 39 2

Page 4

15. Vedlegg .......................................................................................... 40 15.1 Plan for evakuerte og pårørendesenter, Arendal – Unntatt offentlighet av sikkerhetsmessige grunner .................................................................... 41 15.2 Plan for helsemessig og sosial beredskap .......................................... 42 3

Page 5

1. Fordeling og internkontroll 1.1 Fordeling av planen Distribueres til Ordfører Kommunedirektør Varaordfører Sektorledere Kriseledelsens øvrige medlemmer og varamedlemmer Avdelingsledere, styrere og rektorer Kommuneoverlege Brannsjef Sivilforsvaret Politikontakten i Tvedestrand Statsforvalterens beredskapsavdeling Redningsselskapet, skip «RS 147 Inge Stensland» (Arendal) Brannmester, Tvedestrand brannstasjon Publikumstjenesten EPS-leder/team PKT-leder Planen vil også være tilgjengelig på Tvedestrand kommunes hjemmeside (offentlig versjon); http://www.tvedestrand.kommune.no/ og i Compilo under Beredskap og brannvern, Beredskapsplaner. Kontakt ellers beredskapskoordinator for en kopi. 4

Page 6

1.2 Internkontroll Planen er underlagt internkontrollsystemet for Tvedestrand kommune. Den skal alltid være oppdatert og den skal revideres årlig. Planen skal politisk behandles minst 1 gang hver kommunestyreperiode. Ansvaret ligger hos beredskapskoordinator. Alle forhold som bør/skal rettes, rapporteres til beredskapskoordinator. Distribusjon av planen og oppfølging av innholdet følger linjeprinsippet. Det er sektorleders ansvar å sørge for at planen er kjent i egen enhet og distribuere nye versjoner til sine ledere og ansatte. Det er også sektorleders ansvar å føre oversikt for internkontroll i egen enhet – mottatt og lest plan skal kvitteres for. Siste revisjoner: Rettelser/tillegg, kort forklaring Datert Sign. Revidert Feb. 2015 CMG Delt fra ‘’Plan for helsemessig og sosial Okt. 2017 EL beredskap’’ og revidert som egen overordnet beredskapsplan. Behandlet i kommunestyret 17.10.2017. Revidert Nov. 2018 EL Revidert Sep. 2019 EL Revidert. Endret tittel fra ‘’Plan for Des. 2020 EL kriseledelse’’ til ‘’Overordnet beredskapsplan’’. Plan for helsemessig og sosial beredskap inkludert i Overordnet beredskapsplan. Behandlet i kommunestyret 15.12.2020. Oppdatert. Juli 2023 SS Oppdatert/lett revisjon. Endret EPS sin Sept. 2024 SS kontaktperson i kriseledelsen fra ekstern kommunikasjonsansvarlig til kommuneoverlege. Oppdatert personer i kontaktlister. November JT Revidert: 2025 - Byttet QM+ med Compilo. (Internkontrollsystem) - Byttet CIM med RAYVN (Beredskapssystem) 5

Page 7

2. Overordnet 2.1 Innledning Det er trygt å bo i Tvedestrand. Likevel må det tas høyde for at uforutsette og uønskede hendelser kan finne sted, også her. Kommunen arbeider kontinuerlig med samfunnssikkerhet og beredskap, i samarbeid med en rekke aktører, for å sørge for at samfunnet er godt rustet for å takle dette, skulle det uønskede inntreffe. Samfunnssikkerhet og beredskap dreier seg om vern av liv og helse, demokrati og styringsevne, kritiske samfunnsfunksjoner og andre verdier. Det dreier seg om å bygge et samfunn som er inkluderende, robust og som har styrke til å møte det som måtte komme, og å være forberedt på å håndtere det vi ikke klarer å forutse. Overordnet beredskapsplan for Tvedestrand kommune inneholder en bred oversikt over ressurser, prosedyrer og informasjon til bruk i øvelse og eventuelle uønskede situasjoner. Dersom krisesituasjoner oppstår, finner man her informasjon om fremgangsmåter, varslingsrutiner, og eventuell iverksettelse av kommunens øvrige beredskapsplaner- og dokumenter. For at planen skal være et nyttig og operativt verktøy, er den avhengig av fortløpende å oppdateres ved endringer og videreutvikles årlig. Det er fire grunnleggende prinsipper for arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap: Ansvarsprinsippet innebærer at den organisasjon som har ansvar for et fagområde i en normalsituasjon, også har ansvaret for nødvendige beredskapsforberedelser og for å håndtere ekstraordinære hendelser på området. Det betyr at myndigheten som har ansvar for krisehåndteringen, også har ansvar for krisekommunikasjonen. Likhetsprinsippet betyr at den organisasjon man opererer med under kriser i utgangspunktet skal være mest mulig lik den organisasjon man har til daglig. Nærhetsprinsippet betyr at kriser organisatorisk skal håndteres på lavest mulige nivå. Samvirkeprinsippet betyr at myndigheter, virksomheter eller etater har et selvstendig ansvar for å sikre et best mulig samvirke med relevante aktører og virksomheter i arbeidet med forebygging, beredskap og krisehåndtering. 6

Page 8

2.2 Planoversikt Dersom en større ulykke eller katastrofe med store konsekvenser for kommunen skulle inntreffe kan ledelsen ved ordfører/kommunedirektør, avhengig av situasjonen, iverksette Overordnet beredskapsplan og kommunens andre beredskapsplaner etter behov. Plan Område Ansvarlig Helhetlig risiko- og Generell for hele kommunen Beredskapskoordinator sårbarhetsanalyse Overordnet Generell for hele kommunen Beredskapskoordinator beredskapsplan Plan for helsemessig og Generell for Beredskapskoordinator/ sosial beredskap (vedlagt helse/sosialsektoren i kommuneoverlege overordnet kommunen beredskapsplan) Smittevernplan Smittevernarbeid (fagplan) Kommuneoverlege Beredskapsplan for Kommunalteknikk (fagplan) Avdelingsleder vannforsyning Kommunalteknikk Beredskapsplaner for Sektorenes virkeområde Sektorledere sektorene 2.3 Mål for det samlede samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i Tvedestrand kommune Helhetlig ROS for Tvedestrand kommune peker på flere områder og hendelser som kan true samfunnssikkerheten. Følgende tre hendelseskategorier er vurdert som særlig aktuelle for kommunen, og anbefales prioritert i det videre arbeidet: • Brannhendelser • Omfattende svikt i kraftforsyning og kommunikasjon • Ekstremvær • Pandemi Overordnet mål Tvedestrand kommune skal arbeide strukturert og samordnet på tvers i organisasjon og samfunn for å opprettholde og forbedre samfunnssikkerheten og beredskapen for befolkning, infrastruktur og funksjoner. 7

Page 9

2.4 Samordning av kommunens plan-, samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid Som lokal planmyndighet må kommunen legge til rette for en planlegging som verner seg mot og håndterer hendelser som truer grunnleggende verdier og funksjoner og setter liv og helse i fare. Slike hendelser kan være utløst av naturen, være et utslag av tekniske eller menneskelige feil eller bevisste handlinger, ref. Meld St. 10 (2016-2017). I denne sammenheng er det kommunale plansystemet et vesentlig virkemiddel. Kommunen har ansvar for at disse forholdene blir ivaretatt både i planer for samfunnsutvikling og arealforvaltning. Kommunen kan fremheve sine mål og strategier i sin planstrategi, i kommuneplanens samfunnsdel og i handlingsdelen. Videre kan reduksjonen av risiko og sårbarhet konkretiseres gjennom arealplanleggingen. Dette innebærer å helhetlig vurdere hvilken innvirkning planene kan ha på samfunn og befolkning. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap anbefaler at kommunen bruker kommuneplanens arealdel for å sikre et helhetlig grep om arealbruken (ref. DSB veileder for samfunnssikkerhet i kommunens arealplanlegging). Planbeskrivelsen i kommuneplanens arealdel skal inneholde mål og strategier for håndtering av risiko- og sårbarbarhetsfaktorer innenfor kommuneplanens virkeområde. I den grad de ulike risiko- og sårbarbarhetsfaktorene blir kartlagt, legges disse inn i kommuneplanens arealdel for områder der det må tas særlig hensyn. Kommunens overordnede ROS peker på flere ulike hendelseskategorier som kan lamme kritiske samfunnsfunksjoner og infrastruktur. Mer konkrete analyser avdekker ulike risiko- og sårbarhetsfaktorer knyttet til eksempelvis deler av kommunens tjenesteproduksjon eller et geografisk område. Kommunens skal fortsette å tilstrebe at mål, faktagrunnlag og læringsutbytte fra samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet videre samkjøres med kommunens overordnede og konkrete planprosesser, både gjennom samfunnsplanleggingen og gjennom arealplanleggingen. Målet med en slik samordning er å være en proaktiv samfunnsutvikler og planmyndighet som bidrar til at samfunnet utvikles fremtidsrettet i forhold til bl.a. innbyggernes sikkerhet, klimaendringer og ekstremvær, overvann, brann, robusthet i kritisk infrastruktur og samfunnsfunksjoner, og i større grad nyttiggjør seg av kunnskap og faktagrunnlag fra begge felt. 8

Page 10

2.5 Generelt om aktører, nivåer, ansvar og plikter Nødnummer Brann 110 Politi 112 Ambulanse 113 Redningstjenesten i Norge Ved større ulykker/katastrofer er det den sivile redningstjenesten, ledet av politi eller det lokale brannvesen som rykker ut og leder arbeidet med å takle branner og ulykker. Hovedrednings- Lokal redningssentral Innsatsleder sentralen (LRS) Ledes av Politi/lensmann (HRS) for Sør- Politimesteren i Agder Norge på Sola Ulykker til havs, eller med betydelig omfang Ved ulykker til havs, eller ulykker med betydelig omfang, vil redningsinnsatsen bli ledet av en av landets to hovedredningssentraler, forkortet HRS. Leder på skadestedet er politiet På skadestedet er det innsatsleder som koordinerer og leder redningsinnsatsen. Skadestedsleder kan være lensmann eller en annen politimann. Kommunen og politiet Kommunen har lovpålagte oppgaver ovenfor alle som bor eller oppholder seg i den, samt hovedansvaret for at de involverte i en uønsket hendelse eller krise blir godt ivaretatt. Som ansvarlig for kommunehelsetjenesten har kommunen ansvar for å sørge for tilstrekkelig helseberedskap, og for at nødvendig helsehjelp og sosiale tjenester tilbys befolkningen. Kommunen skal blant annet bistå politiet med evakuering og sørge for innkvartering og omsorg for evakuerte og pårørende når slike behov oppstår, opprettholde kommunens funksjoner og tjenester og sikre nødvendige forsyninger, og informere befolkningen og media. Foruten ansvar for opprettelse og drift av evakuerte- og pårørendesenter skal kommunen sørge for nødvendig helsetjeneste, psykososial omsorg og støtte samt forpleining til de evakuerte og pårørende. Kommunens planverk må være koordinert med blant annet politiets planverk, og det må være testet gjennom felles øvelser. (Kilde: ‘’Politiets beredskapssystem 1, 2011) 9

Page 11

Kommunenes plikt til å bidra med ressurser Kommunene er pliktige til vederlagsfritt å stille ressurser til disposisjon for redningstjenesten ved anmodning. Dette er hjemlet i «Direktiv for politiets redningstjeneste» Ressursene kan være brannvernmateriell og personell, tekniske materiell og utstyr, helse- og omsorgsressurser, oljevern- og havnemateriell, bygninger, lokaliteter, kjøretøyer osv. Forurensning til sjøs Ved større forurensningssituasjoner, er det viktig at Statens Forurensningstilsyn (SFT) varsles umiddelbart. Kystdirektoratet utøver det statlige ansvaret ved akutt forurensning i sjø. Den sivile katastrofeledelsen Ved store ulykker eller katastrofer vil det parallelt med den sivile redningstjeneste bli etablert en katastrofeledelse på sivil side, dvs. under Justisdepartementet, via Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), fylkesmennene og kommunene. Justis- og beredskapsdepartementet Direktoratet for s a m f u n n ssikkerhet og beredskap Statsforvalteren i Statsforvalterens Statsforvalterens Agder krisestab kriseplan K ommunen Kommunens Plan for kriseledelse kriseledelse Statsforvalterens krisestab Hos Statsforvalteren vil det ved store ulykker eller katastrofer i fred bli etablert en krisestab direkte under Statsforvalterens ledelse, som kan operere på døgnbasis. Statsforvalterens krisestab har ingen operative oppgaver innen den sivile redningstjenesten, men skal holde bred oversikt, og kunne ta imot, effektuere eller videreformidle anmodninger om eventuell støtte. Krisestaben skal snarest mulig etter at den er etablert ta kontakt med kommunene i fylket og etablere forbindelse. 10

Page 12

Kommunens skal varsle Statsforvalteren ved krise Kommunen skal i en krisesituasjon straks varsle Statsforvalterens beredskapsavdeling om situasjonsbildet, utviklingen og ellers om det er tiltak kommunen ønsker iverksatt fra Statsforvalterens side. Forholdet til nabokommuner Kommunen bør opprette kontakt med ledelsen i nabokommuner og informere om situasjonen. Ved behov for ressurser, tas dette opp så tidlig som mulig. Samarbeidsforholdet bør avtales (jf. § 5 i forskrift om kommunal beredskapsplikt). 2.6 Egenberedskap Nødetater og aktører med beredskapsansvar vil alltid forsøke å løse utfordringene så rask og bra som mulig. Likevel er det alltid en viss restrisiko, altså en mulighet for at enkeltpersoner også må regne med å klare seg selv en stund. For eksempel ved langvarig strømbrudd og kommunikasjonssvikt, er det lurt å ta noen forbehold. Dette bør du ha i hus • Rent drikkevann lagret på kanner eller flasker. • Mat som tåler lagring i romtemperatur. • Grill, kokeapparat eller stormkjøkken. • Varme klær, pledd, dyner og soveposer. • Fyrstikker og stearinlys. • Ved hvis du har vedovn eller peis. • Gass- eller parafinovn som er beregnet for innendørs bruk er et alternativ til vedfyring. • Avtale om overnatting hvis du ikke har alternativ oppvarming. • Lommelykter eller hodelykter som går på batterier, sveiv eller solceller. • DAB-radio som går på batterier, sveiv eller solceller. • Legemidler og førstehjelpsutstyr. • Jodtabletter (gjelder barn og voksne under 40 år, gravide og ammende). • Hygieneartikler som våtservietter, håndsprit, bleier, dopapir og menstruasjonsprodukter. • Batterier og ladet batteribank. • Litt kontanter og flere betalingskort. • Mat og vann til kjæledyr. • Liste på papir med viktige telefonnummer som for eksempel nødnummer, legevakt, veterinær, familie, venner og naboer. 11

Page 13

Praktisk forberedelse i kommunen: beredskapskasser Også i kommunens avdelinger kan det være lurt å ha en kasse med litt praktisk utstyr. Ved hendelser som krever ekstra innsats, er uoversiktlige og preget av hastverk, kan følgende anbefales å ha tilgjengelig: • Relevante beredskapsplaner i papirformat • Batterier • Lommelykter/hodelykter • Refleksvester • Strips • Tape • Førstehjelpsutstyr • Tørrmat/nøtter/sjokolade • Noen flasker drikkevann • Penner • Blanke ark Egenberedskapsuka Hvert år arrangerer Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) en egenberedskapsuke hvor direktoratet oppfordrer kommuner og andre beredskapsaktører til å dele informasjon om egenberedskap og arrangere ulike foredrag eller andre nyttige arrangementer som skal opplyse befolkningen om deres viktige rolle i et mer robust Norge. Lokalt ser også Tvedestrand kommune behovet for en styrket egenberedskap. Kommunen vil arbeide for at Egenberedskapsuka når frem til kommunens innbyggere og vil fortsette med å dele nyttig informasjon fra myndighetene gjennom sine medier og informasjonskanaler. 12

Page 14

3. Kriseledelse 3.1 Ansvar for innkalling av kriseledelsen I arbeidstiden er det ordfører (evt. kommunedirektør dersom ordfører ikke er tilgjengelig) som har ansvaret for å innkalle kriseledelsen. Er ikke de til stede er det varaordfører eller kommunedirektørens stedfortreder som har ansvaret. Besluttes innkalling av kriseledelsen, skal selve innkallingen skje gjennom RAYVN (Lag: Kriseledelsen). Den i kriseledelsen som først mottar beskjed om situasjonen, varsler kommunedirektør/ordfører. Kommunedirektør/ordfører iverksetter innkalling av kriseledelsen etter behov. Alle sektorledere skal varsles om en krise. De skal være i beredskap og kunne trå støttende til overfor kriseledelsen ved behov. 3.2 Prosedyre for innkalling av kriseledelsen • Avgi meldingen kort og konsist – unngå misforståelser • Meldingen skal inneholde: 1. Hva har hendt 2. Omfanget av hendelsen 3. Tidspunkt for oppmøte 4. Møtested Meldingen sendes fra RAYVN, mottaker må bekrefte eller avslå deltakelse. 3.3 Møtested for kriseledelsen Hovedlokasjon Tlf. Kantina, kommunehuset, 1. etasje Sentralbordet: 37 19 95 00 Reservelokasjon Tlf. Rektors kontor, Lyngmyr Ungdomsskole 37 19 96 82 / 37 19 96 80 13

Page 15

3.4 Organisering av kriseledelsesrommet Kommuni- kasjon Kriseledelse Referanse Logg -gruppe 14

Page 16

Bordinndeling/stasjoner Kriseledelsesrommet deles inn i stasjoner for å skape arbeidsro og effektivisere innsatsen. Hensikten med stasjonene er at man skal kunne fokusere på ulike oppgaver og konsentrere seg, samtidig som man er innen rekkevidde. Stasjonene vil være bemannet på følgende måte: Stasjon: Kriseledelsen Stasjon: Kommunikasjon • Ordfører • Eksternkommunikasjons- • Kommunedirektør ansvarlig • Beredskapskoordinator • Informasjonsleder (intern • Kommuneoverlege kommunikasjon) • Medieovervåkning • (Øvrig kommunikasjonsstab) Stasjon: Logg Stasjon: Referansegruppe • Loggfører 1 • Relevante enhetsledere og • Loggfører 2 avdelingsledere m.m. • Eksterne aktører (f.eks. politi, brann, frivillige organisasjoner, skoler, etater) 15

Page 17

3.5 Rollebeskrivelser og oppgavefordeling, etter stasjon Kriseledelsen Ordfører • Øverste beslutningsmyndighet i kriseledelsen, og talsperson for kriseledelsen og kommunen • Snakker med pressen i pressekonferanser og etter avtaler • Skal i kriseledelsen ikke forstyrres av telefoner/generelle henvendelser, med unntak av samtaler med andre ordførere/kommunedirektører, f.eks. ang. ressursbistand fra andre kommuner • Koordinerer det eksterne kommunikasjonsarbeidet sammen med kommunikasjonsstaben Kommunedirektør (se sjekkliste, kapittel 3.10) • Leder drift og organisering av kriseledelsen og det kommunale apparat • Skal i kriseledelsen ikke forstyrres av telefoner/generelle henvendelser, med unntak av samtaler med andre ordførere/kommunedirektører, f.eks. ang. ressursbistand fra andre kommuner • Gir beskjed om hva som skal loggføres og om informasjonen kan frigis/ikke frigis. • Ved langvarige situasjoner skal det settes opp en vaktliste for kriseledelsen. Det anbefales vakter på maksimum 6 timer, og planlegging for 12 timer fremover. Kommunedirektør iverksetter produksjonen av vaktlister. Beredskapskoordinator • Bistår med oversikt over planverk og ressurser, og har innsikt i kommunens kriseorganisering • Videreformidler informasjon og forespørsler etter avtale med kommunedirektør • Bistår i koordineringen av den samlede innsatsen • Sørger for at kriseledelsen har mat og drikke nok til å holde fokuset oppe (evt frem til normale leveranser kan bestilles) • Gir beskjed om loggføring etter behov og avtale med kommunedirektør Kommuneoverlege • Bistår med rådgivning om liv og helse, kunnskap om organisering av helsesystemet og innsikt i menneskelige hensyn • Bistår med innsikt i beredskapsplaner av helsemessig- og sosial karakter, og i ressurser knyttet til dette • Bistår med vurderinger og avgjørelser knyttet til liv og helse - fra kriseledelsen, eller i felt ved behov • Er kriseledelsens kontakt inn mot EPS 16

Page 18

Kommunikasjon Kommunikasjonsansvarlig, eksternkommunikasjon (se sjekkliste, kapittel 4.3) • Koordinerer, planlegger og avtaler med politi og presse ift pressekonferanser • Forfatter pressemeldinger • Avklarer presseopplegg med ordfører • Er ansvarlig for Publikumstjenesten (som representerer kommunens/kriseledelsens førstelinjeinformasjon til samfunnet) • Bistår de aktive krisefunksjonene (ved henvendelser fra leder) med råd ift informering av spørrende publikum • Ut ifra krisens natur, leder kommunikasjonsansvarlig diskusjonen knyttet til hvilke medier som skal overvåkes og hvilke kanaler som skal brukes Informasjonsleder (internkommunikasjon) • Distribuerer informasjon i egen organisasjon • Sender godkjent informasjon som kan meddeles publikum til de aktive krisefunksjonene (EPS, PKT, Publikumstjeneste osv) • Mottar oppdateringer/rapporter fra de aktive krisefunksjonene og meddeler kriseledelsen dette (fører oversikt over fullførte oppgaver) • Vurderer behovet for liaison sammen med kommunedirektør Medieovervåkning • Følger med på- og rapporterer om viktige utviklinger i mediebildet • Meddeler jevnlig utviklingen for ordfører i korte trekk og arbeider sammen med eksternkommunikasjonsansvarlig for å stille beredt til pressekonferanser • Særdeles viktige utviklinger i hendelsesforløpet rapporteres til ordfører direkte sammen med eksternkommunikasjonsansvarlig (for videre oppfølging) Evt. øvrig kommunikasjonsstab • Bistå kommunikasjonsledelsen i å forberede og publisere informasjon gjennom avtalte kanaler, samt bistå med tildelte og forefallende oppgaver Logg • Fører logg for all inn og utgående informasjon/henvendelser på beskjed fra kommunedirektør/beredskapskoordinator. • Loggen i kriseledelsen føres direkte i RAYVN. Dersom noen av kommunens øvrige krisefunksjoner iverksettes, skal disse logge inn i RAYVN og ha tilgang til løpende oppdatert logg fra kriseledelsen. • Oppgaver fra kriseledelsen sendes ut pr. e-post. Kommunikasjon mellom kriseledelsen og aktive krisefunksjoner (f. eks. EPS, PKT, Publikumstjeneste) skjer på e-post/telefon, alternativt RAYVN. • Dersom datasystemet RAYVN ikke er operativt, skal loggen føres på papir. 17

Page 19

Referansegruppe • Bistå kriseledelsen med innsikt i fag- og tjenesteområder, eksterne organisasjoner og hjelpe til med å koordinere den samlede innsatsen • Rapportere viktige utviklingstrekk til kriseledelsen • MERK: Referansegruppens medlemmer må ha mulighet til å arbeide separat fra stabsrommet når det ikke er nødvendig å oppholde seg der. • Avhengig av situasjonen, kan personer i referansegruppen tiltre kriseledelsen etter vurdering av kommunedirektør. 3.6 Inventarliste – møtested for kriseledelsen • Satellitt telefon (en ligger hos beredskapskoordinator og en på ordførers kontor) • Tilgang på skriver/kopieringsmaskin • Lerret og prosjektor/flippover m.m. (mulighet for å føre digital eller analog oversikt i plenum) • Kartgrunnlag over det aktuelle området må skaffes digitalt/på papir. • PC med tilgang til internett/tilstrekkelige verktøy på papir • Beredskapskoordinators beredskapskasse 18

Page 20

3.7 Varslingsliste – Kriseledelsen og sentrale ledere/fagansvarlige Det skal føres oversikt over resultatet av innkallingen og når de enkelte ble kontaktet. Tilbakemelding av resultatet skal meddeles kommunedirektør snarest. Kriseledelsen (innkalles alltid) Funksjon i Navn Tlf. arbeid, E-post og hjemmeadresse kriseledelsen privat, mobil Ordfører Marianne 95 23 58 95 Marianne.landaas@tvedestrand.kom Landaas +88 16 21 42 03 mune.no 15 (sat. tlf.) Kommunedirektør Jan 90642510 Jan.magne.stensrud@tvedestrand.k Magne ommune.no Stensrud Informasjonsleder Tove 97 70 45 01 tove.aanjesen@tvedestrand.kommu (intern Aanjesen ne.no kommunikasjon) Kommuneoverlege Ingeborg 47900992 ingeborg.steinsrud@tvedestrand.ko Sundsdal mmune.no Steinsrud Beredskaps- Jorunn 95224520 jorunn.tisjo@tvedestrand.kommune koordinator Tisjø +88 16 21 42 03 .no 14 (sat. tlf.) Kommunikasjons- Tone V. 98 47 10 76 Tone.Vestol.Braten@tvedestrand.ko ansvarlig Bråten mmune.no (ekstern kommunikasjon) Loggfører 1 Inger 48190501 inger.elise.hegland@tvedestrand.ko Elise mmune.no (Lisa) Hegland Loggfører 2 Lillian 47 29 44 69 lillian.beate.vestby@tvedestrand.ko Beate mmune.no Vestby 19

Page 21

Kriseledelsens varaliste (Innkalles ved forfall i kriseledelsen) Funksjon i Navn Tlf. arbeid, E-post og hjemmeadresse kriseledelsen privat, mobil Varaordfører Lars Nicolai 92 08 43 01 lars.nicolai.lovdal@politiker.tvedestr Løvdal and.no Vara Jannicke 95 92 43 43 Jannicke.Norheim@tvedestrand.kom informasjonsleder Norheim mune.no (internkomm.) Vara Beate Olsen 97 60 01 57 beate.olsen.soraker@tvedestrand.k kommunikasjons- Søraker ommune.no ansvarlig (ekstern- kommunikasjon) Vara loggfører 1 Anne R. 91 33 60 43 anne.r.steinsholm@tvedestrand.ko Steinsholm mmune.no Vara loggfører 2 Sektor- og avdelingsledere (Innkalles av kriseledelsen ved behov) Stilling Navn Tlf. E-post og hjemmeadresse arbeid, privat, mobil Stab og sektorstøtte Avd.leder, Hr og Tone Vestøl 98 47 10 76 Tone.Vestol.Braten@tvedestrand.kom organisasjon (HR Bråten mune.no og organisasjons- sjef) Avd.leder, Beate 906 70 352 beate.pettersson@tvedestrand.kommu Økonomi Pettersson ne.no (økonomisjef) Sektor for læring og oppvekst (LO) Sektorleder Arne Mowatt 47335777 Arne.Mowatt.Haugland@tvedestrand.k Haugland ommune.no Rektor Lyngmyr Oddvar 928 39 640 oddvar.haslemo@tvedestrand.kommun Haslemo e.no Rektor Cathrine 41420556 cathrine.krogstad.hansen@tvedestrand Tvedestrand Krogstad .kommune.no Hansen Enhetsleder Berit 91 00 76 90 berit.songedal@tvedestrand.kommune Lyngbakken Songedal .no barnehage Enhetsleder Holt Ann Kristin 40 60 16 67 ann.kristin.botn.stausland@tvedestran barnehage Botn d.kommune.no Stausland Enhetsleder Hanne 95 03 51 02 hanne.hauglid@tvedestrand.kommune Bronsbu Hauglid .no barnehage 20

Page 22

Sektor for samfunn og infrastruktur (SI) Kommunalsjef Anne Karén 90 77 37 17 anne.karen.birkeland@tvedestrand.ko Birkeland mmune.no Enhetsleder Vann Bjørnar Valle og avløp Nygårdseter Enhetsleder Rune Hansen 93 06 85 98 kulturskolen@tvedestrand.kommune.n Kulturskolen Øst i o Agder Enhetsleder Thomas 91 59 76 57 Thomas.Ramsdal.Thorsen@tvedestran Eiendom og Ramsdal d.kommune.no teknisk Thorsen Enhetsleder Kultur, Helene 47 45 42 76 helene.tveide@tvedestrand.kommune. inkludering og Tveide no interne tjenester Sektor for helse og rehabilitering Sektorleder Liv Siljan 40 00 76 12 Liv.Siljan@tvedestrand.kommune.no Fungerende Grete Mo 990 96 212 Grete.mo@tvedestrand.kommune.no Enhetsleder Helse og familie + Lyngmyrveien 49 Avd.leder Psyk. helse/livsmestring Enhetsleder Laila Anita 37 19 91 32 Laila.anita.suorsa@tvedestrand.komm Sykehjem Suorsa 91 73 22 07 une.no Avd.leder Silje Silje.Kristiansen@tvedestrand.kommu Sykehjem avd. 1 Kristiansen ne.no Avd.leder Therese Øya Therese.Monge.Oia@tvedestrand.kom Sykehjem avd. 2 Larsen mune.no Enhetsleder Anna 37 19 96 46 Anna Elisabeth Hjemmebaserte Elisabeth 99 76 42 89 Pedersen@tvedestrand.kommune.no tjenester Pedersen Enhetsleder Liv Marit 37 19 96 47 liv.marit.haugum@tvedestrand.kommu Habilitering Haugum 37 19 96 48 ne.no Avd.leder Bolig Viola Knutsen 91 38 36 52 Viola.Knutsen@tvedestrand.kommune. Olav Sverres Vei no Avd.leder Bolig Linda 476 51 461 linda.andersen@tvedestrand.kommune Lyngmyrveien Andersen .no Avd.leder NAV Louise 40 22 11 88 louise.bjorkjendal@nav.no Bjorkjendal louise.bjorkjendal@tvedestrand.komm une.no 21

Page 23

3.8 Varslingsliste – viktige funksjoner Psykososialt kriseteam (PKT) (Mobiliseres etter egen vurdering av PKT-leder og av kriseledelsen ved behov) Navn Rolle Tlf. 1 Helene Tveide A v d e l i n g s l e d e r f e l le s t j e n e s t e r 4 7 4 5 4 2 7 6 2 Liv Siljan Kommunalsjef Helse og mestring 40 00 76 12 (Kun koord.) 3 Tone Vestøl Stabsleder Personal- og 98 47 10 76 Bråten organisasjon (Kun koord.) 4 Ingeborg Kommuneoverlege J: 47900992 Sundsdal P: 99027076 Steinsrud 5 Marita Vik Kommunepsykolog J: 47631310 Kristensen P: 99560854 Ann Helen Miljøterapeut i habilitering 95 75 21 64 Angelskår Haugen Trine Andresen Lærer barneskolen 95 74 83 43 Espeland Line Løvdal Lærer barneskolen 48 06 03 73 Monica Guttrup Sosiallærer barneskolen 91 73 42 41 Bjarne Thorsen Skolefaglig rådgiver 41 04 49 85 Tina Heggekroken Demens- og pårørendekoordinator J: 94 83 09 77 P: 95 27 03 77 Anette Eikeland Helsesykepleier J: 90 92 38 73 P: 95 05 45 24 Liv Marit Haugum Enhetsleder habilitering 97 72 53 39 Ingunn Aagot Fagkoordinator psykisk 92 29 24 26 Ausland helse Evakuerte- og pårørendesenter (EPS) – Medlemmer fra Tvedestrand kommune (Iverksettes av kriseledelsen ved behov) Funksjon i Navn Stilling/Enhet/bransje Tlf. EPS Leder May Karin Helsestasjon Arendal 97 56 48 35 Holanger Koordinator G rete Mo Fungerende enhetsleder 990 96 212 Loggfører Lillian Beate Personalkonsulent, Adm. 47 29 44 69 Vestby støtteenhet Medlem Unni Mesel Avdelingsleder Aktivitet og arbeid 47 45 25 38 Nilsen Medlem Hege Thorsen Konsulent/Sekretær, Lyngmyr 37 19 96 80 Kleven skole 37 19 95 91 22

Page 24

90 86 71 45 Medlem Prest, Den Norske Kirke Vakttlf Varamedlem Ungdomsprest, Den Norske Kirke Publikumstjeneste (Iverksettes av kriseledelsen ved behov) Navn Funksjon Tlf. Tone Vestøl Bråten Stabsleder Personal- og 98 47 10 76 organisasjon IKT-ansvarlig IKT Agder IKT 37 05 52 20 (helpdesk) Solveig Aanjesen Avd. leder Service & 91 56 31 81 support, IKT Agder Teknisk beredskap Teknisk vakt Kommunalteknikk 37 16 31 18 Lokal brann- og redning Vakttelefon Tvedestrand Brannstasjon 91 66 74 10 Østre Agder Brannvesen (avd Tvedestrand), 91 16 94 68 Brannmester Svein Bråthen Befolkningsvarsling: Brukere av Varsling24 Bjørnar Valle Enhetsleder Vann og avløp 48 15 63 89 Nygårdseter Bård Lindvik VA Thomas Ramsdal Enhetsleder Eiendom og teknisk Thorsen Jorunn Tisjø Beredskapskoordinator Øvrig kommunikasjonsstab (Kalles inn til kommunikasjonsarbeid i kriseledelsen ved behov) Anne Torunn Hvideberg 90 98 70 98 Terna (båt): Kontakter Ove Alexander Damsgaard 99 28 99 75 Anton Thomassen 95 19 70 65 Strannasenteret og hjemmesykepleien Vakttelefon, Strannasenteret 37 19 96 00 Vakttelefon, Hjemmesykepleien 95 19 70 52 23

Page 25

3.9 Varslingsliste – øvrige ressurser Denne listen benyttes ved behov, på bestilling av kommunens kriseledelse (ordfører/kommunedirektør), eller av ledere for aktive krisefunksjoner ved behov for økt bemanning (EPS, PKT osv). Hver leder skal ha liggende oversikt over sitt personale, og iverksetter innkalling ved behov/på bestilling fra kriseledelsen. Det er den enkelte leders ansvar å ha oppdaterte varslingslister. Eksterne ressurser (Kontaktes av kriseledelsen ved behov) Ressurs Tlf. Beredskapstelefon, Statsforvalteren i Agder 37 01 75 55 (i arb.tid) Fylkesberedskapssjef, Bengt Henriksen (fung.), 37 01 75 26 Statsforvalteren i Agder 48 88 22 66 Ass. Fylkesberedskapssjef, Dag Auby Hagen, 37 01 75 22 Statsforvalteren i Agder 92 46 86 90 Satellitt-telefon, Statsforvalteren i Agder +88 16 21 41 91 12 (Merknad: Brukes kun når annet telefonsamband er ute av drift) Aust-Agder Sivilforsvarsdistrikt, vakttelefon / kontortelefon 95 29 60 03 37 00 55 90 Risøy Folkehøyskole, Rektor Aina Bjørndal 37 19 93 50 Tvedestrand og Åmli Videregående skole, Rektor Turid Tveit 48 26 03 68 37 19 66 50 Tolk-tjeneste: Døgnvakttelefon, Noricom Tolk-tjeneste: Døgnvakttelefon, Amesto Tolk AS Miljødirektoratet (tidligere Statens Forurensningstilsyn SFT) Politiet, Morten Tobiassen 476 13 501 / 370 98 315 morten.tobiassen@politiet.no Direktelinje for kommune til politiets operasjonssentral 381 36 515 Agder Røde Kors, Enhetsleder Malin Wickman 99 70 70 02 Agder Røde Kors, rådgiver beredskap Kjell Moan (Arendal) 40 24 70 10 kjell.moan@redcross.no Kontaktperson, Agder Kollektivtrafikk (AKT) 91 32 94 50 Rådgiver Joakim Mostad RS 147 Inge Steensland, døgnåpen telefon 91 67 96 47 Beredskapsleder, Glitre Nett, Leif Helge Skjelbred-Lahn 93 06 99 94 24

Page 26

3.10 Kriseledelsens sjekkliste Etableringsfasen (Strakstiltak) Aktivitet Ansvarlig Innhent informasjon/ få en best mulig oversikt Ordfører/ over situasjonen og start opp foreløpig logg. Kommunedirektør/ Beredskapskoordinator Etabler kontakt med politiets operasjonssentral Kommunedirektør/Ordfører 112/ 02 800. Avklar blant annet om det er behov for kommunens utstyr/materiell. Husk: Når liv og helse er truet er det alltid Politiet som ”eier” skadestedet. Avgjør om kriseledelsen skal etableres. Ordfører og kommunedirektør Avklar om annen faglig kompetanse Ordfører og (nøkkelpersoner) skal innkalles/informeres, beredskapskoordinator avhengig av oppstått situasjon. Etablere en felles forståelse i kriseledelsen for hva Kommunedirektør og hvor omfattende hendelsen er. Ta i bruk gjeldende tiltakskort for hendelsen dersom det foreligger. Starte loggføring, inn- og utgående, så tidlig som Loggførere – på instruks mulig. fra beredskapskoordinator Iverksette strakstiltak for å hindre ytterligere Kommunedirektør i skade. samråd med kriseledelsen Vurder informasjonstiltak internt i kommunen, Kommunikasjonsansvarlig eksternt og eventuelt media. Koordiner med i samråd med ordfører informasjonsleder (intern) og kommunikasjonsansvarlig (ekstern). Etabler kontakt med Statsforvalterens Beredskapskoordinator beredskapsavdeling, avgi rapport om situasjonen. Varsle ansvarlig for eventuell etablering av Beredskapskoordinator Evakuerte- og pårørendesenter (EPS) Etabler kontakt med nabokommunene, informer Ordfører eller om situasjonen, og forespør om ressurser dersom Kommunedirektør det aktuelt. 25

Page 27

Driftsfasen Aktivitet Ansvarlig Dersom det er behov for utstyr/materiell utenfra Kommunedirektør/Ordfører må det avklares hvorvidt eksterne aktører skal kontaktes og eksterne avtaler iverksettes. Vurder om kommunen må iverksette ytterligere Ordfører tiltak for å hindre/begrense skader på personer, miljø og materielle verdier. Holde kontakt med politiets operasjonssentral. Ordfører Holde kontakt og oversikt med kommunens Beredskapskoordinator/ utplasserte personell og materiell. Skifte av Informasjonsleder personell ved langvarig innsats. Sørg for mat og forsyninger til kommunens eget Beredskapskoordinator personell og materiell. Etter øvelser og uønskede hendelser, skal det gjennomføres en evaluering for å avdekke forbedringspotensial i rutiner og planverk. (Se § 8 i forskrift om kommunal beredskapsplikt). 26

Page 28

4. Krisekommunikasjon og kommunikasjonsstab 4.1 Begreper og definisjoner De fire M`ene Ha fokus på de fire M’er - i alt som kommuniseres. Prioriter fokuset i kommunikasjonen i henhold til denne rekkefølgen: • Mennesker • Miljø/omgivelser • Materielle verdier • Marked/økonomi Informasjonskrise En informasjonskrise kan oppstå som en isolert krise, men følger ofte i kjølevannet av den opprinnelige krisen. Et vesentlig trekk ved informasjonskriser er et informasjonsvakuum som oppstår som følge av at virksomheten ikke klarer å etterkomme informasjonsetterspørselen. Fravær av fakta gjør at spekulasjoner begynner å dominere i nyhetsbildet. Krisekommunikasjon Krisekommunikasjon er en virksomhets kommunikasjon med egne ansatte, mediene, publikum og samarbeidspartnere, i alvorlige situasjoner og kriser. Krisekommunikasjon handler om å formidle viktige og presise budskap på en mest mulig effektiv måte under et stort tidspress. Målet med krisekommunikasjon er både å gi viktig informasjon ut, men også bidra til arbeidsro slik at selve krisen kan løses best mulig. 4.2 Mål og prinsipper for krisekommunikasjon Kommunikasjonsstaben bør etableres så raskt som mulig etter en hendelse. Det er ofte fordelaktig å etablere stab tidlig og heller vurdere nedskalering dersom hendelsen viser seg å være mindre omfattende enn først antatt. Ta høyde for at en krisekommunikasjonsstab kan bli sittende over lang tid, med stort press på leveringer og tidsfrister. Det er derfor nødvendig å sørge for både matpauser og nok hvile mellom øktene. Vaktplaner og turnus bør utarbeides tidlig (et lederansvar), og man bør sørge for å involvere mange nok personer. Det er ekstra viktig å ha fokus på informasjonsdeling ved vaktskifte, en logg er et godt overleveringsverktøy. Den viktigste jobben for kommunikasjonsstaben er å bruke kommunikasjon på en slik måte at den bidrar til arbeidsro for de som håndterer krisen og støtter opp under kriseledelsens arbeid. Det anbefales å ha en sjekkliste som viser hvilke oppgaver som må løses i krisens første timer. 27

Page 29

Statens kommunikasjonspolitikk gjelder også i krisesituasjoner. DSB anbefaler disse prinsippene som rettesnor i kommunikasjonspolicyen: Åpenhet I sin kommunikasjon med innbyggeren skal kommunen være åpen, tydelig og tilgjengelig Medvirkning Kommunen skal ta berørte innbyggere med på råd og involvere dem i utforming av politikk og tjenester Nå alle Kommunen skal sørge for at relevant informasjon når fram til alle berørte Aktiv Kommunen skal aktivt og i tide gi informasjon om rettigheter, plikter og muligheter Helhet Kommunal kommunikasjon skal oppleves enhetlig og samordnet 4.3 Sjekkliste for krisekommunikasjon i Tvedestrand kommune Som et minimum bør det planlegges for at følgende oppgaver skal håndteres av kommunikasjonsstaben ved kriser: Oppgave Kommentar Ansvarlig Være representert i Kriseledelsen blir innkalt Kriseledelsen og deretter kriseledelsen og -staben. av ordfører, kommunikasjonsansvarlig kommunedirektør eller beredskapskoordinator. Øvrige stabsmedlemmer eller forsterkninger til kommunikasjonsstaben kan tilkalles av kommunikasjonsansvarlig etter behov. Utarbeide fortløpende Utkast produseres av Kommunikasjonsansvarlig i kommunikasjonsstrategi for kommunikasjonsansvarlig samråd med ordfører virksomhetens håndtering av og dette legges så frem kommunikasjon under krisen. for ordfører Utarbeide Gruppearbeid i Kommunikasjonsansvarlig kommunikasjonskart som kommunikasjonsstaben viser den spesifikke krisens 28

Page 30

viktigste målgrupper og interessenter. Håndtere mediehenvendelser Kommunikasjonsansvarlig og innsynsbegjæringer. eller komm.stabsmedlem med delegert ansvar ved mediehenvendelser, informasjonsleder ved innsynsbegjæringer. Utarbeide talepunkter og gi Kommunikasjonsansvarlig råd til dem som skal uttale og eller utpekte seg. medlemmer av staben (etter vurdering fra kommunikasjonsansvarlig) Utføre medieovervåking og Medieovervåker omverdenanalyser. Skrive innhold til websider, Medlem av sosiale medier og kommunikasjonsstaben i pressemeldinger. samråd med kommunikasjonsansvarlig (og ordfører) Koordinere og sjekke fakta og Medieovervåker og eller budskap mot andre aktører. annet stabsmedlem Publisere på interne kanaler, Stabsmedlem nett og sosiale medier. Føre enkel logg over utførte Stabsmedlem kommunikasjonsoppgaver Kilde: ‘’Veileder krisekommunikasjon’’, DSB (2016) 29

Page 31

5. Publikumstjenesten Publikumstjenesten består av 2-3 personer. Navn og telefonnummer står i varslingslisten for viktige funksjoner. Etablering Ved kriser eller når situasjonen er uoversiktlig kan publikumstjenesten etableres helt eller stykkevis, eller med en gradvis opptrapping. Ved spesielle situasjoner kan det bli behov for døgndrift. Lokaler Publikumstjenesten etableres fortrinnsvis i ekspedisjonen på kommunehuset. Ansvar og oppgaver Publikumstjenesten skal etter rettledning fra kommunikasjonsansvarlig/kommunikasjonsstaben: • Imøtekomme henvendelser fra publikum på en korrekt, effektiv og hensynsfull måte • Gi godkjent informasjon (mottatt fra kriseledelsen) • Holde seg oppdatert i CIM • Ha oversikt over aktuelle telefonnummer/adresser til psykososialt kriseteam, EPS, politi, prest, internettinformasjon osv. • Notere på egen tavle registrerte informasjonsbehov • Sette opp vaktlister og foreslå bemanning overfor kommunikasjonsstaben 30

Page 32

6. Psykososialt kriseteam (PKT) Psykososiale kriseteam er nødvendige for å kunne yte tilfredsstillende psykososial omsorg og støtte. Kriseteamene er forankret i kommunen og har det faglige ansvaret for psykososiale tiltak og oppfølging av enkeltpersoner, familier eller lokalsamfunnet ved uønskede hendelser og kriser. (Kilde: ‘’Politiets beredskapssystem 1, 2011) Retningslinjer 1. Gjeldende retningslinjer er etablert i henhold til forskrift om kommunal beredskapsplikt (av 6.9.11) og krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid m.v. etter Lov om helsemessig og sosial beredskap. (23.7.01) og er en del av kommunens kriseberedskapsplan. 2. Kriser skal ordinært behandles på lavest mulig nivå i kommunens ordinære tjenesteapparat, eksempelvis fastlege, hjemmesykepleie, helsesøster oa. 3. Kommunedirektøren ved Kommuneoverlegen har ansvar for at Psykososialt kriseteam (PKT) er hensiktsmessig sammensatt og fungerer i tråd med gjeldende retningslinjer. 4. Tvedestrand kommune skal sørge for at medlemmene i PKT har nødvendige kunnskap for å utøve sitt arbeid på en hensiktsmessig måte. 5. Medlemmer av PKT skal kunne yte tilfredsstillende psykososial omsorg og støtte ved kriser, ulykker og katastrofer. Eksempler på situasjoner kan være: Saker til Saker til Ikke saker til kriseteamet vurdering kriseteamet Naturkatastrofer (flom, Alvorlige og uventede Vurdering/diagnostikk av ras, etc.) hendelser, især de som sykdom/akutte rammer eller involverer situasjoner Store ulykker, barn og unge transportulykker Pårørende av psykisk Selvpåført død eller død syke eller rusmisbrukere Storbranner som kunne vært dersom familiære unngått, især blant barn belastninger i forbindelse Drap og unge med psykisk sykdom og/eller rus er årsak til Plutselig spedbarnsdød oppfølgingsbehovet Persongrupper som har Naturlig dødsfall vært eksponert for traumatiserende sanseinntrykk eller 31

Page 33

opplevd å være truet på livet (drap, ulykker, gisseldrama og lignende) Savnede eller pårørende til savnede 6. Personer som oppholder seg eller bor i Tvedestrand kommune kan få hjelp. 7. PKT kommer sammen etter varsel fra kommunal kriseledelse, eller etter henvendelse fra politi, brannvesen, lege/legevakt/sykehus/kirken/kommunale enheter. 8. PKT skal ha kompetanse til å koordinere/bistå/mobilisere det ordinære hjelpeapparatet i den aktuelle krisesituasjon. 9. PKT’s hovedmål er å skaffe oversikt og formidle hjelp til etterlatte/involverte. PKT’s oppgaver for øvrig er: a. Kartlegge omfanget av krisen b. Beslutte nødvendige psykososiale tiltak c. Koordinere og utøve psykososial førstehjelp; individuelt og/eller i grupper d. Vurdere behov for gruppe-/individuell samtale etter en ulykke e. Vurdere behov for oppfølging av rammede/pårørende/andre involverte f. Sørge for videre oppfølging fra det ordinære tjenesteapparatet i etterkant (fastlege, barnevern, helsesøster, psykiatrisk sykepleie, kirken mm.) g. Når krisen har større omfang enn forventet, skal det være kontakt mellom kriseteamet og kommunens kriseledelse h. Andre instanser/personell mobiliseres etter behov 10. PKT konstituerer seg selv med leder og nestleder. PKT er en operativ krisefunksjon både ved hendelser som berører et mindre antall personer, og ved større kriser. PKT opererer selvstendig ved mindre hendelser, etter egen vurdering fra PKT-leder. Ved større hendelser som iverksetter Plan for kriseledelse, koordineres PKT av kriseledelsen og gjennom EPS som en del av kommunens totale beredskap. 11. Kriseteamets medlemmer skal ikke uttale seg til pressen. All informasjon skal skje fra ordfører. 12. Legevakten og politiet skal til enhver tid ha oppdaterte oversikter over PKT med telefonnummer. 13. Det skal skrives rapport etter hvert oppdrag. Rapporten merkes unntatt off. og arkiveres i kommunens saksbehandlersystem Public 360. 14. Det øvrige tjenesteapparat informeres etter samtykke fra den berørte. 15. PKT informerer ordfører, kommunedirektør og beredskapskoordinator ved mobilisering. 32

Page 34

7. Evakuering – kjøreregler og sjekkliste Evakuering av personer kan bli aktuelt dersom situasjoner oppstår som truer liv og helse til innbyggere eller besøkende i kommunen. Det vil i dette kapittelet dreie seg om ren evakuering, og ikke opprettelse av Evakuerte- og pårørendesenter (EPS), som i utgangspunktet er en beredskapsfunksjon som kan iverksettes ved omfattende, akutte krisesituasjoner. EPS beskrives i neste kapittel. Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse for Tvedestrand kommune kartlegger en rekke beredskaps-scenarioer som i større eller mindre grad vil kunne lamme kritiske samfunnsfunksjoner og/eller kritisk infrastruktur. I kapittel 4.2 ‘’Eksisterende risiko- og sårbarhetsfaktorer – Prioriteringer’’, pekes det på tre hendelseskategorier som utmerker seg som særlig aktuelle for nåtid og fremtid. • Brannhendelser • Omfattende svikt i kraftforsyning og kommunikasjon • Ekstremvær Sammen med atomhendelser og terror, vurderes disse scenariokategoriene som mest aktuelle til å utløse et evakueringsbehov. Ved akutte krisesituasjoner, f.eks. ved terror, vil det være sannsynlig også med opprettelse av EPS-senter. Ved andre, mer avgrensede eller forutsigbare beredskapssituasjoner, kan det likevel bli behov for evakuering, da også over lengre tid. For eksempel ved flom, annet ekstremvær eller brannhendelser, hvor man har god kontroll på involverte/mulig berørte. Ved brann, naturhendelser, langvarig utfall av nødvendig infrastruktur eller andre forhold som utløser evakueringsbehov ved at det oppstår fare for liv og helse, se sjekkliste for evakuering på neste side. 33

Page 35

Sjekkliste for evakuering av personer/husstander i situasjoner som ikke umiddelbart utløser iverksettelse av EPS-senter Tiltak Ansvar for gjennomføring Få oversikt over omfang av evakueringsbehov, Kommunen v/ ordfører, geografisk område, antall personer mv. (Dersom kommunedirektør, omfanget er stort og/eller svært uoversiktlig, beredskapskoordinator og aktuelle vurder iverksettelse av EPS i samråd med politi. ledere Se i så fall kapittel 8) Vurdere om aktuelle personer er friske eller Kommunen pleietrengende Opprett dialog med Politi/Brann/Ambulanse Kommunen v/ kommunedirektør, dersom det er behov for bistand og informer om beredskapskoordinator, eller at det er identifisert et evakueringsbehov. tilgjengelige ledere/medarbeidere Sørg for tilstrekkelig transportkapasitet om dette ikke håndteres av nødetatene. Dersom kommunens kapasitet ikke strekker til, kontakt buss/taxi/båtselskaper. Gjennomfør evakuering Kommunen, evt. med bistand fra Politi/Brann/Ambulanse Dersom pleietrengende, kontakt aktuell leder Kommunen v/ kommunedirektør eller vakttelefon Strannasenteret og avklar eller beredskapskoordinator kapasitet for innkvartering. Dersom fullt, kontakt nabokommuner. Dersom friske, undersøk hvorvidt personene har Kommunen v/ ordfører, tilgang på alternativ bopel. Dersom ikke, kontakt kommunedirektør, hoteller. beredskapskoordinator, eller Dersom innbyggere i andre kommuner, kontakt tilgjengelige ledere/medarbeidere hjemkommune. Dersom det er behov for midlertidig stasjonering av et mindre antall evakuerte i påvente av hotellopphold, kan de aktuelle transporteres til kommunehuset eller annet egnet kommunalt bygg. Sørg for bevertning. Hold dialog med evakuerte og informer om Kommunen v/ ordfører, prognoser for evakueringens varighet, hvordan kommunedirektør, det arbeides med å løse situasjonen mv. beredskapskoordinator Avklar økonomisk fordeling (evt. opp mot Kommunen forsikringsselskaper o.l.) når situasjonen ellers er håndtert 34

Page 36

8. Evakuerte- og pårørendesenter (EPS-senter) Politiets operasjonssentral (OPS) Evakuerte og pårørendesenter Mottakssenter Evakuertesenter Pårørendesenter Registreringssenter Pårørendetelefon (Kilde: ‘’Politiets beredskapssystem 1’’, 2011) Evakuerte- og pårørendesender (EPS) er en beredskapsfunksjon som kan iverksettes når: • En ekstraordinær hendelse har ført til betydelig nødevakuering • Politiet og kommunen har behov for å gjøre rede for et større antall personer, sørge for at personene får mat/drikke, informasjon og som et utgangspunkt få personene videre til hotell dersom de behøver dette. Når politiet får melding om en hendelse/krise som berører et betydelig antall personer, eller man av andre årsaker kan regne med mange henvendelser fra pårørende, skal evakuerte- og pårørendeoppgavene organiseres. Det er svært viktig med god kommunikasjon mellom de ulike funksjonene som håndterer evakuerte og pårørende. Oppgavene bør ledes og koordineres av en polititjenesteperson med erfaring fra håndtering av pårørende og ellers bemannes av tjenestepersoner med nødvendig kompetanse i slikt arbeid. EPS-lederen fra kommunen koordinerer innsatsen sammen med politi på senteret og holder kontakt med kommunens kriseledelse. Politiet har en viktig rolle i arbeidet med evakuerte og pårørende, men er som kommunen og de andre samvirkeaktørene helt avhengig av et tett samarbeid om planverk, øvelser og selve håndteringen av reelle hendelser. 35

Page 37

8.1 EPS samarbeid og avtale mellom Tvedestrand og Arendal kommuner Arendal og Tvedestrand inngikk ved signering fra begge kommunedirektører/rådmenn 12.05.2020, slik avtale om beredskapsfunksjonen EPS: 1. Arendal og Tvedestrand kommuner (heretter partene eller kommunene) inngår samarbeidsavtale om beredskapsfunksjonen Evakuerte- og pårørendesenter (heretter EPS) for å øke den samlede krisehåndteringsevnen og legge bedre til rette for et produktivt øvingsopplegg. 2. De samlede EPS-ressursene koordineres av en EPS-leder fra Arendal kommune. 3. Lederen koordinerer og øver alle EPS-medlemmer i begge kommuner i tett samarbeid med politiet. 4. Ved beredskapshendelser bistås den kriserammede kommunen av sin avtalepart med tilstrekkelige EPS-medlemmer vederlagsfritt (hver kommune betaler for sine EPS-medlemmer og all innsats de måtte yte i øvelser og hendelser). 5. Den kriserammede kommunen (problemeier) betaler for bruk av utstyr, samt den kost og losji som oppdraget måtte medføre (eksempel: mat og drikke til involverte aktører i håndteringen, hotellopphold for innbyggere mv. i henhold til de plikter kommunen har etter lov og forskrift). 6. Den kriserammede kommunen (problemeier) betaler for EPS-leders timebruk ved skarpe hendelser 7. Kostnader eksklusiv personalkostnader i forbindelse med øvelser fordeles på partene prosentvis med bakgrunn i innbyggertall. 8. Felles reglement og medlemsoversikt for EPS produseres og inkluderes i begge kommuners overordnede beredskapsplanverk. Tilhørende rutiner og evt. tiltakskort synkroniseres tilsvarende i partenes planverk. 9. Årlige øvelser legges til grunn. Tvedestrand opplyser i denne planen til dels om sitt opplegg og sine medlemmer, og innretter seg ellers i Arendal sin EPS-plan. Denne er tilgjengelig for personer med tjenstlig behov, men er unntatt offentligheten av sikkerhetsmessige grunner. 36

Page 38

8.2 Oversikt – rom og funksjoner i Tvedestrand Hovedlokasjon: Lyngmyr ungdomsskole (opptil 50 mennesker) Nåværende funksjon Funksjon under beredskap Lyngmyr ungdomsskole Mottak (EPS-senter) Klasserom Kriseteam (pårørendesenter) Klasserom Hvilerom redningsmannskap, ansatte, frivillige og pårørende. Kontor administrasjon Kontor lokal kriseledelse Aula Kantine 8.3 Plassering av døde Dersom antall døde overstiger fem, rekvireres gymnastikksal ved Tvedestrand barneskole. Det vises for øvrig til kommunens smittevernplan. 8.4 Reservelokasjon: rådhuset Dersom etablering av EPS på Lyngmyr ungdomsskole ikke kan gjennomføres, tas rådhuset i bruk. 8.5 EPS-struktur og ansvarsfordeling mellom kommune og politi Følgende beskrivelser av de ulike delene av EPS-senteret og rollefordelingen mellom politi og kommune, er hentet fra ‘’Politiets beredskapssystem 1’’, 2011. Beskrivelsene tydeliggjør arbeidsfordelingen mellom politi og kommune. Lokale tilpasninger kan gjøres i forhold til behov og kapasitet, i et samarbeid mellom politiet og kommunens EPS-leder. Mottakssenter Kommunen har hovedansvaret for etablering og drift av mottakssenteret. Politiet skal bistå kommunen, skaffe oversikt over hvor mange og hvem som er involvert i hendelsen, samt utføre andre politioppgaver. Kommunen, inkl. helse- og omsorgstjenesten: • registrere eventuelle skader og prioritere den medisinske innsatsen • etablere vente- og hjelpeplasser • gi psykososial omsorg og samtaletjenester • sørge for forpleining og forlegning Politiet: • registrere personopplysninger • koordinere og ha kontroll med transport av uskadde, skadde og døde 37

Page 39

• avhøre sentrale vitner (med vekt på opplysninger som kan begrense skadeomfanget) • kvalitetssikre informasjonen og situasjonsrapportere til operasjonslederen eller politimesterens stab • gi informasjon til de involverte • tilrettelegge for varsling av pårørende • koordinere mediehåndteringen i mottakssenteret • etablere vakthold og skjerme mot media og befolkningen • Sivilforsvaret, Den norske kirke og frivillige organisasjoner m.fl. kan bistå etter behov. Evakuertesenter Kommunen har hovedansvaret for etablering og drift av evakuertesenteret. Politiet skal bistå kommunen, registrere personopplysninger samt utføre andre politioppgaver. Kommunen, inkl. helse- og omsorgstjenesten: • gi psykososial omsorg og samtaletjenester • sørge for forpleining og forlegning Politiet: • registrere personopplysninger • koordinere og ha kontroll med transport av involverte • avhøre sentrale vitner (med vekt på opplysninger som kan begrense skadeomfanget) • kvalitetssikre informasjon og situasjonsrapportere til operasjonslederen eller politimesterens stab • gi informasjon til de involverte • tilrettelegge for varsling av og gjenforening med pårørende • koordinere mediehåndteringen i evakuertesenteret • etablere vakthold samt skjerme mot media og befolkningen evakuerte og pårørende • Sivilforsvaret, Den norske kirke og frivillige organisasjoner mfl. kan bistå etter behov Pårørendesenter Et pårørendesenter er et oppholdssted for pårørende som har behov for informasjon, hjelp, omsorg og samtaletjenester. Ulykkeseieren og/eller kommunen har hovedansvaret for etablering og drift av pårørendesenteret. Politiet skal yte bistand, gi informasjon til fremmøtte pårørende samt utføre andre politioppgaver. Kommunen, inkl. helse- og omsorgstjenesten: • gi psykososial omsorg og samtaletjenester • sørge for forpleining Politiet: • registrere personopplysninger 38

Page 40

• avhøre sentrale vitner (med vekt på opplysninger som kan begrense skadeomfanget) • kvalitetssikre informasjon og situasjonsrapportere til operasjonslederen eller politimesterens stab • gi informasjon til fremmøtte pårørende • varsle fremmøtte pårørende etter retningslinjer gitt av Politidirektoratet • gjenforene de involverte med sine pårørende • koordinere mediehåndteringen i pårørendesenteret • etablere vakthold og skjerme mot media og befolkningen Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn: • stå til rådighet i arbeidet med å overbringe dødsbudskap • gi særlig oppmerksomhet til pårørende som ikke får sine døde tilbake Sivilforsvaret og frivillige organisasjoner mfl. kan bistå etter behov. Registreringssenter (Politiets ansvar etter behov) Ved hendelser som berører et betydelig antall personer, skal politidistriktet etablere et registreringssenter. Senteret skal sørge for effektiv registrering av alle berørte. Politidirektoratet gir nærmere retningslinjer om organisering og bruk av registreringssystem mv. Kripos’ rolle Ved hendelser i utlandet som berører mange nordmenn, har Kripos primæransvar for å registrere berørte personer. Under slike hendelser skal Kripos avgi en rådgiver til lederdepartementets stab. (Etter ansvarsprinsippet vil Utenriksdepartementet normalt være lederdepartement her). Det skal de også ved hendelser innenlands dersom det er indikasjoner på at et større antall utenlandske borgere er rammet. Ordningen skal blant annet sikre at politiet raskt får tilgang til viktig informasjon om involverte i hendelsen. Pårørendetelefon (Politiets ansvar etter behov) Politidistriktet skal opprette pårørendetelefon ved hendelser hvor det er behov for å informere eller på annen måte håndtere et større antall pårørende. Funksjonen skal både sikre at politiet får informasjon fra pårørende, og at pårørende får tilgang til informasjon. Pårørendetelefonen bør så langt som mulig bemannes av polititjenestepersoner som er særskilt egnet og trenet for oppgaven. All kontakt med pårørende skal loggføres, og personopplysninger skal registreres. Det er opprettet et nasjonalt kontaktnummer for pårørende. Politidirektoratet gir nærmere retningslinjer og prosedyrer for bruk av kontaktnummeret. Ved hendelser i utlandet som berører mange nordmenn, har Kripos primæransvar for å betjene pårørendetelefonen. (Nasjonalt kontaktnummer for pårørende: 815 02 800) 39

Page 41

9. Innkvartering Ved større ulykker, strømbrudd av lengre varighet etc. kan det være nødvendig å motta/innkvartere ulykkesrammede personer i en periode. Strannasenteret med dets fasiliteter vil være det naturlige stedet for innkvartering av pleietrengende. Friske mennesker vil bli plassert på hoteller. Det skal i første omgang forsøkes å finne plasser på hotellene i kommunen, Fjordhotellet i sentrum eller Lyngørporten på Gjeving. 9.1 Forutsetninger ved mottak Treningssal og dagligstuene ved Strannasenteret tas i bruk. Martha-Loftet og aktivitetsavdelingen benyttes også til mottak/innkvartering. Avdelinger tømmes i prioritert rekkefølge. Brukere sendes hjem der det er mulig, eller legges sammen med andre, dvs. to på hvert rom. I prioritert rekkefølge benyttes følgende avdelinger: Nåværende avd. Antall plasser Rehab.avd. 22 Aktivitetsavd. 10 Martha-Loftet 10 Stuene i prioritert 30 rekkefølge ved avd. 3, 2 og 1. Avd. 3 14 Avd. 2 16 Avd. 1 16 Dette gir oss omlag 118 innkvarteringsplasser. Reservelokasjoner og alternativer Dersom innkvartering på Strannasenteret ikke er mulig, hensiktsmessig eller at det er behov for ytterligere plasser, tas andre kommunale bygg i bruk etter avgjørelse fra kriseledelsen. Skoler og idrettshaller er anbefalte reservelokasjoner med sine fasiliteter (Se også 12.1, oversikt over hvilke kommunale bygg som har nødstrømsaggregat) 40

Page 42

10. Befolkningsvarsling Tvedestrand kommune abonnerer på varslingssystemet Varsling24 for at innbyggere i et definert område skal kunne varsles om hendelser via SMS, talemeldinger eller e-post. Systemet blir brukt for eksempel ved vannavstengning, stengte veier, evakuering eller ved andre forhold som krever rask informasjon. Det kan også brukes til å sende annen informasjon som kommunen mener er relevant å nå ut med til alle innbyggere. Varslingssystemet er integrert med et kartsystem som gjør at kommunen raskt kan varsle alle som bor i et geografisk område. Du må aktivt gjøre en registrering av ditt telefonnummer på adressen din er dersom du: • Nylig har flyttet eller av andre grunner ikke er oppført med telefonnummeret ditt på adressen • Har mobiltelefon registrert på arbeidsgiver • Har hemmelig telefonnummer Merk: Bedrifter/organisasjoner må registrere kontaktpersoner med mobilnummer for å kunne motta varsling på virksomhetens adresse Privatpersoner Det finnes to ulike registre man kan velge å registrere seg i for at vi skal nå privatpersoner. Her kan du også kontrollere om du allerede er registrert. www.norge.no/oppdater-kontaktinformasjon I dette felles nasjonale kontaktregisteret anbefaler vi å legge inn både mobiltelefon og e-postadresse da mange henvendelser fra det offentlige vil foregå her i fremtiden. Dette på lik linje med selvangivelsen som mange er kjent med fra tidligere. www.varslemeg.no som er et tilleggsregister kun koblet opp mot Varsling24. Bedrifter Bedrifter må registrere nøkkelpersoner ved å gå inn på linken www.varslemeg.no da telefonnummer til bedrifter ikke kan hentes fra andre kanaler. 41

Page 43

Hemmelige nummer, tilleggsadresser og oppdatering av varslingsadresser Varsling 24 varsler ikke hemmelige nummer. Hvis du allikevel ønsker å få varsel fra din kommune, gjør en tilleggsoppføring på www.varslemeg.no Kryss av for "hemmelig nummer". På varslemeg.no kan du legge inn tilleggsadresser som du ønsker varsel for. Dette kan gjelde barn i studentbolig, dine foreldres bolig eller en fritidseiendom. Slik gjør du: • Under "Tilleggsoppføring" klikker du "Legg til ditt telefonnummer". • Skriv inn ditt mobilnummer og klikk "send". • Du mottar en kode på sms, som du bruker for logge deg inn. • Her kan du legge til andre adresser du vil varsles for. Navn = den som bor på adressen du registrerer. På varslemeg.no kan du sjekke alle varslingsadresser som er oppført på ditt mobilnummer. Her kan du også slette adresser eller legge til flere 42

Page 44

11. Kompetanse, øvelser og oppfølging av beredskapsplanverket 11.1 Kompetansebehov i kriseledelsen/hos nøkkelpersoner Kriseledelsens medlemmer og varamedlemmer, samt øvrige ledere i kommunen behøver kompetanse i håndtering av krisesituasjoner. I en krise vil usikkerheten være høyere enn i daglig drift. Likeledes vil kunnskapsgrunnlaget ofte være tynt og tidspresset stort. Å holde hodet kaldt i en krisesituasjon er noe man må øve på. System for opplæring omtales i forskrift om kommunal beredskapsplikt § 7, 2. ledd. Under gjøres det rede for dagens praksis. Kompetansen kommunen behøver er bl.a.: • Kompetanse i håndtering av skarpe hendelser • Kompetanse i ROS, forebyggende arbeid og planlegging • Kompetanse i øvelsesplanlegging og gjennomføring • Kompetanse i krisekommunikasjon • Kompetanse i bruk av verktøy, systemer og hjelpemidler Slik kompetanse har kommunen allerede mye på plass av, men vil videreutvikle dette gjennom: • Kurs/formell kompetanseheving (f.eks. ved NUSB) • Øvelser i egen og andres regi m/ evalueringer og informasjonsdeling • Håndtering av faktiske hendelser og evalueringer av disse Hvert år legges det opp til et bestemt antall øvelser og møter i kommunedirektørens møteplan for året. Normalt dreier dette seg om 4 interne beredskapsøvelser og 2 møter i beredskapsrådet. Enkelte beredskapsfunksjoner kan også øves i tillegg til eller i sammenheng med dette. Videre er det viktig å følge opp øvelser, hendelser med evalueringer og sørge for at disse får nytteverdi. Likedan er det viktig å følge opp forslag til nye forebyggende og skadebegrensende tiltak etter ROS-prosesser. Det er spesielt viktig å følge opp Helhetlig ROS. Kommunen inkluderer fra 2021 en årlig gjennomgang av foreslåtte forebyggende og skadebegrensende tiltak fra Helhetlig ROS i kommunedirektørens årlige møteplan. 0

Page 45

11.2 Oversikt over gjennomførte kurs siden 2017 – status Navn | Rolle i beredskap Kurs Sverre Øvrelid Steen (sluttet) • DSB-CIM Grunnkurs (NUSB, Beredskapskoordinator Heggedal 2012) • Nødnett grunnkurs (DINKOM 2013) Elias Lien (sluttet) | • Helhetlig risiko- og Beredskapskoordinator sårbarhetsanalyse i kommunen med fokus på brann (NUSB, Tønsberg juni 2017) • Øvelsesplanlegging (NUSB, Heggedal november 2017) Inger Elise Hegland | Loggfører, • DSB-CIM Grunnkurs (NUSB, kriseledelsen Heggedal oktober 2017) Maiken Imeland Moen (sluttet) | • DSB-CIM Grunnkurs (NUSB, Loggfører, EPS Heggedal oktober 2017) Smittesporingsteam • Kurs i smittesporing 2020 Kriseledelsens medlemmer enkeltvis • Innføring i bruk av grunnfunksjoner i CIM fra beredskapskoordinator (2021) Vurdering av behov for deltakelse på diverse kurs skal tas opp på årlig beredskapsgjennomgang i kommunens ledergruppe. 1

Page 46

12. Ressursoversikter 12.1 Nødstrømsaggregater • Dieselaggregat i kjeller på Tvedestrand kommunehus. Aggregatet dekker drift av IKT. Traktordrevet aggregat på 19 kWh. Teknisk enhet står for vedlikehold. • Dieselaggregat på Strannasenteret på 48-60 kWh. • Dieselaggregat på 85 kWh, 280 A på Lyngmyr Ungdomsskole. Hele administrasjonsfløyen går på dette aggregatet samt utvalgte kurser i hovedbyggets 1. etasje. Det er ledig kapasitet i en 63 A kurs på scenen som man kan belaste med diverse kurser via et byggestrømskap. 12.2 Kommunens kjøretøy og motorisert materiell Div utstyr Antall Type 1 Honda 514, Plentraktor 2001 1 AMA Kompressor 2001 1 Leguan + Lift 1988 1 Fiat 1996 Hjullaster Arbeidsmaskiner Antall Type 1 Volvo EC 2002 Gravemaskin 1 Niftylift 170 2009 1 Polaris sportsmann 500 6x6 2009 1 Catepillar 2011 906 H. Hjullaster 2 Honda snøfreser 2011 1 Rom 500 spylehenger 2013 1 WILLE 2017 Redskapsbærer Tilhengere Antall Type 1 Brenderup 2000 1 Buster 2012 1 Brenderup båthenger 2007 1 Norgeshengern Mod. H25522HTG Biler Antall Type 11 Suzuki Swift 9 Toyota Hiace 2

Page 47

5 Renault Kangoo 3 Volkswagen Transporter 1 Toyota Hilux 4wd 2005 1 Toyota Dyna 2007 3 Volkswagen Caddy 1 Mercedes-Benz 1222 2008 1 Citroen Xsara Picasso 2002 2 Toyota Urban Cruiser 1 Mercedes-Benz Sprinter 2010 3 Ford Transit 1 Suzuki Grand Vitara XL-7 2. 2007 1 Mercedes-Benz 515CDI 2009 Lastebil 1 Mitsubishi Fuso Canter 2008 Liten lastebil 1 Suzuki Vitara JXL 1998 1 Citroen Berlingo 2000 1 Opel Vivaro 2900 2006 Traktorer Antall Type 1 New Holland 2015 12.3 Kontakter med flerspråklig kompetanse (utover engelsk og skandinaviske språk) Navn Stilling/enhet Kontaktinfo Språk Heiko Helbig Fagarbeider 94 53 11 31 Tysk Narcis Subasic Vaktmester 46 69 00 02 Bosnisk, Serbisk, Kroatisk Cristina S. Renholdsleder 37 19 95 57 Rumensk, Woxmyhr 94 50 29 13 Italiensk Nada Maric Renholder, Plan, 90 27 99 11 Kroatisk, Bosnisk miljø og eiendom Nu Tial Nawn Zing Renholder 46 56 34 66 Burmesisk Merima Hukura- Assistent, Sykehjem 94 79 35 00 Bosnisk Gledje Monika Kybartaite Flyktningkoordinator, 45 66 79 83 Litauisk, Russisk NAV 3

Page 48

12.4 Østre Agder Brannvesen, Tvedestrand Brannstasjon – Informasjon og ressursoversikt Brannstasjonen er lokalisert ved Tjenna i Tvedestrand sentrum. Brannvesenet er ofte første nødetat på stedet i akutte situasjoner, og Tvedestrand Brannkorps rykker årlig ut til flere titalls ulike brann- og redningsaksjoner. Det lokale brannkorpset er alltid i beredskap, og kan i nød, krise og andre krevende situasjoner bidra med en rekke ressurser. Nyttige fakta • Ledende brannmann på stedet har hjelm med ulik farge fra de øvrige. • Brannvesenet har politimyndighet på skadested til politiet ankommer. • Antall brannkonstabler ved Tvedestrand Brannstasjon: 20 ansatte. • Det er til enhver tid 4 brannkonstabler på rullerende vaktordning døgnet rundt (4-6 minutters responstid). Oversikt over et utvalg aktuelle ressurser hos Tvedestrand Brannstasjon: Ressurs Bruksområde Hjertestarter Gjenoppliving Varmesøkende kamera Finne savnet person/redning m.m. Ejektor Flom: Pumping av store mengder vann (eks: fra kjeller/båt i nød) Nødnett/TETRA-samband (håndholdt Nødsamband ved og fastmontert + forsterkere) Fastnett/mobilsammenbrudd Segol/bark/absorberende lense Akutt forurensning Løftepute og klippeutstyr Redning av fastklemte personer Redningsbåt (Pioneer Multi) m/ 70 hk Redningsoppdrag på sjø Liten redningsbåt m/ 4 hk Rednings oppdrag på is/innsjø/indre havn Arkiv, innsatsplaner for spesielle bygg Rask informasjon (museum, skole, utsatte objekter) Nøkler til alle bygg med nøkkel-safe Rask tilgang 4

Page 49

12.5 Oversikt over aktuelle kjøretøy og utstyr ved Tvedestrand og Åmli VGS Kjøretøy Merke/type/info Antall 16-seters minibuss Ford Transit 3 9-seters biler VW Caravelle/Mercedes Sprinter 3 3-seters lastebil Iveco 50 C 15 (3,5 tonn) 1 Tilhengere 3, stk åpne, 1 stk kapell 4 Traktorer 4WD, 34-145 HK 5 Traktor-tilhengere 5 tonn 2 Vakuum/pumpevogn Reme 6 m3 1 Gravemaskin 5 tonn 1 Motorsager Stihl/Husqvarna/Jonsred Ca. 10 Gjødselvogn Doff X 5, 6 m3 1 12.6 Aust-Agder Sivilforsvarsdistrikt Aust-Agder sivilforsvarsdistrikt dekker hele fylket som består av 15 kommuner, og har 200 tjenestepliktige i operative avdelinger. Distriktskontoret og -lager er lokalisert på Stoa, rett vest for Arendal. Sivilforsvaret deler bygg med Østre Agder Brannvesen i Åsbiveien 33. Sivilforsvaret er en statlig forsterkningsressurs for nød- og beredskapsetatene ved håndtering av uønskede hendelser. Kommunen (på lik linje med f.eks. politiet) kan be Sivilforsvaret om bistand direkte. Dette kan for eksempel bli aktuelt ved langvarig ressursknapphet i krevende situasjoner eller ved akutte, store hendelser. Sivilforsvaret kan bl.a. bidra med: • utstyr til forpleining (telt, varme, lys, mat, bårer, pledd) • bistand til redningsarbeid • forsterkninger ved storbrann/vannmangel • samband ved kommunikasjonsbrudd i krise 5

Page 50

12.7 Aust-Agder Røde Kors Tvedestrand kommune og Aust-Agder Røde Kors har fra 2017 en aktiv samarbeidsavtale om beredskap. Avtalen dekker samarbeid mellom partene før, under og etter ekstraordinære hendelser. Aust-Agder Røde Kors kan etter avtalen stille med ressurser som følger: Ressurs Kommentar Røde Kors- Ved behov representant i kriseledelsen Søk og redning Hjelpekorps (175 godkjente medlemmer) til disposisjon for politiet Evakuering Ressurser for transport og evakuering EPS-senter Ressurser til EPS, inklusiv psykososial støtte, førstehjelpspost og generell tilstedeværelse som omsorgspersonell Helse- og Ved bortfall av kritisk infrastruktur kan Agder Røde Kors omsorgstjeneste stille med frivillige som kan bistå med å oppsøke brukere av hjemmebaserte tjenester og innbyggere forøvrig for tilsyn, utkjøring av mat, vann, medisiner og brensel. Ved en pandemi kan Aust-Agder Røde Kors i tillegg bistå kommunen under massevaksinasjon for oppgaver innen organisering, informasjon, førstehjelp og omsorg. Snøscootere Agder Røde Kors Hjelpekorps eier flere fullt utrustede /Terrengkjøretøy snøscootere for transport, søk og redningsoppdrag. I tillegg kan man på kort varsel stille med en terrenggående 8-hjuls ATV som kan utstyres med belter ved behov. Takstene for disse vil være i henhold til Hovedredningssentralens faste takster. Frivillige med Agder Røde Kors har mange frivillige som besitter annen annen språkkompetanse enn Norsk. Disse vil kunne bidra med oversettelse, liaison og medmenneskelig støtte ved behov. språkkompetanse Generelt Ved ekstraordinære hendelser som krever ressurser utover det som Agder Røde Kors kan stille med, vil Agder Røde Kors kunne be om bistand fra andre Røde Kors–distrikt. Behov for bistand fra Agder Røde Kors utover de allerede skisserte oppgavene avklares direkte mellom partene. 6

Page 51

12.8 Redningsselskapet – RS 147 Inge Steensland Redningsskøyta i Arendal, RS 147 Inge Steensland, er profesjonelt bemannet og i beredskap døgnet rundt, året rundt. Generell responstid er 5 minutter. Skøyta har en toppfart på 39 knop, rekkevidde på 350 nautiske mil og er bemannet av 2-3 personer. Søk og redning (med Redningsskøyta som base) • Fleksibel plattform. Hav, kyst og fjord-søk/redning. Kan også ta med f.eks politi/brannvesen etc. • Redningssvømmer ombord. • Dykker ombord for redning og søk, samt enkle arbeidsdykk. • RescueRunner/ spesialbygd vannscooter for redningsoppdrag i trange/grunne farvann. • Fastmontert FLIR/varmesøkende kamera med god virkningsgrad. • On scene coordinator trent, organiserer/dirigerer tilgjengelige sjøressurser ved hav og kystsøk. • Lensepumper med div kapasitet, opptil 1300ltr/min pr pumpe. • Slepekapasitet 5,2tonn. • Heveballonger for berging ved dykk. • Kan virke som link/forsterker for Nødnett, ved dårlig dekning. Utstyrt med fastmontert og portable terminaler. Bred kapasitet på VHF. Kapasitet ved brann m.m. • Brannkanon ombord som kan brukes ved båtbrann, eller branner i sjøkanten/bryggeområde. • Fartøyets brannpumpe kan forsyne brannvesen med ca 1200-1300ltr/min, f.eks ved øybrann. • Portabel Hondapumpe. Til lensing/vannforsyning ved brann (fra tjern e.l.). Ca. 800ltr/min. • Skumslukkingsutstyr Livreddende/medisinsk • Hjertestarter/oksygen • Utstyrt for akutt førstehjelp (samt monitorering, medisiner etc). Muligheter for bemannet ‘’utlån’’ ved hendelser • RescueRunner. F.eks ved behov i innsjøer, lengre elver. Kan settes på henger eller løftes med helikopter. • Dykker. Ved søk/redning i innland/elver etc. Kan hentes med bil, helikopter osv. Generelt • Kan brukes ved evakuering, samt utkjøring av forsyninger ved behov. • Inspeksjonsdykk (med kamera/innspilling). • Passasjerkapasitet 12 pers, men kan ta mer i nødsituasjon. • Flombelysning fra sjøsiden. 7

Page 52

13. Tiltakskort Hva er et tiltakskort? Enkle, konkrete lister/oversikter som forteller hva som skal gjøres dersom en uheldig hendelse inntreffer, i hvilken rekkefølge de ulike handlingene skal ha, og hvem som har ansvaret for å utføre hva. Tiltakskortene er til for å oppnå høyest mulig kontroll i utfordrende situasjoner, og for å sikre at de viktigste handlingene og varslingene blir utført. Analyse + kunnskap = tiltakskort Basert på instruks fra sentrale myndigheter, risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS- analyser), lokal kunnskap og erfaringer, er det utarbeidet en rekke tiltakskort som kan komme til nytte i øvelse og i eventuelle krisesituasjoner. Dersom hendelser vurderes sannsynlig og samtidig kan ha stor ødeleggende effekt, utarbeides det tiltakskort for å forberede seg på hendelsen. Noen tiltakskort kan også utarbeides på instruks fra sentrale myndigheter selv om sannsynligheten for slike hendelser lokalt er liten. Fordelingen av tiltakskort mellom kommunens beredskapsplaner De tiltakskort som er relevante for kriseledelsen i Tvedestrand kommune, finnes i denne planen. Andre tiltakskort finnes i de kommunale enhetenes/avdelingenes egne beredskapsplaner, dersom tiltakskortene gjelder forhold som tilhører eller er delegert enheten/avdelingen, eller dersom tiltakskortene går i detalj på enhetens/avdelingens spesifikke rolle i et scenario. 8

Page 53

Videre følger tiltakskort for: • 5.1 Brann på kommunal institusjon/bofellesskap • 5.2 Pandemi • 5.3 Telefoni/sentralbord/trygghetsalarm ute av drift • 5.4 Gisselsituasjon • 5.5 Brann med stort skadeomfang på fastland • 5.6 Brann med stort skadeomfang på øy • 5.7 Anleggsulykke (sprengning/ras/personskade m.m.) • 5.8 Drukningsulykke (i kommunal regi/tilknytning) • 5.9 Ulykke/uønsket hendelse ved større arrangement • 5.10 Stor samferdselsulykke • 5.11 Savnet beboer/pasient • 5.12 Skipsulykke • 5.13 Evakuerte- og pårørendesenter (EPS) Lyngmyr ungdomsskole • 5.14 Atomberedskap • 5.15 Langvarig strømbrudd • 5.16 Flom • 5.17 Svikt i vannforsyning 9

Page 54

Tiltakskort for: 5.1 Brann på kommunal institusjon/bofellesskap Dato sist oppdatert: 19.11.20120 Ansvarlig for revisjon: Beredskapskoordinator Beskrivelse av uønsket hendelse: Brann Konsekvenser: Fare for liv og helse, flere som må ha medisinsk hjelp, mulighet for flere døde, stor skade på store materielle verdier. Legg merke til: Natt: Sovende personer. Eldre: Evt. hørselssvekket, evt. ikke mobile. Evt. oksygentanker (stor eksplosjonsfare) Hendelse inntraff Dato: Kl.: Hvem har mottatt beskjed Beredskap/kriseledelse Dato: Kl.: varslet Hva gjør du: Utført Signatur kl. 1. Utløs nærmeste brannalarm og varsle 110 - Brannvesenet 2. Ta i bruk egne brannrutiner 3. Varsle ansvarlig for kriseledelse i kommunen: Ordfører/kommunedirektør (uansett omfang) 4. Kriseledelse: A) Bistå i evakueringsarbeid B) Innkalle psykososialt kriseteam (etter behov) C) Etablere pårørendesenter (etter behov) D) Etablere publikumstjeneste (etter behov) E) Utnevne pressekontakt 10

Page 55

Tiltakskort for: 5.2 Pandemi Dato sist oppdatert: 19.03.2020 Ansvarlig for revisjon: Kommuneoverlege Mål/hensikt • Begrense spredning av smitte ved pandemisk influensa (et nytt influensavirus som store deler av befolkningen mangler immunitet mot) • Begrense skadevirkningene av pandemi på drift av kommunale tjenester (helse/omsorg, Vann og avløp, skole/barnehager). Ansvar og oppgaver • Kommuneoverlegen har ansvar for at kommunens smitteverntjenester fungerer. • Kommunens kriseledelse har sammen med kommuneoverlegen ansvar for at nasjonale tiltak iverksettes, råd og bestemmelser videreformidles, samt at tiltakene i planverket gjennomføres så langt disse er relevante for situasjonen: - Ytterligere vaksinasjonsstrategi, jf. strategi 1-5 i nasjonal plan for influensa pandemi, mobilisere praktiserende leger med hjelpepersonell, helsesøstrer, øvrig pleie og omsorgspersonell i kommunen jf. varslingsliste. - Registrere epidemiens omfang. - Iverksette tiltak for å hindre spredning (redusere reiser, holde syke hjemme, redusere møtevirksomhet, stenge skoler/barnehager). - Behandle med antivirale medikamenter. Spesielt risikogrupper. Konsekvenser av uønsket hendelse: • Alvorlig syke og døde, en del samfunnsfunksjoner reduseres, økt behandlingsbehov, redusert behandlingskapasitet. 11

Page 56

Info • Mye av informasjonen og direktiver vil komme fra sentralt, nasjonalt hold. Kommunen vil få ansvaret for å sette disse ut i livet. • En pandemi utvikles over tid, og er ikke en hendelse hvor det normalt vil være nødvendig å sette i verk plan for kriseledelse på selvstendig grunnlag. Det kan imidlertid bli behov for dette. Anmodninger og tiltak fra staten vil være utløsende faktorer. • Ved pandemi vil det bli avholdt planleggingsmøter med fastleger og andre helseaktører i Tvedestrand kommune, hvor plandokumentene blir gjennomgått. • Godt informasjonsarbeid er avgjørende. • Informasjon utarbeides av kommuneoverlegen og kriseledelsens kommunikasjonsstab. • Man forholder seg til nasjonale myndigheters råd om hvilken informasjon som gis ut, supplert med lokale vurderinger. Aktuelle dokumenter • Overordnet beredskapsplan for kommunen • Plan for helsemessig og sosial beredskap • Smittevernplan • Nasjonal pandemiberedskapsplan • Kommunens ROS-analyse vedrørende pandemisk influensa • Kontinuitetsplanlegging – pandemisk influensa (Veileder fra DSB) • Plan for massevaksinasjon mot pandemisk influensa i kommuner • Nasjonal legemiddelberedskap Hva gjør du: Utført Signatur kl. 1. Helsepersonell som er blitt gjort oppmerksom på uønsket hendelse: Varsle kommuneoverlegen 2. Kommuneoverlegen: Ansvarlig for situasjonen, for å iverksette tiltak og relevant planverk. Informere kommunedirektør/ordfører 3. Kommuneoverlegen: Registrere pandemiens omfang/loggføre 4. Kommunedirektør/ordfører: Innkalle kriseledelsen ved behov – Iverksette plan for kriseledelse 12

Page 57

5. Kommuneoverlegen: Informere fastlegene i kommunen • (Navn):___________________________ • (Navn):___________________________ • (Navn):___________________________ 6. Kommuneoverlegen: Varsle ledende helsesøster • (Navn):_______________________________ 7. Ledende helsesøster: Forberede evt. vaksinasjon, behandling av smittede, utføre bistand og rådgivning. 8. Kommuneoverlegen: Informere lokalt helseforetak v/smittevernansvarlig lege • (Navn):_______________________________ 9. Kommuneoverlegen: Varsle fylkeslegen/evt. Statsforvalterens beredskapsavdeling • (Navn):_______________________________ 13

Page 58

Tiltakskort for: 5.3 Telefoni/Sentralbord/Trygghetsalarm ute av drift Dato sist oppdatert: 19.11.2020 Ansvarlig for revisjon: Beredskapskoordinator Beskrivelse av uønsket hendelse: Strømbrudd/annen svikt setter telenettet/alarmer ut av drift Konsekvenser: Telefoni/alarmer ute av drift kan forårsake fare for liv og helse, evt. dødsfall dersom kritisk informasjon ikke kan kommuniseres. Hendelse inntraff Dato: KL.: Hvem har mottatt beskjed Beredskap/kriseledelse Dato: KL.: varslet Hva gjør du: Utført Signatu kl. r Trygghetsalarm ute av drift: Sektorleder (evt. mellomleder): Varsle IKT- avdelingen • Hvem har varslet IKT (Navn):______________________________ _ • Hvem er varslet hos IKT (Navn):______________________________ _ Sentralbord/Telefoni ute av drift: Sektorleder (evt. mellomleder): Varsle IKT- avdelingen • Hvem har varslet IKT (Navn):______________________________ _ • Hvem er varslet hos IKT 14

Page 59

(Navn):______________________________ _ Kommunens sentralbordfunksjon: Varsle og kontinuerlig informer hele organisasjonen om tilstand, via ansattportalen og felles e-post Dokumentsenteret - dersom sentralbord ute av drift: Varsle innbyggere via internett/nyhetsspalte på kommunens hjemmeside. Dersom driftsstans lenger enn to arbeidsdager: Varsle lokale medier • Varighet driftsstans:_____________________ • Hvem har varslet via internett:____________ • Hvem har varslet lokale medier:___________ • Hvilke lokale medier:____________________ ____________________________________ _ Berørte enheter – dersom trygghetsalarm ute av drift: Følg egne beredskapsrutiner. Berørte enheter – dersom sentralbord ute av drift: Ta i bruk mobiltelefoner Sektorleder/stedfortreder i alle enheter: Informer ansatte i egen enhet. 15

Page 60

Merknad: Nødstrømsaggregat på Kommunehuset/administrasjonsbygningen starter automatisk og tilfører hovedserver og kantine strøm (for evt. lading av mobiltelefoner) 16

Page 61

Tiltakskort for: 5.4 Gisselsituasjon Dato sist oppdatert: 19.11.2020 Ansvarlig for revisjon: Beredskapskoordinator Beskrivelse av uønsket hendelse: Person/pasient/bruker oppfører seg truende/voldelig mot ansatt(e)på en slik måte at ansatt(e) er fratatt muligheten til å forlate situasjonen/åstedet. Konsekvenser: Fare for liv og helse. Mulig store fysiske og/eller psykiske belastninger – behov for oppfølging. Hendelse inntraff Dato: KL.: Hvem har mottatt beskjed Beredskap/kriseledelse Dato: KL.: varslet Hva gjør du: Utført Signatur kl. 1. Ansatt som blir oppmerksom på situasjonen: Varsle politi – tlf. 112 2. Ansatt som blir oppmerksom på situasjonen: Varsle sektorleder og avdelingsleder 3. Sektorleder/avdelingsleder: Varsle ansvarlig for kriseledelse i kommunen: Ordfører/kommunedirektør 4. Sektorleder/avdelingsleder: Kontakte og løpende orienter berørte/ansattes pårørende 5. Kriseledelse: a) Bistå berørt enhet b) Vurder innkalling av psykososialt kriseteam c) Utnevn pressekontakt (eksternkommunikasjon) d) Før dialog med politi (operasjonssentralen) 6. Kommuneoverlege: Ivareta berørte ansatte 7. Sektorleder/åsted: Informer ansatte om situasjonen 17

Page 62

Tiltakskort for: 5.5 Brann med stort skadeomfang på fastland Dato sist oppdatert: 19.11.2020 Ansvarlig for revisjon: Beredskapskoordinator Beskrivelse av uønsket hendelse: Brann som utløser behov for evakuering og omfattende innsats fra flere instanser. Eks: Brann i kvartal/tett trehusbebyggelse, skog, båthavn. Legg merke til: Røyk/giftig røyk/gass. Vindretning: Evakuer mot vinden. Spredningsfare. Informer om rømningsveier dersom mulig. Konsekvenser: Fare for mange skadde/evt. omkomne, og tap av store økonomiske og kulturelle verdier og konsekvenser for miljø. Behov for evakuering. Hendelse inntraff Dato: KL.: Hvem har mottatt beskjed Beredskap/kriseledelse Dato: KL.: varslet Hva gjør du: Utført Signatur kl. 1. Om mulig utløs nærmeste brannalarm og varsle Brannvesenet tlf. 110. Om mulig, informer 110 om stedet/din lokalkunnskap. 2. Varsle ansvarlig for kriseledelse i kommunen: Ordfører/kommunedirektør (uansett omfang) 3. Kriseledelse: A) Bistå i evakueringsarbeid B) Innkalle kriseteam C) Etablere pårørendesenter (bort fra røyk) D) Etablere publikumstjeneste E) Utnevne pressekontakt F) Føre dialog med lokalt brannvesen 18

Page 63

Tiltakskort for: 5.6 Brann med stort skadeomfang på øy Dato sist oppdatert: 19.11.2020 Ansvarlig for revisjon: Beredskapskoordinator Beskrivelse av uønsket hendelse: Brann som utløser behov for evakuering og omfattende innsats fra flere instanser. Eks: Brann i kvartal/tett trehusbebyggelse, skog, båthavn. Legg merke til: Røyk/giftig røyk/gass. Vindretning: Evakuer mot vinden – også på sjøen. Om mulig informer nødetater om passende oppmøtested på land. Spredningsfare. Informer om rømningsveier dersom mulig. Evt. fremkommelighet for motoriserte kjøretøy på land (ATV/bil). Konsekvenser: Fare for mange skadde/evt. omkomne, og tap av store økonomiske og kulturelle verdier og konsekvenser for miljø. Behov for evakuering over sjø. Hendelse inntraff Dato: KL.: Hvem har mottatt beskjed Beredskap/kriseledelse Dato: KL.: varslet Hva gjør du: Utført Signatur kl. 1. Om mulig utløs nærmeste brannalarm og varsle Brannvesenet tlf. 110. Om mulig, informer 110 om stedet/din lokalkunnskap. 2. Varsle ansvarlig for kriseledelse i kommunen: Ordfører/kommunedirektør (uansett omfang) 3. Kriseledelse: A) Bistå i evakueringsarbeid B) Innkalle kriseteam C) Etablere pårørendesenter (bort fra røyk) D) Etablere publikumstjeneste E) Utnevne pressekontakt 19

Page 64

Tiltakskort for: 5.7 Anleggsulykke (sprengning/ras/personskade m.m.) Dato sist oppdatert: 19.11.2020 Ansvarlig for revisjon: Beredskapskoordinator Beskrivelse av uønsket hendelse: Fastklemte personer, uoversiktlig og uavklart skadested, fare for miljø/personer ved lekkasje. Legg merke til: Type anleggsmaskin, spør etter evt. savnede personer ved ras, tilgjengelighet til skadestedet for hjelpende, er ulykken skjedd utenfor allfarvei? Konsekvenser: Skade på personer (fysisk/psykisk)/miljø og andre verdier. Hendelse inntraff Dato: KL.: Hvem har mottatt beskjed Beredskap/kriseledelse Dato: KL.: varslet Hva gjør du: Utført Signatur kl. 1. Varsle 112 politi/113 ambulanse/110 brann. Informer om stedet/din lokalkunnskap. Dersom forurensning/brann, informer om tilgjengelige vannkilder. 2. Varsle ansvarlig for kriseledelse i kommunen: Ordfører/kommunedirektør (uansett omfang) 3. Kriseledelsen: A) Bistå i evakueringsarbeid B) Innkalle kriseteam C) Etablere pårørendesenter (bort fra røyk) D) Etablere publikumstjeneste E) Utnevne pressekontakt 20

Page 65

Tiltakskort for: 5.8 Drukningsulykke (m/ relevans til kommunen) Dato sist oppdatert: 19.11.2020 Ansvarlig for revisjon: Beredskapskoordinator Beskrivelse av uønsket hendelse: Druknet person i forbindelse med aktivitet med relevans til kommunen (eks. drukning i svømmebasseng, i badeanlegg, gjestehavn, ved store arrangement, skole/barnehage) Konsekvenser: Død, psykisk belastning for pårørende og øvrig publikum, stor medieoppmerksomhet. Hendelse inntraff Dato: KL.: Hvem har mottatt beskjed Beredskap/kriseledelse Dato: KL.: varslet Hva gjør du: Utført Signatur kl. 1. Ring 113 ambulanse / 110 (Rask responstid: Tvedestrand brannstasjon har hjertestarter og livredningspersonell) 2. Iverksett livreddende innsats 3. Varsle ansvarlig for kriseledelse i kommunen: Ordfører/kommunedirektør (uansett omfang) 4. Kriseledelse: A) Innkalle psykososialt kriseteam (etter behov) B) Etablere pårørendesenter (etter behov) C) Etablere publikumstjeneste (etter behov) D) Utnevne pressekontakt 21

Page 66

Tiltakskort for: 5.9 Ulykke/uønsket hendelse ved større arrangement Dato sist oppdatert: 19.11.2020 Ansvarlig for revisjon: Beredskapskoordinator Beskrivelse av uønsket hendelse: Generell ulykke eller uønsket hendelse ved store arrangementer Konsekvenser: Personskade/død, miljøskade, panikk, stor medieoppmerksomhet Hendelse inntraff Dato: KL.: Hvem har mottatt beskjed Beredskap/kriseledelse Dato: KL.: varslet Hva gjør du: Utført Signatur kl. 1. Varsle 112 politiet 2. Varsle ansvarlig for kriseledelse i kommunen: Ordfører/kommunedirektør (uansett omfang) 3. Kriseledelsen: A) Bistå i evakueringsarbeid (evt. skaffe frakt buss/båt/bidra til å sikre tilgjengelighet for nødetater) B) Innkalle kriseteam (etter behov) C) Etablere pårørendesenter (etter behov) D) Etablere publikumstjeneste E) Utnevne pressekontakt 22

Page 67

Tiltakskort for: 5.10 Stor samferdselsulykke Dato sist oppdatert: 19.11.2020 Ansvarlig for revisjon: Beredskapskoordinator Beskrivelse av uønsket hendelse: Døde/skadde/fastklemte personer, uoversiktlig og uavklart skadested, fare for miljø/personer ved lekkasje. Stort skadeomfang. Legg merke til: Personer i sjokk (vandrende i veibanen). Evt. lekkasjer/fare for antenning av eksplosive stoffer/tankbiler. Konsekvenser: Død/skade på personer (fysisk/psykisk), stort behov for hjelpepersonell, stor medieoppmerksomhet. Hendelse inntraff Dato: KL.: Hvem har mottatt beskjed Beredskap/kriseledelse Dato: KL.: varslet Hva gjør du: Utført Signatur kl. 1. Varsle 112 politi/113 ambulanse. Informer om skadested/muligheter for landing av helikopter/tilgjengelighet for nødetater/alternative innsatsveier. 2. Varsle ansvarlig for kriseledelse i kommunen: Ordfører/kommunedirektør (uansett omfang) 3. Kriseledelsen: A) Innkalle kriseteam (etter behov) B) Etablere pårørendesenter (etter behov) C) Etablere publikumstjeneste D) Utnevne pressekontakt 23

Page 68

Tiltakskort for: 5.11 Savnet beboer/pasient Dato sist oppdatert: 19.11.2020 Ansvarlig for revisjon: Beredskapskoordinator Beskrivelse av uønsket hendelse: Beboer/pasient meldes savnet av ansatte/pårørende Konsekvenser: Beboer/pasient mulig skadet/død. Psykisk belastende for ansatte/pårørende. Hendelse inntraff Dato: KL.: Hvem har mottatt beskjed Beredskap/kriseledelse Dato: KL.: varslet Hva gjør du: Utført Signatur kl. 1. Varsle avdelingsleder/sektorleder 2. Avdelingsleder/sektorleder: Varsle 112 politi/110 brann (Tvedestrand brannstasjon har varmesøkende kamera og rask responstid) 3. Avdelingsleder/sektorleder: Iverksett intern rutine 4. Avdelingsleder/sektorleder: Varsle ansvarlig for kriseledelse i kommunen: Ordfører/kommunedirektør 5. Avdelingsleder/sektorleder: Kontakt og løpende informer nærmeste pårørende 6. Kriseledelse: A) Før dialog med berørt enhet B) Vurder innkalling av psykososialt kriseteam C) Bistå arbeid med evt. letemannskap D) Etabler pressekontakt E) Før dialog med politiets operasjonssentral 24

Page 69

Tiltakskort for: 5.12 Skipsulykke Dato sist oppdatert: 19.11.2020 Ansvarlig for revisjon: Beredskapskoordinator Beskrivelse av uønsket hendelse: Store skip som frakter råolje, bulk og containere langs kysten grunnstøter, kolliderer, forskyver last (kantrer), forlatt skip, sabotasje, skadet skip Legg merke til: Lekkasje/forurensning, personer i vannet Konsekvenser: Fare for død/personskade, fare for betydelig skade på skip, last, miljø Hendelse inntraff Dato: KL.: Hvem har mottatt beskjed Beredskap/kriseledelse Dato: KL.: varslet Hva gjør du: Utført Signatur kl. 1. Vær oppmerksom på ansvarsdelingen: • Sjøfartsdirektoratet: Tilsyns- og godkjenningsansvar – skip og mannskap • Kystverket: Hovedansvar for farled, fyr/ merker, los, sjøtrafikksentralen og slepebåtberedskap • Hovedredningssentralen: Overordnet ansvar ved ulykke: søk og redning • Første skip som tilkommer: skadestedsleder i påvente av redningsetater • Tvedestrand kommune; Ansvarlig for kommunal kriseberedskap innenfor kommunens sjøområder 2. Ordfører/kommunedirektør: Vurdere/overvåke situasjonen i dialog med Statsforvalterens beredskapsavdeling/politi og vurdere behovet for å innkalle kriseledelsen. 25

Page 70

3. Kriseledelsen: A) Vurder behov for etablering av Evakuerte- og pårørendesenter B) Vurder behov for innkalling av psykososialt kriseteam C) Vurder behov for innkvartering D) Etabler pressekontakt E) Før dialog med Statsforvalterens beredskapsavdeling/etterkom evt. forespørsler om bistand fra politiet 26

Page 71

Tiltakskort for: 5.13 Evakuerte- og pårørendesenter (EPS) Dato sist oppdatert: 19.11.2020 Ansvarlig for revisjon: Beredskapskoorinator/EPS-leder Beskrivelse av uønsket hendelse: Ved krise som berører mange personer kan politiet anmode om evakuering, og at EPS etableres – helt eller gradvis. Døgndrift må påregnes. Konsekvenser: Avhengig av hendelsen kan situasjonen bli svært ressurskrevende, og personer som oppsøker EPS kan få sterke psykiske reaksjoner. Normal drift av skolen må opphøre dersom dette lokalet skal benyttes. Hendelse inntraff Dato: KL.: Hvem har mottatt beskjed Beredskap/kriseledelse Dato: KL.: varslet Hva gjør du: Utført Signatur kl. 1. EPS-leder får beskjed fra kriseledelsen om å iverksette EPS. Se egen avtale med Arendal kommune. Se EPS plan Arendal. Avklar behov for mannskaper og hvor mange den enkelte kommune skal bidra med. 2. EPS-leder/kriseledelsen varsler sektorleder og ansvarlig for aktuelt lokale/rektor ved Lyngmyr u- skole dersom dette lokalet skal benyttes 3. Dersom lokalitet i Tvedestrand: Sektorleder LO varsler avdelingsledere Ved åpenbart behov for eksterne forsterkninger, kontaktes kriseledelsen for videre dialog med Røde kors og Sivilforsvaret Merk – Strannasenteret: - Har utstyr til transport av mat 27

Page 72

- Kan forsyne ca. 100 personer - Har tilgang til gasskjøkken (ikke avhengig av strøm) - Har tilgang til CIM 4. Kommuneoverlege holder kontakten med EPS- leder og rapporterer til kriseledelsen ved behov 5. Kriseledelsen varsler psykososialt kriseteam (PKT) for oppmøte på EPS 6. EPS-leder og tilstedeværende politi holder dialog med rektor om evt. utstrakt bruk av skolens lokaler (dersom bruk av Lyngmyr) 7. EPS-leder, politi og kriseledelsen samrådes om evt. forberedelse av overnatting. Beredskapsansvarlig kontakter Sivilforsvaret og eller Røde kors ved behov for utstyr og assistanse i forbindelse med dette 8. EPS-leder/Drift av EPS-senter - Etablere kontakt med kriseledelsen og følge med på kriseledelsesloggen i CIM - Etablere egen EPS-logg - Etablere nødvendige stasjoner på EPS (se kapittel 8) - Etablere EPS-administrasjon/kontor og infodesk - Heng opp skilter - Holde dialog med eventuelle frivillige organisasjoner og fortløpende vurder behov for ytterligere bistand - Sette opp bemanningsplan i samråd med politi (evt. eksterne samarbeidsaktører) – 9. Politiet skal så snart som mulig overta ledelsen av EPS og driften av politiets spesifikke ansvar på senteret (se kapittel 8) 28

Page 73

Tiltakskort for: 5.14 Atomberedskap Dato sist oppdatert: 19.11.2020 Ansvarlig for revisjon: Beredskapskoordinator Beskrivelse av uønsket hendelse: Sentrale myndigheter gjennom Statens strålevern, Statsforvalteren el.l. varsler om atomulykke, radioaktivt nedfall etc. Kommunens kriseledelse vil gjennom disse få pålegg om innføring av tiltak. Legg merke til: Ansvarlige myndigheter: Statens strålevern, Statsforvalteren, Helsemyndighetene, Folkehelseinstituttet Konsekvenser: Fare for liv og helse, miljø og andre verdier Hendelse inntraff Dato: KL.: Hvem har mottatt beskjed Beredskap/kriseledelse Dato: KL.: varslet Hva gjør du: Utført Signatur kl. 1. Kall inn kriseledelsen 2. Iverksett krisefunksjoner i forhold til situasjonens behov og følg instruksene fra myndighetene 3. Bidra til evakueringen av alle som er i fare for å bli utsatt for radioaktivt nedfall/forurensning fra farlige områder, i samarbeid med nødetatene (Kun Brann og Sivilforsvaret har strålesikkert verneutstyr) 4. Bidra til at mennesker og dyr kommer seg innendørs, bak lukkede dører, vinduer og ventiler. 5. Bidra med trygg samlingsplass i samråd med politi til annet bestemmes 6. Prioriter: Personer, dyr, miljø, materiell 29

Page 74

Tiltakskort for: 5.15 Langvarig strømbrudd Dato sist oppdatert: 19.11.2020 Ansvarlig for revisjon: Beredskapskoordinator Beskrivelse av uønsket hendelse: Strøm forsvinner i en lengre periode (mer enn et døgn) og samfunnet merker konsekvensene av dette. Sannsynlige årsaker: Kraftig snøvær/nedbør/annet ekstremvær, feil/skader i strømnettet. Konsekvenser: Kommunikasjon forsvinner. Elektrisk oppvarming avtar og kritisk infrastruktur begrenses i funksjonalitet (skoler og barnehager stenges m.m.). Mulighet for elektronisk betaling og fylling av drivstoff forsvinner. Hendelse inntraff Dato: KL.: Hvem har mottatt beskjed Beredskap/kriseledelse Dato: KL.: varslet Hva gjør du: Utført Signatur kl. 1. Få situasjonsoversikt og kartlegg konsekvenser for: kommunens institusjoner, kritiske IKT- systemer, vannforsyning, og andre kritiske funksjoner (drivstoffleveranse, varehandel) Innkall kriseledelse/personell etter behov 2. Vurdere evakueringsbehov og mottakskapasitet. 3. Vurder behov for ekstern bistand. 4. Varsle innbyggere (gjennom Varsling24) om evt. oppmøtested og informer om tilgjengelige tilbud. 30

Page 75

Tiltakskort for: 5.16 Flom Dato sist oppdatert: 19.11.2020 Ansvarlig for revisjon: Beredskapskoordinator Beskrivelse av uønsket hendelse: Flom inntreffer som resultat av kraftig lokal/regional nedbør kombinert med mettet jordsmonn. Effekten kan forsterkes lokalt ved tette rør og stikkrenner som fører til at vannet tar andre veier enn normalt. Konsekvenser: Fremkommelighet kan bli sterkt redusert (kritisk for utrykningskjøretøy, alvorlig for hjemmetjenesten). Kommunikasjon kan forsvinne som resultat av strømbrudd. Elektrisk oppvarming kan avta i områder med strømbrudd. Kritisk infrastruktur kan begrenses i funksjonalitet (skoler og barnehager m.m.). Kan føre til stort behov for ytterligere personell/forsterkninger. Hendelse inntraff Dato: KL.: Hvem har mottatt beskjed Beredskap/kriseledelse Dato: KL.: varslet Hva gjør du: Utført Signatur kl. 1. Få situasjonsoversikt og kartlegg konsekvenser for: fremkommelighet, kommunens institusjoner/tjenester, kritiske IKT-systemer, vannforsyning, kraftforsyning og andre kritiske funksjoner. Innkall kriseledelse/personell etter behov 2. Opprett kontakt med relevante beredskapsaktører. Vurder behov for ekstern bistand/iverksettelse av avtaler. 3. Vurdere evakueringsbehov og mottakskapasitet. 4. Varsle innbyggere (gjennom Varsling24/pressen/nettsiden) om status, evt. anmodninger og tilgjengelige tilbud. 31

Page 76

Tiltakskort for: 5.17 Svikt i vannforsyning Dato sist oppdatert: 19.11.2020 Ansvarlig for revisjon: Beredskapskoordinator Beskrivelse av uønsket hendelse: Svikt i vannforsyning inntreffer over en lengre periode (mer enn et døgn) og samfunnet merker konsekvensene av dette. Sannsynlige årsaker: Vær, feil/skader i strømnettet, feil/skader i ledningsnettet, skade/feil på vannverk, forurensning. Konsekvenser: Tilgang på rent vann forsvinner. Deler av kommunen mister vannforsyning ved lengre strømutfall. Kritisk infrastruktur begrenses i funksjonalitet (skoler og barnehager kan stenges m.m.). Institusjoner opplever problemer. Hendelse inntraff Dato: KL.: Hvem har mottatt beskjed Beredskap/kriseledelse Dato: KL.: varslet Hva gjør du: Utført Signatur kl. 1. Få situasjonsoversikt og kartlegg konsekvenser og omfang. Iverksett beredskapsplan for vannforsyning. Innkall kriseledelse/personell etter behov (minimum avdelingsleder, kommunalteknikk og kommuneoverlege). Opprett kontakt med relevante eksterne aktører. 2. Vurdere utkjøring av vann/opprettelse av vannposter. 3. Vurder behov for ekstern bistand i beredskapsinnsatsen. 4. Varsle innbyggere (gjennom Varsling24) om situasjonen og informer om tilgjengelige tilbud. 32

Page 77

14. Skjema og maler 33

Page 78

Mal – pressemelding Dato Tvedestrand kommune Overskrift Ingress (maks fire linjer, kort om saken) Tekst – det viktigste Tekst – mindre viktig Kontaktpersoner og mobilnummer 34

Page 79

Vaktliste Skjemaet som her følger, brukes til å lage en vaktliste for kriseledelsen ved langvarige situasjoner. Det anbefales vakter på maks seks timer, og planlegging for tolv timer fremover. Vaktliste Ukedag Dato Tid Rolle Navn Navn Navn Navn Ordfører Varaordfører Kommunedirektør Ass. kommunedirektør Kommuneoverlege Vara kommune-lege Informasjonsleder Vara informasjons- leder Kommunikasjons- ansvarlig Vara kommunikasjons- ansvarlig Beredskaps-rådgiver Vara beredskapsrådgiver Loggfører 1 Loggfører 2 35

Page 80

Vara loggfører 1 Vara loggfører 2 Andre ressurser 36

Page 81

Loggelement Melder (tittel/navn) Dato Klokkeslett E-post/telefon (kontaktinfo melder) Emne Beskrivelse: 37

Page 82

Detaljene er bekreftet av Politi Brannvesen Sykehus Andre_________________ Frigitt til Medieenhet Pårørendeenhet Vedlegg (Eventuelt vedlegg må sendes på e-post til alle loggførere) ______________________________ Underskrift/sign. Loggført av:___________ 38

Page 83

Oppgave (Oppgave som må utføres av andre i kriseledelsen) Emne Beskrivelse: Ansvarlig (navn i kriseledelsen) Prioritet Lav Normal Høy (kryss av) Tidsfrist (dato/klokkeslett) ______________________________ Underskrift/sign. Loggført av:___________ 39

Page 84

15. Vedlegg 40

Page 85

15.1 Plan for evakuerte og pårørendesenter, Arendal – Unntatt offentlighet av sikkerhetsmessige grunner 41

Page 86

15.2 Plan for helsemessig og sosial beredskap 42

Page 87

Plan for helsemessig og sosial beredskap Vedlegg til Overordnet beredskapsplan for Tvedestrand kommune Revidert 19.11.2020 Sist oppdatert 19.11.2020 43

Page 88

1. Innledning 1.1 Fordeling og internkontroll Fordeling av planen • Lik fordeling av Overordnet beredskapsplan Minimum ordfører, kommunedirektør, kommuneoverlege og beredskapskoordinator skal oppbevare planen i papirformat. Planen vil også være tilgjengelig på Tvedestrand kommunes hjemmeside (offentlig versjon); http://www.tvedestrand.kommune.no/ og i QM+ under Beredskap og brannvern og Beredskapsplaner. Kontakt ellers beredskapskoordinator for en kopi. Internkontroll Planen er underlagt internkontrollsystemet for Tvedestrand kommune. Den skal alltid være oppdatert og den skal revideres ved behov og minst 1 gang hver kommunestyreperiode. Ansvaret ligger hos beredskapskoordinator i Kommunedirektørens stab og hos kommunelegen. Alle forhold som bør/skal rettes, rapporteres til beredskapskoordinator. Distribusjon av planen og oppfølging av innholdet følger linjeprinsippet. Det er sektorleders ansvar å sørge for at planen er kjent i egen sektor. 44

Page 89

1.2 Generelt ‘’Kommuner, fylkeskommuner, regionale helseforetak og staten plikter å utarbeide en beredskapsplan for de helse- og omsorgstjenester eller sosialtjenester de skal sørge for et tilbud av eller er ansvarlige for…’’ Helseberedskapsloven § 2-2 Formålet med Plan for helsemessig og sosial beredskap er tilsvarende formålet med Lov om helsemessig og sosial beredskap (helseberedskapsloven): ‘’Formålet med loven er å verne befolkningens liv og helse og bidra til at nødvendig helsehjelp, helse- og omsorgstjenester og sosiale tjenester kan tilbys befolkningen under krig og ved kriser og katastrofer i fredstid. For å ivareta lovens formål, skal virksomheter loven omfatter kunne fortsette og om nødvendig legge om og utvide driften under krig og ved kriser og katastrofer i fredstid, på basis av den daglige tjeneste, oppdaterte planverk og regelmessige øvelser, slik det er bestemt i eller i medhold av loven.’’ Helseberedskapsloven § 1-1 Plan for helsemessig og sosial beredskap er underordnet og inkludert i Tvedestrand kommunes overordnede beredskapsplan. Planen har sammenheng med andre utarbeidede beredskapsplaner i kommunen, og vil begrense seg til helse- og sosialsektorens virkeområde. Dersom en krise med store konsekvenser for liv og helse skulle oppstå, vil Plan for helsemessig og sosial beredskap og andre planer (f. eks. smittevernplan og sektorplaner) iverksettes etter avgjørelse i kriseledelsen. Iverksettingen av planer vil følge denne linjen: Rang Plan 1 Overordnet beredskapsplan 2 Smittevernplan, beredskapsplan for vannforsyning og andre fagplaner 3 Beredskapsplaner i sektorene Trygghet i forsyninger og infrastruktur Kommuneoverlegen inngår i kommunens kriseledelse og vurderer behov for materiell, utstyr og personell. Kriseledelsen bistår med beordringer og anskaffelser. Ved nasjonal krise, følger kommunen nasjonale føringer. 45

Page 90

1.3 Prinsipper i beredskapsarbeidet I Norge skjer krisehåndtering etter fire hovedprinsipper: Ansvar Den myndighet med det daglige ansvaret, har ansvar også i krise Likhet Organiseringen i krise skal være mest mulig lik daglig organisering Nærhet En krise skal håndteres på lavest mulig nivå Samvirke Alle virksomheter har et selvstendig ansvar for å sikre et best mulig samvirke med relevante aktører i arbeidet med forebygging, beredskap og krisehåndtering Krisehåndtering er summen av tiltak som iverksettes for å begrense en skade og bringe krisen til opphør. 46

Page 91

1.4 Lover og forskrifter Alle aktuelle lover, forskrifter og nasjonale planer finnes på: www.lovdata.no www.regjeringen.no Relevante lover: • Beredskapsforskriften https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2012-12-07- 1157?q=beredskapsforskriften • Lov om helsemessig og sosial beredskap med forskrifter https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2000-06-23- 56?q=lov+om+helsemessig+og+sosial • Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester med forskrifter https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2011-06-24- 30?q=kommunale+helse+og+omsorgstjenester • Lov om spesialisthelsetjenesten mm. med forskrifter https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-61?q=spesialisthelsetjenesten • Lov om vern mot smittsomme sykdommer med forskrifter https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1994-08-05-55?q=smittevernloven • Lov om helsepersonell med forskrifter https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-64?q=helsepersonell • Lov om pasient- og brukerrettigheter med forskrifter https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02- 63?q=pasient+og+brukerrettigheter • Lov om barnevernstjenester med forskrifter https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1992-07-17-100?q=barnevernstjenester • Lov om helseforetak med forskrifter https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2001-06-15-93?q=helseforetak 47

Page 92

Andre relevante dokumenter: • Overordnet nasjonal helse- og beredskapsplan – Helse og – omsorgsdepartementet • Veileder for psykososiale tiltak ved kriser, ulykker og katastrofer – Helsedirektoratet • Utlevering av taushetsbelagte opplysninger til politiet i krise- og katastrofesituasjoner – Helsedirektoratet • Læring for bedre beredskap – Helsedirektoratet 48

Page 93

1.5 Helse- og sosialsektorens oppgaver Helse- og sosialsektoren har et vidt spekter av oppgaver og utgjør en stor del av de samfunnskritiske funksjonene. Eksempler på større ulykker og kriser som vil berøre kommunens helsesektor kan være: • Branner • Svikt i vannforsyning • Forurensning i vannforsyning • Svikt i strømforsyning • Større ulykker • Epidemier/pandemier I de fleste tilfeller vil hendelser være av et slikt omfang at utfordringene kan løses innenfor normale rammer hos de ansvarlige aktører. Det kan imidlertid oppstå situasjoner hvor kommunen vil måtte bidra med ytterligere materiell og ressurser. Eksempler på forhold som kommunen i samarbeid med andre aktører kan få ansvaret for å håndtere i en krisesituasjon: • Stille lokaler til disposisjon • Ta hånd om skadde/syke/smittede personer • Omsorg for personer som har vært utsatt for store påkjenninger • Stille transportutstyr og annet materiell til disposisjon • Forpleining eller annen forsyningsstøtte • Sikre helsemessige trygge næringsmidler og drikkevann 49

Page 94

2. Risikobildet og forberedelser 2.1 Gjennomgåtte scenarier: tiltakskort Med utgangspunkt i kommunens helhetlige risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS), erfaringer fra øvelser og revisjonsarbeid, har en rekke tiltakskort (korte, situasjonsbestemte handlingsplaner) blitt utarbeidet og inkludert i overordnet beredskapsplan. Flere av de følgende hendelsene vil kunne forventes å kreve betydelig helsemessig- og sosial involvering og innsats: Tiltakskort i Overordnet beredskapsplan 1. Brann på kommunal institusjon/bofellesskap 2. Pandemi 3. Telefoni/sentralbord/trygghetsalarm ute av drift 4. Gisselsituasjon 5. Brann med stort skadeomfang på fastland 6. Brann med stort skadeomfang på øy 7. Anleggsulykke (sprengning/ras/personskade m.m.) 8. Drukningsulykke (i kommunal regi/tilknytning) 9. Ulykke/uønsket hendelse ved større arrangement 10. Stor samferdselsulykke 11. Savn et beboer/pasient 12. Skip sulykke 13. Evak uering- og pårørendesenter (EPS) 14. Atom beredskap 15. Lang varig strømbrudd 50

Page 95

2.2 Samarbeidsavtale om beredskap mellom Tvedestrand kommune og Aust-Agder Røde Kors Tvedestrand kommune har fra 2017 en gjeldende samarbeidsavtale om beredskap med Aust-Agder Røde Kors. Avtalen gjelder bistand i ekstraordinære situasjoner, og gjelder følgende ressurser: • Røde kors-representant i kriseledelsen • Søk og redning (Hjelpekorps, 175 godkjente medlemmer) • Evakuering (Transport- og evakueringsressurser kan stilles med i samråd med kommune og brannvesen) • Ressurser til EPS-senter, inklusiv psykososial støtte, førstehjelp og generell tilstedeværelse som omsorgspersonell • Helse- og omsorgstjeneste (Oppsøke brukere av hjemmebaserte tjenester og innbyggere for tilsyn, utkjøring av mat, vann, medisiner og brensel. Ved pandemi, bistå under massevaksinasjon med oppgaver innen organisering, informasjon, førstehjelp og omsorg) • Snøscootere/terrengkjøretøy utrustet for transport, søk og redningsoppdrag • Frivillige med annen språkkompetanse (oversettelse, liaison, annen støtte) Alle frivillige i Røde Kors har underskrevet en etikk- og taushetserklæring som innebærer å hindre at andre får adgang til personsensitive opplysninger som den frivillige får tilgang til gjennom sin aktivitet i Røde Kors. 51

Page 96

3. Innkvartering - Strannasenteret Ved større ulykker, strømbrudd av lengre varighet etc. kan det være nødvendig å motta/innkvartere ulykkesrammede personer med pleiebehov i en periode. Strannasenteret med dets fasiliteter vil være det naturlige stedet for dette. Se overordnet beredskapsplan for mottaksoversikt og kapasitet. Prinsipper for drift under kriser • Antall personell må øke proporsjonalt med antall brukere/pasienter. • Medarbeidere er på jobb i henhold til behov og ikke til stillingsstørrelse. • Det bør arbeides normal skiftlengde for å unngå utslitthet. • Det skal alltid være utvilt personell i reserve. • Eget kriseteam opprettes bestående av avdelingsledere og sektorleder. 52

Page 97

4. Organisasjonskart og varslingslister 4.1 Organisasjonskart over sektorer i kommunen Kommunedirektør og ass. kommunedirektør Stab og sektorstøtte Økonomi HR og org. Sektor for helse, Sektor for velferd, Sektor for læring og Sektor for samfunn og familie og psykisk helse og oppvekst (LO) infrastruktur (SI) rehabilitering (HFR) habilitering (VPH) Oversikten viser ny organisasjonsstruktur i kommunen, vedtatt i kommunestyret i sak 19/82, 15.10.2019. Særlig sektorene HFR og VPH sammen med legene og nødetatene vil være sentrale i å løse utfordrende situasjoner innenfor helse, sosial- og omsorgsfeltet. Ved store hendelser og kriser, inngår den helsemessige og sosiale beredskapen i kommunens totale kriseberedskap, og er en del av/bidrar sammen med de til enhver tid aktive kommunale krisefunksjoner. Flere av de ansatte i de illustrerte sektorene har beredskapsroller både i den daglige driften og verv i den kommunale kriseberedskapen (for eksempel i EPS- senter, psykososialt kriseteam osv.). 4.2 Varslingslister – Ledere i sektorene Se kapittel 3.7 i Overordnet beredskapsplan 9

Page 98

4.3 Varslingsliste – leger m.m. Leger m.m. Navn Kontaktinfo Stilling Ingeborg Sagesundveien 110, 4900 Tvedestrand K ommunelege Sundsdal Tlf arbeid: Steinsrud Mobil: 92 02 00 78 Legevakt Aust-Agder Sykehus HF, Inngang Døgnåpen legevakt Arendal Dydens vei for bl.a. Tvedestrand Tlf: 116 117 AMK 113 Bodil Aasvang- 93 25 80 94 Fastlege m/ Olsen 37 19 66 00 (Tvedestrand kommunal avtale, legekontor) leder av psykososialt kriseteam Nina Rasmussen 37 19 67 77 (Tjenna Legekontor tlf) Kommunalt tilsatt Eikenes fastlege, Tvedestrand Lars Torheim 99 77 59 76 Kommunalt tilsatt 37 19 67 77 (Tjenna Legekontor tlf) fastlege, Tvedestrand Viviann Katrine 90 16 77 43 Kommunalt tilsatt Persen 37 19 67 77 (Tjenna Legekontor tlf) fastlege, Tvedestrand Per Olav Voje- 41 00 09 11 Fastlege m/ Johansen 94 49 59 41 kommunal avtale 37 19 66 00 (Tvedestrand legekontor) Georg 47 05 03 76 Fastlege m/ Smedsaas 37 19 66 00 (Tvedestrand kommunal avtale legekontor) 54