Page 1

1 Dato: 27.06.24 K-sak 63/27 Beredskapsplan 2024

Page 2

Innhald Innleiing 3 Overordna målsettingar for kommunen 3 Lovverk og definisjonar 4 Kommunen sine oppgåver ved krise 5 Plan for kriseleiinga 6 Kriseleiinga sine oppgåver 6 Fullmakter og økonomi 7 Konkrete hendingar 7 Oppretthalde drift 7 Varsling 9 Beredskapsråd 10 Personalressursar 11 Ressursoversikt 12 Bruk av data, telefon og beredskapsplanar ved bortfall av straum 13 Plan for evakuering, forpleining og innkvartering 14 Plan for krisekommunikasjon informasjonsplan 16 Opplæring av tilsette 19 Plan for innbyggjarvarsling 21 Plan for evakuering - og pårørandesenter (EPS) 22 Oppfølging av beredskapsarbeidet 25 2

Page 3

Innleiing Beredskapsplanen er kriseleiinga sin plan for å handtere uønskte hendingar som rammer kommunen. Definisjonen på uønskt hending er definert i Lov om sivil beredskapsplikt § 3. I same lov, i kapittel fire, er den kommunale bered- skapsplikta skildra. Prinsippet er at ei hending skal handterast av tenestestadane etter nærleik- prinsippet. Når ei hending ikkje kan handterast i det vanlege tenesteapparatet, bruker kommunedirektøren og kommunen si overordna kriseleiing denne be- redskapsplanen. Overordna ROS-analyse er grunnlag for utarbeiding av denne planen. Ny heil- skapleg ROS-analyse er lagt fram til politisk handsaming. Overordna målsettingar for kommunen Herøy kommune sine overordna målsettingar for samfunnstryggleik og bered- skap er: • Kommunen skal vere ein trygg kommune for alle som bur og oppheld seg i kommunen. • Kommunen skal ha god beredskap mot aktuelle kriser og uønskte hendingar. • Kommunen skal til ei kvar tid ha kunnskap om forhold i og utanfor organisa- sjonen som kan medføre risiko for liv/helse, miljø og materielle verdiar. Strategiar: • Ha til ei kvar tid oppdaterte beredskapsplanar på alle nivå i organisasjonen. • God kompetanse i kriseleiinga og organisasjonen. Kompetanseheving gjennom kurs, samlingar og øvingar. 3

Page 4

Lovverk og definisjonar Kommunen sin beredskapsplikt ligg i: • Sivilbeskyttelselova §§ 14 og 15 • Forskrift om kommunal beredskap §§2 og 4 I lov og forskrift er det sett krav til planen. Beredskapsplanen skal innehalde ei oversikt over tiltak kommunen har førebudd for å handtere uønskt hending. Som eit minimum skal planverket innehalde (forskrifta § 4): • Informasjon om kommunen si kriseleiing og deira ansvar, roller og fullmak- ter • Ei varslingsliste over aktørar som har rolle i kommunen si krisehandtering (sjå kap. 2 om varsling) • Tilgjengelege kommunale ressursar • Tilgjengelege ressursar hos andre aktørar som kan vere aktuelle ved kriser. • Evakueringsplan (sjå kap. 3) • Plan for befolkningsvarsling • Plan for krisekommunikasjon (informasjonsplan) til befolkninga, media og eigne tilsette Definisjonar: Definisjonar som kan vere nyttige å kjenne til: Uønskt hending: hending som avviker frå det normale, og som har medført eller kan medføre tap av liv eller skade på helse, miljø, materielle verdiar og kritisk infrastruktur. Rayvn: Digitalt verktøy for å handtere ei krise/hending. Denne programvaren er ny og vart innført i 2023. EPS: Evakuering- og pårørandesenter IUA: Interkommunalt utval for akutt forureining (etablert for 13 kommunar på Sunnmøre) 4

Page 5

Kommunen sine oppgåver ved krise Kommunen skal ved krise ivareta befolkninga sin sikkerheit og tryggheit. Aktu- elle oppgåver kommunen skal handtere vert: • Ta hand om skada personar - i og etter krisa • Omsorg for personar som har vore utsett for påkjenningar • Yte bistand ved evakuering av personar • Innkvartering og forpleiing • Forsyningsstøtte til redningsmannskap • Informere pårørande, befolkninga og media • Sette inn psykososialt team når det er behov for denne kompetansen • Sikre naudstraum ved straumstans • Rette opp skader for kommunikasjon og andre anlegg • Opprydding, oppreinsking, handtering av avfall og anna innsats for å verne miljøet • Vern om kulturelle verdiar • Helsehjelp, informasjon og råd til innbyggjarane ved sjukdomsutbrot • Etablering av stadar for behandling og pleie av skadde og sjuke • Anna ved behov Beredskapsarbeidet har 4 hovudprinsipp: 1. Ansvarsprinsipp: Den avdelinga som har ansvar i det daglege har ansvar for skadeførebygging og beredskapstiltak. 2. Nærleikprinsipp: Krisa skal handterast på lågast mogleg nivå. 3. Likskapsprinsippet: Krise/ulykke skal handterast av den ordinære organisasjonen, mest mogleg lik organisasjonsstrukturen for normal drift. 4. Samvirkeprinsippet Kvar enkelt avdeling har eit sjølvstendig ansvar for å sikre best mogleg samar- beid med relevante aktørar i arbeidet med førebygging, beredskap og krise- handtering. 5

Page 6

Plan for kriseleiinga Kriseleiinga i Herøy kommune består av : • Kommunedirektøren - leiar for kriseleiinga • Ordførar- leiar informasjonsarbeidet saman med kommunikasjonssjef • Kommunalsjef oppvekst • Kommunalsjef samfunnsutvikling • Kommunalsjef helse og omsorg • Kommunikasjonssjef • Beredskapskontakt Kriseleiinga vert utvida ved behov. Sekretær for kriseleiinga er beredskapskontakt. Kontaktinformasjon for kriseleiinga finn ein i Rayvn. Kriseleiinga er gitt tilgang i Rayv. I tillegg har kvar enkelt fått perm med planverk, naudsynt kontakti- formasjon og lovverk knytt til beredskap. Kriseleiinga sine oppgåver Ved ei krise vil hovudoppgåvene til kriseleiinga vere: • Innhente opplysningar om situasjonen i kommunen • Treffe vedtak om tiltak for å hindre/redusere skader på personar, miljø og materielle verdiar • Prioritere kommunale ressursar • Halde kontakt med lokal redningssentral/politi (LRS), eventuell skadestad- leiing • Utarbeide og sende ut informasjon til innbyggjarane, media og tilsette • Rapportere om situasjonen i kommunen til fylkesmannen • Sette i verk evakuering av personar ved behov (avklarast med politiet) • Innkvartere og ta hand om berørte personar • Rekvirere omsorgsberedskapsgruppe når situasjonen krev det • Ved større hendingar utvide omsorgsberedskapsgruppa • Forpleining • Bevertning av redningsmannskap og anna fagpersonell 6

Page 7

Fullmakter og økonomi I ein akuttsituasjon, der det ikkje er tid til å kalle saman formannskap eller kom- munestyret, har kriseleiinga fullmakt til å nytte inntil kr. 1.000.000,- for å forhindre eller avgrense skade. Vedtaket er gjort i kommunestyret 15.12.2016 i K-sak 214/16, med heimel i kommunelova § 13. Konkrete hendingar Kommunen har gjennomføre heilskapleg ROS-analyse. Det vil sei å kartlegge, systematisere og vurdere kor sannsynleg det er at hending kan inntreffe og korleis desse kan påverke i kommunen. Analysen viser at det er mest sannsynleg at desse heningane skjer: • Ekstremver nedbør • Ekstremver vind • Brann i offentleg bygg • Radikalisering • Jordskred og steinsprang • Utslepp i avløp Totalt er 14 hendingar sett på i arbeidet med analysen. Oppretthalde drift ROS-analysen viser at kommunen har gode evner til å oppretthalde normal drift når ei hending/krise skjer. For enkelte kriser viser det seg at kommunen vil ha kortvarige utfordringar med drifta, men at einingane har beredskapsplanar knytt til aktuelle hendingar. Vi vil kunne få bistad frå nabokommuner, samarbeidspartar eller frivillige. 7

Page 8

8

Page 9

Varsling Varsling av kriseleiinga skjer som regel slik: • Varsel frå Statsforvaltaren • Varsel frå politi • Varsel frå eigne tilsette • Innbyggjarane tek kontakt I Herøy kommune er det ordførar, kommunedirektøren og beredskapskontakt som får beredskapsvarsel frå statsforvaltaren på SMS. Beredskapskontakt kvitterer for at varsel er motteke med kopi til ordførar og kommunedirektør. Dersom tilsette i kommunen får kjennskap til større ulykker eller uønskt hending skal dette meldast til næraste overordna eller til medlemmer av kriseleiinga med ein gong. Det er viktig at terskelen for å melde er låg. Varsel som kriseleiinga får vedkomande ekstremver skal sendast til leiar for eigedomsavdelinga, kommunikasjonssjef og leiar for servicetorget. Dette for å sikre kommunal eigedom og eventuelt informere innbyggjarane om ein venta situasjon for å førebyggje skader. Det skal vere låg terskel for å samle kriseleiinga. Kriseleiinga kallar inn naudsynt kompetanse ved behov. Kriseleiinga etablerer seg på Herøy rådhuset i møterom 132 om ikkje anna er sagt i innkalling. 9

Page 10

Beredskapsråd Kommunen har eit beredskapsråd som skal møtast 1 til 2 gongar i året for å gi kvarandre orientering om beredskapsarbeidet. I Herøy kommune består beredskapsrådet av: • Kriseleiinga • Brannsjefen • Kommuneoverlege • Politikontakt • Politistasjonsjef • Sivilforsvaret • Heimmvernet • Sørøyane Røde Kors • Søre Sunnmøre legevakt • Saniteten • Herøy vasslag • Mørenett • Mowi • Herrøy kyrkje • Herøy sanitetsforeining • Linja AS • Redningsskøyta Kontaktinformasjon for beredskapsrådet ligg i Rayvn. Andre aktørar vert kalla inn ved behov. Det kan vere avdelingsleiarar, frivillige lag og organisasjonar m.m.

Page 11

Personalressursar Beredskapssekretariatet har ansvar for telefonar, ekspedisjon, publikumskontakt i ein krisesituasjonar. All informasjon skal klarerast med leiar for kriseleiinga. Kommunikasjonsavdelinga har ansvar for all krisekommunikasjon saman med leiar for kriseleiinga og ordførar. Leiarane for dei ulike avdelingane kan verte kalla inn til kriseleiinga ved behov. Anna personell i kommunen kan verte kalla inn ved behov. Som regel vil desse verte kalla inn av eigen leiar. Psykososialt kristeteam (omsorgteamet) er sentralt i ein kvar krise. Kommunen har ei kjernegruppe med leiar som vert varsla når det er behov for personellressursar frå denne gruppa. Det er oppretta telefon med vaktordning for teamet. Denne informasjonen ligg også tilgjengeleg på nettsida til kommunen og lagt inn i Rayvn. Ordføraren er informasjonsleiar . Kommunikasjonssjef samarbeider med ordføraren for å organisere informasjonsarbeidet (pressemeldingar, pressekon- feransar, informasjon til nettsida m.m.) Sjå eigen plan for dette. Bistand frå andre kan i enkelte situasjonar vere nødvendig. Det er kriseleiinga som skal avgjere om det skal søkjast hjelp frå Sivilforsvaret, heimevernet, frivillige hjelpeorganisasjonar, idrettslag og andre. Liste over frivillige lag og organisasjonar finn ein på kommunen si heimeside.

Page 12

Ressursoversikt Forskrift om kommunal beredskap § 4 c seier at kommunen sin beredskapsplan skal innehalde ressursoversikt med opplysningar om kva ressursar kommunen sjølv har og kva ressursar ein har tilgjengeleg hjå andre aktørar ved uønskt hen- dingar. Lister for dette ligg i Rayvn og i ”Beredskapspermen”. Eigne ressursar – materiell Brannsjefen har oversikt over alt slokke- og redningsutstyr som kommunen disponerer. Brannvesena i nabokommunane bistår ved behov. Kommunen disponerer 3 satellittelefonar. Oversikt satellittelefonar til Møre og Romsdal 110-sentral, kommunale satellittelefonar og satellittelefonar i nabo- kommunane finn ein i Rayvn og i ”Beredskapspermen”. Fleire bygg i kommunen har reservestraumforsyning – i planen kalla naudaggre- gat. Liste over aggregat er omtala i eige punkt i planen. I tillegg er oversikt naudaggregat finn ein i Rayvn. Eksterne ressursar – materiell Ved behov kan eksterne ressursar, materiell og personell, hentast inn frå ulike aktørar. Mest aktuelle er: • Sivilforsvaret – kontaktinfo og ressursliste ligg i Rayv • Heimevernet – kontaktinfo og ressursliste ligg i Rayvn • Frivillige organisasjonar – kontaktinfo ligg på kommunen si heimeside • Evakueringstadar ligg i Rayvn • Stadar for matbestilling ligg i Rayvn • Aktørar for bestilling av transport ligg i Rayvn 12

Page 13

Bruk av data, telefon og beredskapsplanar ved bortfall av straum Straumbrot vil få konsekvensar for korleis ein handterer ei krise. Telefon: Fasttelefonane på rådhuset skal vere operative så lenge nettverk/infrastruktur er oppe. Ein kan nytte mobilar til å bemanne alle sentralborda i kommunen om det vert behov for det via Telenor MBN (mobilt bedriftsnett). Dersom telefonsamban- det ikkje fungerer vil servicetorget verte bemanna. Det er montert satellittelefon på fast møterom for kriseleiinga. Data: Dersom det ikkje er brot på fibersambandet mellom Herøy rådhus og SSIKT driftssenter (Hareid rådhus) skal alle program vere tilgjengelig frå rådhuset. Der- som det er brot på fibersambandet mellom Herøy kommune og SSIKT driftssenter kan ein ved å nytte anna tilgjengelig nett (mobil, privat internett o.l.) nå dei fleste applikasjonar via citrix og nettstaden app.ssikt.no. Reservestraum: Herøy kommune har reservestraumforsyning ved: • Myrvåg omsorgssenter • Herøy omsorgssenter – raud og grøn avdeling * • Herøy helsesenter og Herøy omsorgssenter * • Fosnavåg brannstasjon og driftsbase (automatisk start under arbeid) • Herøy rådhus * • Toftestøvegen 11 • Sjukeheimsvegen 5 B - Eggesbøtun *Aggregat med automatisk oppstart. Varsel vert sendt vakttelefon på SMS. For alle aggregat er det utarbeidd rutinar for service og testing. Naudstraumaggregatet leverer også straum til beredskapsrom for kriseleiinga. 13

Page 14

Plan for evakuering, forpleining og innkvartering Det kan skje hendingar som gjer at kommunen gjennomfører evakuering av eig- ne bygg, men ved ei større krise i lokalsamfunnet er det politiet som avgjer om evakuering skal skje. Kommunen bistår politiet ved ein slik evakuering. Politiet skal i ein slik situasjon: • Skaffe oversikt over kor mange og kven som er involvert i hendelsen • Registrere personopplysningar • Koordinere og ha kontroll med transport av involverte • Ha pårørandetelefon, pårørandekoordinator og pårørandekontakte • Gi informasjon til dei involverte • Tilrettelegge for varsling og igjenforeining med pårørande • Koordinere mediahandteringa • Etablere vakthald samt skjerme mot media og befolkninga Kriseleiinga skal i ein slik situasjon: • Avklare omfang og behov for støtte med politiet • Finne lokalitetar for evakuering- og pårørandesenter • Organisere logistikk knytt til evakuering • Kalle inn naudsynt kommunale ressursar/støtteapparat • Vurdere om det skal settast omsorgsberedskap • Sørgje for forpleiing av hjelpepersonell så lenge situasjonen krev det I ein situasjon der det er behov for evakuering vil ein ha behov for lokalitetar eventuellt overnattingsstadar, serveringstadar og transportørar. Liste over aktuelle aktørar ligg i Rayvn. 14

Page 15

15 Foto: Martin Hauge-Nilsen

Page 16

Plan for krisekommunikasjon - informasjonsplan Plan for krisekommunikasjon vert teken i bruk når kommunen handterer ei hending/krise der kriseleiinga er etablert. Planen skal nyttast for både intern og ekstern informasjon og berre for informasjon der kommunen har eit ansvar. Mål og prinsipp for krisekommunikasjon I ein krisesituasjon er målet for kommunikasjonsarbeidet å: • Vere open • Bidra til å skape tryggleik og sikkerheit • Redusere unødig frykt/angst • Avgrense og førebygge skade (materielt) • Hindre rykte og feilinformasjon • Rettleie og gi råd Ein krisesituasjon kan delast i tre fasar: 1. Førkrisefase 2. Akutt krisefase 3. Etterkrisefase Valet ein tek for kommunikasjon i ein fase vil prege kva som skjer i dei andre fasane. Det er politiet/LRS(lokal redningssentral) som gir konkret informasjon om hendinga og konsekvensane i ein akuttfase. Det er viktig at kriseleiinga avklarar med politiet korleis media skal handterast i akuttfasen og kva kommunen kan eller skal infor- mere om. Kommunen si rolle i ein slik situasjon kan vere å hjelpe med å gjere informasjonen tilgjengeleg som til dømes på kommunal nettside og i sosiale medium. 16

Page 17

Organisering av kommunikasjonsarbeidet Ordførar er informasjonsleiar og skal vere den som uttaler seg til presse om dette ikkje vert delegert til andre. • Det vil verte vurdert om eige telefonnummer for krisa vert etablert og bemanna opp. • Kommunestyresalen vert reservert til presserom. • Kommunikasjonssjef er pressekontakt og styrer informasjonen som skal ut • saman med ordførar. • Kriseleiinga vurderer om andre telefonar skal stengast for inngåande trafikk. • Informasjon vert fortløpande lagt ut på nettsida til kommunen og i andre ka- nalar som sosiale medium Informasjon tilsette: Når det skjer ei hending der kriseleiinga vert samla skal eigne tilsette ha melding. Det vert sett ut varselet på e-post, i tillegg til at det vert lagt informasjon på intra- nett. Informasjon ut: • Dei som handterer inngåande telefonar skal ha informasjon om kva dei kan seie når befolkninga tek kontakt. • Kriseleiinga og kommunikasjonssjef har til ein kvar tid ansvar for oppdatering av denne informasjonen. • Informasjon skal fortløpande leggast ut på nettsida til Herøy kommune, med oppdateringar i sosiale medium. Dette vert gjort av kommunikasjonssjefen eller andre etter avtale med kriseleiinga. • Pressemeldingar vert utarbeidd av kommunikasjonssjefen i samarbeid med kriseleiinga. Mottak av informasjon: • Dei som sit ved telefonane skal notere alle nye meldingar som kjem inn i eige skjema. Desse skal fortløpande leggast i eigen kassett for innkomne meldingar. • Beredskapskontakt har ansvar for å formidle innkomne meldingar vidare til kriseleiinga. 17

Page 18

Presse: • Ordførar eller den han/ho gir fullmakt, skal uttale seg til pressa og ingen an- dre. • Pressekonferansar vert halde i kommunestyresalen. Kommunikasjonssjef kallar inn presse etter avtale med ordførar og kriseleiinga. • Kommunikasjonssjef organisere pressekonferansen. Sjekkliste pressekonferansar: • Avklare tid/stad • Send ut invitasjon til alle i media samstundes i Rayvn med informasjon om: • Tid /stad • Tema • Kven deltek • Kontaktinformasjon inn til kommunen • Lage til lokale som skal nyttast: • Podium • Teknisk utstyr • Namneskilt på podiet • Registreringsliste for journalistar • Førebu dei som skal delta på pressekonferansen. • Gå igjennom situasjonen • Sette seg inn i informasjonsbehovet til media og korleis ein skal møte dette • Verte samde om hovudbodskapet • Korleis skal innleiinga og opning for spørsmål gjennomførast • Avklare kven som uttalar seg om kva • Sette av enkeltintervju med den som har hovudansvar for å uttale seg • Sette tid for neste pressekonferanse Sjå elles kommunikasjonssttrategien til Herøy kommune for informasjon. 18

Page 19

Opplæring av tilsette For at dei tilsette skal ha tilstrekkeleg kunnskap når ei krise oppstår, skal det gjennomførast opplæring for dei som vil få ei rolle ved ei krise. Dei viktige rollene for opplæring er: • Kriseleiinga • Avdeling service som del av beredskapssekretariatet • Psykososial kriseteam (omsorgsteamet) • Leiarane Kva skal lærast og når skal opplæring skje? Opplæringa skal omfatte: • Lovverk og forskrift • Planverk • Kven har rolle ved krise og kva ligg i dei ulike rollene • Rayvn For dei ulike gruppene må opplæringa tilpassast den rolla kvar enkelt har. Når skal opplæring skje? Planverket skal gjennomgåast ein gong pr. år for alle, samlingar i kommunestyre- salen to gongar pr. år. Nytilsette som får ei rolle ved krise skal ha opplæring innan 6. mnd. etter at dei startar i jobben. Kvart 4. år, etter at nytt kommunestyret har teke til og ny beredskapsplan er utarbeida, skal det gjennomførast ein grundigare gjennomgang med kommune- styret. 19

Page 20

I tillegg til opplæring vert det øvingar: • Fullskalaøving kvart 4. år. Denne kan kombinerast med øvingar i regi av fylkes- mannen, brannvesen, politi eller helsetenesta. • Kriseleiinga deltek på fylkesmannen sine øvingar. • Interne øvingar for kriseleiinga der det vert lagt vekt på kvittering for varsel og oppmøte på angitt lokale. Ansvar for opplæring Kriseleiar og beredskapskontakt har ansvar for å legge til rette og gjennomføre opplæring. 20

Page 21

Plan for innbyggjarvarsling God innbyggjarvarsling kan virke både skadeførebyggjande og skadeavgrensan- de. Ved ei kvar krise er det viktig å bruke fleire informasjonskanalar samstundes. Brev i postkasser Når ut til mange, men tek lang tid. Er mest eigna for utsending av generell informasjon der tid ikkje er ein viktig faktor. Heimeside Kommunen si heimeside skal nyttast aktiv til å informere lokalbefolkninga ved ei krise i tillegg til andre media. Nettsida er tilpassa mobil/nettbrett. Alt som vert lagt ut på nettsida skal delast på sosiale media. Radio/TV/nettaviser Haster det med å få ut informasjon er det viktig at radio, tv og lokale nettaviser vert nytta aktivt i tillegg til eigne heimesider. Mobilvarsling Kommunen kan sende ut SMS-varsel til alle med bustadadresse i kommunen. Varsel kan også avgrensast geografisk. Det er viktig at ein kjenner til reglar for befolkningsvarsling. Varsling via arbeidsgivarar I kommunen har vi ein del arbeidsinnvandring og ein bør vurdere å varsle dei store arbeidsgjevarane slik at ein lettare kan nå arbeidsinnvandrarane med naudsynt informasjon. Andre varslingsmåtar Det kan ved enkelte situasjonar vere naudsynt å nytte andre varslingsmetodar som telefonoppringing, bil med høgtalar, oppsøkjande verksemd, informasjon ut til kommunale einingar som skule og barnehage. Sosiale media Kommunen nytter i dag facebook, instagram og twitter. I ein gitt situasjon kan dette nyttast til å spreie informasjonen som vert lagt på eigna nettside. Kriseleiinga tek stilling til kva informasjonskanalar som skal nyttast saman med kommunikasjonssjef. Det er her viktig å merke seg at enkelte medium er sårbare ved straumbrot. 21

Page 22

Plan for evakuering- og pårørande- senter (EPS) Ved ulukker eller annan hending kan det oppstå behov for å evakuere og etablere mottak for desse og for pårørande. Ved EPS skal dei evakuerte og deira pårørande få: • Naudsynt helsehjelp • Psykososial omsorg • Støtte/krisehjelp • Informasjon • Forpleining • Anna ved behov Eit evakueringssenter vil mest sannsynleg verte etablert i nærleiken av skade- staden. Dersom det vert samlokalisering av evakuerte, pårørande og område for gjenforeining skal område vere fysisk adskilt. Når opprette evakuering- og pårørandesenter Det er politiet som har mynde til å be om oppretting av evakuering- og pårøran- desenter. Politiet kan også be om at det vert oppretta på bestemt stad. Dette kan vere stad enn det kommunen har forhandsdefinert som lokale. Kommunen skal legge til rette når politiet ber om det. Drift av senteret Kommunen har ansvar for å iverksette etablering og drift av evakuering- og på- rørandesenter. 22

Page 23

Kommunen sine oppgåver Dei viktigaste kommunale oppgåvene vert: • Tilkalle psykososialt kriseteam (omsorgteamet) • Avklare med politimeisteren sin stab og LRS (lokal retningssentral) om det er behov for person som skal vere bindeledd mellom politi og kriseleiinga. Denne personen må ha god kjennskap til planverket og oversikt på ressursar. • Vurdere å etablere informasjonssenter i samråd med politiet • Iverksette kommunen sin kommunikasjonsplan i samråd med politiet • Kalle inn leiarar og fagpersonell og fordele oppgåver ved seneret • Varsle sivilforsvaret om det er naudsynt for bistand • Halde pressekonferansar saman med politiet. Det er viktig at pressesenter vert etablert i god avstand frå EPS Politiet sine oppgåver Politiet sine oppgåver vert: • Registrering av og kontroll med evakuerte • Gi naudsynt informasjon • Adgangskontroll, vakthald og koordinere mediehandteringa • Informasjon til frammøtte • Delegere oppgåver etter behov til samarbeidspartane; Kommune, sivilforsvar, Røde Kors, osv. Sivilforsvaret sine oppgåver Sivilforsvaret skal bistå slik ved senteret: • Bistå med drift etter når politiet eller kommunen ber om det • Bistå med registrering ved behov Frivillige lag og organisasjonar Herøy kommune har mange frivillige lag og organisasjonar. Kriseleiinga skal vur- dere om ein treng bistand og be om det. Lokale for bruk Herøy kommune har fleire lokaler som kan nyttast til evakuering- og pårørande- senter. Eiga liste for dette med kontaktperson finn ein i Rayvn. Ved behov vil kommunen søke bistand av nabokommunar. 23

Page 24

Telefon Når ei hending skjer vil det straks oppstå spørsmål frå pårørande. Dette kan alle- reie skje før evakuering- og pårørandesenter er etablert ved at personar ringer kommunen. Godt fungerande telefonteneste vil kunne virke angstdempande og gi dei som ringer inn ei oppleving av at kommunen er imøtekomande og trygg. Det er politiet som har ansvar for varsling av pårørande når nokon er sakna, skada eller omkomen når det skyldast ulykke, kriminelle handlingar eller andre alvorlege hendingar. Dette skal ikkje formidlast i pårørandetelefonen. Avvikling av evakuering- og pårørandesenter (EPS) Avgjersle om avvikling av evakuering- og pårørandesenter vert tatt mellom krise- leiinga, politi, helse, kriseteam og leiar for senteret. 24

Page 25

Oppfølging av beredskapsarbeidet Arbeidet med bedredskap skjer i organisasjonen dagleg. Det er likevel behov for ein liste over det som skal gjerast gjennom året. Januar/februar • Møte i kriseleiinga • Møte i beredskapsrådet • Vurdere revidering av planverket • Sjekke og oppdatere kontaktinformasjon i Rayvn Mars/april • Informasjon og opplæring i organisasjonen Mai/juni • Opplæring og øvingar Juli/august • Møte i beredskapsrådet September/oktober • Gjere vurderinar av ROS-analysen, skal nye inn eller noko takast ut? November/desember Rullering av overordna beredskapsplan. 25

Page 26

26 26 www.heroy.kommune.no Herøy kommune Rådhusgata 5 Postboks 274 6099 Fosnavåg Layout, uforming og korrektur: Kommunikasjonsavdelinga Foto framside: Herøy brann og redning