Page 1

Overordnet beredskapsplan Administrativ del 2023 Revidert: 26.02.2024

Page 2

Overordnet beredskapsplan – Administrativ del Innholdsfortegnelse 1 Kommunedirektørens forord ........................................................................................................ 4 2 Strategisk del .............................................................................................................................. 5 2.1 Mål for beredskapsplanlegging ............................................................................................ 5 2.2 Bakgrunn og hensikt ............................................................................................................ 5 2.3 Forklaring til viktige begreper og forkortelser ........................................................................ 8 2.4 Alvorlige uønskede hendelser A ......................................................................................... 9 2.5 Nivådelt krisehåndtering med fargekode ............................................................................ 10 2.6 Kommunens ansvar og oppgaver ...................................................................................... 10 2.7 Fullmakter gitt kommunedirektøren .................................................................................... 11 2.7.1 Beredskapsledelsens fullmakter ................................................................................... 11 2.8 Overordnet beredskapsplan ............................................................................................... 12 2.8.1 Overordnet beredskapsplan administrativ del ............................................................... 12 2.8.2 Overordnet beredskapsplan operativ deler ................................................................... 12 2.9 Virksomhetsvise beredskapsplaner .................................................................................... 12 2.10 Oversikt over fagberedskapsplaner i kommunen ................................................................ 13 2.11 Oversikt over andre offentlige eller private kriseplaner ....................................................... 13 2.12 Oppdatering av planverk .................................................................................................... 14 2.13 Beredskapsrådet ................................................................................................................ 14 3 Proaktiv stabsmetodikk ............................................................................................................. 14 3.1 ” Verstefallscenario”-prinsippet ........................................................................................... 14 3.2 Proaktiv stabsmetodikk innebærer ..................................................................................... 15 3.2.1 Proaktiv tankegang ...................................................................................................... 15 3.2.2 Tidlig varsling og mobilisering ...................................................................................... 15 3.2.3 Informasjon .................................................................................................................. 15 3.2.4 Praktisk stabsmetodikk ................................................................................................ 15 3.3 Fasene i proaktiv metode ................................................................................................... 15 3.3.1 Første møte etter første varsel ..................................................................................... 15 3.3.2 Fokus i og mellom statusmøter .................................................................................... 16 3.3.3 Tiltak/umiddelbare handlinger ...................................................................................... 16 3.3.4 Statusmøte .................................................................................................................. 16 3.3.5 Ta kontroll over situasjonen ......................................................................................... 16 3.4 De proaktive prinsippene ................................................................................................... 16 3.4.1 Sikker usikkerhetsprinsippet ......................................................................................... 16 3.4.2 Moderat overreaksjonsprinsippet ................................................................................. 16 3.4.3 Første informasjonsprinsippet ...................................................................................... 17 www.hammerfest.kommune.no 2

Page 3

Overordnet beredskapsplan – Administrativ del 4 Helhetlig og systematisk samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid ........................................ 17 4.1 Kunnskap ........................................................................................................................... 18 4.2 Forebygging ....................................................................................................................... 18 4.3 Beredskap .......................................................................................................................... 18 4.4 Håndtering ......................................................................................................................... 18 4.5 Gjenoppretting ................................................................................................................... 18 4.6 Læring ............................................................................................................................... 19 5 Kompetansekrav og vedlikeholdstrening-øvelser ...................................................................... 19 5.1 Øvelse og trening ............................................................................................................... 19 5.2 Evaluering og læring .......................................................................................................... 19 5.3 Oppdatering / revisjon ........................................................................................................ 20 5.4 Systemansvarlig................................................................................................................. 20 5.5 Personalpolitikk .................................................................................................................. 20 5.6 HMS ................................................................................................................................... 21 5.7 Krisestøtteverktøy RAYVN ................................................................................................. 21 5.8 Opplæringsplan.................................................................................................................. 21 5.9 Kompetanseplan ................................................................................................................ 22 5.10 Interkommunalt samarbeid og samarbeid med frivillige – samvirke .................................... 22 5.11 Redningstjenesten i Norge ................................................................................................. 22 5.12 Nasjonal sivil kriseledelse og regional kriseledelse ............................................................ 23 6 Plankart overordnet beredskapsplan ......................................................................................... 24 7 Kommunens administrativ organisering ..................................................................................... 24 8 Distribusjon og tilgjengelighet .................................................................................................... 26 9 Relevant litteratur ...................................................................................................................... 27 10 Revisjon .................................................................................................................................... 27 www.hammerfest.kommune.no 3

Page 4

Overordnet beredskapsplan – Administrativ del 1 Kommunedirektørens forord Alle beredskapssituasjoner i Norge har én ting til felles: De skjer i en kommune. Hver uke må en kommunal beredskapsledelse mobiliseres et sted i landet vårt, for å håndtere større og mindre hendelser. Ny helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse for Hammerfest kommune ble vedtatt i kommunestyret 8. desember 2022 i sak 117/22. 21 scenario er identifisert som mulige beredskapssituasjoner i kommunen vår. Forskrift om kommunal beredskapsplikt § 4 (2011) omhandler beredskapsplan: «Kommunen skal være forberedt på å håndtere uønskede hendelser, og skal med utgangspunkt i den helhetlige risiko- og sårbarhetsanalysen utarbeide en overordnet beredskapsplan. Planen skal minimum inneholde: En plan for kommunens beredskapsledelse, varslingslister, ressursoversikt, evakueringsplaner og en plan for krisekommunikasjon med befolkningen, media og egne ansatte.» Kommunens overordnede beredskapsplanverk har gjennomgått store endringer, noe denne planen er et synlig bevis på. Den overordnede beredskapsplanen er nå delt i en administrativ del (denne planen) og en operativ del. Dette gir et mer oversiktlig og lettfattelig verktøy ved håndtering av hendelser. Kommunens beredskapsevne påvirkes blant annet av vårt planverk, vår kompetanse og vårt systematiske arbeid med samfunnssikkerhet. En beskrivelse av sistnevnte er derfor inkludert i denne planen. I denne planen innføres proaktivt stabsarbeid som vår metodikk for å håndtere beredskaps- situasjoner. Beredskapsarbeidet i kommunen skal bygge på følgende fire prinsipper: • ansvarsprinsippet • likhetsprinsippet • samvirkeprinsippet • nærhetsprinsippet der vi alltid søker å håndtere en hendelse på lavest mulig nivå i organisasjonen I Hammerfest kommune har vi flere bedrifter som kommer inn under kategorien storulykkebedrifter, og flere er under planlegging. Disse arbeider stadig med å redusere risiko knyttet til sin virksomhet. Vi er godt rustet når det gjelder reserveløsninger for kraftforsyning og vannforsyning. Samtidig er det bygget opp en betydelig beredskap hos nødetatene og større bedrifter for å kunne bistå ved en hendelse. Noen ganger blir hendelsen så stor at beredskapsledelsen i kommunen må mobiliseres. Derfor er denne planen viktig og nødvendig. Planverk må øves, og vi legger opp til årlige øvelser for beredskapsledelsen. Alle virksomheter i Hammerfest kommune skal også gjennomføre en risikoanalyse, ha en beredskapsplan og øve hvert år. Jeg vil takke alle som er en del av kommunens beredskapsorganisasjon. Vår beredskapsevne er helt avhengig av ansatte med kompetanse som ønsker å bidra når det trengs. Med vennlig hilsen Elisabeth Paulsen kommunedirektør Hammerfest kommune www.hammerfest.kommune.no 4

Page 5

Overordnet beredskapsplan – Administrativ del 2 Strategisk del 2.1 Mål for beredskapsplanlegging Hovedmål: Trygghet i hverdagen – handlekraft og avklart bistand ved krise. 2.2 Bakgrunn og hensikt Katastrofer, alvorlige ulykker og svikt i samfunnsviktige systemer avslører ofte at samfunnet ikke er godt nok forberedt på å håndtere vanskelige situasjoner tilfredsstillende. Selv mindre forstyrrelser kan resultere i vesentlige tap for mennesker, miljø eller virksomheter. Med enkle midler vil mange slike skadevirkninger kunne unngås. Som en følge av klimaendringer, vil naturhendelser som ekstremvær, flom og ras øke i hyppighet og intensitet. I tillegg har den tekniske og økonomiske utviklingen gjort oss sårbare ved f.eks. strømbortfall. Uønskede hendelser som branner og eksplosjoner, miljøforstyrrelser, driftsforstyrrelser, driftsstans og forsyningssvikt utgjør en permanent trussel mot vitale samfunnsinteresser. Hammerfest kommune er blitt en stor industrikommune, en industri som har et stort potensial for at større hendelser kan påvirke liv, helse, miljø og drift. Industrien i Hammerfest består av: • Oppdrettsnæringen. • Olje og gass industri landbasert. • Olje og gass industri offshore. • Nyetablering av industri for foredling av naturgass til ammoniakk og hydrogen. Oljeselskapenes beredskap for sjøinstallasjonene ligger også i Hammerfest kommune med supplybåter og helikopter. Vi har den siste tiden også blitt minnet om at vi også må planlegge beskyttelsestiltak mot tilsiktede, kriminelle hendelser som terror; pågående, livstruende vold (PLIVO) og målrettede angrep mot vital elektronisk infrastruktur. www.hammerfest.kommune.no 5

Page 6

Overordnet beredskapsplan – Administrativ del Alle kommuner i Norge har fra 2010 gjennom sivilbeskyttelsesloven, vært pålagt å utarbeide en beredskapsplan. Her heter det bl.a. i § 15: Beredskapsplanen skal inneholde en oversikt over hvilke tiltak kommunen har forberedt for å håndtere uønskede hendelser. Som et minimum skal beredskapsplanen inneholde en plan for kommunens kriseledelse, varslingslister, ressursoversikt, evakueringsplan og plan for informasjon til befolkningen og media. Beredskapsplanen skal være oppdatert og revideres minimum én gang per år. Kommunen skal sørge for at planen blir jevnlig øvet. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) legger til grunn at beredskapsarbeidet i kommunen skal bygge på følgende fire prinsipper som angitt i Meld. St. 29 (2011-2012): • Ansvarsprinsippet Den i organisasjonen som har ansvaret for et fagområde i en normalsituasjon, har også ansvaret for nødvendige beredskapsforberedelser og for å håndtere ekstraordinære hendelser innenfor området. • Likhetsprinsippet Den organisasjonen man opererer med under kriser, skal i utgangspunktet være mest mulig lik den organisasjonen man har til daglig. • Nærhetsprinsippet Kriser skal organisatorisk håndteres på lavest mulig nivå. • Samvirkeprinsippet Alle samfunnssikkerhetsaktører har et selvstendig ansvar for å sikre best mulig sammarbeid med relevante aktører og virksomheter i arbeidet med forebygging, beredskap og krisehåndtering. Dette dokumentet er en overordnet beredskapsplan som forutsetter at det i kommunens totale beredskapsplanverk finnes både fagberedskapsplaner og beredskapsplaner for de enkelte virksomhetene i kommunen. Enkelte av planene vil også være utarbeidet av virksomhetene eller selskapene som er gitt særlig ansvar på sitt område. Dette gjelder særlig på de tekniske områdene: • vei • vann • avløp og overvann • brann • kraftforsyning Hendelser skal forsøkes håndtert på lavest mulig nivå, av de som har ansvaret for virksomheten i det daglige. Overordnet beredskapsplan vil tre i kraft når en uønsket hendelse har potensial til å true liv og helse, viktige verdier eller kritisk infrastruktur eller er så omfattende eller kompleks at www.hammerfest.kommune.no 6

Page 7

Overordnet beredskapsplan – Administrativ del ansvarsområdet hvor hendelsen oppstår ikke selv er i stand til å håndtere hendelsen på egenhånd. Denne tilnærmingen er i tråd med de fire nasjonale prinsippene for beredskap og krisehåndtering. Følgende figur illustrerer det inngår i kommunal beredskapsplikt slik det er beskrevet over. Figur 1 Beredskapsnivåer, fra DSB’s Veileder til forskrift om kommunal beredskapsplikt (DSB, 2021:12) Prioriterte verdier i krisehåndtering I en krisesituasjon vil det kunne oppstå dilemmaer om hvordan ressursene skal prioriteres. Derfor må vi foreta en prioritering av hvilke verdier vi ønsker å beskytte før krisen rammer. Rekkefølgen i listen nedenfor er førende for alt beredskapsarbeid og all krisehåndtering. 1. Liv og helse 2. Miljø 3. Stabilitet/samfunnsfunksjoner 4. Materielle verdier Tillit og omdømme Med tillit menes en tro på at noen er til å stole på, eller har de ressurser som kreves for å håndtere en bestemt situasjon eller løse en bestemt oppgave. At kommunen er tillitvekkende og har godt omdømme1 er viktig for å kunne opprettholde sin status som en attraktiv bosteds- og næringslivskommune, arbeidsplass, og for å sikre tilfredsstillende og økonomisk forsvarlig bruk av det frivillige kommunale tjeneste-tilbudet. Kommunes tillit i befolkningen i en beredskapssituasjon vil i stor grad være avhengig av hvordan kommunen evner å ivareta de øvrige beredskapsverdiene, og hvordan kommunen formidler dette på en god måte til media og øvrige interessenter. I denne verdien ligger det at kommunen skal være til 1 Omdømme angår hvilke meninger og oppfatninger omverden har om hva noen, for eksempel Hammerfest kommune, leverer og det omverdenen forventer av kommunen. Et godt omdømme er et resultat av at kommunen over tid leverer i tråd med forventningene. www.hammerfest.kommune.no 7

Page 8

Overordnet beredskapsplan – Administrativ del å stole på, skal gi og ta ansvar, vise lojalitet og samhandle. God krisehåndtering og -kommunikasjon vil kunne påvirke omdømmet i positiv retning. 2.3 Forklaring til viktige begreper og forkortelser • Beredskapsledelsen –organisasjon under ledelse av kommunedirektøren som etableres for å håndtere en krise/katastrofe. • DSA – Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet • DSB – Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap • EKOM – Elektroniskkommunikasjon • ELS – Enhetlig ledelsessystem • EPS – evakuerte- og pårørendesenter • FLF- Finnmark landforsvar • FPD- Finnmark politidistrikt • HBR – Hammerfest brann og redning • HF – Hammerfest • HMS – helse, miljø og sikkerhet • HO – Helse og omsorg • HRS – Hovedredningssentralen • HV 17 202- Heimevernet distrikt 17 Hammerfest. • IKS – interkommunalt selskap • IKT – informasjons- og kommunikasjonsteknologi • IUA – Interkommunalt Utvalg for Akutt forurensing • Katastrofe – en alvorlig krise av svært stort omfang med store tap av menneskeliv, mange skadde, store miljøkonsekvenser, stor belastning på samfunnet og store tap av materielle verdier. • Krise – hendelse eller tilstand som er så alvorlig, omfattende og/eller komplisert at den ordinære driftsorganisasjonen ikke kan håndtere situasjonen uten at det etableres en egen stab som kan ta seg av håndteringen av den aktuelle situasjonen. • KU – Kriseutvalget for atomberedskap • Liaison – kommunikasjonsutsending • LP – Lønn og personalavdelingen, fagenhet som ivaretar arbeidsgiverfunksjonen og støtter ledelsen i personalbehandling. • LRS – lokal redningssentral • OK – Oppvekst og kultur • PLIVO – pågående livstruende vold • RAYVN –digitalt støtteverktøy/fagsystem til bruk under håndtering av en krisesituasjon, øvelser og planlegging av beredskapsarbeidet. • ROS – risiko- og sårbarhetsanalyse • SFTF – Statsforvalter Troms og Finnmark • TDE – Teknisk drift og eiendom www.hammerfest.kommune.no 8

Page 9

Overordnet beredskapsplan – Administrativ del 2.4 Alvorlige uønskede hendelser Hendelsene som er nevnt nedenfor er de som er analysert i kommunens helhetlige risiko- og sårbarhetsanalyse 2020-2025 (Helhetlig ROS). Helhetlig ROS er vedtatt av kommunestyret i sak 117/22 8. desember 2022. Disse hendelsene et uttrykk for hvilke hendelser som anses å kunne inntreffe med relativt stor sannsynlighet. Listen er ikke ment å være uttømmende for hvilke hendelser som kan inntreffe. KONSEKVENSER å e r m o s s ts t r æ å m le d d e r o t r æ v S S iM t S v S S 3. Stengt innfartsåre A til HF N N Svært høy 5. HF lufthavn 8. Skip med smitte E S stengt 9. Sjøinstallasjoner Y 15. Akuttmedisinske N hendelser L I G 1. Langvarig H strømbrudd E T 2. Bortfall av Høy Ecom D 4. Vinterstengte veier i distriktet 7. Skred mot bebyggelse 13. Evakuering 11. Ulykke av sjøinstallasjon storulykkebedrift Middels 16. Langvarig 12. Gasslekkasje 17. C bortfall av Svikt i kommunal drikkevann organisasjon 10. Brann i Lav Oppdrettsanlegg 21. Atomulykke B 14. Brann i Kjøretøy 18. Skoleskyting i Tunell vinterstid 19. Sabotasje på Svært lav 20. Kidnapping/ kritisk A Gisseltaking infrastruktur 6. Dambrudd 1 2 3 4 5 Figur 2 Overordnet ROS 2020-2025 I tillegg til hendelsene nevnt i listen ovenfor, har ROS-analysen vist til andre uønskede hendelser der de analyserte hendelsene har overføringsverdi. For eksempel vil stengt innfartsåre ha www.hammerfest.kommune.no 9

Page 10

Overordnet beredskapsplan – Administrativ del overføringsverdi til andre alvorlige hendelser i distriktene. Likedan vil bortfall av Ekom ha stor innvirkning på kommunikasjon og trygghetsalarmer. 2.5 Nivådelt krisehåndtering med fargekode I operativ del av beredskapsplanen vil det skilles mellom fire ulike nivåer for håndtering alt etter alvorlighetsgrad i hendelsen. 1. Grønt nivå – en eventuell uønsket hendelse håndteres med ordinær drift av linjeorganisasjonen. Normal drift er ikke berørt. 2. Gult nivå – økt aktsomhet, avventer utfall. Rapportering i kommunedirektørens ledergruppe. Normal drift er berørt i noen grad. 3. Oransje nivå – alvorlig, krisehåndtering vurderes. Egen statusrapportering med kommunedirektør, ass. kommunedirektør, beredskapskoordinator, ordfører og evt. andre etter behov. Det opprettes lokal stab på berørt(e) område(r). Normal drift er tydelig berørt. 4. Rødt nivå – alarm, full krisehåndtering. Kommunens beredskapsledelse og beredskapsstab settes. Beredskapsledelsen og stab arbeider kontinuerlig. Normal drift er sterkt berørt. 2.6 Kommunens ansvar og oppgaver Dersom en omfattende krisehendelse eller en katastrofesituasjon inntreffer, og de ordinære innsats- organers ressurser ikke strekker til, kan kommunen bli engasjert i rednings- og opprydningsaksjoner. I slike situasjoner vil det bli stilt store krav til innsats fra berørte kommuner, også utover det å stille ressurser til disposisjon. Kommunen er etter dagens regelverk pålagt betydelige oppgaver innen beredskapsarbeid og krisehåndtering. Dette er regulert i lov og forskrift. Det er også gitt tydelige føringer gjennom ulike veiledere utgitt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). De viktigste lover, forskrifter og veiledere er: • Lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (sivilbeskyttelsesloven) – LOV-2010- 06-25-45 • Forskrift om kommunal beredskapsplikt – FOR-2011-08-22-894 (Hjemlet i LOV-2010- 06-25-45-§14, LOV-2010- 06-25-45-§15, FOR-2010-06-25-943) • Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) – LOV-2008- 06-27-71 • DSB: Veileder til forskrift om kommunal beredskapsplikt • DSB: Veileder til helhetlig ROS i kommunen • DSB: Veileder krisekommunikasjon Kommunen skal utarbeide en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) og en overordnet beredskapsplan. Kommunens ansvar i en krisesituasjon er å delta i arbeidet med skadebegrensende tiltak for å sikre mennesker, miljø og materielle/økonomiske verdier. Det kan også være situasjoner hvor kommunen selv er ansvarlig for å håndtere hendelser. For eksempel ved smitteutbrudd e.l. Eksempler på oppgaver som kommunene kan få ansvaret for å håndtere i en krisesituasjon: - koordinere krisehåndteringen - ansvar for alle personer som oppholder seg i kommunen - ta hånd om skadde personer - omsorg for personer som har vært utsatt for store påkjenninger www.hammerfest.kommune.no 10

Page 11

Overordnet beredskapsplan – Administrativ del - bistand ved evakuering av personer fra et utsatt område - innkvartering av skadede eller redningsmannskaper - informere om situasjonen i kommunen og gi forholdsregler - varsle befolkningen - forpleining eller annen forsyningsstøtte - sikre helsemessig trygge næringsmidler og rent drikkevann - gjennomføre regulerings- og rasjoneringstiltak - rette opp skader på kommunikasjonsanlegg og andre anlegg - opprydding, opprensking, avfallsdeponering og annen innsats for miljøet - vern om kulturelle verdier 2.7 Fullmakter gitt kommunedirektøren Kommunestyret gir følgende fullmakter ved krisesituasjoner: 1. Kommunedirektøren oppretter og leder beredskapsledelsen. 2. Kommunedirektøren iverksetter varsling i tråd med rutinene i overordnet beredskapsplan og kan beslutte å innkalle beredskapsledelsen. 3. Kommunedirektøren kan iverksette nødvendige regulerings- og rasjoneringstiltak 4. Kommunedirektøren gis alle fullmakter som er nødvendige for å iverksette relevante skade- begrensende tiltak i en krisesituasjon eller når en krise truer. Så snart liv og helse er sikret, skal formannskapet orienteres dersom krisen ikke kan håndteres innenfor gjeldende budsjettrammer. 5. Kommunedirektøren kan delegere fullmakter til andre i administrasjonen. Ved behov kan kommunedirektøren delegere fullmakter også til selskaper eiet helt eller delvis av Hammerfest kommune og andre som utfører arbeid på kommunens vegne, forutsatt at slik delegering ikke er i strid med lov, forskrift eller kommunestyrets vedtak. Slike fullmakter skal særskilt skriftlig gjøres og signeres. 2.7.1 Beredskapsledelsens fullmakter Fullmakter for beredskapsledelsen er vedtatt av kommunestyret i møte 2.12.1999 under sak nr. 99/126. I krisesituasjoner har ordfører, kommunedirektør eller dennes stedfortreder følgende fullmakter: • Disponere inntil kr. 1 millioner til nødvendig hjelp til katastroferammede til forpleining m. m, skadebegrensning og nødvendige sikringstiltak for å verne liv, verdier og miljø, hjelp ved akutt behov for opprydding og utbedring av materielle skader og funksjonsforstyrrelser. • Omdisponere kommunalt personell og maskiner og utstyr til påtrengende hjelpetiltak og utføring av nødvendige oppgaver som situasjonen krever. • Stanse midlertidig enkelte av kommunens virksomheter hvor dette er nødvendig for å omdirigere ressurser til redningstjeneste mv. • Pålegge overtid og ekstraarbeid. • Utøve nødvendig kommunal myndighet som situasjonen til enhver tid krever. www.hammerfest.kommune.no 11

Page 12

Overordnet beredskapsplan – Administrativ del Rammebeløpet på kr. 1 millioner kan overskrids ved påtrengende behov og når kompetent bevilgende folkevalgt organ ikke kan sammenkalles. Oversikt over forbruk (prognose) av midler i henhold til foranstående skal så snart som mulig forelegges formannskapet til godkjenning. 2.8 Overordnet beredskapsplan Kommunen har ansvaret for at det foretas beredskapsforberedelser innen de ulike kommunale virksomhetsområder, samt et generelt ansvar for befolkningens ve og vel i en krisesituasjon. Kommunen er pålagt å utarbeide en overordnet beredskapsplan (Forskrift om kommunal beredskapsplikt § 4). Planen skal ifølge Forskrift om kommunal beredskapsplikt inneholde: plan for kommunes kriseledelse, fullmakter, varslingsliste over aktører, ressursoversikt, evakueringsplan og befolkningsvarsling og en plan for krisekommunikasjon. En overordnet beredskapsplan i kommunen er et nødvendig hjelpemiddel for raskt å kunne reagere rasjonelt og effektivt i kritiske situasjoner. Kommunedirektøren sørger for jevnlig rapportering og revisjon av planen. Planen vil i hovedsak bli revidert på bakgrunn av endringer regelverk, samt erfaringer gjort i øvelser og eventuelle hendelser. Beredskapsarbeidet vil ha en obligatorisk rapportering gjennom årsrapporten til kommunestyret. Ved utgangen av en kommunestyreperiode, bør planen evalueres og det nye kommunestyret skal i begynnelsen av perioden vurdere behovet for endringer og eventuelt beslutte disse. 2.8.1 Overordnet beredskapsplan administrativ del Den administrative delen av kommunens overordnede beredskapsplan vil være offentlig tilgjengelig og publisert på kommunens nettsider. Den beskriver hvordan beredskapen i Hammerfest kommune er organisert, samordnet og dokumentert. Planen beskriver også hvilke prinsipper, prioriteringer og metoder som skal være førende for organisering av beredskap og krisehåndtering i kommunen. 2.8.2 Overordnet beredskapsplan operativ deler Operativ del av beredskapsplanverket er unntatt offentlighet, jf. offentleglova § 21 og § 24, og skal kun deles med kriseledelsen samt interne og eksterne beredskapsaktører (se «8. Distribusjon og tilgjengelighet»).. Den beskriver hvordan krise- og beredskapssituasjoner, som er identifisert gjennom arbeidet med ROS 2022 – 2025, skal håndteres. Planene skal fungere som effektive og aktive hjelpemidler under alle beredskapsfasene: • varsling og mobilisering • håndtering og risikoreduksjon • demobilisering • gjenoppretting 2.9 Virksomhetsvise beredskapsplaner Alle kommunens virksomheter og enheter skal hver for seg eller i samarbeid med andre virksomheter og enheter utarbeide egen beredskapsplan. Disse planene bør som et minimum inneholde oversikt over virksomhetens kriseledelse, øvrig innsatspersonell og tiltakskort for kritiske hendelser. Her vil det også være flere planer som vil være unntatt offentligheten for at opplysninger i planene vil kunne lette gjennomføring av straffbare handlinger. www.hammerfest.kommune.no 12

Page 13

Overordnet beredskapsplan – Administrativ del 2.10 Oversikt over fagberedskapsplaner i kommunen Følgende fagberedskapsplaner er utarbeidet – de øvrige fagberedskapsplaner er omfattet av den overordnete beredskapsplanen: Siste oppdaterte Fagberedskapsplaner Ansvar utgave er i kommunen tilgjengelig i Helse- og sosial Kommuneoverlegen Vår 2019 beredskapsplan Pandemiplan Kommuneoverlegen 28.02.2020 Beredskapsplan Virksomhet Vann 17.01.2023 Vannforsyning og Avløp Beredskapsplan IT Virksomhet for IKT 27.11.2019 Beredskapsplan brann Virksomhet Brann 08.11.2019 og redning og redning 2.11 Oversikt over andre offentlige eller private kriseplaner Gjelder aktuelle beredskapsplaner for offentlige etater, bedrifter, frivillige organisasjoner eller andre private aktører innen kommunen. Beredskapsplaner Etat, bedrift, Kontaktperson aktør eller organisasjon Beredskapsplan Hammerfest Havn Havnedirektør: Hammerfest Havn KS Per Åge Hansen KS Ressursplan 2020 Redningsselskapet Beredskapsrådgiver: RS Finnmark, Finnmark, Troms Anita Kjelstrup Troms og Nordland og Nordland Gløersen Beredskap Goliat Vår Energi Ulf Klevstad/Marte felt PL 229 Steinnes www.hammerfest.kommune.no 13

Page 14

Overordnet beredskapsplan – Administrativ del 2.12 Oppdatering av planverk Kommunedirektøren vil sørge for at beredskapsplanene i kommunen til enhver tid er oppdatert. Som et minimum skal planen revideres en gang pr. år. Planen oppdateres administrativt på alle områder som ikke berører grunnleggende organisering. Gjeldende oppdateringstidspunkt er oppgitt på planens forside. 2.13 Beredskapsrådet Beredskapsrådet skal bidra til god samhandling mellom interne og eksterne aktører i beredskapsarbeidet, bl.a. selskapene og de frivillige organisasjonene. Rådet består av • Ordfører (leder) • Kommunedirektør • Beredskapskoordinator • Brannsjef • Sivilforsvaret • Finnmark politidistrikt • Finnmarkssykehuset (Hammerfest sykehus) • Hammerfest røde kors • Sanitetsforeningen • HV-17 202 Rådet holder normalt 2 møter i året, hvor aktuelle beredskapssaker diskuteres og forslag til endringer eller forbedringer i planverket kan fremmes. 1 møte: februar/mars felles forståelse av framtidig trusselbilde på bakgrunn av nasjonale trusselvurderinger. Faste medlemmer møtes. 2 møte: august/september der det diskuteres totalberedskapen i og utenfor kommunen. Faste medlemmer og andre interne og eksterne aktører. 3 Proaktiv stabsmetodikk Samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i Hammerfest kommune skal være i tråd med de nasjonale beredskapsprinsippene. Prioriteringer foretas ut fra beredskapsverdiene og proaktiv metode for krisehåndtering skal følges. Proaktiv stabsmetodikk bidrar til å sikre at kommunen har rask respons med tilstrekkelige ressurser i alle mulige beredskapssituasjoner. 3.1 ”Verstefallsscenario”-prinsippet Konsekvensene av hver enkelt type uønsket hendelse vurderer vi etter prinsippet for et verstefallsscenario: Vi planlegger for og forbereder organisasjonen på å håndtere det verst tenkelige utkommet av en hendelse. Om hendelsen viser seg å bli mindre omfattende eller mindre alvorlig, kan ressursbruken heller nedskaleres. www.hammerfest.kommune.no 14

Page 15

Overordnet beredskapsplan – Administrativ del 3.2 Proaktiv stabsmetodikk innebærer 3.2.1 Proaktiv tankegang • Vurdering av hendelsen, tilstrekkelige og riktige ressurser i beredskapsledelsen på et tidlig tidspunkt. • Prioriteringer gjøres på bakgrunn av beredskapsverdiene. 3.2.2 Tidlig varsling og mobilisering • Dersom man er i tvil, bør man alltid velge å varsle eller mobilisere. • Beredskapsledelsen mobiliseres på et tidlig tidspunkt og kan heller dimitteres om hendelsen/ konsekvensene blir mindre omfattende enn antatt. • Varsle interne og eksterne aktører slik at de er klar til rask mobilisering om det blir behov. Sikre moderat overkapasitet på de viktigste ressursene på et tidlig tidspunkt. 3.2.3 Informasjon • Hammerfest kommune bør i utgangspunktet etterstrebe å være først ute med informasjon til media og andre interessenter om de beredskapssituasjoner som rammer kommunen. • Informasjonen bør være så korrekt som mulig – selv om den kan gi negativ publisitet. 3.2.4 Praktisk stabsmetodikk • Oppstarts- og statusmøter skal sikre at medlemmene i beredskapsledelsen har mottatt lik informasjon om hendelsen, etablere et felles situasjonsbilde, vurdere potensialet i hendelsen, sette fokusområde og identifisere nødvendige tiltak. • Jobbe ut fra definerte fokusområder. • Identifisere tiltak som er i tråd med fokusområdene. • Iverksette risikoreduserende tiltak. • Proaktiv loggføring. 3.3 Fasene i proaktiv metode 3.3.1 Første møte etter første varsel Beredskapsledelsen møter så snart som mulig etter bekymringen eller hendelsen. Beredskapsledelsen består av personer som allerede er tildelt viktige funksjoner i tilfelle en krise oppstår. De er opplært i de oppgavene som skal utføres og skal utføre dem uansett hendelsens omfang. Beredskapsleder innkaller til dette møtet. I tvilstilfeller skal det alltid kalles inn til møte, og heller besluttes å ikke sette Beredskapsstab etter en kort drøfting. Første møte med følgende faste agenda: • Situasjonsbilde: Hva har skjedd? Framskaffe så detaljert informasjon som mulig. • Hvilke tiltak er iverksatt? • Forventet utvikling • Overordnede prioriteringer • Tiltak som vurderes iverksatt • Mediebilde og budskap www.hammerfest.kommune.no 15

Page 16

Overordnet beredskapsplan – Administrativ del 3.3.2 Fokus i og mellom statusmøter Beredskapsleder avgjør hvor man har fokus fram til neste statusmøte, hvor mer informasjon sannsynligvis vil være tilgjengelig. Dersom det er fare for liv og helse, rettes all innsats inn mot å redde liv og/eller hindre personskade frem til neste fokus etableres (under statusmøte). 3.3.3 Tiltak/umiddelbare handlinger Når fokusområde er avgjort i første møte har hver enkelt person i kriseledelsen ansvar for å gjennomføre umiddelbare tiltak innen eget ansvarsområde. Tiltakene skal fastsettes og fordeles mellom medlemmene i beredskapsledelsen og beredskapsorganisasjonen. I det første møtet fastsettes hvilke tiltak som er nødvendige for å få kontroll på den aktuelle hendelsen. 3.3.4 Statusmøte Etter hvert som man får oversikt over situasjonen, eller noe uforutsett skjer, innkaller beredskapsleder til statusmøte. Her deler man informasjon som er tilgjengelig på det tidspunktet, og hver funksjon må gi en kort statusoppdatering. Hensikten med møtet er å avgjøre om man skal gå videre til neste fokusområde eller endre kurs. I dette møtet fastsetter man gjerne ved hvilke intervaller disse møtene skal foregå dersom ikke noe uforutsett krever umiddelbar oppdatering og handling. Denne syklusen følges til situasjonen er normalisert. 3.3.5 Ta kontroll over situasjonen Ingen kan fullt ut sikre seg mot at uønskede hendelser og ulykker oppstår. Men det er mulig å kontrollere og styre forløpet av en hendelse slik at konsekvensene minimeres. En godt forberedt beredskapsorganisasjon er nødvendig for å kunne lykkes i å få kontroll over hendelsen, men også for å framstå med den roen og oversikten en slik situasjon krever. Ved å planlegge og iverksette en beredskap før en uønsket hendelse skjer, kombinert med proaktiv håndtering, kan kommunen i større grad styre forløpet og raskere gjenvinne kontrollen over hendelsen og dens konsekvenser. 3.4 De proaktive prinsippene Etterlevelse av de tre proaktive prinsippene, som beskrives under, skal bidra til å sikre at Hammerfest kommune responderer så tidlig som mulig med tilstrekkelige ressurser i alle mulige beredskapssituasjoner (Lunde 2019). 3.4.1 Sikker-usikkerhetsprinsippet Sikker-usikkerhetsprinsippet innebærer at man alltid bør velge å varsle eller å mobilisere beredskapsorganisasjonen dersom man er usikker på om det er nødvendig. Det samme gjelder dersom det er usikkert om det er nødvendig å iverksette et tiltak som kan ha positiv effekt under en beredskapssituasjon. Tiltaket bør da iverksettes. 3.4.2 Moderat overreaksjonsprinsippet Moderat overreaksjonsprinsippet innebærer at beredskapsorganisasjonen alltid, og så tidlig som mulig, bør forsøke å gjennomføre ressursmobilisering av et slikt omfang at det er tilgjengelig en overkapasitet på de viktigste ressursene. www.hammerfest.kommune.no 16

Page 17

Overordnet beredskapsplan – Administrativ del 3.4.3 Første informasjonsprinsippet Første informasjonsprinsippet innebærer at Hammerfest kommune i utgangspunktet alltid bør forsøke å være først ute med informasjon til media og andre interessenter om de beredskapssituasjoner som rammer kommunen. Informasjonen bør alltid være så korrekt som mulig, selv om informasjonen kan gi kommunen negativ publisitet. 4 Helhetlig og systematisk samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid Kommunens samfunnssikkerhetsarbeid skal være helhetlig og systematisk. Dette innebærer en tverrfaglig tilnærming til uønskede hendelser gjennom en kjedet prosess. Sentralt i alle deler av prosessen er å få oversikt og å skaffe til veie god og tilstrekkelig kunnskap. Innen samfunnssikkerhet må sannsynlighets- og konsekvensreduserende tiltak innføres, beredskapsforberedelser gjøres, kriser og uønskede hendelser håndteres og i etterkant må en normalsituasjon opprettes og læring sikres gjennom evaluering. På bakgrunn av opparbeidet lærdom vil kommunens kunnskapsgrunnlag utvikles og bedres – og legges til grunn for oppstart av en ny prosess med å innrette organisasjonen etter den oppdaterte kunnskapen. Prosessen illustreres i figur 4 nedenfor, og utdypes nærmere i kapitlene 4.1 til 4.6. Figur 3 Samfunnssikkerheten som en kjede (Modellen er basert på Justis- og beredskapsdepartementet, 2020– 2021:163). Følgende redegjørelse er basert på informasjon i Meld. St. 10 (2020 – 2021) Samfunnssikkerhet i en usikker verden (Justis- og beredskapsdepartementet, 2020:163). www.hammerfest.kommune.no 17

Page 18

Overordnet beredskapsplan – Administrativ del 4.1 Kunnskap Hammerfest kommune vil ha en systematisk tilnærming til samfunns-sikkerhetsarbeidet. Derfor bygger vi det opp som en sammenhengende kjede av disse leddene: • forebygging • beredskap • håndtering • gjenoppretting • læring I alle kjedens ledd er kunnskapsbygging og tilpasning etter endringer i risiko- og sårbarhetsbildet en integrert del av arbeidet. 4.2 Forebygging Forebygging handler om tiltak for å redusere muligheten for at en uønsket hendelse vil skje (sannsynlighetsreduserende/forebyggende tiltak), eller å redusere de antatte konsekvenser av slike (konsekvensreduserende/begrensende tiltak). For noen uønskede hendelser har vi god kunnskap om årsaks-virkningsforhold som grunnlag for målrettede forebyggingstiltak. For hver enkelt risiko må det gjøres særskilte vurderinger av hvilke tiltak som, anses å være mest hensiktsmessige å innføre, basert på en kost-nyttevurdering. I den forbindelse er det også nødvendig å vurdere i hvilken grad kommunen kan styre risikoen for at en gitt hendelse vil inntreffe. 4.3 Beredskap Beredskap handler om kommunens evne til å planlegge, organisere og forberede tiltak som styrker håndteringsevnen ved uønskede hendelser. Målet er å minimalisere omfanget av skadene. Evnen til rask handling kan ha avgjørende betydning for hvor store skadevirkninger en påbegynt hendelse vil få. Beredskapsevnen styres blant annet av tilgangen til de samlede ressurser og materiell som kan inngå i en rask håndtering av hendelsen. Like viktig er samvirkeevnen til aktørene som bidrar i håndteringen av en krise/hendelse, noe som utvikles gjennom øvelser og harmonisering av planverk. Øvelser gir kunnskap om egne ferdigheter, prosedyrer, ressurser og hvordan andre aktører arbeider. 4.4 Håndtering Håndtering handler om å omsette beredskapen til innsats og samvirke. Hendelseshåndtering er ofte tidskritisk. God hendelseshåndtering forutsetter derfor at de som skal håndtere krisen har nødvendige ressurser i form av opplæring, utstyr og personell samt at de har nødvendige fullmakter til å håndtere situasjonen raskt. Samvirke mellom aktørene og deres spesialiserte innsatsevner (personell, kompetanse, prosedyrer og materiell) er viktig - særlig ved komplekse hendelser. 4.5 Gjenoppretting Gjenoppretting handler om evnen til å gjøre tapte funksjoner virksomme igjen etter en hendelse. Når håndteringen av en hendelse går mot slutten, må virksomhetene gradvis gjenoppta en (ny) normaltilstand. Høy gjenopprettingskapasitet i form av oversikt over ressurser, etablerte rutiner, bygge tilstrekkelig kompetanse og reparasjons-beredskap bidrar til å øke Hammerfest kommunes motstandskraft, tåleevne og robusthet. Evnen til å omstille eller tilpasse seg en potensiell ny www.hammerfest.kommune.no 18

Page 19

Overordnet beredskapsplan – Administrativ del situasjon og en virkelighet som ikke var kjent fra før står også sentralt. På kort sikt kan muligheten til å iverksette midlertidige tilpasninger som gjenoppretter deler av funksjonene, være viktig. 4.6 Læring Evaluering etter øvelser og faktiske hendelser, samt (intern)tilsyn, er viktig for å sikre at verdifull læring blir tilført organisasjonen og dens medlemmer. For organisasjonen betyr det i hovedsak oppdatering og revisjon av planverk, rutiner og retningslinjer, mens det for menneskene i organisasjonen er økt kunnskap og forbedrede ferdigheter. Lærdom kan øke organisasjonens evne til å forutse, forebygge og håndtere framtidige hendelser. 5 Kompetansekrav og vedlikeholdstrening – øvelser Alle som er tiltenkt en rolle i kommunens krisehåndtering skal ha tilstrekkelige kvalifikasjoner, og skal gjennomføre opplæring i RAYVN. Samtlige medlemmer av beredskapsledelsen skal gjøre seg kjent med det til enhver tid gjeldende overordnede beredskapsplanverket. Medlemmer av beredskapsledelsen skal delta i minimum én øvelse per år. De som skal ha rolle som loggfører skal gjennomføre opplæring i RAYVN. Beredskapskoordinator er ansvarlig for å sørge for at tilstrekkelig intern opplæring gis. 5.1 Øvelse og trening 1. Kommunedirektøren vil sørge for at planverket blir regelmessig øvet. Det er et lovkrav om øvelse minst hvert 2. år. Statsforvalter vil arrangere øvelser og tilsyn hvert 4. år. Hammerfest kommune vil arrangere minst to øvelser i året. (jf. forskrift om kommunal beredskap § 7 skal beredskapsplanen øves annet hvert år)2 2. Tema for øvelsen bestemmes av kommunedirektøren. Øvelser kan arrangeres i samarbeid med andre kommuner, fylkeskommunen, samt private og offentlige virksomheter og organisasjoner i kommunen. ROS-analysens hendelser er særlig aktuelle som tema. Ledelse og kommunikasjon, herunder nødsamband, er særlig sentrale områder som det skal øves på. 3. Målgruppe for øvelsene er først og fremst kommunens sentrale beredskapsledelse og andre deler av beredskapsstaben. Kommunedirektøren avgjør målgruppe basert på øvelsens tema. 4. Det skal føres logg og referat for øvelsen. RAYVN skal benyttes til dette. Alle øvelser skal evalueres. 5. Dersom det anses hensiktsmessig, kan kommunedirektøren innkalle ulike interne og eksterne aktører til møter og samlinger for å drøfte, planlegge og forberede øvelser og andre kompetansehevende aktiviteter. 5.2 Evaluering og læring Evaluering og læring etter øvelser og reelle hendelser er viktig for å sikre at erfaringer og ny kunnskap blir innarbeidet i planverket og for at kommunen skal ha en kontinuerlig forbedret evne til krisehåndtering. 2 Forskrift om kommunal beredskapsplikt - Lovdata www.hammerfest.kommune.no 19

Page 20

Overordnet beredskapsplan – Administrativ del I etterkant av alle øvelser og større hendelser skal det derfor gjennomføres en evaluering for å fange opp viktig læring, bevarings- og forbedringspunkter. Involverte aktører skal inviteres med til et evalueringsmøte for å gjennomgå hendelsen/øvelsen. Ved evaluering av øvelser skal gjennomføringen vurderes opp mot øvingsmålene for å konkludere om målene ble nådd. Om så ikke skjedde, må tiltak iverksettes for å sikre bedre måloppnåelse. Etter hendelser må evalueringen fange opp både momenter som fungerte bra (bevaringspunkt som må beholdes/kan styrkes) og områder der kommunen og samarbeidsaktører må forbedre seg (forbedringspunkt). Evalueringsrapporten skaleres etter øvelsens/hendelsens omfang. Nødvendige tiltak skal skriftliggjøres og det skal pekes på hvem som er ansvarlig for oppfølgingen av hvert enkelt tiltak. En foreløpig versjon av evalueringsrapport oversendes deltakere (og eventuelle observatører) for innspill. Endelig rapport distribueres til deltakere og kriseledelsen. Beredskapskoordinator er ansvarlig for at viktig lærdom innarbeides i planverk for å sikre forbedring. 5.3 Oppdatering / revisjon I henhold til Sivilbeskyttelsesloven og forskrift om kommunal beredskapsplikt skal planverket til enhver tid være oppdatert og revideres minimum én gang per år. For å sikre kontinuerlig forbedring skal læringspunkt som identifisert etter hendelser og øvelser implementeres i planverket fortløpende. Kommunedirektør har det overordnede ansvaret for at beredskapsplanen holdes oppdatert. Beredskapsrådgiver har fått delegert myndighet til å gjennomføre oppdateringer av planverket. Planverket skal legges frem som orienteringssak for politisk ledelse ved formannskapet én gang per år. Godkjennelse av oppdatert planverk tillegges kommunedirektøren. Dette for å sikre kontinuerlig forbedring og oppdatering slik at planverket til enhver tid er i overenstemmelse med regelverket. 5.4 Systemansvarlig Ansvarlig for overordnet beredskapsplan, helhetlig ROS-analyse, øvelser og krise-støtteverktøy (RAYVN) er følgende navngitte person i kommunen: Navn System Stilling Svein Tore Kristoffersen Alle Beredskapskoordinator Svein Gamst Alle Beredskapskoordinators stedfortreder Frank Rune Ellingsen RAYVN Leder Beredskap Brann og Redning 5.5 Personalpolitikk 1. Alle virksomheter er, på beredskapsledelsens anmodning, forpliktet til av avgi personellressurser for å bistå i håndtering av kriser, herunder delta i øvelser og være tilgjengelige for beredskapsledelsen ved å være oppført på varslingslister og inngå i bemanningsplaner. www.hammerfest.kommune.no 20

Page 21

Overordnet beredskapsplan – Administrativ del 2. Det forventes at alle medarbeidere deltar i beredskapsarbeidet, og arbeidsgiver skal legge til rette for at medarbeidere skal kunne delta i dette både i arbeidstiden og i særlige tilfeller utenom ordinær arbeidstid. 3. Arbeidsgiver og personell må være forberedt på å stille seg til disposisjon på kort varsel ved krisehendelse. 4. Det skal utarbeides en egen plan for kontinuitet for bemanning ved langvarig stort fravær og ved behov for omdisponering av personell i stor utstrekning (kontinuitetsplan). 5.6 HMS 1. Ansvaret for HMS under krisehendelser og øvelser er likt med ansvaret i en normalsituasjon. 2. Personale fra Hammerfest kommune og samarbeidende organisasjoner skal sikres trygge arbeidsforhold i samsvar med arbeidsmiljølovens bestemmelser. 3. Det må tilbys adekvat støtte og hjelp til kommunens ansatte som deltatt med innats i krisehåndtering. 4. Det skal oppmuntres til aktiv kollegastøtte. 5. Ansvar for omdisponert personell ligger hos Lønn og personalavdelingen. 5.7 Krisestøtteverktøy RAYVN For å støtte håndteringen av uønskede hendelse og øvelser, disponerer kommunen det digitale verktøyet RAYVN Dette er anskaffet av Statsforvalterne i Norge og tilbys vederlagsfritt alle norske kommuner. Alle loggføring, referater, mediehåndtering, rapporter og evaluering føres i RAYVN. RAYVN kan også benyttes til risiko- og sårbarhetsanalyser, tiltakskort, kontaktlister og dokumenter. 5.8 Opplæringsplan For sikre god forankring av beredskapsarbeidet i Hammerfest kommune som organisasjon, må det legges til rette for tilstrekkelig opplæring. Opplæringen må finne sted på alle nivåer i organisasjonen, men det er særlig et lederansvar å sikre at medarbeiderne er kjent med virksomhetens beredskapsplaner. Derfor må alle virksomheter inkludere beredskapstemaer i sine kompetanse- og opplæringsplaner. Forslag på opplæringsplan: Kurs: Dato: Instruktører: RAYVN Grunnkurs Høsten Digitalt 2023 ELS Gjennomgang av beredskapsplaner Kommunikasjonskurs www.hammerfest.kommune.no 21

Page 22

Overordnet beredskapsplan – Administrativ del 5.9 Kompetanseplan • Beredskapsøvelse vår og høst for hele eller deler av beredskapsstaben. Beredskapsledelsen er alltid hovedmålgruppe her. Evaluering av øvelser. • Småøvelser med vekt på bruk av krisestøtteverktøyet RAYVN for beredskapsledelsen o loggfører o psykososialt kriseteam o ELS-stab o andre aktuelle aktører o brukere av Nødnett • Fagsamling for ledere • Fagsamling for virksomheter • Informasjonsvirksomhet • Beredskaps tema inngår i introduksjonsprogrammet for leder- og medarbeidere 5.10 Interkommunalt samarbeid og samarbeid med frivillige – samvirke I enkelte tilfeller vil en uønsket hendelse i én kommune påvirke situasjonen i nabokommuner. En hendelse kan også ha set så stort omfang at kommunen ikke har kapasitet til å håndtere den med egne ressurser. Det vises til Helse- og omsorgstjenesteloven § 5.3 Plikt til bistand ved ulykker og andre akutte situasjoner. Hammerfest kommune søker samarbeid og samvirke med nabokommuner helseberedskapsområdet for felles bistand og felles øvelser. Kommunen er i lov pålagt et interkommunalt samarbeid for å forbygge og håndtere hendelser med akutt forurensning. Kystverket er tildelt en sentral og koordinerende rolle i dette arbeidet, som kalles Interkommunalt Utvalg mot Akutt forurensning (IUA). Vårt brannvesen har også en sentral rolle her. Det er inngått samarbeidsavtale med Troms og Finnmark fylkeskommune om samarbeid, gjensidig varsling og bistand ved hendelser som berører både kommunale og fylkeskommunale virksomheter. I samarbeidet inngår også felles øvelser. Det er også inngått samarbeidsavtaler med Hammerfest røde kors og Sanitetsforeningene i Hammerfest. De frivillige organisasjonene inviteres til og deltar i øvelser. Organisasjonene er også representert i Beredskapsrådet. 5.11 Redningstjenesten i Norge Ved større ulykker er det viktig at alle krefter blir satt inn i en samordnet innsats for å avgrense skadevirkningene. Normalt er det den sivile redningstjenesten, ledet av politiet eller det kommunale brannvesen, som rykker ut og håndterer branner, uhell og ulykker. Den sivile redningstjenesten i Norge er et samvirke mellom en rekke offentlige etater, frivillige organisasjoner og private selskaper med ressurser innen redningstjeneste. For å utnytte de samlede redningsressurser vil det ved en større ulykke bli etablert en lokal redningssentral (LRS) i det aktuelle politidistrikt under ledelse av politimesteren Hovedredningssentralen Innsatsleder Politi Lokal redningssentral (HRS) for Nord Norge (LRS) ledet av lokal Politi Bodø Innsatsleder Brann www.hammerfest.kommune.no 22

Page 23

Overordnet beredskapsplan – Administrativ del Figur 4 Redningstjenesten i Norge Ved ulykker med betydelig omfang, vil redningsinnsatsen bli ledet av en av landets to hovedredningssentraler, forkortet HRS. På skadestedet er det innsatsleder som koordinerer og leder redningsinnsatsen. Innsatsleder kan være lensmannen eller en annen politibetjent. Ressursene kan være brannvernmateriell og personell, teknisk materiell og utstyr, helse- og omsorgsressurser, oljevern- og havnemateriell, bygninger, lokaliteter, kjøretøy osv. I en alvorlig krisesituasjon kan det bli nødvendig for offentlige myndigheter og etater å rekvirere materiell til bruk i redningsinnsatsen. Her er de mest relevante lover og forskrifter for offentlig rekvirering av privat eiendom, løsøre og lignende: • Forsvaret: Lov om militære rekvisisjoner: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1951- 06-29-19 • Politi: Politiloven, §7 for umiddelbar rekvirering, https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1995-08- 04-53#KAPITTEL_2, eller i sammenheng med straffesak etter rettslig ordre. • Brannvesenet: Brann og eksplosjonsvernloven, § 12 bokstav D: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2002-06-14-20#KAPITTEL_3 • Justis- og beredskapsdepartementet: Sivilbeskyttelsesloven, kapittel 8: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2010-06-25-45#KAPITTEL_8 • Sivilforsvaret: Forskrift om rekvisisjon av fast eiendom mv. for håndtering av Sivilforsvarets oppgaver: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2017-05-10-577 5.12 Nasjonal sivil kriseledelse og regional kriseledelse Ved store ulykker eller katastrofer vil det parallelt med den sivile redningstjeneste bli etablert et kriseledelseshierarki på sivil side, dvs. under et utpekt lederdepartement via aktuelt fagdirektorat, Statsforvalter og kommunene. Hos Statsforvalter vil det ved store ulykker eller katastrofer bli etablert en krisestab direkte under statsforvalters ledelse, som skal operere på døgnbasis. Statsforvalters krisestab har ingen operative oppgaver innen den sivile redningstjenesten, men skal kunne ta imot, effektuere eller videreformidle anmodninger om eventuell støtte. Krisestaben skal snarest mulig etter at den er etablert ta kontakt med kommunene i fylket og etablere forbindelse. Kommunen skal straks orientere statsforvalter om situasjonen, utviklingen og ellers om det er tiltak kommunen ønsker iverksatt fra statsforvalter side. www.hammerfest.kommune.no 23

Page 24

Overordnet beredskapsplan – Administrativ del 6 Plankart overordnet beredskapsplan 7 Kommunens administrative organisering Nedenfor vises organisasjonskart for Hammerfest kommune. Kartet vil vise den til enhver tid gjeldende organisasjon. Nåværende organisering gjelder fra 1.1.2020. www.hammerfest.kommune.no 24

Page 25

Overordnet beredskapsplan – Administrativ del www.hammerfest.kommune.no 25

Page 26

Overordnet beredskapsplan – Administrativ del 8 Distribusjon og tilgjengelighet Beredskapsplanens administrative del gjøres tilgjengelig for offentligheten på Hammerfest kommunes nettsider. Beredskapsplanen i sin helhet (både administrativ og operativ del) vil bli distribuert til følgende samarbeidsaktører: • Statsforvalteren i Troms og Finnmark • Finnmark politidistrikt • Hammerfest brann og redning • Vest-Finnmark sivilforsvardistrikt • Finnmarksykehuset Hammerfest. • IUA Vest-Finnmark Beredskapsplanen vil i sin helhet være tilgjengelig for kriseledelsen på RAYVN i elektronisk versjon. Perm med overordnet beredskapsplan i papirversjon vil plasseres: • Hos kommunedirektør • Hos beredskapsrådgiver www.hammerfest.kommune.no 26

Page 27

Overordnet beredskapsplan – Administrativ del 9 Relevant litteratur DSB / Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (2021). Veileder til forskrift om kommunal beredskapsplikt - versjon 2 - september 2021. Veileder til forskrift om kommunal beredskapsplikt, dsb.no (Permanentlink Veiledere, håndbøker og informasjonsmateriell dsb.no) Justis- og beredskapsdepartementet, LOV av 25. juni 2010 nr. 45 om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (Sivilbeskyttelsesloven, Lovdata) Justis- og beredskapsdepartementet, Forskrift av 8. november 2011 nr. 894 om kommunal beredskapsplikt (Forskrift om kommunal beredskapsplikt - Lovdata) Justis- og beredskapsdepartementet (2016). Meld. St. 10 (2016-2017) Risiko i et trygt samfunn – Samfunnssikkerhet. Meld. St. 10 (2016–2017) - regjeringen.no (Permanentlenke Meldingar til Stortinget - regjeringen.no) Justis- og beredskapsdepartementet (2020). Meld. St. 5 (2020-2021) – Samfunnssikkerhet i en usikker verden. Meld. St. 5 (2020–2021) - regjeringen.no (Permanentlenke Meldingar til Stortinget - regjeringen.no) Lunde, Ivar Konrad (2019). Praktisk krise- og beredskapsledelse. Etablering av beredskap. Potensialbasert beredskapsledelse. Proaktiv stabsmetodikk. Universitetsforlaget. 10 Revisjon Revisjonshistorikk Overordnet beredskapsplan for Hammerfest kommune, Administrativ del Grunnlag for utarbeidelse av overordnet beredskapsplan for Hammerfest kommune: • Lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (sivilbeskyttelsesloven), LOV-2010-06-25-45. • Forskrift om kommunal beredskapsplikt, FOR-2011-08-22-894 • DSB Veileder til forskrift om kommunal beredskapsplikt, versjon 2 sep. 2021 Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse for Hammerfest kommune, vedtatt av kommunestyret 08.12.2022. Saksnr: Dato: Endringer: Utført av: Godkjent av: 22/10631 04.07.2023 Gjennomgang av dokumentet STK STK 22/10631 28.08.2023 Gjennomgang av dokumenteterne ES STK 22/10631 23.10.2023 Endring av ordfører og varaordfører STK STK 22/10631 26.02.2024 Endring i andre viktige telefonnummer STK STK 22/10631 10.05.2024 Godkjenning av plandokumenter STK Kommunedirektør www.hammerfest.kommune.no 27