Page 1

BEREDSKAPSPLAN ADMINISTRATIV (OFFENTLIG) 2025-2027 Behandling Dato FS/25/112 21.10.2025 KS/25/84 30.10.2025

Page 2

Innholdsfortegnelse 1.0 Forord ................................................................................................................................................. 2 2.0 Innledning ........................................................................................................................................... 3 3.0 Lovkrav ............................................................................................................................................... 4 4.0 Helhetlig Risiko- og sårbarhetsanalyse med oppfølgingsplan ................................................................. 4 5.0 Begrepsavklaring ................................................................................................................................. 5 5.1 RAYVN – Digitalt system for å håndtere beredskapshendelser. ................................................................... 6 Systemet benyttes til varsling, loggføring, digitale møter, møtereferater, rapportering og kommunikasjon internt og med samvirkeaktører. ......................................................................................................................... 6 5.2 Krav til revidering .......................................................................................................................................... 7 6.0 Beredskapsprinsipper .......................................................................................................................... 7 6.1 PROAKTIV STABSMETODIKK ......................................................................................................................... 7 6.1.1 PROAKTIVE PRINSIPPER ........................................................................................................................ 7 • Lov om sivil beskyttelse og beredskap (sivilbeskyttelsesloven) ............................................................... 8 7.0 Nasjonale beredskapsprinsipper .......................................................................................................... 8 8.0 Systematisk arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap .................................................................... 9 8.1 Risiko- og sårbarhetsanalyse ...................................................................................................................... 10 9.0 Mål med beredskapsarbeidet ............................................................................................................ 11 10.0 Plan for oppfølgning av helhetlig ROS................................................................................................. 13 11.0 Samfunnssikkerhet og beredskap i kommunens planer ....................................................................... 14 Bildet er ikke fullstendig, men er eksempler på samarbeidsaktører. ........................................................... 15 12.0 Beredskapsnivå ................................................................................................................................. 15 12.1 NORMALSITUASJONEN ............................................................................................................................... 16 12.1.1 Beredskapsvakt ............................................................................................................................... 16 12.1.2 Psykososialt kriseteam.................................................................................................................... 16 12.1.3 Barnevernsvakt ............................................................................................................................... 16 12.1.4 VA – vakt ......................................................................................................................................... 17 2

Page 3

12.1.5 Vei – vakt ........................................................................................................................................ 17 12.1.6 IKT ................................................................................................................................................... 17 12.1.7 Vakttelefoner i hjemmesykepleien ................................................................................................ 17 12.2 ØKT AKTSOMHET ........................................................................................................................................ 17 12.3 FORSTERKET BEREDSKAP ............................................................................................................................ 17 12.4 HØY BEREDSKAP ......................................................................................................................................... 17 12.5 ORGANISERING AV HØY BEREDSKAP .......................................................................................................... 18 13.0 Beredskapsråd .................................................................................................................................. 19 14.0 Referanser ........................................................................................................................................ 20 14.1 Lov om sivil beskyttelse og beredskap (sivilbeskyttelsesloven) .................................................................. 20 14.2 Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) ................................................... 20 14.3 Forskrift om kommunal beredskapsplikt .................................................................................................... 20 14.4 Stortingsmelding 10 (2016-2017), Justis- og beredskapsdepartementet .................................................. 20 14.5 Veileder til forskrift om kommunal beredskapsplikt................................................................................... 20 14.6 Veileder til helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse i kommunen................................................................. 20 3

Page 4

1.0 Forord Kommunen har alltid hatt viktige samfunnssikkerhetsoppgaver som å ivareta befolkningens sikkerhet og trygghet, og redusere risiko for tap av liv, skade på helse, skade på miljø og skade på materielle verdier. Grunnlaget for et godt samfunnssikkerhetsarbeid er kunnskap om risiko og sårbarheter. Denne overordnede beredskapsplanen bygger på kommunens helhetlige risiko- og sårbarhetsanalyse. Administrativ beredskapsplan er offentlig tilgjengelig og en del av overordnet beredskapsplan. Resten av overordnet beredskapsplan består av delplaner, prosedyrer, tiltakskort, ressurslister, med mer, som er unntatt offentlighet. Begrunnelsen for dette er at dette planverket beskriver skadereduserende tiltak også ved villet handling. Overordnet beredskapsplan skal sikre at kommunen jobber helhetlig og systematisk med samfunnssikkerhet. Samt at det gjøres i tverrsektorielt perspektiv og i samarbeid med andre samfunnssikkerhetsaktører. Overordnet beredskapsplan skal være samordnet med kommunens øvrige beredskapsplaner og med andre relevante offentlige og private beredskapsplaner. 2.0 Innledning FORMÅLET MED ADMINISTRATIV OVERORDNET BEREDSKAPSPLAN Overordnet beredskapsplan tar utgangspunkt i kommunens helhetlige risiko- og sårbarhetsanalyse og skal bidra til at kommunen er forberedt på å håndtere alvorlige uønskede hendelser, samtidig som nødvendig drift av kommunen sikres. Planen skal samordne og innpasse øvrige beredskapsplaner i kommunen, og den skal bidra til at kommunens beredskap er samordnet med andre relevante offentlige og private beredskapsplaner. Overordnet beredskapsplan skal være førende for kommunens rolle som pådriver overfor andre samfunnsaktører for å fremme samfunnssikkerhet. «Hverdagshendelser», ulykker og hendelser som skjer i det daglige skal håndteres etter ordinære driftsplaner. 4

Page 5

Kommunens beredskapsplaner er rettet mot hendelser som «går utover kapasitet i ordinære rutiner og grunnberedskap» store regionale og nasjonale hendelser. Rammer for samfunnssikkerhet og kommunal beredskapsplikt 3.0 Lovkrav Kommunal beredskapsplikt er regulert i Lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (sivilbeskyttelsesloven) § 14 og § 15, og i Forskrift om kommunal beredskapsplikt. Kommunen skal ta utgangspunkt i helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse og utarbeide en beredskapsplan. Beredskapsplanverket skal som et minimum inneholde: • Plan for kommunens beredskapsledelse • Varslingsliste til beredskapsledelse og andre beredskapsroller i kommunens planverk • Ressursoversikt • Plan for evakuering og evakueringssenter • Plan for å varsle innbyggere og en plan for krisekommunikasjon Noe av dette planverket er beskrevet i planer som er unntatt offentlighet, siden det vil kunne lette gjennomføringen av handlinger som er ment til å skremme, skade eller skape ustabilitet i samfunnet. 4.0 Helhetlig Risiko- og sårbarhetsanalyse med oppfølgingsplan Helhetlige risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) blir vedtatt av kommunestyret. Gjeldende ROS- analyse har vurdert sannsynlighet og konsekvens av ulike hendelser, sett på hvordan hendelsene påvirker samfunnskritiske funksjoner og hvordan hendelser kan påvirke hverandre. 5

Page 6

Uønskede hendelser kan skyldes naturhendelser, store ulykker, skade på kritisk infrastruktur eller tilsiktede handlinger. Analysen viser at de hendelsene som utgjør størst risiko for liv og helse er: Matbåren smitte, Pandemi, Svikt i legemiddelforsyningen og ras/ kred. Sikkerhetspolitisk krise er den hendelsen som i størst grad påvirker samfunnskritiske funksjoner. Deretter kommer hendelsene Pandemi, Bortfall av elektrisitet og Bortfall av elektronisk kommunikasjon. Sikkerhetspolitisk krise er også den hendelsen som i størst grad påvirker andre hendelser. Deretter kommer ras/ skred, Bortfall av elektrisitet og Bortfall av elektronisk kommunikasjon. • Lov om sivil beskyttelse og beredskap (sivilbeskyttelsesloven) • Forskrift om kommunal beredskapsplikt • Samfunnssikkerhet og beredskap - Kvænangen kommune 5.0 Begrepsavklaring Samfunnssikkerhet – Samfunnets evne til å verne seg mot og håndtere hendelser som truer grunnleggende verdier og funksjoner og setter liv og helse i fare. Slike hendelser kan være utløst av naturen, være et utslag av tekniske eller menneskelige feil eller bevisste handlinger. Beredskap – Være forberedt til å håndtere uønsket hendelse og konsekvensene med formålet å redusere skadevirkningene, sikre kritiske samfunnsfunksjoner og nødvendige kommunale tjenester. Samt å sikre kommunen som myndighet og ledelse av kommunen. Proaktivitet – En persons eller gruppes evne til å beslutte og å handle forsvarlig i nåtid basert på en kvalifisert vurdering av en situasjons fremtidig utvikling. Risiko – Opptreden av hendelser med påfølgende konsekvenser, og tilhørende usikkerhet. I kommunens helhetlige risiko- og sårbarhetsanalyse er graden av risiko vurdert ut ifra konsekvenser av hendelsen, sannsynligheten, hendelsens påvirkning på samfunnskritiske funksjoner, hendelsens mulige innvirkning på andre uønskede hendelser og usikkerhet i vurderingen. Graden av risiko øker med økt usikkerhet. 6

Page 7

Beredskapshendelse – Hendelse som har potensial til å true viktige verdier og svekke en organisasjons evne til å utføre viktige funksjoner. Det er store forskjeller på beredskapshendelser. De kan komme raskt eller «snikende», vare lenge eller gå over etter kort tid. Det er stor forskjell på konsekvenser og i hvilken grad den kan kontrolleres. En beredskapshendelse kan utvikle seg til krise, der det er liten eller manglende kontroll på hendelsen. I ytterste konsekvens kan en alvorlig hendelse ende i katastrofe med særlige alvorlige skader og tap. Sårbarhet – Uønsket hendelse rammer kritiske samfunnsfunksjoner eller kan utløse andre uønskede hendelser (følgehendelse). Helhetlig ROS-analyse – Vurdering på overordnet nivå av uønskede hendelser som kan komme til å skje, sannsynligheten for og konsekvenser dersom det skjer, og hvordan dette kan påvirke samfunnskritiske funksjoner. Befolkningsvarsling – Et system for å kunne varsle befolkningen om en risiko og hvordan de skal forholde seg til dette. Kommunen kan sende ut innbyggervarsling via eget system (innbyggervarsling) til telefoner registrert på adresser i kommunen. Politiet kan sende ut nødvarsel som går til telefoner innenfor et definert område. Terskelen for å sende ut nødvarsel er høyere enn for å sende ut innbyggervarsel. Varslingen kan gis via SMS eller talemelding. Liaison – En rådgiver eller et bindeledd fra en ekstern aktør (for eksempel fra politiet) som er involvert i hendelsen. • Samfunnssikkerhet i en usikker verden 5.1 RAYVN – Digitalt system for å håndtere beredskapshendelser. Systemet benyttes til varsling, loggføring, digitale møter, møtereferater, rapportering og kommunikasjon internt og med samvirkeaktører. 7

Page 8

5.2 Krav til revidering Kommunens overordnet beredskapsplan skal revideres minimum hvert år som en del av det systematiske samfunnssikkerhetsarbeidet. Den skal også revideres etter behov, som en oppfølging av læring fra hendelser og øvelser. Beredskapskoordinator legger frem forslag til revidert overordnet beredskapsplan til kommunedirektøren | ledergruppe for godkjenning. 6.0 Beredskapsprinsipper 6.1 PROAKTIV STABSMETODIKK Kvænangen kommune benytter proaktiv stabsmetodikk i arbeidet med beredskap og håndtering av beredskapshendelser. Beredskapsledelse og håndtering av beredskapshendelser skal være forutsigbart, systematisk og effektivt. Innarbeidede rutiner bidrar til at det settes søkelys på potensialet i en hendelse. På den måten kan tiltak settes inn forebyggende i større grad, enn når håndteringen kun er styrt av hendelsens utvikling. En god håndtering av en beredskapshendelser i stor grad avhengig av en tidlig nok reaksjon slik at kommunen kan reagere på hendelsen med riktig ressurser til rett tid. Loggmaler, møtemaler og meldingsmaler er utarbeidet i RAYVN for å støtte proaktiv tenkning, sikre at vi tar høyde for hva som kan skje og hvilket konsekvenspotensiale det er i situasjonen. Fortløpende loggføring av status i situasjonen og loggføring av iverksatte tiltak sikrer at håndteringen blir dokumentert. Proaktiv tilnærming er avhengig av at det ikke er for høy terskel for å varsle internt om en mulig beredskapshendelse. Det må heller ikke være for høy terskel for å beslutte mobilisering av beredskapsledelse. Evaluering av praksis vil gi læring slik at responsen på en hendelse etter hvert blir tilstrekkelig og effektiv. 6.1.1 PROAKTIVE PRINSIPPER Sikker usikkerhets – prinsippet kan forklares med at er vi usikre på om det er nødvendig å varsle eller mobilisere, er vi i realiteten sikre på at det er riktig. Dette kommer også til uttrykk ved at kommuner får en stadig lavere terskel for å mobilisere beredskapsledelse ved uønskede hendelser. Å være «føre var» uttrykker ansvarlighet og ikke utrygghet. 8

Page 9

Moderat overreaksjon – prinsippet betyr i praksis at en responderer på en melding om en hendelse som om det var litt mer krevende enn det som først er meldt eller at den har et potensiale til å eskalere. Det er viktig å presisere at overreaksjonen skal være moderat. Første informasjons-prinsippet innebærer at vi skal alltid være de første til å informere media og andre interessenter om situasjonen slik vi kjenner den og hvilken beredskapssituasjon som er opprettet. Dette er et viktig og vanskelig prinsipp. Informasjonen må være korrekt og bli forstått. De ulike kommunikasjonsmulighetene i dag gjør det spesielt vanskelig å ha oversikt og respondere til rett tid. Det er en forventing hos innbyggerne til å kommunisere med kommunen når det er en alvorlig beredskapshendelse. Informasjon og kommunikasjon blir mer omtalt i egen plan for beredskapskommunikasjon. 6.1.2 Lov om sivil beskyttelse og beredskap (sivilbeskyttelsesloven) 7.0 Nasjonale beredskapsprinsipper Likhetsprinsippet medfører at kommunens driftsorganisering benyttes også i en beredskapshendelse. Fordelen er at de som er satt til å håndtere hendelen, er godt kjent med de funksjoner og enheter som er involvert. Utfordringen når hendelsen varer over tid er å sikre nødvendig daglig drift. Ansvarsprinsippet medfører at den som har et ansvar for et fagområde i en normalsituasjon også skal ha ansvar for å håndtere uønskede hendelser innenfor samme fagområdet. Fordelen er at en sikrer kompetanse som kunnskap, kjennskap og myndighet. Utfordringen kan være å sikre ledelse av normaldrift samtidig som en beredkapshendelse pågår. Derfor kan det være nødvendig å ha forberedt hvordan delegering av myndighet skal skje i en alvorlig hendelse. Dette prinsippet medfører også at den som har lederens myndighet ved fravær og ferie, må være kompetent til å håndtere en beredskapshendelse. Nærhetsprinsippet medfører at uønskede hendelser skal håndteres på lavest mulig nivå. Handlingskompetanse og myndighet nærmest hendelsen vil øke muligheten til å respondere på hendelsen raskt og kanskje forhindre en eskalering og ved dette redusere konsekvensene. Dette prinsippet understreker at ansvaret for samfunnssikkerhet og beredskap hviler på alle 9

Page 10

ansatte i hele kommunen og ledere i alle nivåer spesielt. Enhver uønsket hendelse skal rapporteres som avvik (internkontroll og kvalitetssystem) og leder har ansvar for at hendelsen blir evaluert. Nærhetsprinsippet må ikke stå i veien for moderat overreaksjons- prinsippet. Samvirkeprinsippet betyr at det er et krav til alle å sikre best mulig samvirke. I arbeide med forebygging og beredskap vil vi som oftest være avhengig av andre enheter, kommunalområder eller myndigheter utenfor kommunen (andre kommuner, fylkeskommunen, staten og private virksomheter) for å oppnå ønsket resultat. Nærhetsprinsippet må ikke stå i veien for samvirkeprinsippet. Samvirkeprinsippet skal også sikre at vi har avklart hvilket ansvar kommunen har i en alvorlig beredskapshendelse, hvilke ressurser kommunen kan bidra med og hvilke ressurser andre kan bidra med. Beredskapsplanen har egen oversikt over tilgjengelige ressurser i egen organisasjon, hos andre offentlige og private virksomheter. Og ikke minst hvilke ressurser frivillige organisasjoner kan stille til rådighet i en beredskapshendelse. 8.0 Systematisk arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap Samfunnssikkerhet er et produkt av svært mange faktorer som påvirker hverandre og som hele tiden er i endring. Menneskene representerer faktorene kunnskap, holdning og verdier for å nevne noen. Teknologi og strukturer som menneskene har laget, vil sammen med naturens egenskaper som geografi, vær og klima, være andre faktorer. Helhetlig arbeid betyr at en streber etter å ta hensyn til de viktigste faktorene. For å få til det, må arbeidet skje på tvers av kommunalområdene og i samarbeid med andre relevante aktører. Det finnes ingen ideell grense for helhetlig arbeid. Men det finnes mange reelle begrensninger som for eksempel tid og penger. Helhetlig arbeid med samfunnssikkerhet kommer best til uttrykk når vi dokumenterer at vi har strekt oss mot det ideelle og begrunner den begrensningen vi har valgt i det konkrete arbeidet. 10

Page 11

For å arbeide helhetlig og systematisk med samfunnssikkerhet og beredskap, skal kommunen alltid gjennomføre evaluering etter hendelser og øvelser. Funn fra evalueringer og tilsyn skal brukes til å forbedre det forebyggende arbeidet og beredskap. På tvers av kommunens organisering blir det viktig å enes om risikobildet, årsakssammenheng, hva som påvirker sannsynlighet og hvilke konsekvenser det får. Beredskapsplan innenfor et fagområde (for eksempel vannforsyning) forholder seg til planer innenfor andre fagområder (for eksempel beredskap for sosial- og helsemessige forhold). Alt arbeid med forebygging og beredskap i de enkelte kommunalområdene må forholde seg til en gjensidig avhengighet med arbeidet i andre kommunalområder. Systematisk arbeid krever at roller og ansvar er avklart, og at sammenhengen mellom kommunens plan for samfunnssikkerhet og beredskap og de øvrige beredskapsplanene er beskrevet. Planene skal bygge på kunnskap fra ROS-analyser og på evaluering av hendelser og øvelser. Uønskede hendelser og avvik meldes i kommunens internkontrollsystem og tas med i revidering av beredskapsplanene. 8.1 Risiko- og sårbarhetsanalyse Helhetlig ROS-analyse skal oppdateres i takt med revisjon av kommunedelplaner • Forskrift for kommunal beredskap Beredskapskoordinator har ansvar for at helhetlig ROS-analyse oppdateres når: Risiko- og sårbarhetsbilde endres. Kommunen tar stilling til planbehovet for kommuneplanperioden. Det vil si når kommunen lager ny planstrategi hvert fjerde år. Når evaluering av hendelser og øvelser gir grunnlag for nødvendige endringer. Arbeidet med revisjon helhetlig ROS skal følge bestemmelsene i forskrift om kommunal beredskapsplikt og så langt som mulig følge rådene i DSBs Veileder til helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse i kommunen. Resultatet av ROS-analysen beskrives i en rapport som også inneholder langsiktige mål, strategi for beredskapsarbeidet og en plan for oppfølging. Beredskapskoordinator sørger for at ROS-analysen forankres i kommunedirektørens ledergruppe, og legges frem for kommunestyret. 11

Page 12

Helhetlig ROS skal ligge til grunn for planer og prosesser etter plan- og bygningsloven. Kunnskap fra helhetlig ROS skal legges til grunn i arealplanleggingen for å ivareta «trygghet for liv, helse og eiendom, og sikre samfunnets evne til å fungere teknisk, økonomisk og institusjonelt». Kommunen skal aktivt gjøre helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse kjent overfor andre samfunnsaktører (beredskapsaktører, private virksomheter, frivillige, med flere). Uønskede hendelser kan skyldes naturhendelser, store ulykker, skade på kritisk infrastruktur eller tilsiktede handlinger. Analysen viser at de hendelsene som utgjør størst risiko for liv og helse er: Matbåren smitte, Pandemi, Svikt i legemiddelforsyningen og ras/ kred. Sikkerhetspolitisk krise er den hendelsen som i størst grad påvirker samfunnskritiske funksjoner. Deretter kommer hendelsene Pandemi, Bortfall av elektrisitet og Bortfall av elektronisk kommunikasjon. Sikkerhetspolitisk krise er også den hendelsen som i størst grad påvirker andre hendelser. Deretter kommer ras/ kred, Bortfall av elektrisitet og Bortfall av elektronisk kommunikasjon. Rapport helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse med plan for oppfølging er tilgjengelig på kommunens nettside. 9.0 Mål med beredskapsarbeidet 1) Kommunen skal gjøre innbyggerne best mulig i stand til å greie seg godt i beredskapshendelser. Dette skal gjøres ved å: a) Varsle om økt fare og informere om egenberedskap. b) Gi barn og unge i skolen informasjon om samfunnssikkerhet og hva alle kan bidra med for å stå bedre rustet i kriser. 2) Kommunen skal være forberedt på å beskytte innbyggerne når farer truer liv og helse. Dette skal gjøres ved å: a) Raskt kunne varsle innbyggerne om en umiddelbar fare og gi råd eller instrukser for å beskytte. 12

Page 13

b) Effektivt kunne bistå politiet med evakuering og gi de evakuerte nødvendig hjelp og dekke de grunnleggende behov. c) Ivareta pårørende med viktig informasjon og et sted for å møte riktig hjelp. d) Kommunens beredskapsplaner skal være samordnet med overordnet beredskapsplan og revidert hvert år. Beredskapsplaner skal øves. 3) Kommunen skal anvende tilgjengelig kunnskap om samfunnsmessig risiko og sårbarhet i planarbeid, utviklingsarbeid og saksbehandling. Dette gjøres ved å: a) Etablere internkontroll for å sikre at kjent risiko blir en del av planarbeidet, utviklingsarbeidet og saksbehandling. b) Akseptert risiko skal uttrykkes å være en del av beslutningsgrunnlaget. 4) Kommunen skal være en pådriver og bidra til samvirke med andre samfunnsaktører i beredskapsarbeidet. Dette skal gjøres ved å: a) Aktivt og proaktivt kontakte andre samfunnsaktører, private virksomheter, organisasjoner, beredskapsaktører og myndigheter, og påvirke til at beredskapsplaner er samordnet. b) Systematisk oppfølging av storulykkevirksomheter og andre virksomheter som utgjør en større risiko dersom det skjer en større ulykke. • Samfunnssikkerhet i kommunens arealplanlegging • Samfunnssikkerhet og beredskap - Kvænangen kommune Strategi for arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap. Øke andelen i befolkningen som følger statens råd om egenberedskap. Videreutvikle grunnberedskap. Arbeide med forebyggende tiltak i hendelser som har høy risiko og størst konsekvens for liv og helse. Klargjøre kommunens ansvar for sivile beskyttelsestiltak, revidere planer og øve på beredskapstiltak. Klimatilpasning er et arbeid som berører den offentlige forvaltningen, både ved utøvelse av myndighet og ved tilrettelegging for gode tjenester til innbyggerne. 13

Page 14

10.0 Plan for oppfølgning av helhetlig ROS Søke og bruke relevant kunnskap. Kunnskap fra helhetlig ROS skal gjøres kjent i organisasjonen og brukes aktivt i utvikling av tjenesteområdene og i beredskap. Kunnskapen skal også deles med våre samarbeidsparter. Det prioriteres å følge opp hendelser med størst risiko. Totalt 25 hendelser er vurdert i helhetlig ROS. Etter å ha vurdert sannsynlighet, konsekvens, sårbarhet og usikkerhet, ble hendelsene kategorisert i Lav risiko, Middels risiko og Høy risiko. Halvparten av hendelsene kom i kategori Høy risiko. Av disse var det hendelsene Pågående livstruende vold, Matbåren smitte, Svikt i legemiddelforsyningen og ras/ skred som har størst konsekvens for liv og helse. For å redusere sannsynligheten for at disse hendelsene skal skje og ha best mulig beredskap for å redusere konsekvenser dersom de skjer, etableres det et prosjekt for hver hendelsestype. Formålet er å etablere best mulig kompetanse, innarbeide forebyggende tiltak i drift og ha oppdaterte effektive beredskapsplaner. Egenberedskap Egenberedskap har avgjørende betydning for samfunnets motstandsdyktighet og landets beredskap. Kommunen vil i samarbeide med nasjonale myndigheter, lokalt næringsliv og frivillige organisasjoner, arbeide for å øke andelen av innbyggere som følger statens råd for egenberedskap. Grunnberedskap En god grunnberedskap bidrar til at en er godt forberedt på mindre hendelser og har evne til å håndtere disse innenfor en normalsituasjon. Oppdaterte planer som blir øvd er en viktig del av grunnberedskapen. Samarbeid og samvirkeøvelser mellom kommunen og beredskapsaktører bidrar til god grunnberedskap. Sikkerhetspolitisk situasjon 14

Page 15

Trusselbildet som følge av en endret sikkerhetspolitisk situasjon, har endret seg. Det må jobbes målrettet over tid for å etablere en felles og relevant forståelse av hvilke konsekvenser det kan få for samfunnet og for kommunens ansvarsområder. Konsekvenser av klimaendringer Klimaendringene vil føre til høyere temperaturer, mer nedbør, flere regnflommer og mer skred. Kommunen har vedtatt en strategi for klimatilpasning der det slås fast at godt og oppdatert kunnskapsgrunnlag er en forutsetning. Det skal jobbes systematisk for å sikre at ny kunnskap blir brukt til å forebygge naturhendelser og opparbeide en god beredskap. 11.0 Samfunnssikkerhet og beredskap i kommunens planer Kommunens planer skal fremme samfunnssikkerhet ved å forebygge risiko for tap av liv, skade på helse, miljø og viktig infrastruktur, materielle verdier. Kommunens helhetlig ROS- analyse skal revideres hvert 4. år i forbindelse med revidering av kommunens planstrategi. Kommunens arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap har en naturlig plass i kommuneplanens samfunnsdel. I kommuneplanens arealdel er det viktig å følge opp resultater av helhetlig ROS-analyse som har avdekket natur- og virksomhetsfarer, og om det er behov for ytterligere undersøkelser eller detaljerte ROS-analyser. SAMORDNING MED ANDRE BEREDSKAPSPLANER Overordnet beredskapsplan skal være samordnet med kommunens øvrige beredskapsplaner. Overordnet beredskapsplaner er førende for hvordan kommunen organiserer beredskapsarbeidet, leder og håndterer beredskapshendelser. Begrunnelsen for at noen beredskapsplaner er unntatt offentlighet, er at de kan være egnet til å gjøre det enklere å utføre tilsiktede handlinger med onde hensikter. • Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) • Veileder til helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse i kommune 15

Page 16

Overordnet beredskapsplan – offentlig (off.) Overordnet administrativ plan Overordnet beredskapsplan – unntatt offentlighet (u. off.) Plan for kriseledelse og Plan for evakuert-og Varslingslister Kontakter Tiltakskort Ressursoversikt krisekommunikasjon pårørendesenter Plan for operativ stab i kommunalområdene Smittevernplan | Pandemiplan | Atomberedskap | Plan for helsemessig-og sosial beredskap | Helse og omsorg | Oppvekst og utdanning | Næring, teknisk og utvikling Plan for helsemessige Beredskapsplan for Brannberedskapsplan Beredskapsplan Beredskapsplan vann Beredskapsplan havn Beredskapsplan kultur og sosial beredskap barnehage og skole mot akutt forurensning legevakt Oversikt beredskapsplaner Kommunen har et samordningsansvar for samfunnssikkerhet og beredskap i sitt geografiske område. Det innebærer blant annet å invitere andre samfunnsaktører og legge til rette for et samarbeide om beredskapstiltak. Det er viktig at alle som bidrar til å sikre samfunnsverdiene kjenner til hverandres ressurser og beredskapsplaner. «I illustrasjonen under viser eksempler på samfunnsaktører kommunen samarbeider med» 16

Page 17

Bildet er ikke fullstendig, men er eksempler på samarbeidsaktører. 12.0 Beredskapsnivå Ulike beredskapssituasjoner krever ulik beredskapsrespons eller beredskapsnivå. Det er definert fire beredskapsnivåer som er beskrevet under. Ved å beslutte beredskapsnivå, får de som skal samhandle mer lik forståelse av situasjonen. Begrep Beskrivelse Normalsituasjon Varsler til kommunens servicetorg (+47) 77 77 88 00 post@kvanangen.kommune.no Økt aktsomhet Kommunen har informasjon om økt risiko som benyttes til intern varsling om økt oppmerksomhet og informasjon og råd til innbyggere, men uten at beredskapstiltak iverksettes. Forsterket beredskap En hendelse eller situasjon krever at beredskapstiltak iverksettes. Kommunalledere vurderer behovet for å mobilisere operativ stab. Alle tiltak rapporteres til nivået over. Høy beredskap Behovet for koordinering på tvers av kommunalområdene krever at beredskapsledelse mobiliseres. 12.1 NORMALSITUASJONEN 17

Page 18

12.1.1 Beredskapsvakt Det er etablert beredskapsvakt som besvarer kommunens beredskapstelefon +47 96 09 77 50 og beredskap@kvanangen.kommune.no Nødnummer | 110 | 112 | 113 | Beredskapsvakt følger med på varsler og meldinger som er av betydning for samfunnssikkerhet og beredskap i kommunen. Varsel og meldinger som kommer inn til kommunen og som kan føre til økt beredskap, blir sendt videre internt og dokumentert av beredskapsvakt i RAYVN I akutte beredskapshendelser der politiet anbefaler innbyggere å evakuere eller gjøre andre tiltak for å verne om egen helse, bistår beredskapsvakt med å sende ut befolkningsvarsling. Dersom politiet vurderer at det kan blir behov for å etablere evakueringssenter, skal beredskapsvakt umiddelbart varsle i henhold til rutine og avtaler. 12.1.2 Psykososialt kriseteam Kommunens kriseteam tilbyr psykososial førstehjelp ved mulig traumatiserende hendelser. Det kan for eksempel være selvmord, alvorlige ulykker, brå død, voldtekt eller overfall. Krisetelefonen er døgnbemannet og samarbeider ofte med legevakt, prest eller politi. Kvænangen kommunes kriseteam utkalles av legevakten som har tele | 116 117 | Kvænangen legevakt | Telefon 116 117 eller (+47) 77 76 96 00 er bemannet med sykepleier hele døgnet. Legevakten kontaktes også ved voldtekt og overgrep. 12.1.3 Barnevernsvakt Bekymring for barn og unge kan meldes til barnevernstjenesten telefon (+47) 78 45 53 26. Utenom kontortid telefon (+47) 45 39 69 08 12.1.4 VA – vakt Ved akutte og alvorlige hendelser knyttet til kommunens vann- og avløpsnett kontaktes kommunen på (+47) 40 40 56 06. 12.1.5 Vei – vakt Ved et normalt snøvær vil de kommunale veiene være gjennombrøytet i løpet av 5 timer etter utkalling. Ved ekstremt snøvær vil en måtte prioritere veier som har betydning for liv og helse først, deretter kommer hensynet til stabilitet. Meldinger til veivakt gis ved å ringe kommunens sentralbord 77 77 88 00 i åpningstiden og beredskapsvakt 40 40 56 06 utenfor åpningstiden. 12.1.6 IKT IKT – vakt kontaktes dersom digitale problemer kan føre til alvorlige konsekvenser for liv og helse, personvern eller kritiske samfunnsfunksjoner. IKT-vakt kan kontaktes via kommunens ledere eller via beredskapsvakt. (+47) 77 77 90 90 18

Page 19

12.1.7 Vakttelefoner i hjemmesykepleien Innbyggere som mottar tjenester fra kommunens hjemmesykepleie, kan ved behov, kontakte tjenesten via vakttelefon 77 77 90 34 12.2 ØKT AKTSOMHET Beredskapsvakt beslutter når beredskap blir høynet til økt aktsomhet. Dette blir gjort når NVE eller Meteorologisk Institutt sender ut oransje eller rødt naturfarevarsel for vårt geografiske område. Beredskapsvakt vurderer også økt aktsomhet ved gult naturfarevarsel dersom det sammenfaller med annen kjent risiko. Det kan også være at økt aktsomhet blir benyttet med utgangspunkt i annen informasjon kommunen har fått om trusler eller risiko. Varsel om økt aktsomhet sendes til alle som har en rolle i beredskap slik at alle kan gjøre forebyggende tiltak og forberedelser i tilfelle beredskapen blir høynet. 12.3 FORSTERKET BEREDSKAP Leder for et kommunalområde kan beslutte beredskapsnivået forsterket beredskap. Er flere kommunalområder berørt av hendelsen, blir kommunallederne enige om hvem som skal lede håndteringen av hendelsen. Kommunedirektøren og Beredskapskoordinator skal så raskt det er mulig, bli informert. Kommunedirektøren tar stilling til om beredskapsnivået skal heves. Beredskapskoordinator skal vurdere situasjonsbildet opp mot annen kunnskap om forhold som kan påvirke risiko. 12.4 HØY BEREDSKAP Dette er det høyeste beredskapsnivå. Kommunedirektøren har myndighet til å beslutte dette nivået. Det benyttes når: • Potensialet i en hendelse kan påvirke alle kommunalområder. • Hendelsen er av en sånn art at det kan bli nødvendig å flytte ressurser fra ett kommunalområde til et annet. • Kommunedirektør ser det fornuftig å etablere beredskapsledelse. 12.5 ORGANISERING AV HØY BEREDSKAP Sikker og effektiv håndtering av en alvorlig hendelse er avhengig av god organisering og ledelse. Dette kan bidra til å redde liv. Ved høy beredskap vil svært mange ansatte og ledere bli involvert. Derfor er det viktig at hvert nivå i organisasjonen vet hvilken rolle og oppgaver de har. Ved håndtering av hendelse på nivå høy beredskap, organiseres arbeidet i tre nivåer; strategisk, operasjonelt og taktisk nivå. 19

Page 20

Strategisk nivå består av kommunens beredskapsledelse og skal: • Støtte operasjonelt nivå i håndteringen av beredskapshendelse. • Påse at disse nivåene håndterer hendelsen i tråd med myndighetskrav og kommunens interne krav til beredskap. • Ivareta kommunens overordnede interesser og sikte på å oppnå den posisjonen kommunen ønsker å ha i samfunnet etter hendelsen. • Representere kommunen utad, skjerme operasjonelt og taktisk nivå for unødvendige henvendelser. Operasjonelt nivå består av ledere i kommunalområdet og skal: • Lede, koordinere og støtte taktisk innsats i en beredskapssituasjon. • Være bindeleddet mellom taktisk og strategisk nivå. Taktisk nivå består av ledere på enhet/avdelingsnivå og ansatte. De skal: • Utføre beredskapstiltak ute i driftsenhetene. • Rapportere til operasjonelt nivå. Det er laget en egen plan for beredskapsledelse. 20

Page 21

13.0 Beredskapsråd Årlig møte i beredskapsråd | Beredskapsrådet blir involvert i kommunens arbeid med helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse og bidrar med kunnskap, innspill og råd. Beredskapsrådet skal representere en bredde fra kommunens lag og foreninger, ulike næringer og samfunnsaktører som samhandler med kommunen i arbeidet med samfunnssikkerhet. Beredskapsrådet samles til årlig møte. Kommunen presenterer en status i arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap. Deltagere inviteres til å dele av egen kunnskap og erfaring, fremme utfordringer og gi kommunen tilbakemelding på arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap. Ordfører, i samråd med kommunedirektør, bestemmer agenda. Til dette møtet inviteres beredskapsaktører i regionen, statsforvalter, lag og foreninger kommunen har samarbeidsavtale med, representanter fra private virksomheter som bidrar til å sikre samfunnskritiske funksjoner og kommunen beredskapsledelse og -stab. Arbeidsutvalg Kommunen inviterer seksjonsleder Nordreisa og Kvænangen politistasjon, representant fra ambulansetjenesten, HV 17 (Heimevernsdistrikt) og TSFD (Troms sivilforsvarsdistrikt) til å delta i en gruppe som møtes årlig. Formålet er å få råd og innspill til beredskapsplaner, rutiner, beredskapstiltak og gi innspill til tema for det årlige møtet i beredskapsråd. Fra kommunen deltar beredskapsrådgiver, brannsjef og kommuneoverlege. Innkalling, praktisk tilrettelegging og dokumentasjon Rådgiver samfunnssikkerhet og beredskap har ansvaret for praktisk tilrettelegging for beredskapsrådet og for å skrive notat fra møtene. Invitasjon til møtet i beredskapsrådet med agenda sendes ut 3 uker før møtedato. Møteplan for arbeidsgruppe bestemmes i første møtet hvert år. 21

Page 22

14.0 Referanser 14.1 Lov om sivil beskyttelse og beredskap (sivilbeskyttelsesloven) 14.2 Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) 14.3 Forskrift om kommunal beredskapsplikt 14.4 Stortingsmelding 10 (2016-2017), Justis- og beredskapsdepartementet 14.5 Veileder til forskrift om kommunal beredskapsplikt 14.6 Veileder til helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse i kommunen 22