Page 1

OVERORDNET BEREDSKAPSPLAN FOR TROMSØ KOMMUNE Administrativ del Revidert 2022 Overordnet beredskapsplan for Tromsø kommune består av en administrativ og en operativ del. Administrativ del er offentlig, politisk behandlet og publisert på kommunens nettsider. Operativ del er unntatt offentlighet med hjemmel i offentleglova § 21 og § 24. tromso.kommune.no

Page 2

Revisjonshistorikk Overordnet beredskapsplan for Tromsø kommune, Administrativ del Grunnlag for utarbeidelse av overordnet beredskapsplan for Tromsø kommune: • Lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (sivilbeskyttelsesloven), LOV-2010-06-25-45. • Forskrift om kommunal beredskapsplikt, FOR-2011-08-22-894 • DSB Veileder til forskrift om kommunal beredskapsplikt, 2018 • TromsøROS 2022 – 2026, Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse for Tromsø kommune, vedtatt av kommunestyret 28.09.22. Saksnr: Dato: Endringer: Utført: Godkjent: 04/05636 24.11.04 Godkjennelse av Plan for Arnulf Kommunestyret beredskap og krisehåndtering Elvevold (2004). 14/8072 28.01.15 Godkjennelse av Overordna plan Arnulf Kommunestyret for beredskap og krisehandtering Elvevold (2015). 14/8072 26.08.15 Nytt kapittel om Arnulf Kommunestyret krisekommunikasjon lagt til Elvevold overordna plan for beredskap og krisehandtering. 19/1126 27.03.19 Større revisjon av overordnet Leikny Godkjent av planverk, inkludert struktur og Bakke administrasjons- prosess for beredskapsarbeidet Lie sjef. samt tiltakskort og sjekklister. Tidligere versjoner fra 2004 og Vedtatt av 2015 erstattes og vil ikke lenger kommunestyret. være gyldige. 28.9.22 Større revisjon av overordnet Lene Godkjent av strategisk beredskapsplanverk. Zahl kommune- Atomberedskapsplan etablert Johnsen direktør som delplan/vedlegg. Versjon fra /Kent 2019 erstattes og er ikke gyldig Vegard fra denne dato. Evjen

Page 3

Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn ...............................................................................................................5 1.1 Planens formål ................................................................................................5 1.2 Virkeområde ....................................................................................................5 1.3 De nasjonale beredskapsprinsippene .............................................................7 2 Beredskapsverdiene .............................................................................................8 3 Proaktiv stabsmetodikk .........................................................................................9 3.1 «Verstefallscenario»-prinsippet .......................................................................9 3.2 Proaktiv stabsmetodikk innebærer ..................................................................9 3.3 Fasene i proaktiv metode .............................................................................. 11 3.3.1 Første møte etter første varsel ..................................................................................... 11 3.3.2 Fokus i og mellom statusmøter..................................................................................... 11 3.3.3 Tiltak/umiddelbare handlinger .................................................................................... 11 3.3.4 Statusmøte ............................................................................................................................ 12 3.3.5 Ta kontroll over situasjonen .......................................................................................... 12 3.4 De proaktive prinsippene ............................................................................... 12 4 Helhetlig og systematisk samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid ................. 13 4.1 Kunnskap ...................................................................................................... 14 4.2 Forebygging .................................................................................................. 14 4.3 Beredskap ..................................................................................................... 14 4.4 Håndtering ..................................................................................................... 14 4.5 Gjenoppretting ............................................................................................... 14 4.6 Læring ........................................................................................................... 15 5 Tromsø kommunes beredskapssystem .............................................................. 16 6 Tromsø kommunes beredskapsorganisasjon ..................................................... 18 6.1 Kommunestyret ............................................................................................. 18 6.2 Formannskapet ............................................................................................. 18 6.3 110-sentralen Troms ..................................................................................... 18 6.4 Tromsø brann og redning KF ........................................................................ 18 6.5 Legevakta ...................................................................................................... 19 6.6 Psykososialt kriseteam .................................................................................. 19 6.7 Kommunens øvrige vaktordninger................................................................. 19 7 Kommunens kriseledelse .................................................................................... 20 7.1 Mobiliseringssted og -tid ................................................................................ 20 7.2 Beredskapsrom ............................................................................................. 20 7.3 Fullmakter ..................................................................................................... 20 7.4 Stående ordre ............................................................................................... 20 7.5 Roller og ansvarsområder i kriseledelsen ..................................................... 21 7.6 Viktige støttefunksjoner til kriseledelsen ........................................................ 23 7.6.1 Krisestab ................................................................................................................................ 23 7.7 Mindre hendelser som ikke utløser mobilisering av kriseledelsen ................. 24 7.8 Beredskapsdokumentasjon ........................................................................... 24 7.8.1 Overordnet beredskapsplan administrativ del ...................................................... 24 7.8.2 Overordnet beredskapsplan operativ del ................................................................. 24 7.8.3 Kommunale beredskapsplaner per fagområde ...................................................... 25 7.9 Kompetanse og opplæring ............................................................................ 25 7.10 Øvelse og trening .......................................................................................... 25 7.11 Evaluering og læring ..................................................................................... 26 7.12 Oppdatering / revisjon ................................................................................... 26 7.13 Distribusjon og tilgjengelighet ........................................................................ 27

Page 4

8 Vedlegg ............................................................................................................... 28 8.1 Atomberedskapsplan..................................................................................... 28 9 Relevant litteratur ................................................................................................ 28

Page 5

Overordnet beredskapsplan for Tromsø kommune, Administrativ del Revidert 2022 1 Bakgrunn 1.1 Planens formål Tromsø kommune har et generelt og grunnleggende ansvar for ivaretakelse av befolkningens sikkerhet og trygghet innenfor sitt geografiske område. Tromsø kommunes overordnede beredskapsplan skal bidra til å styrke kommunens evne til å håndtere større uønskede hendelser. Administrativ del av beredskapsplanen beskriver hvordan beredskapen i Tromsø kommune er organisert, samordnet og dokumentert. Planen beskriver også hvilke prinsipper, prioriteringer og metoder som skal være førende for organisering av beredskap og krisehåndtering i kommunen. Dette danner grunnlaget for kommunens arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap. Operativ del av beredskapsplanen fungerer som et krisehåndteringsverktøy når kriser inntreffer, og inneholder blant annet instruks for beredskapsvakt, sjekklister for kriseledelsen, tiltakskort for utpekte uønskede hendelser identifisert i TromsøROS 2022 - 2026 samt nødvendig kontaktinformasjon. Overordnet beredskapsplan for Tromsø kommune er utarbeidet i henhold til lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (sivilbeskyttelses- loven) og forskrift om kommunal beredskapsplikt, samt kommunens til enhver tid gjeldende helhetlige risiko- og sårbarhetsanalyse. 1.2 Virkeområde Sivilbeskyttelsesloven og forskrift om kommunal beredskapsplikt pålegger kommunen en generell beredskapsplikt, som skal bidra til at kommunen tar hensyn til samfunns- sikkerhetsmessige utfordringer i lokalsamfunnet. I tillegg omfattes flere av kommunens ansvarsområder av relevant sektorlovgivning, som pålegger det enkelte ansvarsområdet å ivareta nødvendig beredskap for å kunne opprettholde sin virksomhet, også når den utsettes for påkjenninger. Samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i Norge er basert på prinsippene om likhet, nærhet, ansvar og samvirke. Dette innebærer blant annet at den sektoren som har ansvar for en tjeneste, også har ansvaret for nødvendige beredskapsforberedelser, deriblant eget beredskapsplanverk og gjennomføring av øvelser. Normalt vil uønskede hendelser som oppstår i kommunen bli håndtert av det virksomhetsområdet som hendelsen oppstår i, eventuelt i samarbeid med nødetatene. For hendelser som går utover ordinær kapasitet, og/eller omfatter flere ansvarsområder, har kommunen ansvar for å legge til rette for et helhetlig og samordnet beredskapsarbeid. Den kommunale beredskapsplikten erstatter ikke kommunens øvrige ansvar innen 5

Page 6

samfunnssikkerhet og beredskap, men utfyller beredskapspliktene som er gitt i annet regelverk. Hendelser skal forsøkes håndtert på lavest mulig nivå, av de som har ansvaret for virksomheten i det daglige. Overordnet beredskapsplan vil tre i kraft når en uønsket hendelse har potensiale til å true liv og helse, viktige verdier, og kritisk infrastruktur og/eller er så omfattende eller kompleks at ansvarsområdet hvor hendelsen oppstår ikke selv er i stand til å håndtere hendelsen på egenhånd. Denne tilnærmingen er i tråd med de fire nasjonale prinsippene for beredskap og krisehåndtering. Følgende figur illustrerer det som over er beskrevet at inngår i kommunal beredskapsplikt. Figur 1- Beredskapsnivåer, fra DSB sin Veileder til forskrift om kommunal beredskapsplikt (DSB, 2021:12)

Page 7

Overordnet beredskapsplan for Tromsø kommune, Administrativ del Revidert 2022 1.3 De nasjonale beredskapsprinsippene I det følgende er en kort redegjørelse for de fire grunnleggende prinsippene som Norges samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid er fundert på. Ansvarsprinsippet Ansvarsprinsippet innebærer at den myndigheten, virksomheten eller etaten som til daglig har ansvaret for et fagområde i en normalsituasjon, også har ansvaret for nødvendige beredskaps-forberedelser og for å håndtere ekstraordinære hendelser på området. Likhetsprinsippet Den organisasjon man opererer med under kriser, skal i utgangspunktet være mest mulig lik den organisasjon man har til daglig. Likhetsprinsippet er en utdypning av ansvarsprinsippet - en presisering av at ansvarsforhold internt og mellom virksomheter ikke skal endres under krisehåndtering. Nærhetsprinsippet Nærhetsprinsippet innebærer at alle hendelser skal håndteres på lavest mulig nivå. Den som har størst nærhet til krisen, vil vanligvis være den som har best forutsetninger for å forstå situasjonen og dermed er best egnet til å håndtere den. Unntatt fra dette prinsippet er atomhendelser og sikkerhetspolitiske kriser, som håndteres på sentralt nivå. Utfyllende informasjon om organisering og håndtering av atomhendelser kan leses i kommunens Atomberedskapsplan, som er delplan til Overordnet beredskapsplan for Tromsø kommune, administrativ del. Samvirkeprinsippet Samvirkeprinsippet innebærer at de aktuelle myndighetene, virksomhetene og etatene har et selvstendig ansvar for å sikre et best mulig samvirke med relevante aktører og virksomheter i arbeidet med forebygging, beredskap og krisehåndtering. 7

Page 8

2 Beredskapsverdiene I sivilbeskyttelseslovens formålsparagraf angis hvilke verdier som skal beskyttes ved uønskede hendelser i fredstid: liv, helse, miljø, materielle verdier og kritisk infrastruktur1. Det er en allmenn forståelse om at rekkefølgen av de nevnte begrepene ikke er tilfeldig, men angir en innbyrdes prioriteringsrekkefølge når beredskapen settes, i ivaretakelsen og redningsinnsatsen. Krisehåndtering i Tromsø kommune skal ta utgangspunkt i ivaretakelse av følgende verdier – også de i prioritert rekkefølge: 1. Liv og helse 2. Ytre miljø og omgivelser 3. Økonomiske/materielle verdier 4. Tillit hos befolkningen/omdømme Liv og helse skal alltid prioriteres høyest, og disponering av tilgjengelige ressurser bør gjøres deretter. I tilfeller hvor tiltak for å beskytte en lavere verdi kan komme til å utgjøre en uakseptabel risiko for høyere rangerte verdier, bør disse tiltakene ikke iverksettes. Særlig gjelder dette dersom innsats for å berge miljøet eller økonomiske verdier kan utgjøre en uakseptabel risiko for innsatsmannskapene. Tillit hos befolkningen/omdømme kan påvirkes positivt eller negativt ut fra hvordan kommunen responderer på hendelser som truer de øvrige verdiene. Tillit er også en av Tromsø kommunes fem uttalte verdier2. I denne verdien legges det at kommunen skal være til å stole på, skal gi og ta ansvar, vise lojalitet og samhandle. God krisehåndtering og -kommunikasjon vil kunne påvirke omdømmet i positiv retning. Det kan i denne forbindelse nevnes at de uønskede hendelsene som ble analysert i TromsøROS 2022 – 2026 er vurdert opp mot påvirkning av/konsekvenser for følgende verdier: ➢ Liv og helse (dødsfall, skader og sykdom samt psykiske påkjenninger) ➢ Samfunnsstabilitet (manglende dekning av grunnleggende behov, som mat, drikkevann, varme og medisiner, samt langvarige forstyrrelser i dagliglivet, det vil si lengre enn 72 timer) ➢ Natur og miljø (langtidsskade på naturmiljø som dyre- og planteliv, vann, luft og vernede områder) ➢ Materielle verdier (finansielle og materielle tap) ➢ Kulturelle verdier (kulturmiljø og kulturminner). 1 Sivilbeskyttelsesloven (2010), § 3. Definisjoner I denne lov menes med: […] d. Kritisk infrastruktur: anlegg, systemer eller deler av disse som er nødvendige for å opprettholde sentrale samfunnsfunksjoner, menneskers helse, sikkerhet, trygghet og økonomiske eller sosiale velferd og hvor driftsforstyrrelse eller ødeleggelse av disse vil kunne få betydelige konsekvenser. […] 2 De andre verdiene er respekt, åpenhet, mot og anerkjennelse.

Page 9

Overordnet beredskapsplan for Tromsø kommune, Administrativ del Revidert 2022 3 Proaktiv stabsmetodikk Samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i Tromsø kommune skal være i tråd med de nasjonale beredskapsprinsippene, prioriteringer foretas ut fra beredskapsverdiene og proaktiv metode for krisehåndtering skal følges. Gjennom bruk av proaktiv stabsmetodikk bidrar til å sikre at kommunen har rask respons med tilstrekkelige ressurser i alle mulige beredskapssituasjoner. 3.1 «Verstefallscenario»-prinsippet Konsekvensene av hver enkelt type uønsket hendelse vurderer vi etter prinsippet for et verstefallscenario. Så lager vi en plan der vi forbereder organisasjonen på å håndtere det verst tenkelige utkommet av en hendelse. Man kan da forenklet si at, om organisasjonen er forberedt på å håndtere de størst tenkelige konsekvensene av en uønsket hendelse, kan ressursbruken heller nedskaleres om hendelsen viser seg å bli mindre omfattende eller mindre alvorlig. 3.2 Proaktiv stabsmetodikk innebærer Proaktiv tankegang • Vurdering av hendelsens, nok og riktige Å være proaktiv betyr at ressurser i kriseledelsen på et tidlig tidspunkt. man på forhånd tar • Prioriteringer gjøres på bakgrunn av stilling til hvordan beredskapsverdiene. fremtiden vil se ut, og Tidlig varsling og mobilisering tar viktige beslutninger • Dersom man er i tvil, bør man alltid velge å for at en på best mulig varsle eller mobilisere. måte kan håndtere den • Kriseledelsen mobiliseres på et tidlig tidspunkt fremtidige situasjonen. og kan heller dimitteres om hendelsen/ konsekvensene blir mindre omfattende enn antatt. • Varsle interne og eksterne aktører slik at de er klar til rask mobilisering om det blir behov. Sikre moderat overkapasitet på de viktigste ressursene på et tidlig tidspunkt. Informasjon • Tromsø kommune bør i utgangspunktet etterstrebe å være først ute med informasjon til media og andre interessenter om de beredskapssituasjoner som rammer kommunen. • Informasjonen bør være så korrekt som mulig - selv om den kan gi negativ publisitet. 9

Page 10

Praktisk stabsmetodikk • Oppstarts- og statusmøter skal sikre at medlemmene i kriseledelsen har mottatt lik informasjon om hendelsen, etablere et felles situasjonsbilde, vurdere potensialet i hendelsen, sette fokusområde og identifisere nødvendige tiltak. • Jobbe ut fra definerte fokusområder. • Identifisere tiltak som er i tråd med fokusområdene. • Iverksette risikoreduserende tiltak. • Proaktiv loggføring.

Page 11

Overordnet beredskapsplan for Tromsø kommune, Administrativ del Revidert 2022 3.3 Fasene i proaktiv metode 3.3.1 Første møte etter første varsel Kriseledelsen møter så snart etter bekymringen/hendelsen som mulig. Dette er personer som allerede er tildelt viktige funksjoner i tilfelle en krise oppstår. De er opplært i de oppgavene som skal utføres og skal utføre de uansett hendelsens omfang. Kriseleder innkaller til dette møtet. I tvilstilfeller skal det alltid kalles inn til møte, og heller beslutte å ikke sette kriseledelse etter en kort drøfting. Første møte med følgende faste agenda: ➢ Hva har skjedd? Framskaffe så detaljert informasjon som mulig. ➢ Ta tak i det man allerede vet. ➢ Avklare omfanget av hendelsen. ➢ Varsle de som trenger det. Figur 2- Illustrasjon av proaktiv stabsmetodikk 3.3.2 Fokus i og mellom statusmøter Kriseleder avgjør hvor man har fokus fram til neste statusmøte, hvor mer informasjon kan tenkes å være tilgjengelig. Dersom det er fare for liv og helse, rettes all innsats inn mot å redde liv og/eller hindre personskade frem til neste fokus etableres (under statusmøte). Poenget er: rutinene er de samme uansett hva som er i fokus. De involverte er de samme, tidsvinduet er det samme og prosessen er den samme som om det er en situasjon hvor liv og helse står i fare. 3.3.3 Tiltak/umiddelbare handlinger Når fokusområde er avgjort i førstemøtet har hver enkelt person i kriseledelsen ansvar for å gjennomføre umiddelbare tiltak innen eget ansvarsområde. Tiltakene skal fastsettes og fordeles mellom medlemmene i kriseledelsen og beredskapsorganisasjonen. Første- møtet fastsetter hvilke tiltak som er nødvendige for å få kontroll på den aktuelle hendelsen. 11

Page 12

3.3.4 Statusmøte Etter hvert som man får oversikt over situasjonen, eller noe uforutsett skjer, innkaller kriseleder til statusmøte. Her deler man informasjonen som er tilgjengelig på det tidspunktet, og hver funksjon må gi en kort statusoppdatering. Hensikten med møtet er å avgjøre om man skal gå videre til neste fokusområde eller endre kurs. I dette møtet fastsetter man gjerne ved hvilke intervaller disse møtene skal foregå dersom ikke noe uforutsett krever umiddelbar oppdatering og handling. Denne syklusen følges til situasjonen er normalisert. 3.3.5 Ta kontroll over situasjonen Ingen kan fullt ut sikre seg mot at uønskede Proaktiv beredskapsledelse hendelser og ulykker oppstår. Men det er mulig å innebærer å identifisere tiltak kontrollere og styre forløpet av en hendelse slik at som kan styre utviklingen i konsekvensene minimeres. En godt forberedt ønsket retning og iverksette beredskapsorganisasjon er nødvendig for å kunne tiltak før omstendighetene lykkes i å få kontroll over hendelsen, men også for tvinger en til å gjøre det. å framstå med den roen og oversikten en slik situasjon krever. Ved å planlegge og iverksette en beredskap før en uønsket hendelse skjer, kombinert med proaktiv håndtering, kan kommunen i større grad styre forløpet og raskere gjenvinne kontrollen over hendelsen og dens konsekvenser. 3.4 De proaktive prinsippene Etterlevelse av de tre proaktive prinsippene, som beskrives under, skal bidra til å sikre at Tromsø kommune responderer så tidlig som mulig med tilstrekkelige ressurser i alle mulige beredskapssituasjoner. Sikker usikkerhetsprinsippet Sikker usikkerhetsprinsippet innebærer at man alltid bør velge å varsle eller å mobilisere beredskapsorganisasjonen dersom vedkommende er usikker på om det er nødvendig. Det samme gjelder dersom det er usikkert om det er nødvendig å iverksette et tiltak som kan ha positiv effekt under en beredskapssituasjon. Tiltaket bør da iverksettes. Moderat overreaksjonsprinsippet Moderat overreaksjonsprinsippet innebærer at beredskapsorganisasjonen alltid, og så tidlig som mulig, bør forsøke å gjennomføre ressursmobilisering av et slikt omfang at det er tilgjengelig en overkapasitet på de viktigste ressursene. Første informasjonsprinsippet Første informasjonsprinsippet innebærer at Tromsø kommune i utgangspunktet alltid bør forsøke å være først ute med informasjon til media og andre interessenter om de beredskapssituasjoner som rammer kommunen. Informasjonen bør alltid være så korrekt som mulig, selv om informasjonen kan gi kommunen negativ publisitet.

Page 13

Overordnet beredskapsplan for Tromsø kommune, Administrativ del Revidert 2022 4 Helhetlig og systematisk samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid Kommunens samfunnssikkerhetsarbeid skal være helhetlig og systematisk. Dette innebærer en tverrfaglig tilnærming til uønskede hendelser gjennom en kjedet prosess. Sentralt i alle deler av prosessen er å få oversikt og å skaffe til veie god og tilstrekkelig kunnskap. Innen samfunnssikkerhet må sannsynlighets- og konsekvensreduserende tiltak innføres, beredskapsforberedelser gjøres, kriser og uønskede hendelser håndteres og i etterkant må en normalsituasjon opprettes og læring sikres gjennom evaluering. På bakgrunn av opparbeidet lærdom vil kommunens kunnskapsgrunnlag utvikles/bedres – som da må legges til grunn for oppstart av en ny prosess med å innrette organisasjonen etter den oppdaterte kunnskapen. Prosessen illustreres i figur 3 nedenfor, og utdypes nærmere i kapitlene 4.1 til 4.6. Figur 3 – Samfunnssikkerheten som en kjede (Modellen er basert på Justis- og beredskapsdepartementet, 2020– 2021:163). 13

Page 14

Følgende redegjørelse er basert på informasjon i Meld. St. 10 (2020 – 2021) Samfunnssikkerhet i en usikker verden (Justis- og beredskapsdepartementet, 2020:163). 4.1 Kunnskap For å ha en systematisk tilnærming bygger Tromsø kommune sitt samfunns- sikkerhetsarbeid opp som en sammenhengende kjede av leddene forebygging, beredskap, håndtering, gjenoppretting og læring. I alle kjedens ledd er kunnskapsbygging og tilpasning etter endringer i risiko- og sårbarhetsbildet en integrert del av arbeidet. 4.2 Forebygging Forebygging handler om at Tromsø kommune iverksetter tiltak for å redusere muligheten for at en uønsket hendelse vil skje (sannsynlighetsreduserende/forebyggende tiltak), eller å redusere de antatte konsekvenser av slike (konsekvensreduserende/begrensende tiltak). For noen uønskede hendelser har vi god kunnskap om årsaks-virkningsforhold som grunnlag for målrettede forebyggingstiltak. For hver enkelt risiko må det gjøres særskilte vurderinger av hvilke tiltak som, basert på en kost-nyttevurdering, anses å være mest hensiktsmessige å innføre. I den forbindelse er det også nødvendig å vurdere i hvilken grad kommunen kan styre risikoen for en gitt hendelse. Dette angis av risikoens styrbarhet (se blant annet TromsøROS 2022 – 2026, side 22). 4.3 Beredskap Beredskap handler om kommunens evne til å planlegge, organisere og forberede tiltak som styrker håndteringsevnen ved uønskede hendelser. Målet er å minimalisere omfanget av skadene. Evnen til rask handling kan ha avgjørende betydning for hvor store skadevirkninger en påbegynt hendelse vil få. Beredskapsevnen styres blant annet av tilgangen til de samlede ressurser og materiell som kan inngå i en rask håndtering av hendelsen. Like viktig er samvirkeevnen til aktørene som bidrar i håndteringen av en krise/hendelse, noe som utvikles gjennom øvelser og harmonisering av planverk. Øvelser gir kunnskap om egne ferdigheter, prosedyrer, ressurser og hvordan andre aktører arbeider. 4.4 Håndtering Håndtering handler om å omsette beredskapen til innsats og samvirke. Hendelseshåndtering er ofte tidskritisk. God hendelseshåndtering forutsetter derfor at de som skal håndtere krisen har nødvendige ressurser i form av opplæring, utstyr og personell samt at de har nødvendige fullmakter til å håndtere situasjonen raskt. Samvirke mellom aktørene og deres spesialiserte innsatsevner (personell, kompetanse, prosedyrer og materiell) er viktig - særlig ved komplekse hendelser. 4.5 Gjenoppretting Gjenoppretting handler om evnen til å gjøre tapte funksjoner virksomme igjen etter en hendelse. Når håndteringen av en hendelse går mot slutten må virksomhetene gradvis

Page 15

Overordnet beredskapsplan for Tromsø kommune, Administrativ del Revidert 2022 gjenoppta en (ny) normaltilstand. Høy gjenopprettingskapasitet i form av oversikt over ressurser, etablerte rutiner, bygge tilstrekkelig kompetanse og reparasjons-beredskap bidrar til å øke Tromsø kommunes motstandskraft, tåleevne og robusthet. Sentralt står i den forbindelse også evnen til å omstille eller tilpasse seg en potensiell ny situasjon og en virkelighet som ikke var kjent fra før. På kort sikt kan muligheten til å iverksette midlertidige tilpasninger, som gjenoppretter deler av funksjonene, være viktig. 4.6 Læring Evaluering etter øvelser og faktiske hendelser, samt (intern)tilsyn, er viktig for å sikre at verdifull læring blir tilført organisasjonen og dens medlemmer. For organisasjonen betyr det i hovedsak oppdatering/revisjon av planverk, rutiner og retningslinjer, mens det for menneskene i organisasjonen er økt kunnskap og forbedrede ferdigheter. Lærdom vil potensielt øke organisasjonens evne til å forutse, forebygge og håndtere framtidige hendelser. 15

Page 16

5 Tromsø kommunes beredskapssystem I Tromsø kommune knyttes det helhetlige arbeidet med systematisk samfunnssikkerhet og beredskap sammen i et beredskapssystem. Dette for å sikre en kontinuitet i arbeidet på de ulike nivåene i organisasjonen, og at god og tilstrekkelig informasjon går både ned og opp ansvarslinjene. Beredskapssystemet er illustrert i figur 4 på neste side. Systemet bygger på krav i sivilbeskyttelsesloven, forskrift om kommunal beredskapsplikt og ulik sektorlovgivning. Det forankres også i de nasjonale beredskapsprinsippene; Ansvarsprinsippet angir at den virksomhet som har ansvaret for et fagområde i en normal- situasjon også har ansvaret for nødvendige beredskapsforberedelser og krisehåndtering. Likhetsprinsippet (en utdypning av ansvarsprinsippet) presiserer at ansvarsforhold internt og mellom virksomheter ikke skal endres under krisehåndtering, men være mest mulig lik den organisasjon som virker til daglig. Nærhetsprinsippet foreskriver at alle uønskede hendelser skal håndteres på lavest mulig nivå. Det forutsettes at den som har størst nærhet til krisen vil ha best forutsetninger for å forstå situasjonen og derfor har de beste forutsetninger for å håndtere den. Samvirkeprinsippet innebærer at alle relevante virksomhetene har et selvstendig ansvar for å bidra til å sikre et best mulig samvirke med andre aktører og virksomheter innen forebygging, beredskap og krisehåndtering. Beredskapssystemet er delt inn i fire nivå. Av det ovenforstående skal leses at hvert av disse nivåene, det være seg overordnet-, avdelings-, seksjons- eller enhetsnivå, har et selvstendig ansvar for å oppfylle lovkrav til kommunal beredskapsplikt og de nasjonale beredskapsprinsippene. Slik ivaretar kommunen behovet for målrettet forebyggende arbeid innen aktuelle fagområder, og at beredskapen dimensjoneres ut fra det enkelte områdes behov. På samme tid ivaretar kommunen sitt behov for overordnet styring og evne til håndtering av kriser.

Page 17

Overordnet beredskapsplan for Tromsø kommune, Administrativ del Revidert 2022 Figur 4 - Tromsø kommunes beredskapssystem Av figuren kan leses at ansvar for å risikovurdere egen virksomhet og ansvarsområde påhviler alle nivåene i kommunen – både for enhetene, seksjonene, avdelingene og på et overordnet, helhetlig nivå. Likeledes pålegges det den enkelte virksomhet å utarbeide beredskapsplaner som imøtekommer de uønskede hendelsene, risikoene og farene som avdekkes i disse ROS-analysene og risikobildene. De ansatte må også få opplæring i egen rolles ansvar under kriser og beredskapsplanene øves minimum én gang per år. Trinnet samvirke peker til samvirkeprinsippet. Herunder pålegges hver enkelt virksomhet å aktivt søke tilrettelegging for en best mulig harmonisering av egne forebyggende tiltak (sannsynlighets- og konsekvensreduserende) med de en kan forvente å måtte samvirke med i håndteringen av en uønsket hendelse og kriser. Samvirke under krisehåndtering inngår også i dette. Tilsyn vil omfatte formelle eksterne tilsyn, men også interne revisjoner av eget planverk, rutiner og retningslinjer – både rutinemessig og identifiserte læringspunkt etter uønskede hendelser. 17

Page 18

6 Tromsø kommunes beredskapsorganisasjon Tromsø kommunes totale beredskapsorganisasjon består av funksjoner på alle nivå i kommunen. Som det fremgår av denne planens kapittel 5 Tromsø kommunes beredskapssystem og figur 4, har de ulike avdelingene, seksjonene og enhetene ansvar for beredskapsforberedelser på sitt nivå. Ved svært alvorlige, store eller komplekse beredskapssituasjoner vil kriseledelsen kunne overta krisehåndteringen eller bistå berørte avdelinger. Kriseledelsen skal ivareta kommunens overordnede interesser. Herunder skal driftskontinuitet sikres og omdømme ivaretas. Mer om forhold som angår Tromsø kommunes kriseledelse kan leses i denne planens kapittel 7. Nedenfor følger en beskrivelse av sentrale elementer i kommunens beredskapsorganisasjon. 6.1 Kommunestyret Kommunestyret trekker opp hovedlinjene for arbeidet med helhetlig og systematisk samfunnssikkerhetsarbeid. Dette gjøres blant annet gjennom forankring og godkjenning av helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse, godkjenning av planer og andre politiske vedtak om prioriteringer for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i kommunen. 6.2 Formannskapet Den overordnede beredskapsplanens administrative del legges årlig frem som en orienteringssak til formannskapet. Ved større eller alvorlige hendelser vil kommune- direktør orientere formannskapet om pågående eller avsluttet kommunal kriseledelse. 6.3 110-sentralen Troms 110-sentralen Troms drives av Tromsø kommune og er lokalisert hos Tromsø brann og redning KF. Hovedoppgaver er å betjene nødsamtaler, sørge for trippelvarsling3 og utalarmering av Tromsø brann og redning sitt innsatsmannskap. 110-sentralen har helårlig døgnkontinuerlig bemannet. Ved varsel om større hendelser vil operatør på sentralen sende talemelding til kommunens kriseledelse om pågående hendelse. 110-sentralens stående varslings- instruks ligger til grunn for varslingen til kommunens kriseledelse. 6.4 Tromsø brann og redning KF Tromsø brann og redning KF skal ivareta brannforebyggende og beredskapsmessige oppgaver på brann og ulykker. Hovedbrannstasjonen ligger i Hansjordnesbukta på Tromsøya, og en deltidsstasjon er plassert på Sommarøy. I tillegg er det etablert 3 Med trippelvarsling menes varsling mellom 11X-sentralene/nødetatene. Dette skal sikre rask og effektiv varsling ved behov for felles innsats.

Page 19

Overordnet beredskapsplan for Tromsø kommune, Administrativ del Revidert 2022 branndepoter med frivillig brannmannskap i distriktene: Jøvik, Laksvatn, Sjursnes, Oldervik, Vengsøy, Sjøtun, Kvaløyvågen, Tromvik, Straumsbukta og Bakkejord. 6.5 Legevakta Tromsø kommunes legevakt er et døgnkontinuerlig tilbud om øyeblikkelig helsehjelp. Legevakten er bemannet med lege hele døgnet og legevaktslegen er ofte den som rykker ut sammen med ambulanse ved større hendelser. 6.6 Psykososialt kriseteam Tromsø kommune sin «Plan for psykososial oppfølging ved kriser, ulykker og katastrofer» beskriver psykososialt kriseteams virkeområde og teamet benyttes der det er behov for akutt samordnet psykososial bistand til personer som bor eller oppholder seg i Tromsø kommune og som er rammet av kriser, ulykker og katastrofer. Psykososialt kriseteam skal sørge for informasjon, praktisk hjelp og støtte ved kriser, ulykker og katastrofer av ekstraordinær karakter hvor psykososiale påkjenninger er til stede. 6.7 Kommunens øvrige vaktordninger Kommunens øvrige vaktordninger har utenfor normal arbeidstid fullmakt til å handle på vegne av Tromsø kommune innenfor eget ansvarsområde. Etablerte vaktordninger som er av relevans for krisehåndtering finnes hos Bydrift, Legevakta, psykososialt kriseteam, kultur og idrett, vann og avløp og Byggforvaltningen. 19

Page 20

7 Kommunens kriseledelse Ved mobilisering overtar kriseledelsen den overordnede håndteringen av krisen på kommunalt nivå. Kommunens kriseledelse skal bidra til å sørge for å opprettholde normale samfunnsfunksjoner og tjenesteytelser gjennom praktisk krisehåndtering ved svært alvorlige, store eller komplekse beredskapssituasjoner. Beslutning om å mobilisere kriseledelsen foretas av kommunedirektør eller beredskaps- vakt/beredskapsrådgiver i samråd med kommunedirektør. Øvrige medlemmer av krise- ledelsen kan fremme forslag til kommunedirektør om å mobilisere kriseledelsen ved behov. Ved langvarige beredskapssituasjoner bør det vurderes om det er nødvendig å etablere flere skift i kriseledelsen. Et skift bør ikke ha varighet på mer enn 8 timer. 7.1 Mobiliseringssted og -tid Kriseledelsen kan mobiliseres gjennom stedlig oppmøte. Om det ikke er behov for fysisk tilstedeværelse kan elektroniske kommunikasjonsmidler benyttes. Beredskapsvakt skal mobilisere innen 60 minutter. Øvrige funksjoner i kriseledelsen skal mobilisere så snart det lar seg gjøre. 7.2 Beredskapsrom Fast oppmøtested er beredskapsrom 3E20 på rådhuset, dersom ikke annet blir besluttet og tydelig kommunisert. Dersom uforutsette begivenheter gjør at rom 3E20 ikke er egnet som beredskapsrom skal det mobiliseres til alternativt beredskapsrom på brannstasjonen hos Tromsø brann og redning KF. 7.3 Fullmakter Kommunedirektør har fullmakt til å iverksette nødvendige tiltak for å redusere omfanget og/eller konsekvensene av en krise. Denne fullmakten er gitt til kommunedirektør av kommunestyret og er forankret i «Delegasjonsreglementet for Tromsø kommune». 7.4 Stående ordre Ved fullstendig sammenbrudd i telekommunikasjon/bortfall av strøm, kombinert med en større beredskapssituasjon/hendelse med stort potensiale, skal kriseledelsen møte ved beredskapsrom 3E20 på rådhuset så raskt det sikkert og praktisk lar seg gjøre.

Page 21

Overordnet beredskapsplan for Tromsø kommune, Administrativ del Revidert 2022 7.5 Roller og ansvarsområder i kriseledelsen Sammensetningen av kriseledelsens medlemmer bør vurderes for hver hendelse og hva som vurderes som nødvendig tilgjengelig fagkompetanse. Kriseledelsen skal bestå av minimum fire roller: ➢ Kriseleder ➢ Fagansvarlig ➢ Loggfører ➢ Kommunikasjonsansvarlig Kommunedirektøren kan beslutte å permittere medlemmer og/eller utvide kriseledelsen med ytterligere personer ved behov. De ulike rollene har definerte ansvarsområder og egne sjekklister. Sjekklistene er tilgjengelig i operativ del av den overordnede beredskapsplanen og i kommunens krisehåndteringsverktøy (DSB-CIM). Dersom faste medlemmer av kriseledelsen er forhindret fra å møte skal de utpeke en stedfortreder. Normalt vil det være den ordinære stedfortreder til vedkommende sin stilling. I tabell 1 gis en skissemessig oversikt over rollene i kommunens kriseledelse, hvilken stilling rollen ligger til, vedkommende ansvar og dennes stedfortreder. Tabell 1- Skjematisk oversikt over roller i kommunens kriseledelse Rolle Stilling Stedfortreder Ansvarsområde Beredskapsvakt Faste Vaktordning - Motta varsling til kommunen medlemmer av bemannet 24/7 - Vurdere behov for å kalle inn kriseledelsen kriseledelsen - Melde til 110-sentralen hvorvidt kriseledelsen skal mobiliseres eller ikke - Klargjøre beredskapsrom - Iverksette umiddelbare tiltak Kriseleder Kommune- Kommune- - Beslutte mobilisering av direktør direktørens faste kriseledelsen stedfortreder - Leder av kriseledelsen - Sikre bemanning av kriseledelsen - Sikre overordnet situasjonsbilde - Sørge for nødvendig varsling - Delegere nødvendige oppgaver - Fokus på proaktiv stabsmetodikk - Oppdatere politisk ledelse - Utpeke liaison(er) - Gjenoppretting og evaluering 21

Page 22

Fagansvarlig Avdelings- Avdelings- - Varsle og følge opp faglinjen direktører direktørenes faste - Bistå med fagkompetanse stedfortredere - Gjennomføre tiltak iht. relevant tiltakskort/som besluttet av Kommune- Smittevern- kriseleder overlege overlege Beredskaps- Beredskaps- rådgiver konsulent Loggfører Stabsdirektør, Stabsdirektørens - Sørge for loggføring og holde utpekt av faste stedfortreder DSB-CIM løpende oppdatert kriseleder - Føre referat (oppstartsmøte/ statusmøter) - Bemanne epostfunksjon i DSB- CIM - Utarbeide situasjonsrapporter Kommunikasjon- Seksjonsleder Kommunikasjons- - Informasjon til egne ansatte ansvarlig for rådgiver - Informasjon til befolkningen kommunikasjon - Mediehåndtering Liaison Situasjons- - Møte som liaison hos betinget, utpekes samarbeidsaktører (eksempelvis av kriseleder Statsforvalteren, politiet, brann og redning m.fl.) - Bindeledd mellom eksterne aktører og kriseledelsen, og bør ha (mulighet til å raskt skaffe) fullmakter for å kunne fatte nødvendige beslutninger. Politisk ledelse Ordfører Varaordfører - Er talsperson ovenfor media og berørte. - Holdes løpende oppdatert om situasjonen og hva kriseledelsen foretar seg. Kan delta i kriseledelsens statusmøter når denne er samlet.

Page 23

Overordnet beredskapsplan for Tromsø kommune, Administrativ del Revidert 2022 7.6 Viktige støttefunksjoner til kriseledelsen Følgende vil være viktige støttefunksjoner til kriseledelsen ved en større hendelse i kommunen (listen er ikke uttømmende): Tabell 2- Viktige støttefunksjoner til kriseledelsen STØTTEFUNKSJON ANSVARSOMRÅDE Tromsø Brann og Liaison/fagressurs ved hendelser som omfatter brann, redning eksplosjonsfare og gassutslipp Seksjon for Utførende fagressurs for intern og ekstern kommunikasjon kommunikasjon (ansatte, befolkning og media) Seksjon for Servicetorget Bemanning sentralbord, publikumskontakt, formidling av informasjon til befolkningen Avarn Security Vakthold på Rådhuset Utviklingslag Organisere evakuering av bygder, intern informasjonsformidling Seksjon for IT, Liaison/kompetanse innen egne fagfelt digitalisering og arkiv Legevakta Mobilisering og drift av psykososialt kriseteam Fagansvarlig Fagkompetanse informasjonssikkerhet informasjonssikkerhet Seksjon for utemiljø og Materielle ressurser og personell mobilitet Seksjon for bygg Idrettshaller, materielle ressurser Seksjon for Kontakt med og oversikt over brukere av hjemmetjenesten i hjemmetjenester områder som er rammet av hendelsen Avdeling for helse og Ved behov for flytting av brukere av kommunale tjenester og omsorg beboere på kommunale institusjoner Boligkontoret Ved hendelser som berører kommunale boliger 7.6.1 Krisestab Kriseledelsen kan besluttes styrkes gjennom etablering av krisestab. Staben skal bidra med operativ håndtering av den uønskede hendelsen, med grunnlag i et vedtatt mandat og en skriftlig instruks for dens arbeid. Staben vil i prinsippet ha de samme type oppgaver uavhengig av hendelse. Det kan være å innhente og bearbeide informasjon, planlegge og anbefale tiltak for kriseledelsen, omsette kriseledelsens beslutninger i handling og koordinere tiltakene. Organisering, rutiner og arbeidsmetodikk standardiseres i en administrativt godkjent instruks/plan for krisestab. Denne oppdateres fortløpende ved behov. Sammensetning av og størrelsen på krisestaben vil variere ut fra hendelsens omfang og karakter. Alle relevante/påvirkede tjeneste- og fagområder skal inkluderes i staben og sammensetningen vurderes fortløpende. De fleste hendelser kan og bør løses i den 23

Page 24

ordinære linjen/tjenesteområdet som påvirkes. Om en stabsløsning benyttes bør håndteringen så raskt som mulig tilbakeføres til linjen. 7.7 Mindre hendelser som ikke utløser mobilisering av kriseledelsen Ved varsel til kommunen om oppståtte hendelser vil behovet for å mobilisere kriseledelsen vurderes opp mot hendelsens karakter og potensiale. Mindre hendelser, hvor kriseledelsen ikke mobiliseres, skal fortrinnsvis håndteres av linjen om de oppstår i normal arbeidstid. Beredskapsrådgiver kan være fagstøtte/-ressurs. Utenom arbeidstid kan den håndteres innenfor beredskapsvaktordningen. Dersom hendelsen utvikler seg til et større omfang, må den som håndterer situasjonen vurdere å kalle på ressurser i kriseledelsen til å bistå med ressurser. 7.8 Beredskapsdokumentasjon Lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (sivilbeskyttelsesloven § 15) og forskrift om kommunal beredskapsplikt (§ 4) pålegger kommunene å utarbeide en beredskapsplan med oversikt over hvilke tiltak de har forberedt for å håndtere uønskede hendelser. Planen skal som minimum inneholde en plan for kommunens kriseledelse, varslingslister, ressursoversikt, evakueringsplan og plan for informasjon til befolkningen og media. Tromsø kommune sin overordnede beredskapsplan består av en administrativ del og en operativ del. Det operative planverket skal fungere som et krisehåndteringsverktøy når hendelser oppstår, mens grunnleggende kunnskaper om administrativ del av planen forutsettes innlært som en del av beredskapsforberedelsene i kommunen. I tillegg til overordnet beredskapsplanverk forutsetter ulike sektorlover at beredskapsarbeidet ivaretas innenfor de ulike fagområdene i kommunen i tråd med de nasjonale beredskapsprinsippene. Overordnet beredskapsplanverk skal være samordnet med kommunens øvrige beredskapsplaner og med andre relevante eksterne aktørers beredskapsplanverk. 7.8.1 Overordnet beredskapsplan administrativ del Den administrative delen av kommunens overordnede beredskapsplan vil være offentlig tilgjengelig og publisert på kommunen sine nettsider. Den beskriver hvordan beredskapen i Tromsø kommune er organisert, samordnet og dokumentert. Planen beskriver også hvilke prinsipper, prioriteringer og metoder som skal være førende for organisering av beredskap og krisehåndtering i kommunen. 7.8.2 Overordnet beredskapsplan operativ del Operativ del av beredskapsplanverket er unntatt offentlighet, jf. offentleglova § 21 og § 24, og skal kun deles med kriseledelsen samt interne og eksterne beredskapsaktører (se «8.13 Distribusjon og tilgjengelighet»).. Den beskriver hvordan krise- og beredskaps- situasjoner, som er identifisert gjennom arbeidet med TromsøROS 2022 – 2026, skal håndteres. Planene skal fungere som effektive og aktive hjelpemidler under alle

Page 25

Overordnet beredskapsplan for Tromsø kommune, Administrativ del Revidert 2022 beredskapsfasene: varsling og mobilisering, håndtering og risikoreduksjon, demobilisering og gjenoppretting. Den operative delen av det overordnede beredskapsplanverket består blant annet av: ➢ Instruks for beredskapsvakt ➢ Varslingsplan og kontaktinformasjon ➢ Sjekklister per rolle i kriseledelsen ➢ Tiltakskort for håndtering av hendelser ➢ Plan for krisekommunikasjon ➢ Plan for krisestab ➢ Evakueringsplan ➢ Evakuert- og pårørendesenter (EPS) 7.8.3 Kommunale beredskapsplaner per fagområde I tillegg til overordnet beredskapsplanverk forutsetter ulike sektorlover at beredskapsarbeidet ivaretas innenfor de ulike fagområdene i kommunen, i tråd med de nasjonale beredskapsprinsippene. Det innebærer at fagområder, sektorer og enheter kan være pålagt å ha eget beredskapsplanverk for sitt fagområde eller sin tjeneste. En oversikt over kommunale beredskapsplaner per fagområde samt relevant eksternt beredskaps- planverk bør finnes i operativ del av den overordnede beredskapsplanen. 7.9 Kompetanse og opplæring Alle som er tiltenkt en rolle i kommunens krisehåndtering skal ha tilstrekkelige kvalifikasjoner. Nye medlemmer av beredskapsvaktordningen skal gjennomgå instruks for beredskapsvakt med tilhørende vaktliste, responskort og sjekkliste sammen med beredskapsrådgiver før de kan inngå i vaktordningen. Samtlige medlemmer av kriseledelsen skal gjøre seg kjent med det til enhver tid gjeldende overordnede beredskapsplanverket. Medlemmer av kriseledelsen skal delta i minimum én øvelse per år. De som skal ha rolle som loggfører skal gjennomføre opplæring i DSB-CIM. Beredskapsrådgiver er ansvarlig for å sørge for at tilstrekkelig intern opplæring gis. 7.10 Øvelse og trening Regelmessig trening og øvelser er et viktig virkemiddel for å øke Tromsø kommunes evne til å håndtere kriser. Med trening menes at individers kunnskap og ferdigheter prøves og videreutvikles, mens øvelser omhandler gruppers eller organisasjonens kunnskaper og ferdigheter. I henhold til forskrift om kommunal beredskap skal kommunens beredskapsplan øves hvert annet år. Scenariene for øvelsene bør hentes fra kommunens helhetlige risiko- og sårbarhetsanalyse; TromsøROS. Kommunen skal øve sammen med andre kommuner og relevante aktører der valgt scenario og øvingsform gjør dette hensiktsmessig. Det skal utarbeides klare øvingsmål for alle øvelser, som også skal danne grunnlaget for evaluering 25

Page 26

i etterkant av øvelsene. Øvelsenes omfang kan variere fra enkle diskusjonsøvelser, funksjonsøvelser, spilløvelser og til fullskalaøvelser. Beredskapsrådgiver er ansvarlig for å utarbeide og vedlikeholde en øvings- og treningsplan for kriseledelsen i Tromsø kommune. 7.11 Evaluering og læring Evaluering og læring etter øvelser og reelle hendelser er viktig for å sikre at erfaringer og ny kunnskap blir innarbeidet i planverket og for at kommunen skal ha en kontinuerlig forbedret evne til krisehåndtering. I etterkant av alle øvelser og større hendelser skal det derfor gjennomføres en evaluering for å fange opp viktig læring, bevarings- og forbedringspunkter. Involverte aktører skal inviteres med til et evalueringsmøte for å gjennomgå hendelsen/øvelsen. Ved evaluering av øvelser skal gjennomføringen vurderes opp mot øvingsmålene for å konkludere om målene ble nådd. Om så ikke skjedde må tiltak iverksettes for å sikre bedre måloppnåelse. Etter hendelser må evalueringen fange opp både momenter som fungerte bra (bevaringspunkt som må beholdes/kan styrkes) og identifisere områder kommunen og samarbeidsaktører må forbedre seg på (forbedringspunkt). Evalueringsrapporten skaleres etter øvelsens/hendelsens omfang. Nødvendige tiltak skal skriftliggjøres og det skal pekes på hvem som er ansvarlig for oppfølgingen av hvert enkelt tiltak. En foreløpig versjon av evalueringsrapport oversendes deltakere (og eventuelle observatører) for innspill. Endelig rapport distribueres til deltakere og kriseledelsen. Beredskapsrådgiver er ansvarlig for at viktig lærdom innarbeides i planverk for å sikre forbedring. 7.12 Oppdatering / revisjon I henhold til Sivilbeskyttelsesloven og forskrift om kommunal beredskapsplikt skal planverket til enhver tid være oppdatert og revideres minimum én gang per år. For å sikre kontinuerlig forbedring skal læringspunkt som identifisert etter hendelser og øvelser implementeres i planverket fortløpende. Kommunedirektør har det overordnede ansvaret for at beredskapsplanen holdes oppdatert. Beredskapsrådgiver har fått delegert myndighet til å gjennomføre oppdateringer av planverket. Planverket skal legges frem som orienteringssak for politisk ledelse ved formannskapet én gang per år. Godkjennelse av oppdatert planverk tillegges kommunedirektøren. Dette for å sikre kontinuerlig forbedring og oppdatering slik at planverket til enhver tid er i overenstemmelse med regelverket.

Page 27

Overordnet beredskapsplan for Tromsø kommune, Administrativ del Revidert 2022 7.13 Distribusjon og tilgjengelighet Beredskapsplanens administrative del gjøres tilgjengelig for offentligheten på Tromsø kommunes nettsider. Beredskapsplanen i sin helhet (både administrativ og operativ del) vil bli distribuert til følgende samarbeidsaktører: ➢ Statsforvalteren i Troms og Finnmark ➢ Troms politidistrikt ➢ Tromsø brann og redning KF ➢ Troms sivilforsvardistrikt ➢ Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) ➢ IUA Midt- og Nord-Troms Beredskapsplanen vil i sin helhet være tilgjengelig for kriseledelsen på et felles lagrings- område i elektronisk versjon. Perm med overordnet beredskapsplan i papirversjon vil plasseres: ➢ Hos kommunedirektør ➢ Hos beredskapsrådgiver 27

Page 28

8 Vedlegg 8.1 Atomberedskapsplan «Atomberedskapsplan. Delplan til Overordnet beredskapsplan for Tromsø kommune, Administrativ del». Utarbeidet 2022. Revideres årlig samtidig med «Overordnet beredskapsplan for Tromsø kommune, Administrativ del». Legges årlig frem som orienteringssak for politisk ledelse, ved formannskapet. 9 Relevant litteratur DSB / Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (2021). Veileder til forskrift om kommunal beredskapsplikt - versjon 2 – september 2021. Veileder til forskrift om kommunal beredskapsplikt, dsb.no (Permanentlink Veiledere, håndbøker og informasjonsmateriell dsb.no) Justis- og beredskapsdepartementet, LOV av 25. juni 2010 nr. 45 om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (Sivilbeskyttelsesloven, Lovdata) Justis- og beredskapsdepartementet, Forskrift av 8. november 2011 nr. 894 om kommunal beredskapsplikt (Forskrift om kommunal beredskapsplikt - Lovdata) Justis- og beredskapsdepartementet (2016). Meld. St. 10 (2016-2017) Risiko i et trygt samfunn – Samfunnssikkerhet. Meld. St. 10 (2016–2017) - regjeringen.no (Permanentlenke Meldingar til Stortinget - regjeringen.no) Justis- og beredskapsdepartementet (2020). Meld. St. 5 (2020-2021) – Samfunnssikkerhet i en usikker verden. Meld. St. 5 (2020–2021) - regjeringen.no (Permanentlenke Meldingar til Stortinget - regjeringen.no) Tromsø kommune (2022). TromsøROS 2022 – 2026, Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse for Tromsø kommune 2022 – 2026. Vedtatt av kommunestyret 28.9.2022 i sak 124/22.