Plantekst
Page 1
Annerledes – raus – aktiv - miljøvennlig
Overordnet
beredskapsplan for
Stjørdal kommune
2023
Administrativ del
1
Page 2
Innhold
1. Bakgrunn.....................................................................................................................................4
1.1 Planens formål ....................................................................................................................4
1.2 Virkeområde........................................................................................................................4
1.3 De nasjonale beredskapsprinsippene ...................................................................................5
2. Beredskapsverdiene ....................................................................................................................6
3. Proaktiv stabsmetodikk ...............................................................................................................6
3.1 Verstefallscenario-prinsippet ...............................................................................................6
3.2 Hva er proaktiv stabsmetodikk ............................................................................................7
3.2.1. Proaktiv tankegang ..........................................................................................................7
3.2.2 Tidlig varsling og mobilisering ..........................................................................................7
3.2.3 Informasjon .....................................................................................................................7
3.2.4 Praktisk stabsmetodikk ....................................................................................................7
3.3 Fasene i proaktiv metode ....................................................................................................7
3.3.1 Umiddelbare aksjoner og tiltak ........................................................................................7
3.3.2 Første møte .....................................................................................................................7
3.3.3 Fokus ...............................................................................................................................8
3.3.4 Tiltak ...............................................................................................................................8
3.3.5 Statusmøte ......................................................................................................................8
4. Helhetlig og systematisk samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid ............................................9
5. Stjørdal kommune .......................................................................................................................9
5.1 Kommunestyret ...................................................................................................................9
5.2 Formannskapet ...................................................................................................................9
5.3 Legevakta ............................................................................................................................9
5.4 Psykososialt kriseteam ....................................................................................................... 10
5.5 Øvrige vaktordninger ......................................................................................................... 10
5.6 Krisehåndtering i Stjørdal kommune .................................................................................. 10
5.7 Varsling av hendelser i Stjørdal kommune ......................................................................... 11
5.8 Mobiliserings sted og -tid .................................................................................................. 11
5.9 Beredskapsrom.................................................................................................................. 11
6. Fullmakter ............................................................................................................................. 12
6.1 Beredskapsprinsipper i forebygging og håndtering i Stjørdal kommune ............................. 12
6.2 Beredskapsorganisasjon i Stjørdal kommune ..................................................................... 12
6.2.1 Strategisk nivå ............................................................................................................... 13
6.2.2 Operasjonelt nivå .......................................................................................................... 13
6.3 Kommunedirektør ............................................................................................................. 13
2
Page 3
6.4 Politisk nivå ....................................................................................................................... 14
6.5 Kriseledelsen og krisestab .............................................................................................. 14
6.5.1 Roller og ansvarsområder i kriseledelsen ....................................................................... 14
6.5.2 Krisestab ........................................................................................................................ 15
6.5.3 Mindre hendelser som ikke utløser mobilisering av kriseledelsen .................................. 15
6.5.4 Beredskapsråd ............................................................................................................... 15
7. Beredskapsdokumentasjon ................................................................................................... 16
7.1 Overordnet beredskapsplan administrativ del ................................................................... 17
7.2 Overordnet beredskapsplan operativ del ........................................................................... 17
7.3 Kommunale beredskapsplaner per fagområde ................................................................... 17
7.4.1 Kompetanse og opplæring ............................................................................................. 17
7.4.2 Øvelse og trening ........................................................................................................... 17
8 Evaluering og læring .................................................................................................................. 18
8.1 Oppdatering og/eller revisjon ............................................................................................ 18
8.2 Distribusjon og tilgjengelighet ........................................................................................... 18
Litteratur .......................................................................................................................................... 19
Revisjonshistorikk
Saksnr: Dato: Endringer: Utført av: Godkjent/Behandlet:
2023/3719-2 11.05.2023 Ny plan – saken Beredskapsrådgiver Formannskapet
tas til orientering K Moe
2023/3719-3 25.05.2023 Ny plan – saken Beredskapsrådgiver Kommunestyret
tas til orientering K Moe
3
Page 4
1. Bakgrunn
1.1 Planens formål
Stjørdal kommune har et grunnleggende ansvar for ivaretakelse av befolkningens sikkerhet og
trygghet innenfor sitt geografiske område. Stjørdal kommune sin overordnede beredskapsplan skal
bidra til å styrke kommunens evne til å håndtere større uønskede hendelser.
Planen er en administrativ plan, som sammen med den operative beredskapsplanen som er
omhandlet i dokumentet, skal imøtekomme de krav til overordnet beredskapsplan som fremkommer
i lov og forskrift om kommunal beredskapsplikt.
Administrativ del av beredskapsplanen beskriver hvordan beredskapen i Stjørdal kommune er
organisert, samordnet og dokumentert. Beskrevet i pkt 7.1.1. Dette danner grunnlaget for
kommunens arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap.
Operativ del av beredskapsplanen fungerer som et krisehåndteringsverktøy når kriser inntreffer,
dette er beskrevet i pkt 7.1.2.
Overordnet beredskapsplan for Stjørdal kommune er utarbeidet i henhold til lov om kommunal
beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (sivilbeskyttelsesloven) og forskrift om
kommunal beredskapsplikt, samt kommunens til enhver tid gjeldende helhetlig risiko- og
sårbarhetsanalyse.
Overordnet beredskapsplan skal være en administrativ del av alle beredskapsplaner som utarbeides
for Stjørdal kommune, på alle nivåer. Planen er virksomhetsovergripende og gjelder alle sektorer og
tjenesteområder i kommunen.
1.2 Virkeområde
Sivilbeskyttelsesloven og forskrift om kommunal beredskapsplikt pålegger kommunen en generell
beredskapsplikt, som skal bidra til at kommunen tar hensyn til samfunnssikkerhetsmessige
utfordringer i lokalsamfunnet. I tillegg omfattes flere av kommunens ansvarsområder av relevant
sektorlovgivning, som pålegger det enkelte ansvarsområdet å ivareta nødvendig beredskap for å
kunne opprettholde sin virksomhet. Også når den utsettes for påkjenninger.
Samfunnet blir mer og mer gjensidig avhengige av hverandre i de ulike fagområdene.
Samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i Norge bygger på ansvarsprinsippet, likhetsprinsippet,
nærhetsprinsippet og samvirkeprinsippet. Dette innebærer blant annet at den virksomheten som har
ansvar for en tjeneste, også har ansvaret for nødvendig beredskapsforberedelser, deriblant eget
beredskapsplanverk og gjennomføring av øvelser. Normalt vil uønskede hendelser som oppstår i
kommunen bli håndtert av det tjenesteområde som hendelsen oppstår i, eventuelt i samarbeid med
nødetatene.
For hendelser som går utover ordinær kapasitet, og/eller omfatter flere ansvarsområder, har
kommunen ansvar for å legge til rette for et helhetlig og samordnet beredskapsarbeid.
Den kommunale beredskapsplikten erstatter ikke kommunens øvrige ansvar innen
samfunnssikkerhet og beredskap, men utfyller beredskapsplikten som er gitt i annet regelverk.
4
Page 5
Hendelser skal forsøkt håndteres på lavest mulig nivå, av de som til daglig har ansvaret for
virksomheten. Overordnet beredskapsplan vil tre i kraft når en uønsket hendelse potensielt vil true
liv og helse, viktige verdier og kritisk infrastruktur og/eller er så omfattende eller kompleks at
ansvarsområdet hvor hendelsen oppstår ikke selv er i stand til å håndtere hendelsen på egen hånd.
Denne tilnærmingen er i tråd med de fire nasjonale prinsippene for beredskap og krisehåndtering.
Figuren under illustrerer det som er beskrevet at inngår i kommunal beredskapsplikt.
Figur1 – Beredskapsnivåer, fra DSB sin veileder til helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse i kommunen
1.3 De nasjonale beredskapsprinsippene
Beskrivelse av de fire grunnleggende prinsippene som Norges samfunnssikkerhets- og
beredskapsarbeid er bygget på:
• Ansvarsprinsippet
Den organisasjon som har ansvar for fagområde i en normalsituasjon, har også ansvaret for
nødvendige beredskapsforberedelser og for å håndtere ekstraordinære hendelser på
området.
• Likhetsprinsippet
Den organisasjon man opererer med under kriser, skal i utgangspunktet være mest mulig lik
den organisasjon man har til daglig.
• Nærhetsprinsippet
Kriser skal organisatorisk håndteres på lavest mulig nivå.
5
Page 6
Unntatt fra dette prinsippet er atomhendelser og sikkerhetspolitiske kriser, som håndteres
på sentralt nivå.
• Samvirkeprinsippet
Myndigheter, virksomheter og etater har et selvstendig ansvar for å sikre et best mulig
samvirke med relevante aktører og virksomheter i arbeidet med forebygging, beredskap og
krisehåndtering.
2. Beredskapsverdiene
I sivilbeskyttelseslovens formålsparagraf angis hvilke verdier som skal beskyttes ved uønskede
hendelser i fredstid: liv, helse, miljø, materielle verdier og kritisk infrastruktur.
(Sivilbeskyttelsesloven, 2021, §1).
Det er en allmenn forståelse om at rekkefølgen av de nevnte begrepene ikke er tilfeldig, det angir en
innbyrdes prioriteringsrekkefølge når beredskapen settes, i ivaretakelsen og redningsinnsatsen.
Krisehåndteringen i Stjørdal kommune skal ta utgangspunkt i ivaretakelse av følgende verdier, også
de i prioritert rekkefølge:
1. Liv og helse
2. Ytre miljø og verdier
3. Økonomiske/materielle verdier
4. Tillit hos befolkningen/omdømme
Liv og helse skal alltid prioriteres høyest, og disponering av tilgjengelige ressurser bør gjøres deretter.
I tilfeller hvor tiltak for å beskytte en lavere verdi kan komme til å utgjøre en uakseptabel risiko for
høyere rangerte verdier, bør disse tiltakene ikke iverksettes. Særlig gjelder dette dersom innsats for å
berge miljøet eller økonomiske verdier kan utgjøre en uakseptabel risiko for innsatsmannskapene.
Tillit hos befolkningen/omdømme kan påvirkes positivt eller negativt ut fra hvordan kommunen
responderer på hendelser som truer de øvrige verdiene. God krisehåndtering og – kommunikasjon vil
kunne påvirke omdømmet i positiv retning.
3. Proaktiv stabsmetodikk
Samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i Stjørdal kommune skal være i tråd med de nasjonale
beredskapsprinsippene, prioriteringer foretas ut fra beredskapsverdiene og proaktiv metode for
krisehåndtering skal følges. Bruk av proaktiv stabsmetodikk bidrar til å sikre at kommunen har rask
respons med tilstrekkelige ressurser i alle beredskapssituasjoner.
3.1 Verstefallscenario-prinsippet
Konsekvensene av hver enkelt type uønsket hendelse vurderes etter prinsippet for et
verstefallscenario. Vi lager en plan der vi forbereder organisasjonen på å håndtere det verst tenkelige
utkommet av en hendelse. En kan da forenklet si at, om organisasjonen er forberedt på å håndtere
de størst tenkelige konsekvensene av en uønsket hendelse, kan ressursbruken heller nedskaleres om
hendelsen viser seg å bli mindre omfattende eller mindre alvorlig.
6
Page 7
3.2 Hva er proaktiv stabsmetodikk
Å være proaktiv betyr at man på forhånd tar stilling til hvordan fremtiden vil se ut, og tar viktige
beslutninger for at en på best mulig måte kan håndtere den fremtidige situasjonen.
Proaktiv beredskapsledelse innebærer å identifisere tiltak som kan styre utviklingen i ønsket retning
og iverksette tiltak før omstendighetene tvinger en til å gjøre det.
3.2.1. Proaktiv tankegang
• Vurdering av hendelsen, nok og riktig ressurser i kriseledelsen på et tidlig tidspunkt.
• Prioriteringer gjøres på bakgrunn av beredskapsverdiene, se kap. 2.
3.2.2 Tidlig varsling og mobilisering
• Dersom man er i tvil, bør man alltid velge å varsle eller mobilisere.
• Kriseledelsen mobiliseres på et tidlig tidspunkt og kan heller dimitteres om hendelsen eller
konsekvensene blir mindre omfattende enn antatt.
• Varsle interne og eksterne aktører slik at de er klar til rask mobilisering om det blir behov.
Sikre moderat overkapasitet på de viktigste ressursene på et tidlig tidspunkt.
3.2.3 Informasjon
• Stjørdal kommune bør etterstrebe å være først ute med informasjon til media og andre
interessenter om beredskapssituasjoner som rammer Stjørdal kommune.
• Informasjonen bør være så korrekt som mulig – selv om den kan gi negativ publisitet.
3.2.4 Praktisk stabsmetodikk
• Førstemøte og statusmøter skal sikre at medlemmene i kriseledelsen har mottatt lik
informasjon om hendelsen, etablere et felles situasjonsbilde, vurdere potensiale i hendelsen,
sette fokusområde og identifisere nødvendige tiltak.
• Identifisere tiltak
• Iverksette risikoreduserende tiltak
• Proaktiv loggføring.
3.3 Fasene i proaktiv metode
3.3.1 Umiddelbare aksjoner og tiltak
Umiddelbare aksjoner og tiltak som utføres straks, der det ikke er tid til planlegging eller der dette er
forutbestemt. Eksempler på dette er livreddende innsats, varsling av nødetater, iverksettelse av
evakuering etc.
3.3.2 Første møte
Kriseledelsen møter så nær opptil hendelsen som praktisk mulig. Dette er personer som allerede er
tildelt viktige funksjoner i tilfelle en krise oppstår. Leder av kriseledelsen kaller inn til dette møte. I
tvilstilfeller skal det alltid kalles inn til møte, og heller beslutte å ikke sette kriseledelse/stab etter en
kort drøfting. Det er et kort møte med en fast agenda som alle kjenner. Dette for å unngå tvil,
forvirring og unødvendig administrasjon i en situasjon der tiden er knapp og presset høyt.
Første møte – fast agenda:
✓ Status, hva har skjedd
✓ Akutte varslinger/tiltak som er igangsatt
✓ Vurdering av potensiale. Hva er verstefallsscenarioet?
✓ Nye tiltak, hva gjør vi?
7
Page 8
✓ Hva trenger vi av eventuelle nye ressurser og bruk av frivillige ressurser?
✓ Andre opplysninger
✓ Beredskapsvakter
✓ Informasjon internt og eksternt
✓ Tid og sted for neste møte.
3.3.3 Fokus
Kriseleder avgjør hvor man skal ha fokus frem til neste statusmøte, der mer informasjon
sannsynligvis er tilgjengelig.
Dersom det er fare for liv og helse, rettes all innsats inn mot å redde liv og/eller hindre personskade,
frem til neste fokus etableres (gjennom statusmøte).
Poenget er at rutinene er de samme uansett hva som er i fokus. De involverte er de samme,
tidsvinduet er det samme, prosessen er den samme, som om liv og helse sto i fare.
3.3.4 Tiltak
Når fokusområde i førstemøte er avgjort, har hver enkelt person i kriseledelsen ansvar for å
gjennomføre sine tiltak. Tiltakene fastsettes og fordeles mellom medlemmene i kriseledelsen og
beredskapsorganisasjonen/staben. Førstemøte fastsetter hvilke tiltak som er nødvendige for å få
kontroll på den aktuelle hendelsen.
3.3.5 Statusmøte
Etter hvert som man får oversikt over situasjonen, eller noen uforutsett skjer, kaller kriseleder inn til
statusmøte. Her deler man informasjon som er tilgjengelig på det tidspunktet, og hver funksjon må
avgi en kort statusoppdatering. Hensikten med møtet er å avgjøre om man skal gå videre til neste
fokusområde eller endre kurs. I dette møtet fastsetter man gjerne ved hvilke intervaller disse møtene
skal foregå dersom ikke noe uforutsett krever umiddelbar oppdatering og handling. Denne syklusen
følges til situasjonen er normalisert.
Ta kontrollen
Ingen kan fullt ut sikre seg mot at uønskede hendelser og ulykker oppstår i en virksomhet. Men det
er mulig å kontrollere forløpet av en hendelse og styre den slik at man minimerer konsekvensene for
liv, helse, miljø, materiell og omdømme. En beredskapsorganisasjon som er forberedt håndterer en
8
Page 9
uforutsett hendelse profesjonelt og effektivt, og har muligheten til å framstå med den roen og
kontrollen som en slik situasjon krever.
4. Helhetlig og systematisk samfunnssikkerhets- og
beredskapsarbeid
Kommunen skal jobbe helhetlig og systematisk med samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid, jf
forskriftens §1. Kommunen skal jobbe systematisk og helhetlig på tvers av sektorer i kommunen,
med sikte på å redusere risiko for tap av liv eller skade på helse, miljø og materielle verdier. Sentralt i
prosessen er å få oversikt og å skaffe til veie god og tilstrekkelig kunnskap. Innenfor
samfunnssikkerhet må sannsynlighets- og konsekvensreduserende tiltak innføres,
beredskapsforberedelser gjøres, kriser og uønskede hendelser håndteres. I etterkant må en
normalsituasjon opprettes og læring sikres gjennom evaluering. På bakgrunn av opparbeidet lærdom
og erfaring vil kommunens kunnskapsgrunnlag utvikles og forbedres, som da er grunnlag for oppstart
av ny prosess med å innrette organisasjonen etter den oppdaterte kunnskapen.
5. Stjørdal kommune
Ved alvorlig eller komplekse beredskapssituasjoner vil kriseledelsen kunne overta krisehåndteringen
eller bistå berørte enheter. Kriseledelsen skal ivareta kommunens overordnede interesser. Herunder
skal driftskontinuitet sikres og omdømme ivaretas.
Stjørdal kommunes kriseledelse skal koordinere og lede tverrsektorielle og tverrfaglige kommunale
tiltak når større kriser oppstår, og situasjonen ikke kan håndteres av Stjørdal kommunes normale
administrative organisering.
Stjørdal kommunes kriseledelse er en stabsorganisering av kommunens administrative ledelse i
forbindelse med håndtering av hendelser som ikke kan løses gjennom daglig rutiner.
Stjørdal kommunes kriseledelse skal til enhver tid ha en sammensetning som gjenspeiler risikobildet
til Stjørdal kommune. Stjørdal kommunes kriseledelse er rollebasert med stedfortredere.
5.1 Kommunestyret
Kommunestyret trekker opp hovedlinjene for arbeidet med helhetlig og systematisk
samfunnssikkerhetsarbeid. Dette gjøres blant annet gjennom forankring og godkjenning av helhetlig
risiko- og sårbarhetsanalyse, godkjenning av planer og andre politiske vedtak om prioriteringer for
samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i kommunen.
5.2 Formannskapet
Den overordnede beredskapsplanens administrative del legges frem som en orienteringssak for
formannskapet. Ved større eller alvorlige hendelser vil kommunedirektøren orientere formannskapet
om pågående eller avsluttet kommunal kriseledelse.
5.3 Legevakta
Værnesregionen Legevakt er et døgnåpent legetilbud for innbyggerne i Meråker, Tydal, Selbu og
Stjørdal ved akutt oppstått sykdom eller skade som oppfattes så alvorlig at det ikke kan vente til
fastlegekontoret er åpent. Legevaktslegen er ofte den som rykker ut sammen med ambulanse ved
større hendelser.
9
Page 10
5.4 Psykososialt kriseteam
Stjørdal kommune har vedtatt i K.sak 83/02, med endringer 27.11.03, 08.06.09, 12.02.10 og
15.05.2020 retningslinjer for kommunens psykososiale beredskapsteam.
Stjørdal kommunes psykososiale kriseteam er en organisering av ulike omsorgs- og bistandsresurser
som kan bistå i psykisk førstehjelp og veiledning. Stjørdal kommunes psykososiale kriseteam har
ingen vaktordning utover frivillighet og det stilles ikke krav til pliktmessig avhold eller oppmøtetid
utenfor ordinær arbeidstid.
Stjørdal kommunes psykososiale kriseteam mobiliseres gjennom to beslutninger:
1. Politiet ved operasjonssentralen i dialog med vakthavende sykepleier ved Værnesregionen
interkommunale legevakt vurderer sammen om det er behov for støtte av kriseteam.
Værnesregionen interkommunale legevakt står for utkalling og mobilisering.
2. Kommunedirektøren beslutter etter faglige vurderinger og råd om å mobilisere Stjørdal
kommunes kriseteam. Dette kan være hendelser som ikke fanges opp av nødetatene, men
hvor det er et stort behov for psykologisk førstehjelp som ikke kan ivaretas i vanlig
tjenestelinje.
5.5 Øvrige vaktordninger
Kommunens øvrige vaktordninger har utenfor normal arbeidstid fullmakt til å handle på vegne av
Stjørdal kommune innenfor egne ansvarsområde.
Vaktordninger som er av relevans for krisehåndtering finnes på Stjørdal kommune sine hjemmesider
på https://www.stjordal.kommune.no/ og Legevakta – tlf 116 117
5.6 Krisehåndtering i Stjørdal kommune
I tråd med ansvars- og likhetsprinsippet er de kommunens ledelse i det daglige som også skal være
kommunens ledelse ved håndtering av uønskede hendelser.
I kriseledelsen sitter det kun personer som har en strategisk funksjon i organisasjonen, eller som har
et uttalt ansvar i h t lov eller forskrift.
Kriseledelsen skal være forberedt på følgende:
• Raskt beslutte iverksetting av tiltak innenfor kommunens ansvarsområder
• Være kommunens ansikt utad og sikre god kommunikasjon med befolkningen, egne ansatte
og media.
• Ivareta samordning av den lokale håndteringen gjennom kontakt med interne og eksterne
samfunnssikkerhetsaktører.
• Sørge for tilstrekkelig ressurser for å kunne håndtere uønskede hendelser i tråd med avtaler.
• Om nødvendig, ta initiativ for å avklare hvilke aktører som har ansvar i krisehåndteringen.
• Overvåke situasjonen og ha dialog med interne og eksterne samfunnssikkerhetsaktører som
er berørt av den uønskede hendelsen.
• Utvikle og formidle en samlet situasjonsforståelse med utgangspunkt i informasjon fra de
ansvarsområdene i kommunen som er berørt og andre berørte aktører.
• Jevnlig orientere relevante politiske organer ved håndtering av langvarige uønskede
hendelser.
10
Page 11
• Sørge for at det rapporteres til Statsforvalteren på samordningskanal DSB-CIM
• Sikre nødvendige stedfortredere og bemanning av kriseledelsen i situasjoner der de faste
medlemmene er fraværende.
For å kunne håndtere beredskapssituasjoner effektivt og forsvarlig er Stjørdal kommunes kriseledelse
gitt virksomhetsovergripende fullmakter uten begrensninger når det gjelder håndteringen av
beredskapssituasjoner som rammer eller berører Stjørdal kommune.
I fullmakten til Kommunedirektøren ligger myndighet til å mobilisere og benytte alle ressurser i
Stjørdal kommune eller som er tilgjengelige for Stjørdal kommune. Dette er uavhengig av daglig
tilhørighet eller organisatorisk plassering i den daglige driften.
Det er Stjørdal kommunes til enhver tids fungerende kommunedirektør som kan beslutte når en
hendelse, situasjon eller tilstand er så alvorlig og påvirker Stjørdal kommune på en slik måte, at
Stjørdal kommunes kriseledelse må mobiliseres for å håndtere den oppståtte beredskapssituasjonen.
Stjørdal kommune skal så snart det er forsvarlig og så tidlig som mulig overføre all håndtering og den
videre oppfølgingen av beredskapssituasjonen til den daglige driftsorganisasjon. Stjørdal kommunes
kriseledelse skal her demobiliseres.
Stjørdal kommune skal tilstrebe å komme tilbake til i en normal driftssituasjon hvor ordinære
fullmakter og delegeringer gjelder så snart dette er mulig.
Krisestab:
Under langvarige krisesituasjoner er det behov for å forsterke kriseledelsen. Dette gjøres både for å
få inn nødvendig kompetanse, og øke utholdenheten i kriseorganisasjonen. Hvilke kompetanse, og
hvem som trekkes inn i krisestaben avhenger av krisens egenart, kompleksitet og varighet.
5.7 Varsling av hendelser i Stjørdal kommune
Stjørdal kommune varsles om beredskapsmessige forhold gjennom følgende hovedkanaler:
• Telefon fra Politiets operasjonssentral til fungerende kommunedirektør.
• SMS, talemelding eller e-postvarsling fra Statsforvalteren i Trøndelag.
• Intern varsling i organisasjonen.
• Varsling via media.
5.8 Mobiliserings sted og -tid
Kriseledelsen kan mobiliseres gjennom stedlig oppmøte. Om det ikke er behov for fysisk
tilstedeværelse kan elektroniske kommunikasjonsmidler benyttes.
5.9 Beredskapsrom
Fast oppmøte er F-salen på rådhuset, dersom ikke annet blir besluttet og tydelig kommunisert.
Dersom uforutsette begivenheter gjør at F-salen ikke er egnet som beredskapsrom skal det
mobiliseres til alternativt beredskapsrom beskrevet i operativ del av beredskapsplanen for Stjørdal
kommune.
11
Page 12
6. Fullmakter
Fullmakter til å drive krisehåndtering og håndtering av ekstraordinære hendelser i Stjørdal kommune
er beskrevet i vedtak i Stjørdal kommunestyre i sak 84/21 og saksframlegg 2021/6329-1.
«Vedtak i Kommunestyret – 07.10.2021
• Stjørdal kommunes kriseledelse, herunder organisering, roller, ansvar og myndighet,
vedtas slik den er skissert i vurderingskapittelet i saken.
• Ved krise eller kriselignende situasjoner i fredstid gis kommunaldirektøren følgende
fullmakter:
o Innkalling av kriseledelsen
o Kunne utøve all nødvendig kommunal myndighet som situasjonen krever for
å håndtere situasjonen.
o Ved behov, stanse midlertidig, enkelte av Stjørdal kommunes virksomheter
for å håndtere situasjonen.
o Ved behov, omdisponere alt kommunalt personell, utstyr, maskiner og
redskaper for å utføre nødvendige hjelpetiltak.
o Ved behov pålegge kommunens ansatte nødvendig overtid- og ekstraarbeid.
• Disponere rammebeløp inntil 15 mill. kr. til:
o Nødvendig husrom og forpleining for kriserammede
o Skadebegrensning
o Nødvendig sikringstiltak for å verne om liv, verdier og miljø.
o Hjelp ved akutt behov for opprydding og utbedring av materielle skader og
funksjonsforstyrrelser.
• Rammebeløpet på 15 mill.kr. kan overskrides hvis situasjonen tilsier at det er behov
for det, og at bevilgede folkevalgt organ ikke kna sammenkalles.
• Fullmakt til å disponere rammebeløpet på 15 mill. kr. synliggjøres og innarbeides i
neste revidering av kommunens økonomireglement.
• Vedtak om utløsning av økonomisk fullmakt i forbindelse med en krisesituasjon
protokollføres i kommunens krisestøtteverktøy CIM.
• Oversikt over forbruk av midler i henhold til fullmakt skal så snar som mulig forelegges
kommunestyret for godkjenning.»
6.1 Beredskapsprinsipper i forebygging og håndtering i Stjørdal kommune
Stjørdal kommunes arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap skal på alle nivåer følge de fire
nasjonale beredskapsprinsippene, beskrevet i pkt 1.3.
6.2 Beredskapsorganisasjon i Stjørdal kommune
Stjørdal kommunes beredskapsorganisasjon skal tre i kraft ved hendelser som krever håndtering ut
over hva som er kapasiteten til den ordinære organiseringen. Varsling av Stjørdal kommune skjer
gjennom varslingskanaler beskrevet under pkt 5.7 varsling av hendelser i Stjørdal kommune.
Stjørdal kommunes beredskapsorganisasjon skal være funksjonsavhengig og ikke personavhengig.
Dette betyr at beredskapsorganisasjonen skal bestå av funksjoner som så langt det er praktisk mulig
er bemannet og tilgjengelig og at beredskapsorganisasjonen ikke er avhengig av at eller om bestemte
12
Page 13
personer er tilfeldig til stede. Dette krever forsvarlig opplæring av alle personer og stedfortredere
som skal bekle og inneha de ulike funksjonene.
Stjørdal kommunes beredskapsorganisasjon er todelt i strategisk og operasjonelt nivå.
6.2.1 Strategisk nivå
Strategisk nivå representerer Stjørdal kommune øverste administrative ledelse og kan
situasjonsavhengig forsterkes med sentrale faglige støttefunksjoner. I vanlig oppsetning er Stjørdal
kommunes kriseledelse sammensatt av kommunedirektør, kommunalsjefer, Beredskapsrådgiver,
Brannsjef, Kommunikasjonssjef, HR-leder, Ordfører, Varaordfører og Politistasjonssjef.
Kommunedirektør er leder Stjørdal kommunes kriseledelse.
Det strategiske nivået skal primært ivareta Stjørdal kommunes overordnende interesser, herunder
sikre driftskontinuitet og ivareta Stjørdal kommune omdømme.
Hovedfokuset til strategisk nivå i Stjørdal kommunes kriseledelse er å ta beslutninger og sørge for at
beslutningene blir gjennomført.
6.2.2 Operasjonelt nivå
Operasjonelt nivå i Stjørdal kommunes kriseledelse er en støtteenhet både til det strategiske nivået i
Stjørdal kommunes kriseledelse, men skal også fungere som en koordinerende og rådgivende
funksjon til berørte enheter og slik kunne håndtere hendelser innenfor den vanlige driften av Stjørdal
kommune. Stjørdal kommunes krisestab ledes av den kommunedirektøren bemyndiger og har
kommunedirektørens fullmakt til å trekke til seg og dra nytte av alle Stjørdal kommune sine samlede
ressurser for å håndtere hendelser.
Operasjonelt nivå skal sørge for best mulig situasjonsforståelse gjennom leder- og beslutningsstøtte,
samarbeid, samvirke og liaisonvirksomhet. Operasjonelt nivå representer Stjørdal kommunes
krisestab.
Stjørdal kommunes krisestab kan mobiliseres uten at Stjørdal kommunes kriseledelse er mobilisert.
Krisestaben skal sørge for samordning og samvirke mellom Stjørdal kommunes ressurser og kunne
håndtere mindre hendelser innenfor den vanlige driften av Stjørdal kommune.
En viktig hensikt med krisestaben er å tilføre hensiktsmessig kompetanse ift hendelsens egenart, og
samtidig bidra til bedre utholdenhet i kriser av lengre varighet.
6.3 Kommunedirektør
Stjørdal kommune skal til enhver tid ha en kommunedirektør som er tilgjengelig og i stand til å lede
arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap i Stjørdal kommune.
Kommunedirektøren er til enhver tid den øverste beslutningsmyndigheten i Stjørdal kommunes
kriseledelse. Kommunedirektøren leder Stjørdal kommune kriseledelse og kan beslutte mobilisering
og demobilisering. Det er kommunedirektøren som er delegert og innehar Stjørdal kommunes
fullmakter for å håndtere kriser og som beslutter hvordan Stjørdal kommunes kriseledelse og øvrige
beredskapsorganisasjoner i Stjørdal kommune skal være organisert.
13
Page 14
Kommunedirektøren varsles om beredskapsmessige forhold via telefon både fra samvirkeaktører og
ved interne hendelser.
Ved arbeidsoppgaver innenfor ordinær arbeidstid som vanskeliggjør å svare på telefonen skal
stedfortreder utpekes.
Ved situasjoner utenfor ordinær arbeidstid som fører til at kommunedirektøren ikke er i stand til å
svare på telefonen eller ikke er i stand til å lede Stjørdal kommunes kriseledelse, skal stedfortreder
utpekes. I særskilte og avgrensede tilfeller der det ikke er mulighet for å ha tilstedeværelse av noen
av kommunedirektørens stedfortredere, kan kommunedirektørfunksjonen bemannes av
beredskapsrådgiver i Stjørdal kommune. Dette skjer kun etter beslutning av kommunedirektør.
Det tillates ikke at kommunedirektørfunksjonen i Stjørdal kommune er ubemannet eller fraværende
på noe tidspunkt. Telefonsamtaler til Stjørdal kommunes beredskapsnummer skal besvares uten
avvik.
6.4 Politisk nivå
Ordfører og varaordfører er faste medlemmer i Stjørdal kommune strategiske kriseledelse som
kommunens ansikt utad og talspersoner til media, publikum og egne ansatte.
Ordfører og varaordfører har ikke fullmakter til å samle Stjørdal kommunes strategiske kriseledelse.
Ordfører og varaordfører blir varslet gjennom Stjørdal kommunes operative beredskapsplan.
6.5 Kriseledelsen og krisestab
Stjørdal kommunes kriseledelse og krisestab består av de viktigste strategiske og operasjonelle
beredskapsressursene i Stjørdal kommune.
Stjørdal kommunes kriseledelse og krisestab har ingen vaktordning utover Stjørdal kommunes til
enhver tids fungerende kommunedirektør. Medlemmer i Stjørdal kommunes kriseledelse har intet
krav om pliktmessig avhold eller oppmøtetid utenfor ordinær arbeidstid. Stedfortredere
representerer den innebygde robustheten.
Funksjonene i Stjørdal kommunes kriseledelse og krisestab har ikke mobiliseringstid, men skal ved
behov mobilisere uten unødig tap av tid. Det kan antas at Stjørdal kommunes kriseledelse og
krisestab har en mobiliseringstid mellom en og tre timer, men dette vil være meget
situasjonsavhengig med tanke på tid på døgnet og året, med hensyn til helger, ferier og høytider.
6.5.1 Roller og ansvarsområder i kriseledelsen
I første møte i kriseledelsen bør alle medlemmer møte, bli orientert og eventuelt dimittert hvis
hendelsen ikke berører deres område.
Sammensetningen av kriseledelsens medlemmer bør vurderes for hver hendelse og hva som
vurderes som nødvendig tilgjengelig fagkompetanse.
Kommunedirektøren eller dens stedfortreder kan beskutte å permittere medlemmer og/eller utvide
kriseledelsen med ytterligere personer ved behov. De ulike rollene har definerte ansvarsområder og
egne sjekklister. Sjekklistene er tilgjengelige i operativ del av den overordnede beredskapsplanen og i
kommunens krisehåndteringsverktøy (DSB-CIM). Dersom faste medlemmer av kriseledelsen er
14
Page 15
forhindret fra å møte skal det utpekes en stedfortreder. Normalt vil det være den ordinære
stedfortreder til vedkommende sin stilling.
6.5.2 Krisestab
Kriseledelsen kan besluttes styrkes gjennom etablering av krisestab. Staben skal bidra med operativ
håndtering av den uønskede hendelsen.
Staben vil i prinsippet ha samme type oppgaver uavhengig av hendelsen. Det kan være å innhente og
bearbeide informasjon, planlegge og anbefale tiltak for kriseleder/kriseledelsen, omsette
kriseledelsens beslutninger i handling og koordinere tiltakene.
Sammensetningene av og størrelsen på krisestaben vil variere ut fra hendelsens omfang og karakter.
Alle relevante/påvirkede tjeneste- og fagområder skal inkluderes i staben og sammensetningen
vurderes fortløpende. De fleste hendelser kan og bør løses i den ordinære linjen/tjenesteområde
som påvirkes. Om en stabsløsning benyttes, bør håndteringen så raskt som mulig tilbakeføres til
linjen.
En viktig hensikt med krisestaben er å tilføre hensiktsmessig kompetanse ift hendelsens egenart, og
samtidig bidra til bedre utholdenhet i kriser av lengre varighet.
6.5.3 Mindre hendelser som ikke utløser mobilisering av kriseledelsen
Ved varsel til kommunen om oppståtte hendelser vil behovet for å mobilisere kriseledelsen vurdert
opp mot hendelsens karakter og potensiale. Mindre hendelser, hvor kriseledelsen ikke mobiliseres,
skal fortrinnsvis håndteres av linjen om det oppstår i normal arbeidstid. Beredskapsrådgiver kan være
fagstøtte/-ressurs. Utenom arbeidstid kan den håndteres innenfor beredskapsvaktordningen.
Dersom hendelsen utvikler seg til et større omfang, må den som håndterer situasjonen vurdere å
kalle på ressurser i kriseledelsen til å bistå med ressurser.
6.5.4 Beredskapsråd
Beredskapsrådet er kommunens samarbeidsorgan i beredskapsspørsmål mellom kommunale,
statlige myndigheter og frivillige organisasjoner på kommuneplaner, og et forum for gjensidig
informasjonsutveksling om beredskapsmessig status i den enkelte etat/institusjon. Beredskapsrådet
er i tillegg et rådgivende organ for kriseledelsen i håndtering av en krisesituasjon.
Stjørdal kommunestyre har følgende beredskapsråd (liste ikke uttømmende):
Leder VR Brann og redning
Politistasjonssjef/politikontakt i Stjørdal
Nord-Trøndelag sivilforsvarsdistrikt
Forsvaret HV-12
Kommuneoverlege
Leder NAV- Værnes Nord
Norges sanitetsforeningene
NTE
NVE
Avinor
VARIT
Norsk folkehjelp
Røde Kors
Næringsforeningen i VR
Stjørdal Idrettsråd
15
Page 16
Norsk radio og relæ liga
Media
Trondheim havn
Andre det er naturlig å samvirke med
Beredskapsrådet er definert som distribusjonsliste i CIM
Beredskapsrådets leder er ordfører.
Beredskapsrådets nestleder er varaordføreren
Beredskapsrådets sekretær er beredskapsrådgiveren.
Leder i beredskapsgruppen ved lufthavnen innkalles til møter hvor saker som gjelder lufthavner blir
behandlet.
Representanter fra frivillige organisasjoner utover valgt representant, innkalles etter behov.
Beredskapsrådet bør ha møte/øvelse minst en gang i året. Hele eller deler av rådet innkalles ellers
etter behov i forbindelse med reelle krisesituasjoner.
Innkalling av beredskapsråd:
Ordfører, varaordfører, kommunedirektør beslutter at beredskapsrådet skal etableres.
Lokalisering: Stjørdal rådhus.
Beredskapsrådets oppgaver:
1. Inngå avtaler om samarbeid
2. Finne felles løsninger
3. Gi gjensidig informasjon om beredskapsforhold
4. Gi råd til besluttende myndigheter på kommuneplan
5. Ta initiativ til beredskapsforberedelser
7. Beredskapsdokumentasjon
Lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (sivilbeskyttelsesloven §
15) og forskrift om kommunal beredskapsplikt (§ 4) pålegger kommunene å utarbeide en
beredskapsplan med oversikt over hvilke tiltak de har forberedt for å håndtere uønskede hendelser.
Planen skal som minimum inneholde en plan for kommunens kriseledelse, varslingslister,
ressursoversikt, evakueringsplan og plan for informasjon til befolkningen og media.
Stjørdal kommune sin beredskapsplan består av en administrativ del og en operativ del. Det
operative planverket skal fungere som et krisehåndteringsverktøy når hendelser oppstår, mens
grunnleggende kunnskaper om administrativ del av planen forutsettes innlært som en del av
beredskapsforberedelsene i kommunen.
I tillegg til overordnet beredskapsplanverk forutsetter ulike sektorlover at beredskapsarbeidet
ivaretas innenfor de ulike fagområdene i kommunen i tråd med de nasjonale beredskapsprinsippene.
Overordnet beredskapsplanverk skal være samordnet med kommunens øvrige beredskapsplaner og
med andre relevante eksterne aktørers beredskapsplanverk.
16
Page 17
7.1 Overordnet beredskapsplan administrativ del
Den administrative delen av kommunens overordnede beredskapsplan vil være offentlig tilgjengelig
og publisert på kommunens hjemmeside på internett. Den beskriver hvordan beredskapen i Stjørdal
kommune er organisert, samordnet og dokumentert. Planen beskriver også hvilke prinsipper,
prioriteringer og metoder som skal være førende for organisering av beredskap og krisehåndtering i
kommunen.
7.2 Overordnet beredskapsplan operativ del
Den operative delen av kommunens overordnede beredskapsplan er unntatt offentlighet, jf.
Offentleglova § 21 og 24, og skal kun deles med kriseledelsen samt interne og eksterne
beredskapsaktører. Den beskriver hvordan krise- og beredskapssituasjoner, som er identifisert
gjennom arbeidet med overordnet risiko- og sårbarhetsanalyse Stjørdal kommune 2012, skal
håndteres. Planen skal fungere som et effektivt og aktivt hjelpemiddel under alle beredskapsfasene:
varsling og mobilisering, håndtering og risikoreduksjon, demobilisering og gjenoppretting.
Den operative delen av overordnet beredskapsplanverk består blant annet av:
• Varslingsplan og kontaktinformasjon
• Sjekklister pr rolle i kriseledelsen
• Tiltakskort for håndtering av hendelser
• Plan for krisekommunikasjon
• Evakueringsplan
• Evakuert- og pårørendesenter (EPS)
7.3 Kommunale beredskapsplaner per fagområde
I tillegg til overordnet beredskapsplanverk forutsetter ulike sektorlover at beredskapsarbeidet
ivaretas innenfor de ulike fagområdene i kommunen i tråd med de nasjonale beredskapsprinsippene.
Det innebærer at fagområder, sektorer og enheter kan være pålagt å ha eget beredskapsplanverk for
sitt fagområde eller sin tjeneste. En oversikt over kommunale beredskapsplaner per fagområde samt
relevant ekstern beredskapsplanverk bør finnes eller beskrives hvor det finnes i operativ del av den
overordnede beredskapsplanen.
7.4.1 Kompetanse og opplæring
Alle som er tiltenkt en rolle i kommunens krisehåndtering skal ha tilstrekkelig kvalifikasjoner.
Samtlige medlemmer av kriseledelsen skal gjøre seg kjent med det til enhver tid gjeldende
overordnede beredskapsplanverk. Medlemmer av kriseledelsen skal delta i minimum en øvelse pr år.
De som skal ha rolle som loggfører skal gjennomføre opplæring i DSB-CIM. Beredskapsrådgiver er
ansvarlig for å sørge for at tilstrekkelig intern opplæring gis.
7.4.2 Øvelse og trening
Regelmessige treninger og øvelser er et viktig virkemiddel for å øke Stjørdal kommunes evne til å
håndtere kriser. Med trening menes at individers kunnskap og ferdigheter prøves og videreutvikles,
mens øvelser omhandler gruppens eller organisasjonens kunnskaper og ferdigheter.
I henhold til forskrift om kommunal beredskap skal kommunens beredskapsplan øves hvert annet år.
Scenarioene for øvelsen bør hentes fra kommunens helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse.
Kommunen skal øve sammen med andre kommuner og relevante aktører der valgt scenario og
øvingsform gjør dette hensiktsmessig. Det bør utarbeides øvingsmål for alle øvelser, som også
danner grunnlaget for evaluering i etterkant av øvelsen. Øvelsens omfang kan variere fra enkle
17
Page 18
diskusjonsøvelser, funksjonsøvelser, spilløvelser og til fullskalaøvelser. Beredskapsrådgiver er
ansvarlig for å utarbeide og vedlikeholde en øvings- og treningsplan for kriseledelsen i Stjørdal
kommune.
8 Evaluering og læring
Evaluering og læring etter øvelser og reelle hendelser er viktig for å sikre at erfaringer og ny
kunnskap blir innarbeidet i planverket og for at kommunen skal ha en kontinuerlig forbedret evne til
krisehåndtering.
I etterkant av alle øvelser og større hendelser skal det derfor gjennomføres en evaluering for å fange
opp viktig læring, bevarings- og forbedringspunkter. Involverte aktører skal inviteres med til et
evalueringsmøte for å gjennomgå hendelsen/øvelsen. Ved evaluering av øvelser skal gjennomføring
vurderes opp mot øvingsmålene for å konkludere om målene ble nådd. Om så ikke skjedde må tiltak
iverksettes for å sikre beder måloppnåelse.
Etter hendelser må evaluering fange opp både momenter som fungerte bra og identifisere områder
kommunen og samarbeidsaktører må forbedre seg på. Evalueringsrapporten skaleres etter
øvelsens/hendelsens omfang. Nødvendige tiltak skal skriftliggjøres og det skal pekes på hvem som er
ansvarlig for oppfølgingen av hvert enkelt tiltak. En foreløpig versjon av evalueringsrapport
oversendes deltakere (og evt observatører) for innspill. Endelig rapport distribueres til deltakere og
kriseledelsen. Beredskapsrådgiver er ansvarlig for at viktig lærdom innarbeides i planverket for å
sikre forbedringer.
8.1 Oppdatering og/eller revisjon
I henhold til Sivilbeskyttelsesloven og forskrift om kommunal beredskapsplikt skal planverket til
enhver tid være oppdatert og revideres minimum en gang pr år. For å sikre kontinuerlig forbedring
skal læringspunkt som identifiseres etter hendelser eller øvelser implementeres i planverket
fortløpende. Kommunedirektøren har det overordnede ansvaret for at beredskapsplanen holdes
oppdatert. Beredskapsrådgiver har fått delegert myndighet til å gjennomføre oppdateringer av
planverket.
Planverket skal legges fram som orienteringssak for politisk ledelse ved formannskapet en gang pr år.
Godkjennelse av oppdatert planverk tillegges kommunedirektøren. Dette for å sikre kontinuerlig
forbedring og oppdatering, slik at planverket til enhver tid er i overenstemmelse med regelverket.
8.2 Distribusjon og tilgjengelighet
Beredskapsplanens administrative del gjøres tilgjengelig for offentligheten på Stjørdal kommune sine
hjemmesider på internett.
Beredskapsplanen i sin helhet (både administrativ og operativ del) vil bli distribuert til relevante
samarbeidsaktører.
Beredskapsplanen vil i sin helhet være tilgjengelig for kriseledelsen på et felles lagringsområde i
elektronisk versjon.
Perm med overordnet beredskapsplan i papirversjon vil plasseres:
✓ Hos kommunedirektør
✓ Hos beredskapsrådgiver
18
Page 19
Litteratur
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (2021). Veileder til forskrift om kommunal
beredskap – versjon 2 september 2021. https://www.dsb.no/veiledere-handboker-og-
informasjonsmateriell/veileder-til-forskrift-om-kommunal-beredskapsplikt/
Sivilbeskyttelsesloven. (2021). Lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og
Sivilforsvaret. Lovdata: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2010-06-25-45
Forskrift om kommunal beredskapsplikt (2011). Lovdata:
https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2011-08-22-894
Meld. St (2011-2012) Samfunnssikkerhet. Justis- og beredskapsdepartementet
Meld. St. 29 (2011–2012) - regjeringen.no
Meld. St (2016-2017) Risiko i et trygt samfunn – Samfunnssikkerhet
Meld. St. 10 (2016–2017) - regjeringen.no
Stjørdal kommune (2012). Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse for Stjørdal kommune 2012.
Retningslinjer for psykososialt beredskapsteam i Stjørdal kommune.
19