Plantekst
Page 1
1
Page 2
Overordnet beredskapsplan - Administrativ del
Innhold
1 Administrasjon av beredskapsplanen 4
2 Innledning 4
2.1 Bakgrunn 4
2.2 Planens formål og virkeområde 5
2.3 Fullmakter 5
2.4 Tilgjengelighet 6
3 Beredskapsorganisasjonen i Trondheim kommune 7
3.1 Varsling 7
3.2 Politisk nivå 7
3.2.1 Bystyret 7
3.3 Strategisk nivå 8
3.3.1 Byrådet 8
3.3.2 Kommunaldirektørene 8
3.4 Operasjonelt nivå 8
3.4.1 Krisestab 8
3.4.2 Vaktordninger i krisestaben 8
3.5 Taktisk nivå 9
4 Kommunale vaktordninger 11
4.1 Evakuerte-og pårørendesenter (EPS) 11
4.2 Psykosialt kriseteam 11
4.3 Samordning og ansvarsfordeling – politi og statsforvalter 12
4.4 Kommunalt beredskapsråd 12
5 Beredskapsdokumentasjon 13
5.1 Analyser som grunnlag for beredskapsplaner 13
5.2 Overordnet beredskapsplan og samordning med andre planer 13
5.2.1 Administrativ beredskapsplan 13
5.2.2 Operativ beredskapsplan 13
5.2.3 Strategisk og operasjonell beredskapsplan 14
5.2.4 Taktiske beredskapsplaner 14
5.3 Temaspesifikke beredskapsplaner 14
5.3.1 Evakueringsplan 14
5.3.2 Plan for krisekommunikasjon 14
5.3.3 Utvalgte temaspesifikke beredskapsplaner 14
6 Prinsipper, prioriteringer og metode 16
6.1 Nasjonale beredskapsprinsipper 16
6.2 De proaktive prinsippene 17
6.3 Beredskapsverdiene 17
6.3.1 Liv og helse (1) 18
6.3.2 Ytre miljø og omgivelser (2) 18
6.3.3 Økonomiske/materielle verdier (3) 18
Side 2 av 24
Page 3
Overordnet beredskapsplan - Administrativ del
6.3.4 Tillit (4) 18
6.4 Beredskapsnivåer 19
6.5 Inndeling av beredskapsnivåer: 20
7 Proaktiv stabsmetodikk 21
7.1 Proaktiv stabsmetodikk innebærer: 21
7.1.1 Proaktiv tankegang 21
7.1.2 Tidlig varsling og mobilisering 21
7.2 Faser i en beredskapshendelse 21
7.2.1 Varsling- og mobiliseringsfase og førstemøte 21
7.2.2 Håndteringsfase og statusmøter 22
7.2.3 Normalisering 22
8 Kompetanse og opplæring 23
8.1 Øvelser 23
8.2 Evaluering av øvelser og hendelser 23
Side 3 av 24
Page 4
Overordnet beredskapsplan - Administrativ del
1 Administrasjon av beredskapsplanen
Utarbeidet av Enhet for samfunnssikkerhet og beredskap
Godkjent av Byrådet
Gyldig til 28.05.2026
Neste revisjon 2026
1.0 Godkjent i Byrådet 28.05.2026
1.1 Avsnitt 3.4.2 Vaktordninger i krisestaben
Omhandlende kommunikasjonsvakt fjernet
2 Innledning
Kommunen har alltid hatt viktige samfunnssikkerhetsoppgaver som å ivareta befolkningens sikkerhet
og trygghet, redusere risiko for tap av liv, skade på helse, skade på miljø og skade på materielle
verdier. Det krever at kommunen jobber systematisk og helhetlig med samfunnssikkerhet, også på
tvers av sektorer i kommunen. Kommunen skal også være en pådriver overfor relevante aktører
innenfor eget geografiske område og i regionen. For å oppfylle kravene må kommunen samarbeide,
forholde seg til og koordinere arbeidet med ulike aktører, utføre risiko- og sårbarhetsanalyser, ha
beredskapsplaner og øve på disse.
Kommunen har med utgangspunkt i den helhetlige risiko-og sårbarhetsanalysen utarbeidet en
overordnet beredskapsplan. Plangrunnlaget skal også være utgangspunktet for underliggende
virksomheters egne risiko-og sårbarhetsanalyser og beredskapsplaner.
Overordnet beredskapsplan for Trondheim kommune består av en administrativ del og en operativ
del. Administrativ del er offentlig tilgjengelig og publisert på kommunens nettsider. Operativ del av
beredskapsplanverket er unntatt offentlighet med hjemmel i offentlighetsloven §§ 21 og 24.3 ledd.
Planen skal bidra til at kommunen er forberedt på å håndtere alvorlige uønskede hendelser, samtidig
som nødvendig drift av kommunen sikres. Planen beskriver videre hvordan beredskapen i Trondheim
kommune er organisert ved alvorlige hendelser som rammer kommunen som helhet, eller som er av
en karakter som krever sentral koordinering og ledelse.
Planen er ikke absolutt, og ved bruk skal man alltid vurdere den aktuelle situasjonen og tilpasse
tiltakene deretter.
2.1 Bakgrunn
Overordnet beredskapsplan for Trondheim kommune er utarbeidet i henhold til lov om kommunal
beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (sivilbeskyttelsesloven) og forskrift om
kommunal beredskapsplikt, samt kommunens helhetlige risiko- og sårbarhetsanalyse. Planen skal
Side 4 av 24
Page 5
Overordnet beredskapsplan - Administrativ del
med jf. Sivilbeskyttelsesloven §15 og Forskrift om kommunal beredskap §6, årlig oppdateres og
revideres.
2.2 Planens formål og virkeområde
Formålet med overordnet beredskapsplan er å beskrive hvordan beredskapen i Trondheim kommune
er organisert, samordnet og dokumentert. Planen beskriver også hvilke prinsipper, prioriteringer og
metoder som skal være førende for organiseringen av beredskap og utøvelse av kriseledelse i
kommunen.
Overordnet beredskapsplan er gjeldende for strategisk og operasjonelt nivå i Trondheim kommune.
Planen skal være et hjelpemiddel ved ulykker og andre påkjenninger som går utover det som regnes
som normalrisiko og normalbelastning.
Planen skal fungere som et verktøy for kriseledelsen og -staben slik at de kan reagere raskt i kritiske
situasjoner. Videre danner planen grunnlaget for beredskapsplanene som utarbeides i
virksomhetsområdene og i enhetene. Virksomhetsområdene og enhetene skal ha egne oppdaterte
beredskapsplaner som dekker risikofaktorer knyttet til eget ansvarsområde, med utgangspunkt i den
overordnede beredskapsplanens administrative del.
«Hverdagshendelser», ulykker og hendelser som skjer i det daglige skal håndteres etter ordinære
driftsplaner. Kommunens overordnede beredskapsplaner er rettet mot hendelser som «går utover
kapasitet i ordinære rutiner og grunnberedskap» og store regionale og nasjonale hendelser.
1
2.3 Fullmakter
De ekstraordinære ressurser som må settes inn for å håndtere en krise, skal i utgangspunktet dekkes
innenfor den berørte virksomhetens budsjett og i tråd med til enhver tid gjeldende
økonomireglement. Krever ressursinnsatsen omdisponeringer større enn fullmaktene til
1 Veileder til forskrift om kommunal beredskapsplikt (DSB)
https://www.dsb.no/siteassets/rapporter-og-publikasjoner/veileder/veileder_til_forskrift_om_komm
unal_beredskapsplikt.pdf
Side 5 av 24
Page 6
Overordnet beredskapsplan - Administrativ del
virksomhetslederen tillater, må saken bringes inn for egen byrådsavdeling. Byrådsavdelingen avklarer
om saken kan løses innen byrådsavdelingens fullmakter eller om saken må avgjøres av byrådet.
Dersom byrådet ikke kan fatte vedtaket innenfor rammene av sine budsjettfullmakter, må normalt
bystyret behandle saken.
Ved en uønsket hendelse kan beslutninger om iverksettelse av konsekvensreduserende tiltak være
tidskritiske. I en slik situasjon kan byrådet beslutte et hastevedtak etter kommuneloven § 11-8,
utvidet myndighet i hastesaker jf. reglement for byrådet punkt 3.2.
Dersom situasjonen krever umiddelbare tiltak for å verne om liv og helse, miljø eller materielle og
immaterielle verdier og omstendighetene hindrer beslutninger på riktig nivå, må strategisk
kriseledelse, eventuelt virksomhetens kriseledelse, gjennomføre nødvendige tiltak. Riktig
beslutningsnivå skal informere om dette så raskt som mulig.
2.4 Tilgjengelighet
Beredskapsplanens administrative del skal ligge tilgjengelig elektronisk i Trondheim kommunes
kvalitetssystem- kvaliteket. Den administrative delen offentliggjøres også på kommunens
hjemmesider. Beredskapsplanens operative del vil ligge tilgjengelig for de som utgjør kommunens
kriseledelse og krisestab, samt andre med tjenstlige behov – ved forespørsel.
Side 6 av 24
Page 7
Overordnet beredskapsplan - Administrativ del
3 Beredskapsorganisasjonen i Trondheim kommune
Trondheim kommune har organisert en beredskapsorganisasjon for å kunne håndtere ekstraordinære
hendelser og situasjoner som ikke like hurtig og effektivt kan håndteres av den daglige
driftsorganisasjonen. Dette gjelder også ved hendelser som berører flere tjenesteområder eller er av
en slik art at det er naturlig at koordinering og samordning skjer sentralt.
3.1 Varsling
Enhver kommunalt ansatt som mottar et varsel om en kritisk situasjon, eller som på annen måte får
kjennskap til en slik situasjon, plikter å forsikre seg om at denne informasjonen formidles til
nærmeste leder.
Uønskede hendelser som krever koordinering og samordning på tvers av byrådsavdelingene eller
virksomhetsområdene, varsles til Trondheim kommunes sentrale beredskapsvakt- krisestab som
håndterer videre i henhold til kommunens beredskapsplan.
Beredskapsorganisasjonen er delt inn i tre nivåer, strategisk nivå, operasjonelt nivå og taktisk nivå,
illustrert i figur 1
2
3.2 Politisk nivå
3.2.1 Bystyret
På politisk nivå ligger bystyret. Bystyrets hovedoppgaver er å legge hovedlinjene for utviklingen av
Trondheim og byens kommunale tjenester, inkludert fordelingen av de pengene kommunen har til
rådighet. I en ekstraordinær krisesituasjon kan det være behov for å få noe forskriftsfestet/politisk
behandlet, f. eks hvis situasjonen krever betydelig økonomiske midler.
2 Figur 1 Beredskapsorganisasjonen i Trondheim kommune består av 3 nivåer.
Side 7 av 24
Page 8
Overordnet beredskapsplan - Administrativ del
3.3 Strategisk nivå
3.3.1 Byrådet
Byrådet utgjør den strategiske ledelsen i en krise.
Byrådet er Trondheim kommunes øverste ledelse av kommunens administrasjon. Dette gjelder også i
krisesituasjoner.
Funksjonen Byrådsleder representerer byrådet og den politiske ledelsen i kommunen, og er øverste
leder og beslutningsmyndighet i kommunens kriseledelse.
▪ Selv om det settes kriseledelse, har byrådene og linjeledelsen fortsatt det øverste ansvaret
for krisehåndteringen.
▪ Byrådene har øverste ansvar som linjeledelse i egen byrådsavdeling ved en uønsket
hendelse.
▪ Byrådene skal gjennom sin avdeling iverksette tiltak, koordinere informasjon og ressurser
oppover og nedover i linjen.
3.3.2 Kommunaldirektørene
▪ Inngår i strategisk kriseledelse for å iverksette beslutninger som tas i kriseledelsen
▪ Hver kommunaldirektør representerer sin byrådsavdeling med underliggende
virksomheter/enheter
▪ Kommunaldirektøren gir oppdatert informasjon fra egen sektor, fremmer egne behov og
bidrar med oversikt over tilgjengelige ressurser inn i kriseledelsen
▪ Kommunaldirektøren skal utpeke en fast stedfortreder som kan møte i strategisk kriseledelse
dersom han/hun er forhindret fra å stille. Ved ferie eller lengre fravær skal det oppnevnes
ytterligere en stedfortreder.
3.4 Operasjonelt nivå
3.4.1 Krisestab
Krisestaben utgjør den operative ledelsen i en krise.
Enhet for samfunnssikkerhet og beredskap utgjør kriseledelsens faste krisestab. Kommunaldirektør
og evt. kommunalsjef fra det berørte virksomhetsområdet, utgjør krisestaben sammen med ESB,
sammen med andre relevante fagpersoner fra virksomhetsområdet.
Kommuneoverlegen innehar rollen som samfunnsmedisinsk rådgiver i krisestaben, og innehar
lovhjemmel til å fatte hastevedtak innenfor smittevern og miljørettet helsevern.
Krisestabens rolle i en krise er å bistå kriseledelsen med faglige råd og innspill. Krisestaben skal sørge
for at tiltak som er besluttet i kriseledelsen blir iverksatt nedover i organisasjonen.
3.4.2 Vaktordninger i krisestaben
For å redusere responstid er det i krisestaben en sentral beredskapsvakt som er sikkerhets- og
beredskapssjef sin stedfortreder ved beredskapssituasjoner. Sentral beredskapsvakt ivaretar
håndteringsmyndighet og varslinger knyttet til behovet i beredskapssituasjonen. Sentral
Side 8 av 24
Page 9
Overordnet beredskapsplan - Administrativ del
beredskapsvakt bemannes av personer fra Enhet for samfunnssikkerhet og beredskap og ressurser
fra Trondheim bydrift.
Sentral beredskapsvakt- krisestab har ansvar for å observere, vurdere og sette sammen et
situasjonsbilde fra relevante informasjonskilder. Sammen med relevante aktører skal sentral
beredskapsvakt sørge for best mulig beslutningsstøtte for kriseledelsen. Sentral beredskapsvakt skal
sørge for varsling av øvrige relevante aktører både internt og eksternt samt at det benyttes proaktiv
stabsmetodikk og føring av logg.
Det er sikkerhets- og beredskapssjef som har ansvar for vaktordningen for sentral beredskapsvakt.
3.5 Taktisk nivå
Kommunale enheter utgjør det taktiske nivået i Trondheim kommunens beredskapsorganisasjon.
De som er ledere i det daglige, skal så langt det er hensiktsmessig, håndtere uønskede hendelser
innenfor eget ansvarsområde (jfr. grunnleggende prinsipper for beredskap). Dette innebærer at de
samme lederne skal etablere en organisasjon for dette formålet med tilhørende planverk.
Enhetslederne har ansvaret for beredskapen på egen enhet. Alle enheter skal ha oppdaterte risiko-
og sårbarhetsanalyser som er utarbeidet på grunnlag av den helhetlige risiko- og
sårbarhetsanalaysen (HROS) til Trondheim kommune samt identifisere og vurdere risiko- og
sårbarhet som er særskilt for enheten. Ansatte skal ha nødvendig opplæring i beredskap.
Enhetene har plikt til å etablere kriseledelse og håndtere uønskede hendelser innenfor eget
ansvarsområde. Enhetsleder er ansvarlig for krisehåndteringen på dette nivået.
Enhetsleder skal alltid varsle oppover i linjen om hendelsen og hvem som leder arbeidet. Det er
enhetens ansvar å ivareta informasjonsbehovet ut i egen organisasjon og oppover i linjen.
Det er enhetsleder som vurderer enhetens evne til å håndtere den uønskede hendelsen og
hendelsens konsekvenser for liv og helse, miljø og/eller verdier. Enhetsleder skal fortløpende vurdere
behovet for, og eventuelt anmode om at krisestab iverksettes. Ved beslutning om å heve
krisehåndteringen til et høyere nivå, skal enheten fortsette sitt arbeid med krisen innenfor sitt
ansvarsområde.
Side 9 av 24
Page 10
Overordnet beredskapsplan - Administrativ del
4 Kommunale vaktordninger
Tabellen inneholder en oversikt over de vaktordningene som finnes i Trondheim kommune. Lenke til
kommunens internett-sider med kommunale vakttelefonnummer.
Vaktordning Beskrivelse
Sentral beredskapsvakt Beredskapsvakt krisestab
Vann og avløp Beredskapsvakt Trondheim bydrift
Vei Beredskapsvakt Trondheim bydrift
Trondheim eiendom Beredskapsvakt kommunale eiendommer
Trondheim havn Havnevakta
Viltpatruljen Skadet vilt
Barnevernsvakten/kriseteam Omsorgsenheten
Trondheim digital It- brukerhjelp
Legevakt Døgntjeneste som ivaretar kommunale
legetjenester utenom fastlegens åpningstid
4.1 Evakuerte-og pårørendesenter (EPS)
Med evakuerte menes både skadde og uskadde personer. Skadde blir normalt fraktet til sykehus eller
legevakt, mens øvrige evakuerte blir transportert til evakuerte-og pårørendesenter (EPS). Ved større
hendelser med mange involverte/pårørende, har Trondheim kommune inngått avtale med hoteller
for å ta seg av oppgaven som evakuerte-/pårørendesenter (EPS).
Det er politiet som beslutter at det skal evakueres, og det er Trondheim kommune som har
rekvireringsmyndighet overfor hotellene. Det er kommunen som ved opprettelse av EPS, varsler
nødvendige eksterne ressurser som Røde Kors, Sivilforsvaret m.fl.
4.2 Psykosialt kriseteam
Psykososialt kriseteam gir omsorg og hjelp til familier som har opplevd brå og uventet død av nært
familiemedlem i forbindelse med selvmord, ulykker, voldshandlinger, barnedød og evt. andre
alvorlige krisesituasjoner. Dette gjelder også når ulykken har skjedd utenfor kommunen.
Henvendelse til teamet skjer via AMK, politiet eller kommunens kriseledelse. Kriseteamet er et
supplement til det ordinære hjelpeapparatet, og vil være en hjelp i en tidsavgrenset periode.
Kriseteamet skal ikke erstatte den hjelp og støtte som de rammede normalt har rett på gjennom
velferdsytelser.
Side 10 av 24
Page 11
Overordnet beredskapsplan - Administrativ del
4.3 Samordning og ansvarsfordeling – politi og statsforvalter
Politiet har generelt ansvar for å lede, herunder også informasjonsansvar for:
● Politiaksjoner hvor det er fare for tap av menneskeliv, fare for skade på mennesker/tap av
store verdier
● Saker der det er begått straffbare handlinger eller det er mistanke om det
Kommunen skal kun kommentere egen aktivitet knyttet til hendelser. Kommunen skal ikke
kommentere hendelser som vil bli etterforsket for straffbare handlinger, også om forhold som ikke
direkte berører etterforskningen3
Ved en oppstått ekstraordinær hendelse i kommunen, der hele eller deler av kriseledelsen er satt,
skal det vurderes om statsforvalteren bør varsles. Sentral beredskapsvakt- krisestab er ansvarlig for at
statsforvalteren blir varslet.
På bakgrunn av opplysninger gitt av kommunen og politiet, vil statsforvalteren vurdere situasjonen
og beslutte om det er nødvendig å etablere samordningsfunksjonen. Som samordningsansvarlig skal
denne støtte kommunens krisehåndtering ved å bidra til å avklare spørsmål samt skaffe til veie, og
videreformidle ekstra ressurser på bakgrunn av henvendelser fra kommunen.
4.4 Kommunalt beredskapsråd
Kommunalt beredskapsråd er et forum der alle som jobber med samfunnssikkerhet og beredskap
møtes for gjensidig orientering om beredskapsarbeid. Beredskapsrådet møtes to ganger i året, eller
etter behov. Beredskapsrådet ledes av byrådslederen, og består som oftest av byrådet,
kommunaldirektørene, sikkerhets- og beredskapssjef, rådgivere fra Enhet for samfunnssikkerhet og
beredskap i tillegg til interne fagansvarlige og eksterne beredskapsaktører.
Kriseledelsen vil i sin tjenesteutøvelse være avhengig av et samarbeid med eksterne aktører. De
permanente medlemmene av kommunalt beredskapsråd utgjør de primære samarbeidspartnerne.
Kriseledelsen foretar en situasjonsbasert vurdering om hvilke eksterne aktører som inkluderes i
arbeidet, inkludert frivillige organisasjoner. Beredskapsrådet skal også avklare bistand for ulike type
hendelser og ta initiativ til beredskapsforberedende tiltak.
3 Politidirektoratet (2024). PBS I Politiets beredskapssystem del 1. Retningslinjer for politiets beredskap, s. 90. (online)
Side 11 av 24
Page 12
Overordnet beredskapsplan - Administrativ del
5 Beredskapsdokumentasjon
5.1 Analyser som grunnlag for beredskapsplaner
Det er nødvendig for kvaliteten på beredskapsdokumentasjonen at denne er utarbeidet og revidert
på bakgrunn av relevante analyser. Et viktig grunnlag for gode analyser er kunnskap og erfaring. Gode
analyser bidrar til at ressursene kan utvikles og benyttes mest mulig effektivt innenfor forsvarlige
kostnadsrammer.
Lov om kommunal beredskapsplikt setter krav om at kommunens overordnede beredskapsplan skal
være utarbeidet med utgangspunkt i en risiko-og sårbarhetsanalyse. Trondheim kommune sin
overordnede beredskapsplan er utarbeidet med utgangspunkt i helhetlig risiko-og sårbarhetsanalyse
(HROS).
Beredskapsdokumentasjonen på alle nivå i Trondheim kommune skal utarbeides og revideres med
bakgrunn i risiko-og sårbarhetsanalyser.
5.2 Overordnet beredskapsplan og samordning med andre planer
Den overordnede beredskapsplanen består av en administrativ del (dette dokumentet) og flere
operative beredskapsplaner.
Administrativ del dekker hele organisasjonen i Trondheim kommune. De operative
beredskapsplanene i overordnet beredskapsplan dekker strategisk og operasjonelt nivå.
Taktiske beredskapsplaner gjelder for det enkelte tjenesteområdet/enheter, og er ikke en del av
overordnet beredskapsplan.
Grunnleggende kunnskaper om den administrative delen forutsettes innlært, mens de operative
planene skal benyttes aktivt under håndteringen av en krisesituasjon.
Enhetene er selv ansvarlig for at egne planer er samordnet med det overordnede planverket i
kommunen og andre relevante aktører. I arbeidet med planen bør det utarbeides en oversikt over
aktuelle aktører som enheten skal samarbeide med, dele informasjonen med og få bistand fra.
Planhierarki
Rang Plan
1 Overordnet beredskapsplan, administrativ og operativ del
2 Beredskapsplaner for byrådsområdene
3 Fagspesifikke beredskapsplaner
4 Enheters beredskapsplaner
Side 12 av 24
Page 13
Overordnet beredskapsplan - Administrativ del
Med samordning mener vi at aktørene må være enig om:
● Hvordan skal vi dele informasjon (kontaktinformasjon, statusrapporter og liaison)?
● Hvem som har ansvar for hvilke oppgaver (rolle, myndighet og ansvar)?
● Hvordan kan vi hjelpe hverandre (forventningsavklaring)?
5.2.1 Administrativ beredskapsplan
Overordnet administrativ beredskapsplan beskriver hvordan beredskapen i Trondheim kommune er
organisert, samordnet og dokumentert. Videre beskrives prinsipper, prioriteringer og metoder som
skal være førende for organiseringen av beredskapen og utøvelse av kriseledelse i kommunen.
5.2.2 Operativ beredskapsplan
Overordnet operativ beredskapsplan beskriver hvordan uønskede hendelser skal håndteres i
Trondheim kommune. Planen er bygget opp slik at de kan benyttes som hjelpemidler under alle
beredskapsfasene:
● Varsling
● Mobilisering
● Håndtering
● Demobilisering og normalisering
Temaspesifikke beredskapsplaner kan utarbeides på alle nivå.
5.2.3 Strategisk og operasjonell beredskapsplan
Den operative beredskapsplanen gjelder for strategisk (kriseledelsen) og operasjonelt (krisestaben)
nivå. Planen inneholder nødvendige varslings-og mobiliseringsplaner, funksjonsbeskrivelser for de
viktigste funksjonene, samt aktuelle funksjons-og tiltakskort for håndtering.
5.2.4 Taktiske beredskapsplaner
Taktiske beredskapsplaner gjelder for det tjenesteområdet/enheten planen er laget for. Planen skal
som et minimum inneholde nødvendige varslings-og mobiliseringsplaner, funksjonsbeskrivelser, samt
aktuelle prosedyrer for håndtering. Planen skal også inneholde en driftskontinuitetsplan for
tjenesteområdet/enheten.
5.3 Temaspesifikke beredskapsplaner
Det er to hovedgrupper av temaspesifikke operative beredskapsplaner. Planer som det er lovpålagt å
utarbeide i henhold til lov om kommunal beredskapsplikt, og øvrige temaspesifikke beredskapsplaner
som utarbeides i henhold til øvrig lovgivning eller fordi det har oppstått et behov for planene.
5.3.1 Evakueringsplan
Det er et krav i lov og forskrift om kommunal beredskapsplikt at kommunen skal ha en plan for
befolkningsevakuering. Planen er et vedlegg til overordnet beredskapsplan – operativ del.
Side 13 av 24
Page 14
Overordnet beredskapsplan - Administrativ del
5.3.2 Plan for krisekommunikasjon
Det er et krav i lov og forskrift om kommunal beredskapsplikt at kommunen skal ha en plan for
informasjon til befolkningen. Planen er et vedlegg til overordnet beredskapsplan – operativ del.
Prinsipper for befolkningsvarsling er beskrevet i beredskapsplanens operative del.
5.3.3 Utvalgte temaspesifikke beredskapsplaner
Trondheim kommune har i tillegg følgende temaspesifikke planer:
● Plan for helsemessig og sosial beredskap
● Psykososial beredskapsplan
● Smittevernplan
● Pandemiplan
● Plan for opprettelse av evakuering- og pårørendesenter
● Atomberedskapsplan
● Beredskapsplan for vann og avløp
● Beredskapsplan ved fare for dårlig luftkvalitet.
Side 14 av 24
Page 15
Overordnet beredskapsplan - Administrativ del
6 Prinsipper, prioriteringer og metode
Beredskapsorganiseringen og utøvelse av kriseledelse i Trondheim kommune skal være forankret i
anerkjente prinsipper, prioriteringer og metoder for krise- og beredskapspledelse.
Kommunen skal følge de nasjonale beredskapsprinsippene i sin beredskapsorganisering og etterleve
de proaktive prinsippene i sin kriseledelse. Utøvelse av kriseledelse skal være potensialbasert, og
prioriteringer skal gjøres på bakgrunn av prioriteringsrekkefølgen i beredskapsverdiene. For å sikre
dette skal proaktiv stabsmetodikk benyttes.
Prinsippene skal tydeliggjøre at samfunnssikkerhetsaktørene har et selvstendig ansvar for å utvikle
robuste samfunnsfunksjoner, ha tilstrekkelig beredskap og samarbeide med andre for å håndtere og
normalisere situasjonen.
6.1 Nasjonale beredskapsprinsipper
Side 15 av 24
Page 16
Overordnet beredskapsplan - Administrativ del
6.2 De proaktive prinsippene
6.3 Beredskapsverdiene
Ivaretakelse av beredskapsverdiene og prioriteringsrekkefølgen mellom disse skal være førende for
all planlegging og ressursutnyttelse i beredskapssituasjoner i Trondheim kommune.
I sivilbeskyttelseslovens formålsparagraf angis hvilke verdier som skal beskyttes ved uønskede
hendelser i fredstid: liv, helse, miljø, materielle verdier og kritisk infrastruktur4. Det er en allmenn
forståelse om at rekkefølgen av de nevnte begrepene ikke er tilfeldig, men angir en innbyrdes
prioriteringsrekkefølge når beredskapen settes, i ivaretakelsen og redningsinnsatsen.
Beredskapsverdiene i prioritert rekkefølge:
1. Liv og helse (mennesker)
2. Ytre miljø og omgivelser
3. Økonomiske/materielle verdier
4. Tillit/omdømme
Ivaretakelse av tillit er i vesentlig grad avhengig av hvordan kommunen ivaretar og klarer å formidle
ivaretakelse av de øvrige beredskapsverdiene
Ivaretakelse av tillit er i vesentlig grad avhengig av hvordan kommunen ivaretar og klarer å formidle
4 Sivilbeskyttelsesloven (2010), § 3. Definisjoner I denne lov menes med: […] d. Kritisk infrastruktur: anlegg, systemer eller
deler av disse som er nødvendige for å opprettholde sentrale samfunnsfunksjoner, menneskers helse, sikkerhet, trygghet og
økonomiske eller sosiale velferd og hvor driftsforstyrrelse eller ødeleggelse av disse vil kunne få betydelige konsekvenser.
[…]
Side 16 av 24
Page 17
Overordnet beredskapsplan - Administrativ del
ivaretakelse av de tre øvrige beredskapsverdiene, slik at verdien ikke inngår direkte i
prioriteringsrekkefølgen. Prioriteringsrekkefølgen gjelder på to områder. Ved knapphet på ressurser
som kan benyttes i innsats for å ivareta flere av verdiene, bør ressursene alltid prioriteres i innsats for
å ivareta den høyest prioriterte beredskapsverdien. Dette er ikke til hinder for at parallelle aksjoner
for å ivareta flere av verdiene samtidig kan iverksettes.
Prioriteringsrekkefølgen gjelder også i situasjoner der innsats for å ivareta en beredskapsverdi kan
utgjøre en risiko for å gjøre skade på en av de andre verdiene. I slike tilfeller bør innsats ikke
iverksettes dersom innsats mot en lavere rangert verdi kan utgjøre en uakseptabel risiko for skade på
en høyere rangert verdi. Særlig gjelder dette dersom innsats for å berge miljøet eller økonomiske
verdier kan utgjøre en uakseptabel risiko for innsatsmannskapene.
6.3.1 Liv og helse (1)
Det er den direkte innsatsen for å berge menneskers liv og helse som primært skal prioriteres, men
også den videre psykososiale ivaretakelsen er en svært viktig oppgave innen kommunal beredskap
som bør prioriteres.
Psykososial oppfølging, annen omsorg og informasjon til mennesker som er direkte eller indirekte
involvert, til deres pårørende, til kommunens ansatte og innsatsmannskaper, samt kommunens
befolkning og øvrige interessenter, er et kommunalt ansvar som Trondheim kommune skal ivareta i
alle beredskapssituasjoner.
6.3.2 Ytre miljø og omgivelser (2)
Med det ytre miljø menes det i denne sammenheng alle uerstattelige verdier, herunder også
kulturminner og arkivmateriale. Vern av det ytre miljøet, kulturminner og arkivmateriale er en
kommunal beredskapsoppgave som Trondheim kommune bør være bevisst og ivareta i alle
beredskapssituasjoner.
6.3.3 Økonomiske/materielle verdier (3)
Med økonomiske verdier menes både materielle og immaterielle verdier som er uerstattelige, og
kommunens tjenesteproduksjon.
Trondheim kommune eier, disponerer og drifter store fellesverdier for lokalsamfunnet. Disse
verdiene skal ivaretas på en tilfredsstillende måte i alle beredskapssituasjoner. Kommunen har videre
et ansvar for å opprettholde sitt tjenestetilbud på et forsvarlig nivå på tross av eventuelle
beredskapssituasjoner.
6.3.4 Tillit (4)
Kommunens tillit i befolkningen i en beredskapssituasjon vil i stor grad være avhengig av hvordan
kommunen evner å ivareta de øvrige beredskapsverdiene, og hvordan kommunen formidler dette på
en god måte til media og øvrige interessenter.
Tillit er viktig for en kommune for å kunne opprettholde sin status som en attraktiv bosteds-og
næringslivskommune, arbeidsplass, og for å sikre tilfredsstillende og økonomisk forsvarlig bruk av det
frivillige kommunale tjenestetilbudet.
Side 17 av 24
Page 18
Overordnet beredskapsplan - Administrativ del
6.4 Beredskapsnivåer
Beredskapsnivåer er byrådsleders eller enhetsleders beslutning på hvilke beredskapsressurser som
skal være involvert i håndtering av en uønsket hendelse. Beredskapsnivå kan settes i en tidlig
varsling- eller mobiliseringsfase, og er i tillegg et eget beslutningspunkt i førstemøte for kommunens
strategiske/ enhetens kriseledelse. Beredskapsnivåene deles inn i tre nivå: grønn, gul og rød. I tillegg
omtales normal beredskap/ normal drift som hvitt nivå.
Byrådsleder har tidlig innsats som en av hovedstrategiene. Dette betyr at i de tilfeller byrådet,
kommunaldirektør eller enhetsleder eventuelt er i tvil, er forventningen å mobilisere kriseledelse
raskt for å få oversikt over situasjonen. Der hvor enhetsleder ikke er tilstede på enheten skal det til
enhver tid være utpekt ansvarlig ansatt som har overordnet ansvar for varsling og mobilisering ved
uønskede hendelser.
Side 18 av 24
Page 19
Overordnet beredskapsplan - Administrativ del
6.5 Inndeling av beredskapsnivåer:
Beredskapsnivå velges ut fra behov for ressurser og potensial i hendelsen. Det er bedre å gå for høyt
ut for deretter å nedskalere, enn å komme på etterskudd i hendelsen.
Side 19 av 24
Page 20
Overordnet beredskapsplan - Administrativ del
7 Proaktiv stabsmetodikk
Samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i Trondheim kommune skal være i tråd med de
nasjonale beredskapsprinsippene, prioriteringer foretas ut fra beredskapsverdiene og proaktiv
metode for krisehåndtering skal følges. Gjennom bruk av proaktiv stabsmetodikk bidrar til å sikre at
kommunen har rask respons med tilstrekkelige ressurser i alle mulige beredskapssituasjoner.
7.1 Proaktiv stabsmetodikk innebærer:
7.1.1 Proaktiv tankegang
• Vurdering av hendelsen, nok og riktige ressurser i kriseledelsen på et tidlig tidspunkt.
• Prioriteringer gjøres på bakgrunn av beredskapsverdiene.
7.1.2 Tidlig varsling og mobilisering
• Dersom man er i tvil, bør man alltid velge å varsle eller mobilisere.
• Kriseledelsen mobiliseres på et tidlig tidspunkt og kan heller dimitteres om hendelsen/
konsekvensene blir mindre omfattende enn antatt.
• Varsle interne og eksterne aktører slik at de er klar til rask mobilisering om det blir behov.
Sikre moderat overkapasitet på de viktigste ressursene på et tidlig tidspunkt.
7.2 Faser i en beredskapshendelse
7.2.1 Varsling- og mobiliseringsfase og førstemøte
Fra varsel om mobilisering til krisestab/ kriseledelse er satt og førstemøte gjennomføres, vil den
enkelte funksjon motta informasjon og treffe beslutninger om umiddelbare tiltak basert på
tilgjengelig informasjon.
Operasjonelt og strategisk nivå skal gjennomføre et førstemøte for å etablere felles situasjonsbilde og
forståelse av hendelsen. Førstemøte bør inneholde:
● Hva har skjedd?
● Hendelsespotensiale
● Hva gjør vi?
● Hva trenger vi av ressurser?
● Varsling
● Konsekvenser for drift/tjenesteproduksjon?
● Kommunikasjon
● Forhold med eller i mot
● Administrative beskjeder/neste møte
● Fokus og prioriteringer
Førstemøte skal gjennomføres med kort og presis informasjon og konkludere i fokusområder som
skal prioriteres for å begrense omfang og redusere følgekonsekvenser av hendelsen. Det er
hendelsespotensialet som skal være dimensjonerende for hvilke tiltak som iverksettes. Førstemøte
skal avsluttes med fastsettelse av tidspunkt for gjennomføring av statusmøte.
Side 20 av 24
Page 21
Overordnet beredskapsplan - Administrativ del
7.2.2 Håndteringsfase og statusmøter
Statusmøter skal gjennomføres for å gi felles oppdatering om utvikling av hendelsen og innspill til
nødvendige tiltak for videre håndtering. Beredskapsleder skal i samarbeid med utpekt loggfører
forberede statusmøte. Deltakere i staben skal loggføre egne aksjoner og rapportere aksjoner utført,
ny informasjon og eventuelle ressursbehov til beredskapsleder.
Statusmøter bør inneholde.
● Situasjonsbilde
● Status virksomhetsområder
● Kommunikasjon
● Forventet utvikling/ endringer i potensialet
● Tiltak og beslutninger
● Bebov for ressurser
● Administrative beskjeder/ nestemøte
● Fokus og prioriteringer
7.2.3 Normalisering
Etter hvert som behov for ressurser som håndterer hendelsen avtar, kan personell frigis fra
beredskapsoppgaver. Når hendelsen ikke lenger skal håndteres av kriseledelsen, overføres ansvaret
til ordinær linjeledelse. Vurder behov for debrief eller oppfølging av personell.
Informasjon
• Trondheim kommune bør i utgangspunktet etterstrebe å være først ute med informasjon til
media og andre interessenter om de beredskapssituasjoner som rammer kommunen.
• Informasjonen bør være så korrekt som mulig - selv om den kan gi negativ publisitet.
Enhet for samfunnssikkerhet og beredskap er ansvarlig for at nødvendige hjelpemidler for bruk av
proaktiv stabsmetodikk er tilgjengelig og for at det tilbys opplæring i bruk av metodikken til de
funksjonene som forventes å benytte denne.
Side 21 av 24
Page 22
Overordnet beredskapsplan - Administrativ del
8 Kompetanse og opplæring
En beredskapsplan dokumenterer hvordan beredskapen er organisert og hvordan
beredskapssituasjoner er forventet håndtert. For å kunne etterleve beredskapsplanen kreves det at
personene som innehar funksjonene som beskrives i planverket, har nødvendig kompetanse til å
ivareta sin funksjon.
Det er satt krav til hvilken kompetanse og opplæring som kreves for å ivareta den enkelte funksjon.
Personene som inngår i Trondheim kommune sin beredskapsorganisasjon skal ha opplæring og delta
på treninger og øvelser som kreves for å opprettholde tilfredsstillende ferdigheter.
8.1 Øvelser
Regelmessig trening og øvelser er et viktig virkemiddel for å øke Trondheim kommune sin evne til å
håndtere uønskede hendelser. Forskrift om kommunal beredskapsplikt pålegger kommunen å øve
regelmessig.
For hver øvelse skal det utarbeides klare øvingsmål, som også danner grunnlaget for evaluering av
øvelsen. Øvelsene kan gjennomføres som enkle diskusjonsøvelser, funksjonsøvelser, spilløvelser og
fullskalaøvelser.
Scenariene for øvelsene hentes primært fra kommunens helhetlige risiko- og sårbarhetsanalyse.
Trondheim kommune skal øve sammen med andre kommuner og relevante aktører der valgt scenario
og øvingsform gjør dette hensiktsmessig.
Alle ansatte som innkalles til øvings- og opplæringsaktiviteter skal prioritere å stille på disse.
8.2 Evaluering av øvelser og hendelser
Håndtering av uønskede hendelser, både reelle og i forbindelse med øvelser, skal evalueres.
Evalueringen er et viktig virkemiddel for å fange opp læring og forbedringspunkter, og skal bidra til
kontinuerlig forbedring av kommunens evne til å håndtere uønskede hendelser.
Trondheim kommune har utarbeidet en egen mal for gjennomføring og dokumentasjon av evaluering
etter øvelser/ uønskede hendelser. I tillegg til mal for evaluering er det utarbeidet en sjekkliste for
hot wash-up. Denne sjekklisten brukes som et hjelpemiddel for å fange opp umiddelbare
inntrykk/læring etter øvelsen/hendelsen, og kan gi verdifull input til selve evalueringen.
Endelig rapport distribueres til relevante aktører.
Side 22 av 24
Page 23
Overordnet beredskapsplan - Administrativ del
Vedlegg
● Plan for krisekommunikasjon
Side 23 av 24
Page 24
Trondheim kommune
Postboks 2300 Torgarden
7004 Trondheim
www.trondheim.kommune.no