Plantekst
Page 1
Overordna beredskapsplan Øygarden
kommune
Administrativ del
1
Page 2
Innhold
Samfunnstryggleik og beredskapsplikta til kommunen. ......................................................................... 4
Innleiing ............................................................................................................................................... 4
Kva er ei krise? ..................................................................................................................................... 4
Kommunen sitt ansvar og oppgåver ................................................................................................... 5
Oppgåver for kommunen i krise ...................................................................................................... 5
Rolleforståing/avgrensingar ............................................................................................................ 6
Heilskapleg Risiko og sårbarheitsanalyse ................................................................................................ 6
Overordna beredskapsplan ..................................................................................................................... 7
Administrativ del ................................................................................................................................. 7
Operativ del ......................................................................................................................................... 8
Temaspesifikke beredskapsplanar ...................................................................................................... 8
Utvalde temaspesifikke beredskapsplanar Øygarden kommune har ....................................... 8
Prinsipp og prioriteringar ........................................................................................................................ 9
Nasjonale beredskapsprinsippar ......................................................................................................... 9
Ansvarsprinsippet ............................................................................................................................ 9
Likskapsprinsippet ........................................................................................................................... 9
Nærleiksprinsippet .......................................................................................................................... 9
Samvirkeprinsippet .......................................................................................................................... 9
Beredskapsverdiane ............................................................................................................................ 9
Liv og helse .......................................................................................................................................... 9
Miljø ..................................................................................................................................................... 9
Materielle verdiar .............................................................................................................................. 10
Omdømme ........................................................................................................................................ 10
Formål og verkeområde ........................................................................................................................ 10
Strategiar ........................................................................................................................................... 10
Suksesskriteria ................................................................................................................................... 10
Verkeområdet til planen ................................................................................................................... 11
Beredskapsfullmakta/krisefullmakta................................................................................................. 11
Tilgjengelegheit ................................................................................................................................. 11
Rolla til Statsforvaltaren .................................................................................................................... 11
Proaktiv stabsmetodikk ......................................................................................................................... 11
Fokus.............................................................................................................................................. 12
Tiltak .............................................................................................................................................. 12
Statusmøte .................................................................................................................................... 12
2
Page 3
Førstemøte .................................................................................................................................... 12
Beredskapsnivå ...................................................................................................................................... 12
Gult beredskap – Nivå 1 .................................................................................................................... 13
Oransje beredskap - Nivå 2 ............................................................................................................... 13
Raud beredskap – Nivå 3 ................................................................................................................... 13
Beredskapsorganisasjonen .................................................................................................................... 13
Organisering av beredskapsleiing...................................................................................................... 13
Visuell framstilling av hierarkisk nivå for krisehandtering ............................................................ 14
Strategisk nivå – beredskapsleiinga .............................................................................................. 14
Operasjonelt nivå .......................................................................................................................... 14
Taktisk nivå .................................................................................................................................... 14
Generalstabsmodellen .................................................................................................................. 14
Organisasjonskart kommunal kriseleiing .......................................................................................... 15
Stillingar/funksjonar som inngår i beredskapsleiinga ....................................................................... 15
Ordførar ......................................................................................................................................... 15
K1 -Personell - Kommunalsjef Økonomi og organisasjon ........................................................... 15
K2 – Etterretning – Kommunalsjef Oppvekst ................................................................................. 15
K3 – Operasjon - Beredskapssjef ................................................................................................... 15
K4 – Logistikk – Kommunalsjef Kultur og samfunn ....................................................................... 16
K5 – Informasjon - Informasjonsrådgjevar .................................................................................... 16
K6 – EPS (Evakuert og pårørande senter) – Kommunalsjef Helse og velferd ................................ 16
K7 – fagressursar som er kalla inn for den aktuelle hendinga ...................................................... 16
Støttepersonell .............................................................................................................................. 16
Ressursar for beredskapsleiinga ........................................................................................................ 17
Beredskapsrom .............................................................................................................................. 17
Kommunikasjon og samband ............................................................................................................ 17
Ved bortfall av telenett: ................................................................................................................ 17
Ved bortfall av internett: ............................................................................................................... 18
Befolkningsvarsel ........................................................................................................................... 18
Kartressursar ................................................................................................................................. 18
Krisestøtteverktøy, DSB- CIM ........................................................................................................ 18
Straumforsyning ............................................................................................................................ 18
Mobilisering og innkalling av beredskapsleiinga ............................................................................... 18
Rapportering .................................................................................................................................. 19
Beredskapsråd ................................................................................................................................... 19
3
Page 4
Strategiske funksjonskort ...................................................................................................................... 20
Om funksjonskort .............................................................................................................................. 20
Kompetanse og opplæring .................................................................................................................... 20
Øvingar .................................................................................................................................................. 21
Evaluering ...................................................................................................................................... 21
Samfunnstryggleik og beredskapsplikta til kommunen.
Innleiing
Øygarden kommune har eit generelt og grunnleggjande ansvar for å ta vare på tryggleiken til
befolkninga. Dette krev at vi arbeider systematisk og heilskapleg med samfunnstryggleiksarbeidet på
tvers av sektorane i kommunen. Kommunen skal også vera ein pådrivar overfor relevante aktørar
innanfor vårt geografiske område og i regionen. For å klara å oppfylla oppgåva må kommunen
samarbeida, forhalda seg til og koordinera arbeid med ulike aktørar, utføra risiko og
sårbarheitsanalysar, ha beredskapsplanverk og øva på desse. Overordna beredskapsplan er
samansett av administrativ del og operativ del. Administrativ del er offentleg tilgjengeleg og publisert
på nettsida til kommunen. Operativ del av beredskapsplanverket er unnateke offentlegheit med
heimel i offentlegheitslova §24.
Planen er eit hjelpemiddel ved ulukker og andre påkjenningar som går utover det som vert rekna som
normalrisiko eller som kan handterast innan eigen normaldrift. Planen skal vera ei praktisk handbok
og eit operativt verktøy som syner kva som må gjerast når uønskte hendingar skjer, kven som skal
utføra kva, korleis det skal utførast og i kva rekkjefølgje.
Planen er ikkje absolutt, og ved bruk skal ein alltid vurdera den aktuelle situasjonen og tilpassa tiltaka
deretter.
Planen er utarbeidd i medhald av lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og
Sivilforsvaret (sivilbeskyttelsesloven) § 14 og 15 og forskrift om kommunal beredskap samt den
heilskaplege risiko- og sårbarheitsanalysen til kommunen.
Kva er ei krise?
Denne planen baserer seg på følgjande definisjon av krise:
Ei ulykke eller anna påkjenning som går ut over det som kan reknast som normal risiko og normal
belastning, og som krev ei akutt handling. Med krise forstår ein i denne samanheng ein situasjon der
den ordinære organiseringa til og ordinære fullmaktstilhøve ikkje er i stand til å handtera
situasjonen. Eit vesentleg prinsipp for all krisebehandling er likevel at ein i størst mogleg grad nyttar
den etablerte organisasjonen og dei eksisterande ressursane til å løysa oppgåvene.
Hovudregelen er at kriser og kritiske situasjonar skal løysast på lågast mogleg nivå i organisasjonen
og at den som har det daglege ansvaret i organisasjonen også skal handtera det i kritiske situasjonar.
Alle einingar i kommunen skal difor ha eigne beredskapsplanar for å kunna løysa dei situasjonane
som oppstår i eininga, og kunna støtta andre einingar når ein blir invitert til det. I einingsplanane skal
der vera rutine for varsling til overordna nivå.
4
Page 5
Kommunen sitt ansvar og oppgåver
Det primære ansvaret for kommunen er å oppretthalda det ordinære kommunale tenestetilbodet
også i ekstraordinære situasjonar og krisar, og då med hovudvekt på dei lovpålagde oppgåvene. I
tillegg skal kommunen kunne ta hand om dei hendingane og krisesituasjonane som rammar eigen
organisasjon, samt kunna ta del i handsaminga av krisar som rammar innbyggjarane og/eller skjer
innanfor grensene til kommunen. Utover dette vil kommunen på førespurnad kunna yta støtte til
andre aktørar i den grad det er naturleg.
Oppgåver for kommunen i krise
Den kommunale kriseleiinga (KKL) kan mellom anna få følgjande oppgåver:
• Innhenta opplysningar og vurdera situasjonen i kommunen.
• Setja i verk tiltak for å hindra skader på personar og materielle verdiar.
• Prioritera bruken av ressursane til kommunen.
• Halda kontakt med skadestadsleiinga ev. lokal redningsteneste
• Utarbeida og senda ut informasjon til tilsette, innbyggjarar, resten av publikum og media.
• Yte hjelp ved evakuering og etablera tilgjengelege evakueringslokale.
• Innkvartera og forpleia forulukka og hjelpemannskap.
• Syta for at personar som har vore utsette for store påkjenningar, får nødvendig hjelp og
oppfølging, t.d. ved bruk av psykososialt kriseteam.
• Sikra vass- og straumforsyning.
5
Page 6
• Syta for utbetring av skadar på bygg og anlegg.
• Gjennomføra rasjonerings- og reguleringstiltak.
• Rydda skadestad og yta innsats for å ta vare på miljøet.
• Gjennomføra førebyggjande tiltak for å verna eiga verksemd.
• Gje rapport om situasjonen i kommunen til Statsforvaltar.
• Ikkje uttømmande liste
Desse oppgåvene vert løyste ved at kvar einskild medlem har ansvar for, åleine eller saman med
andre, å løysa gjeremål knytt til eige fagfelt og rapportera vidare til kriseleiar
Rolleforståing/avgrensingar
Det er viktig å skilja mellom den organisererte redningstenesta og kommunale oppgåver i ein
krisesituasjon.
• Ved ulukker og katastrofar der liv og helse er i fare, er det den organiserte redningstenesta
som er ansvarleg for redningsarbeidet.
• Ved ulukker og katastrofar med fare for skade på materielle verdiar, er det kommunen som
må ta initiativ for å sikra og berga desse.
Uansett vil det i alle redningsaksjonar vera avgjerande at det er eit godt samarbeid mellom
kommunen og redningstenesta. Slik vert ressursane utnytta på best mogleg måte i teneste for
samfunnet.
Heilskapleg Risiko og sårbarheitsanalyse
I sivilbeskyttelsesloven §14 vert kommunen pålagt å gjennomføra heilskapleg risiko- og
sårbarheitsanalyse for å kartleggja, systematisera og vurdera sannsynet for uønskte hendingar som
kan inntreffa i kommunen og korleis dette kan bidra til å redusera risikoen knytt til scenarioet.
Heilskapleg ROS skal reviderast kvart 4. år og vedtakast av kommunestyret.
Beredskapsleiar/beredskapskoordinator leiar arbeidet.
Utført ROS gjev eit risikobilete som dannar grunnlag for utarbeiding av overordna beredskapsplan.
Det er utarbeidd ein heilskapleg ROS-analyse for nye Øygarden kommune, vedteken i tre
kommunestyre og fellesnemnda i desember 2018. ROS-analysen skal vera eit avgjerdsgrunnlag for
kommunen sitt arbeid med å redusera risikoen i kommunen. Analysen skal leggast til grunn ved
arbeidet med kommunal planstrategi og kommunen sitt beredskapsplanverk, slik det går fram av
figuren under:
6
Page 7
ROS-analysen identifiserte 35 scenario der 13 av desse vart klassifiserte som høg (raud) risiko
Som oppfølging av ROS-analysen skal det utarbeidast ein handlingsplan med tiltak for å
redusera sannsynet (førebyggjande) og/eller konsekvens (skadereduserande) ved uønskte
hendingar. Grunnlaget for ein slik handlingsplan er dei føreslåtte tiltaka i ROS-analysen.
Overordna beredskapsplan
Den overordna beredskapsplanen er delt inn i ein administrativ del og ein operativ del.
Administrativ
del
Overodna
beredskapsplan
Operativ del
Administrativ del
7
Page 8
Den overordna beredskapsplanen til kommunen - administrativ del er å forstå som
kommunedirektøren sine retningslinjer. Kommunedirektøren forventar at desse vert lagde til grunn
for ulike beredskapsplanar ved tenesteområda og einingane
Den administrative delen av beredskapsplanen inneheld plan for kriseleiinga i kommunen. Inkludert
organiseringa av kriseleiinga, rolle og ansvarsskildring og fullmakter.
Operativ del
Den operative del av beredskapsplan skildrar korleis uønskte hendingar skal handterast i Øygarden
kommune. Planane er bygd opp slik at dei kan nyttast som hjelpemidlar i alle beredskapsfasar.
• Varsling
• Mobilisering
• Handtering
• Demobilisering
• Normalisering
Planen skal også innehalda:
• Varslingsliste
• Ressursoversikt
• Samordna oversikt over andre beredskaps og kriseplanar
• Ikkje uttømmande liste
Temaspesifikke beredskapsplanar kan utarbeidast på alle nivå.
Temaspesifikke beredskapsplanar
Det er to hovudgrupper av temaspesifikke operative beredskapsplanar. Planar som det er lovpålagt å
utarbeida i medhald til lov om kommunal beredskapsplikt
• Evakueringsplan
• Krisekommunikasjonsplan
I tillegg kjem temaspesifikke beredskapsplanar som vert utarbeidde i medhald av anna lovgjeving
eller fordi det har oppstått eit behov for planane.
Utvalde temaspesifikke beredskapsplanar Øygarden kommune har
• Smittevernplan
• Pandemiplan
• Plan for atomberedskap
• Plan for oppretting av evakuerings- og pårørandesenter
• Ikkje uttømmande liste
8
Page 9
Prinsipp og prioriteringar
Nasjonale beredskapsprinsippar
Samfunnstryggleiksarbeidet i Norge baserer seg på prinsippa om likskap, nærleik, ansvar og samvirke.
Prinsippa skal tydeleggjera at samfunnstryggleiksaktørane har eit ansvar for å utvikla robuste
samfunnsfunksjonar, ha beredskap og samarbeide med andre for å handtera og normalisera
situasjonen. Også kommunal beredskapsplikt byggjer på desse prinsippa.
Ansvarsprinsippet
Den som har ansvar for eit område i normalsituasjonen har også ansvar i kriser. Dette ansvaret
omfattar også å planleggja korleis funksjonar innan eige ansvarsområde kan vidareførast dersom det
oppstår ein krisesituasjon.
Likskapsprinsippet
Ved handtering av ei uønskt hending skal organiseringa til kommunen vera mest mogleg lik den
ordinære organisasjonen. Erfaring og kunnskap om organisasjonen som vert opparbeidd gjennom det
daglege arbeidet er eit godt utgangspunkt for effektiv krisehandtering
Nærleiksprinsippet
Ei uønskt hending skal handterast på lågast mogleg nivå, for eksempel på skadestaden, i kommunen
eller verksemda som er råka. Den som er nærast krisen, har dei beste føresetnadane til å forstå
situasjonen og er best eigna til å handtera situasjonen.
Samvirkeprinsippet
Alle samfunnstryggleiksaktørar har eit sjølvstendig ansvar for å sikra best mogleg samarbeid med
relevante aktørar og verksemder, både når det gjeld førebygging, beredskap og krisehandtering.
Beredskapsverdiane
Alt beredskapsarbeid er knytt til desse verdiane, i prioritert rekkefølge:
1. Liv og helse
2. Miljø
3. Materielle verdiar
4. Omdømme
Liv og helse
Liv og helse er alltid førsteprioritet. Vidare skal kommunen så langt det er mogleg, ta i vare dei
psykososiale behova til dei som er råka, og gje dette like høg prioritet anten då eller like etter
beredskapssituasjonen.
Miljø
Etter vern av menneskeliv skal vi prioritere vern av det ytre miljø. Med det ytre miljø meinast i denne
samanheng alle uerstattelege verdiar inkludert arkivmateriale
9
Page 10
Materielle verdiar
Med økonomiske verdiar meinast både materielle og immaterielle verdiar som kan erstattast og
tenesteproduksjonen i kommunen.
Omdømme
Å ta vare på omdømet til Øygarden kommune i ein beredskapssituasjon vil i stor grad avhenga av
korleis kommunen klarer å ta i vare beredskapsverdiane, og samstundes korleis vi evnar å formidla
handteringa av beredskapssituasjonen til media og andre interessentar.
Formål og verkeområde
Det overordna målet for kommunal kriseleiing er at Øygarden kommune skal vera ein trygg
kommune å bu, leva, opphalda seg - og arbeida i.
Formålet i samfunnstryggleiks og beredskapsarbeidet i kommunen vert å redusera risiko for at krisar
oppstår og syta for at krisar som likevel oppstår, vert handtert på best mogleg måte.
Strategiar
• Alle bidreg til samfunnstryggleik og beredskap ved å:
o Definera dette arbeidet innanfor primæroppgåvene sine
o Bidra til å utvikla ein god tryggleikskultur og rapportera om uønskte hendingar og
avvik med det formålet om å forbetra tryggleik og beredskap.
o Alle nivå i kommunen søkjer aktivt for å avdekkja risiko, skildra risiko som er
akseptabel og setja i verk risikoreduserande tiltak der risikoen er uakseptabel
o At uønskte hendingar/situasjonar skal løysast på lågast mogleg nivå
o Er øvd i å handtera krisar på ein slik måte at konsekvensane ved ei uønskt hending
vert minst mogleg
o Vurderer tryggleik og beredskap i alt utviklingsarbeid
• Dele kunnskap og erfaring på tvers i organisasjonen og med relevante aktørar ved å:
o Samhandla med andre
o Lytta og ta i mot råd
• I krisesituasjonar skal kommunen raskt skal kunna etablera kommunal kriseleiing (KKL) og at
KKL med bakgrunn i godt planverk, gode hjelpemiddel og god trening, kan gjera dei rette
vurderingane og setja i verk nødvendige krisereduserande tiltak.
Suksesskriteria
For å lukkast i å nå denne målsetjinga er det ein føresetnad at:
• Planverket til ei kvar tid er oppdatert.
• Aktørane i planen er øvde i å bruka han og dermed godt førebudde.
• Både kommunen som organisasjon så vel som den einskilde aktør i den kommunale
organisasjonen til ei kvar tid til fulle forstår kva rolle ein har.
• Det er tilstrekkeleg fokus på samhandling og informasjonsflyt.
10
Page 11
Verkeområdet til planen
Planen gjeld i heile Øygarden kommune sitt geografiske område. I tillegg kan planen på oppmoding frå
Statsforvaltar setjast i verk ved kriser i til dømes andre kommunar. Når Statsforvaltaren har gjort
gjeldande sitt beredskapsmessige samordningsansvar, skal iverksetjing av planen tilpassast dei krava
som Statsforvaltaren stiller.
Planen gjeld for alle dei som oppheld seg i kommunen, og kan få verknad for hendingar utanfor
kommunen når innbyggjarar eller drifta til kommunen vert råka.
Beredskapsfullmakta/krisefullmakta
Krisefullmakter er gitt til kriseleiar frå kommunestyret i sak 049/19, 19.desember 2019 for å kunne ta
hand om det som skal gjerast i innleiingsfasen av ei krise.
Kommunestyret gjev kommunal kriseleiar alle fullmakter til raskt å setje i verk
relevanteskadereduserande tiltak i ein krisesituasjon, eller når krise truar.
Øygarden kommune har som mål at så snart det er forsvarleg skal ansvaret overførast til normal
drift, om mogleg innan 72 timar
Tilgjengelegheit
Beredskapsplanen skal lagrast elektronisk i kvalitetssystemet til Øygarden kommune, i DSB-CIM og i
papirformat på beredskapsrommet slik at han er lett tilgjengeleg for kriseleiinga. Den administrative
delen av beredskapsplan skal i tillegg offentleggjerast på intranett og heimesida til kommunen.
Rolla til Statsforvaltaren
Ved større katastrofar og krisar er ofte fleire instansar involverte i krisehandteringa. I slike situasjonar
kan Statsforvaltaren samordna innsatsen.
Ved krig har Statsforvaltaren mynde til å ta i vare viktige samfunnsinteresser dersom kommunikasjon
med regjeringa vert avskoren.
Statsforvaltaren skal følgja opp at kommunen tek i vare føresegna om kommunal beredskapsplikt.
Dette kan gjerast mellom anna gjennom tilsyn.
Proaktiv stabsmetodikk
For at oppgåvene skal kunna løysast effektivt og i rett tid, utan å gleppa på vesentlege aspekt i ein
krisesituasjon, er det avgjerande at KKL arbeider etter ein metodikk som er øvd og kjende for alle i
kriseleiinga. KKL i Øygarden skal arbeida etter metodikk for proaktiv stabsleiing.
Proaktiv stabsleiing er å vera i forkant, identifisera tiltak som kan styra utviklinga i ei ønskt retning og
kunna setja i verk tiltak før situasjonen tvingar fram handling. Ein skal vera førebudd på å takla det
verste (Worst case scenario). Det er lettare å skalera ned innsatsen dersom ein ser at hendinga er
mindre omfattande, enn å vera i etterkant
11
Page 12
Fasar i proaktiv metode
Fokus
Kriseleiar avgjer kva som skal vera fokus i neste møte når ein har fått meir informasjon. Dersom det
er fare for liv og helse, skal alt rettast inn mot å redda liv og unngå personskade. Rutinane er dei
same uansett kva som er fokus.
Tiltak
Alle i kriseleiinga har si rolle og sine førehandsdefinerte oppgåver. I det første møtet vert det avgjort
kva tiltak som er nødvendige for den aktuelle hendinga. Dersom ein har førehandsdefinerte
tiltakskort, skal desse nyttast.
Statusmøte
Kriseleiar kallar inn etter kvart som ein får oversikt over situasjonen eller når det skjer noko
uføresett.
• Endre fokusområde?
• Endre retning?
• Intervall for statusmøte?
• Følg syklusen til situasjonen er normalisert – normalisering er like viktig som etablering
Førstemøte
Situasjonsbiletet klarlagt og ein set fokus.
Beredskapsnivå
Som ei rettesnor har Øygarden kommune delt krise- og beredskapstiltak i 3 nivå etter kor alvorleg
hendinga er, og/eller kor alvorlege følgjer situasjonen kan få. Desse nivåa er:
12
Page 13
Gult beredskap – Nivå 1
Potensielt avgrensa konsekvens for kommunen / kommunal tenesteproduksjon / lokalsamfunnet.
Potensialet vedkjem ein avgrensa del av kommunen og den kommunale tenesteproduksjonen.
Kommunen sitt omdømme vil ikkje bli utfordra, verken administrativt eller politisk. Berre ein
avgrensa del av lokalsamfunnet kan verta råka, og samfunnet elles vil halda fram å fungera upåverka.
Hendinga har inga vesentleg interesse utanfor kommunen sin organisasjon. Situasjonen krev auka
merksemd.
Oransje beredskap - Nivå 2
Potensialet er betydeleg konsekvens for kommunen/lokal eller regional
tenesteproduksjon/lokalsamfunnet. Potensialet vedkjem ein betydeleg del eller fleire delar av
kommunen og den kommunale og/eller den regionale tenesteproduksjonen. Omdømet til
kommunen kan verta utfordra, både administrativ og politisk. Ein vesentleg del av lokalsamfunnet
kan vera råka, og samfunnet kan verta påverka slik at fleire verksemder må ta del i handteringa. Ein
må forventa at hendinga vil få interesse utanfor kommunen sin organisasjon. Kommunen må
forhalda seg aktivt til eksterne styresmakter, verksemder og interessentar. Situasjonen må
handterast med utvida innsats eller ekstraordinære ressursar og tiltak.
Raud beredskap – Nivå 3
Potensialet er betydelege nasjonale konsekvensar, og/eller lokal/regional politisk krise..
Kommunen sitt omdøme kan verta utfordra, både administrativt og politisk. Det kan oppstå ei lokal
og/eller regional politisk krise. Det må forventast at konsekvensane av hendinga verkar inn på
samfunnet og regionen på ein slik måte at det oppstår nasjonal interesse. Kommunen må forhalda
seg aktivt til regionale/nasjonale styresmakter, verksemder og interessentar. Det er eit stort behov
for ekstraordinære ressursar og tiltak.
Beredskapsorganisasjonen
Organisering av beredskapsleiing
Øygarden kommune er organisert som ein to-nivå kommune der delegasjon knytt til fag-, personal-
og økonomi er lagt til einingsleiar (nivå 2). Val av organisasjonsmodell er gjort ut frå prinsippet om at
mynde skal liggja nærast mogleg brukaren.
Støttefunksjonar er lagt til nivå 2 og skal støtta både kommunedirektørsnivå og einingar.
Samfunnstryggleik og beredskap er lagt til kommunalsjefsområdet Økonomi og organisasjon (stab),
avdeling Tryggleik.
Den kommunale kriseleiinga (forkorta til KKL) er eit leiingsapparat som kan etablerast i
krisesituasjonar og ved andre uønskte hendingar som den ordinære kommuneorganisasjonen ikkje er
eigna til å ta hand om. KKL har også utvida fullmakter til å treffa avgjerd for å avverja og/eller
avgrensa/utbetra skade når det vert vurdert som nødvendig.
13
Page 14
Ein beredskapsorganisasjon er bygd opp hierarkisk med ulike leiingsnivå. Dette er viktig for å ta i vare
ein tydeleg ansvars og kommandostruktur i beredskapssituasjonar.
Visuell framstilling av hierarkisk nivå for krisehandtering
Strategisk
Operasjonelt
Taktisk
Strategisk nivå – beredskapsleiinga
Den politiske og administrative toppleiinga i Øygarden kommune er organisert på det strategiske
nivå. Når den strategiske leiinga mobiliserer, reknast det som beredskapsleiinga (kommunal
kriseleiing)
Operasjonelt nivå
Operasjonelt nivå er støtteeining til strategiske nivå. Operasjonell leiing inneber å planleggja og
koordinera innsats for å oppnå måla som er fastsette av den strategiske leiinga. Den skal sikra
samanheng mellom det strategiske og taktiske nivået.
Taktisk nivå
Tenesteområde/verksemda som er råka av hendinga eller dei representantar kommunen disponerer
på ein ekstern innsatsstad. Leia og koordinera bekjempinga og ivaretakinga på eller nær staden der
hendinga har skjedd for å forhindra eller redusera skade på eller tap av menneske, ytre miljø og
økonomiske verdiar.
Generalstabsmodellen
Øygarden kommune har vald å leggja ein militær organisasjonsmodell, generalstabsmodellen til
grunn for organiseringa av den kommunale kriseleiinga KKL. Dette fordi generalstabsmodellen er ein
godt utprøvd modell som har vist seg å fungera i praksis, samstundes som han passar godt til dei
oppgåvene som KKL kan verta sett til å løysa. Etter modellen er funksjonane til medlemmane i KKL
fordelte på ulike K´ar med ulike predefinerte oppgåver for kvar funksjon.
14
Page 15
Organisasjonskart kommunal kriseleiing
Folkevald
representant KKL
Ordførar
Kriseleiar
Kommunedirektør
K3
K1 K2 K4 K5 K6 K7
Operasjon
Personell Etterretning Logistikk Informasjon EPS Fagressursar
Berdskapssjef
Stillingar/funksjonar som inngår i beredskapsleiinga
Ordførar
Ordførar eller varaordførar er kommunen sitt ansikt utover i ein beredskapssituasjon og deltek på
pressekonferansar og formidlar den informasjonen kriseleiinga har frigjort. Ordførar skal alltid kallast
inn til første møte når krisestab vert sett.
Kriseleiar - kommunedirektør
Kommunedirektøren er den i kommunen som har det øvste administrative leiaransvaret og det
koordinerande ansvar for drifta i organisasjonen både i normaldrift og i ein beredskapssituasjon. Det
er kommunedirektøren som leiar KKL.
Kommunedirektøren kan vedta mobilisering og demobilisering av organisasjonen.
K1 -Personell - Kommunalsjef Økonomi og organisasjon
Hovudansvar for tilsette, økonomi og administrasjon
K2 – Etterretning – Kommunalsjef Oppvekst
Hovudansvar for å skaffe oppdatert informasjon om situasjonen og halde kriseleiinga oppdatert.
K3 – Operasjon - Beredskapssjef
Ansvarleg for planlegging og gjennomføring i tett samarbeid med Kriseleiar.
15
Page 16
K4 – Logistikk – Kommunalsjef Kultur og samfunn
Ansvarleg for støtteressursar, deltek i planleggingsarbeidet og samarbeid med K1.
K5 – Informasjon - Informasjonsrådgjevar
Ansvarleg for mediehandsaming og intern informasjon i samarbeid med Ordførar og etterretning.
K6 – EPS (Evakuert og pårørande senter) – Kommunalsjef Helse og velferd
Etablere og drifte evakuert og pårørande senter, etablere pårørande telefon, kople på psykososialt
kriseteam.
K7 – fagressursar som er kalla inn for den aktuelle hendinga
Avhengig av type hending, alvorsgrad, kompleksitet og lengde kan krisestaben ved behov og på eige
initiativ supplerast med andre interne ressurspersonar. Døme på desse kan vera:
• Smittevernlege
• Rådgjevarkompetanse frå drift, IKT, kart og oppmåling, kommuneadvokat m. fl.
Loggførar - beredskapskoordinator
Alle medlemene i beredskapsleiinga skal ha grunnleggjande opplæring i bruk av DSB-CIM som er
kommunen sitt verktøy for krisehandtering. Det forventast at medlemene kan loggføra, tildela
oppgåver og gje situasjonsrapportar ved bruk av systemet.
Liaisonar
Ein liaison er eit bindeledd mellom to organisasjonar, der eitt av hovudformåla er å forbetra
informasjonsflyten mellom organisasjonane. Tilbod om å gje eller be om ein liaison er oftast knytt til
handtering av krisen, men også andre krevjande situasjonar kan iverksetja funksjon som liaison.
Det er ikkje lovkrav eller reglar på denne beredskapsfunksjonen. Kommunen har lagt DSB rettleiar -
Liaisonfunksjonen til grunn for utøving av rolla som liaison frå kommunen.
Det kan vera aktuelt å ta i mot eller gje liaison til mellom anna desse organisasjonane i ein krise:
• Brannsjef Øygarden brann og redning
• Dagleg leiar ØYVAR AS
• Politi
• Prest
• Sivilforsvar
• Heimevernet
• Næringsliv
Ikkje uttømmande liste
Støttepersonell
Stabseiningane er alltid ein støtteressurs inn mot KKL, og vil bidra med mellom anna loggførar,
utstyr, naudnettradioar, beredskapskompetanse, kommunikasjon, personelloversikt, Teknisk
kompetanse, IKT, kartopperatør, økonomioversikt mfl.
16
Page 17
Ressursar for beredskapsleiinga
Noverande kommunar har ingen skriftleg avtale om vaktordning for kommunal kriseleiing, men har ei
avtale med Øygarden legevakt om 24/7 vakttelefon der ein kan ringe til oppgitte telefonnummer i
tilfelle krise. Dette for å sikre at dei får tak i aktuelle personar utanom normal arbeidstid.
Det oppgitte telefonnummer er satt opp med prioritert ringeliste som lista opp under.
1.Beredskapssjef
2.Beredskapskoordinator
3. Kommunedirektør
Beredskapsrom
Formannskapssalen, 5. etasje i Øygarden rådhus er fast beredskapsrom.
Fast utstyr i beredskapsrommet er:
• Gjeldande beredskapsplan i papirversjon og anna relevant dokumentasjon (nok til alle i KKL)
• Beredskapstavler/monitorar (tavle på hjul/opphengt tavle til første møte er ei tilråding).
Fleire manuelle tavler kan vera fornuftig å ha tilgjengeleg som ein back up. Kan eventuelt
lagrast i nærleiken.
• TV på hjul for vising av status/loggføring i DSB-CIM
• Kommunikasjonsmiddel som telefoni m.m. Skrivesaker til papir og tavler.
• Det må vera eit skap som skal låsast av for beredskapsutstyr.
• Det skal vera videokonferanseutstyr eller liknande i rommet.
• Møtebord skal ha punkt for lading av pc til alle i KKL eller andre liknande løysningar som er
kjappe å ta i bruk for lading.
• Gule refleksvestar påtrykket «kriseleiing» til alle medlemer i KKL
• Powerbank til å lada opp mobiltelefonar/PC
Kommunikasjon og samband
Alle i KKL har eigen mobiltelefon og rådhuset har naudaggregat som kan drive heile bygget.
Ved bortfall av telenett:
Det er kjøpt inn 5 radioterminalar for samband over naudnettet. Desse kan nyttast til samvirke med
andre etatar, frivillige organisasjonar m.m. Dei kan også nyttast til intern kommunikasjon. Dette er
eit radiosamband som er kryptert. Bruk av desse må øvast og opplæring gjevast til dei som skal ha
ansvar for bruken i KKL. (K2 med erstattar)
Ein av desse er i dag plassert på Øygarden Legevakt. To samband skal berre brukast av KKL, eín på
samvirke og ein som lokal arbeidskanal. Desse er lokaliserte i låsbart skap på beredskapsrommet.
Øygarden kommune har eín satellittelefon.
17
Page 18
Ved bortfall av internett:
Kommunen har kjøpt mobilt trådlaust nettverk for KKL. Dette ligg innlåst i skapet/lagerrom på
beredskapsrommet saman med brukarrettleiing.
Befolkningsvarsel
Kommunane har kjøpt inn felles varslingssystem for befolkningsvarsel - Varsling 24 frå framweb.
Ved hjelp av dette systemet kan KKL ha digital kommunikasjon med alle folkeregisterte
innbyggjarane og bedrifter i kommunen.
Bruk av internett og intranett kan nyttast i tillegg for å varsla tilsette og befolkninga.
Kommunen kan setja heimesida i beredskapsmodus ved å kontakta informasjonsmedarbeidarar i
kommunen. Det er også informasjon som administrerer Facebook-sida og andre aktuelle sosiale
medium. Det er KKL som skal styra kva informasjon frå krisa som går ut på dei ulike kommunale
kanalane.
Kartressursar
Kriseleiinga vil ha behov for ulike kart ut frå kva oppgåver som må løysast i gitt krise. Det kan vera
vêrkart som viser vind, det kan vera kart over hamner i aktuelle område, bustadområde o.l.
Til dømes vil vindretning påverka kor brann vil spreia seg og kva område som vert hardast råka, og
KKL vil då kunna planleggja krisen framover og eventuelt evakuera rette personar.
Tilsette ressursar i kommunen som kan hjelpa til i krise med slike kart, er dei som i dag arbeider med
geodata.
I tillegg er det utvikla temakart i kartsystemet til kommunen.
Krisestøtteverktøy, DSB- CIM
Kommunen har krisestøtteverktøyet DSB-CIM som er eit program frå Onevoice. Statsforvaltar i
Vestland har fagkompetanse i programmet og kan hjelpe kommunen i opplæring av kriseleiing.
Ved all dokumentasjon og rapportering i krise skal dette verktøyet nyttast. DSB-CIM er ei nettbasert
løysning der alle i KKL har fått påleggings informasjon.
Stabseining tryggleik har intern kompetanse på systemet, administrerer brukarar og vil
gjennomføre/legge opp til opplæring av KKL i systemet.
Straumforsyning
Rådhuset på Straume har naudstraum som slår inn dersom straumen fell bort.
Mobilisering og innkalling av beredskapsleiinga
Beredskapsleiinga kan mobiliserast redusert dersom det openbart ikkje er behov for enkelte av
funksjonane, eller den kan mobilisera forsterka med utvalde fagressursar tilpassa omfang og
utfordringane som ein står ovanfor.
Alle som har ein funksjon i beredskapsleiinga skal utpeika ein avløysar som skal koma fram av
varslingslista.
18
Page 19
I langvarige beredskapssituasjonar er det nødvendig å etablera fleire skift i beredskapsleiinga.
Fortrinnsvis vert avløysar nytta til dette. Eit skift bør ikkje overstiga åtte timar. Det er viktig med god
overlapping mellom skifta.
Beredskapsleiinga har fast oppmøtestad ved mobilisering jf. overordna beredskapsplan - operativ
del.
Alle som har ein funksjon i beredskapsleiinga, kan mobilisera KKL. Innkalling skjer normalt ved bruk
av mobiltelefon i tråd med varslingslista.
Dersom faste medlemer av KKL ikkje kan møta innan to timar frå varsel om at KKL er sett, må dei
melda frå til erstattar.
Alle roller skal ha erstattar som møter når kriseleiar eller medlem av krisestab ikkje kan møta.
Erstattar skal vera den same personen som får ansvar når kommunedirektør eller kommunalsjef har
ferie eller av annan grunn er borte frå arbeidet sitt. Kriseleiinga har ansvar for ei organisering som
gjer at kommunen til ei kvar tid kan setja krisestab når det skjer ei hending som krev det. Dersom
kommunedirektør eller avløysar er fråverande, vert arbeidet leia av K-3
Rapportering
Etter ein krise der KKL har vore etablert og delegerte fullmakter har vore nytta, skal relevant politisk
organ snarast råd ha lagt fram rapport om karakteren til krisen og verknader med evaluering av
arbeidet i KKL og dei økonomiske følgjene hendinga har hatt for kommunen.
I tillegg skal det etter nærare ordre sendast situasjonsrapportar til Statsforvaltaren. Tilsvarande kan
det og sendast rapportar til Statsforvaltaren på eige initiativ dersom det er behov for å informera om
situasjonen i kommunen.
Beredskapsråd
Øygarden kommune har etablert eit beredskapsråd med møte to gonger årleg. Beredskapsrådet skal
bidra til at kommunen forstår korleis lokalsamfunnet oppfattar kva tryggleik og beredskap er og
korleis kommunen løyser ansvaret sitt. Rådet vert informert om kommunen sitt arbeid med
samfunnstryggleik og beredskap som planar, øvingar og hendingar. Ut frå dette skal beredskapsrådet
gje kommunen råd i beredskapssaker.
Beredskapsrådet er ikkje ein del av krisehandteringa, men ein viktig faktor i kommunen sitt
beredskapsarbeid.
Deltakarane i rådet er rekrutterte utanfor kommunen som til dømes politi, heimevern, sivilforsvar,
BKK, Raude kors, Den norske kyrkja m. fl. Ordførarar er leiar av rådet og har saman med
kommunedirektør mynde til å fastsetja kven som skal delta i beredskapsrådet.
19
Page 20
Strategiske funksjonskort
Om funksjonskort
Funksjonskort er rollebaserte sjekklister/tiltakskort utforma for medlemer av kriseleiinga hjå
kommunedirektør og einingsleiarar. Funksjonskort er generiske, det betyr utforma i forlenging av
rolla til den enkelte og ansvarsområde og er ikkje tilpassa ulike scenario/uønskte hendingar.
Formålet med funksjonskort er å klargjera beredskapsrollene og her difor følgjande oppbygging:
• Skildring av ansvarsområde
• Tildelt mynde
• Viktigaste arbeidsoppgåver
• Viktige interne ressursar du kan mobilisera og disponera
• Viktigaste eksterne samarbeidspartnaren du bør koordinera med
• Varsling og rapportering
• Avløysar
I kommunen skal alle beredskapsplanar ha funksjonskort basert på denne oppbygginga.
Funksjonskort for kommunens kriseleiing
Inngår i overordna beredskapsplan – operativ del
Hendingsbaserte tiltakskort
Hendingsbasert tiltakskort for kriseleiinga til kommunen framkjem av overordna beredskapsplan –
operativ del.
Utval av handlingsbaserte tiltakskort kommunen har lagt inn i DSB-CIM verktøyet;
• Etablering av KKL
• Cyberangrep/Hacking
• Atomhending/utdeling av jod
• Bortfall av straum
Kompetanse og opplæring
Ein beredskapsplan dokumenterer korleis beredskap er organisert og korleis beredskapssituasjonar
er forventa handtert. For å klara å etterleva planverket er det krav om at dei personane som har
funksjonar omtalt i planverk har nødvendig kompetanse til å ta vare på funksjonen sin.
Det er sett krav til kva kompetanse og opplæring som krevst for i ta i vare funksjonen til den enkelte.
Kompetanseplan og matrise er lagt inn i operativ beredskapsplan.
Personane som inngår i beredskapsplanen til kommunen, skal gjennomføra grunnopplæring og delta
på vedlikehaldstrening som krevst for å oppretthalda tilfredsstillande ferdigheiter.
20
Page 21
Øvingar
Regelmessig trening og øvingar er eit viktig verkemiddel for å auka evna Øygarden kommune har til å
handtera uønskte hendingar. Forskrift om kommunal beredskapsplikt pålegg kommunen å øva
regelmessig. Kommunen skal utarbeida øvingsplan for kvart år og leggja denne inn i årshjulet.
Ved kvar øving skal det utarbeidast klare øvingsmål, som også dannar grunnlag for evaluering av
øvinga. Øvinga kan gjennomførast som enkle diskusjonsøvingar, funksjonsøvingar, dreiebok/spel
øvingar og fullskalaøving.
Scenario for øvingane vert primært henta frå kommune-ROS. Øygarden kommune skal øva saman
med andre kommunar og relevante aktørar der vald scenario og øvingsform gjer dette formålstenleg.
Alle tilsette som vert kalla inn til øving og opplæringsaktivitetar, skal prioritera å møta på desse.
Evaluering
Etter øving eller uønskt hending (krise) skal ein evaluera krisehandteringa. Der evalueringa gjer
grunnlag for det, skal det gjennomførast nødvendige endringar i risiko- og sårbarheitsanalysen eller
beredskapsplanverket.
Årleg revisjon
Beredskapsplan skal ha årleg gjennomgang, og ved vesentlege endringar. Talbellen under syner
revisjonshistorikk til dokumentet. Ansvar for vedlikehald og revisjon er lagt til stabseining Tryggleik.
Versjon Godkjent dato Godkjent av Kort beskriving av kva som er endra
1.0 18.02.2022 Kommunestyret Første versjon av dokumentet
21