Plantekst
Page 1
Overordna beredskapsplan - administrativ del
Overordna
beredskapsplan
Skildring av korleis beredskapen er
organisert, samordna og dokumentert,
samt kva prinsipp, prioriteringar og metodar som
skal vera førande for organiseringa av beredskap
og utøving av beredskapsleiing i kommunen.
05.06.2024
Kommunedirektøren
Page 2
Overordna beredskapsplan,
administrativ del
Forord
Utviklinga innan samfunnstryggleik og beredskap går fort, og det er derfor avgjerande for Bømlo
kommune å ha fokus på kontinuerleg, heilskapleg og systematisk arbeid med samfunnstryggleik og
beredskap i tråd med lovar og forskrifter.
I formålet til «Forskrift om kommunal beredskapsplikt» står det klart at målet er å sikre befolkninga si
tryggleik. Kommunen skal jobbe systematisk og heilskapleg for å redusere risikoen for tap av liv eller
skade på helse, miljø og materielle verdiar.
«Overordna beredskapsplan - administrativ del», saman med anna beredskapsplanverk som er omtala i
dokumentet, oppfyller krava i «Sivilbeskyttelsesloven» og i «Forskrift om kommunal beredskapsplikt».
Uansett kor mange potensielle hendingar som vert lista opp og vurdert i risiko- og sårbarheits- analysar,
og uansett kor mange risikoreduserande tiltak som vert implementert, så vil uønskte hendingar alltid
kunne skje. Dette kan skuldast menneskeleg kriminalitet eller feil, men også ekstremvær, naturkatastro-
far, epidemiar eller andre eksterne påverknadar. I ein stadig meir utfordrande internasjonal tryggleiks-
politisk situasjon, må me også ta høgd for hendingar som tidlegare var utenkelege, og omhandle desse i
vårt lokala overordna beredskapsplanverk.
Grunnleggjande nasjonale prinsipp i samfunnstryggleik som likskap, nærleik, ansvar og samvirke saman
med dei nasjonale beredskapsverdiane og dei proaktive prinsippa dannar fundamentet for overordna
beredskapsplanverk. Prioriteringane og metodane, som er omtala i «Overordna beredskapsplan – ad-
ministrativ del», skal rettleie organiseringa av beredskapen og utføringa av beredskapsleiing i kom-
munen.
Det er viktig å streke under at beredskapsplanverket aldri vil kunne dekke alle moglege scenario, og
heller ikkje gi ein fasit på korleis forskjellige beredskapshendingar skal handsamast. Derfor er metodik-
ken som vert nytta under beredskapshendingar svært viktig, for m.a. å sikre felles situasjonsforståing og
for å ha analytisk tilnærming i utfordrande situasjonar.
For å ta i vare beredskapsverdiane og dei proaktive prinsippa, skal kommunen nytte proaktiv stabs-
metodikk på alle nivå i beredskapsorganisasjonen. Dette er viktig for å sikre ein planlagt respons og
handtering av potensielle beredskapssituasjonar.
«Overordna beredskapsplan, administrativ del» vil vere tilgjengeleg for ålmenta på kommunen sine
nettsider og for dei tilsette i kommunen sitt kvalitetssystem. Øvrig beredskapsplanverk er unntatt
offentlegheit av omsyn til tryggleiken, og kan derfor berre vere tilgjengeleg for internt bruk.
Statsforvaltaren førar tilsyn for å sikre at kommunane oppfyller krava til beredskapsplanlegging og
følgjer gjeldande lovar og forskrifter. Dette gir innbyggjarane tryggleik for at kommunen tar samfunns-
tryggleik og beredskap på alvor.
Me håpar «Overordna beredskapsplan - administrativ del» vil vere eit verdifullt verktøy for å styrke evna
vår til å handtere uønskte hendingar og sikre tryggleik for alle innbyggjarane i Bømlo kommune.
Kjetil Aga Gjøsæter
Kommunedirektør
Godkjend av: Kommunedirektøren Sist revidert: 05.06.2024 Side 2 av 30
Page 3
Overordna beredskapsplan,
administrativ del
Innhaldsliste:
Forord ................................................................................................................................... 2
Endringslogg .......................................................................................................................... 4
1. Innleiing .......................................................................................................................... 5
1.1. Bakgrunn ...................................................................................................................................... 5
1.2. Formål med planen ...................................................................................................................... 5
1.3. Verkeområde ................................................................................................................................ 6
1.4. Fullmakter .................................................................................................................................... 6
1.4.1. Kommunedirektør ........................................................................................................................................ 6
1.4.2. Ordførar ....................................................................................................................................................... 6
1.4.3. Kommuneoverlege ....................................................................................................................................... 7
1.5. Tilsyn ............................................................................................................................................ 7
1.6. Omgrep ........................................................................................................................................ 7
2. Beredskapsorganisasjonen .............................................................................................. 8
2.1. Strategisk nivå .............................................................................................................................. 9
2.1.1. Ordførar ..................................................................................................................................................... 10
2.2. Operasjonelt nivå ....................................................................................................................... 10
2.2.1. Anna organisering av operasjonelt nivå ..................................................................................................... 11
2.2.2. Støttefunksjonar til strategisk og/eller operasjonelt nivå .......................................................................... 11
2.3. Taktisk nivå ................................................................................................................................ 12
2.3.1. Kommunen sin leiar på taktiske nivå ......................................................................................................... 12
2.3.2. Taktisk nivå ved beredskapssituasjon som skjer utanom kommunal verksemd ........................................ 13
3. Beredskapsplanverk ...................................................................................................... 14
3.1. Tilgjenge til beredskapsplanverk ................................................................................................ 14
3.2. Overordna beredskapsplan – administrativ del (1) .................................................................... 14
3.3. Operative beredskapsplanar ...................................................................................................... 15
3.3.1. Beredskapsplan for strategisk nivå og operasjonelt nivå ........................................................................... 15
3.3.2. Taktisk beredskapsplan .............................................................................................................................. 15
3.3.3. Kontaktdetaljar (varslingslister ) for beredskap ......................................................................................... 16
3.4. Temaspesifikke beredskapsplanar ............................................................................................. 16
3.4.1. Evakueringsplan ......................................................................................................................................... 16
3.4.2. Informasjonsplan ....................................................................................................................................... 16
3.4.3. Øvrige temaspesifikke beredskapsplanar .................................................................................................. 16
3.5. Illustrasjon av beredskapsplans-hierarkiet ................................................................................ 18
3.6. Ansvar for utarbeiding, revisjon og øving av beredskapsplanane ............................................. 19
3.7. Risiko- og sårbarheitsanalyse (ROS-analyse) som grunnlag for beredskapsplanar ................... 19
4. Prioriteringer, prinsipp og metode................................................................................ 20
4.1. Beredskapsverdiene ................................................................................................................... 20
Godkjend av: Kommunedirektøren Sist revidert: 05.06.2024 Side 3 av 30
Page 4
Overordna beredskapsplan,
administrativ del
4.1.1. Menneske .................................................................................................................................................. 20
4.1.2. Ytre miljø .................................................................................................................................................... 21
4.1.3. Økonomiske verdier ................................................................................................................................... 21
4.2. Dei nasjonale beredskapsprinsippa............................................................................................ 21
4.2.1. Ansvarsprinsippet ...................................................................................................................................... 21
4.2.2. Likskapsprinsippet ...................................................................................................................................... 22
4.2.3. Nærleiksprinsippet ..................................................................................................................................... 22
4.2.4. Samvirkeprinsippet .................................................................................................................................... 22
4.3. Dei proaktive prinsippa .............................................................................................................. 22
4.3.1. Sikker usikkerheits-prinsippet .................................................................................................................... 22
4.3.2. Moderat overreaksjons-prinsippet ............................................................................................................ 23
4.3.3. Første informasjons-prinsippet .................................................................................................................. 23
4.3.4. Tillit / omdømme ....................................................................................................................................... 23
4.4. Proaktiv stabsmetodikk .............................................................................................................. 23
5. Kompetanse, opplæring, vedlikehaldstrening ................................................................ 24
5.1. Samfunnstryggleik som ein kjede .............................................................................................. 24
5.2. Kompetanseutviklings- og øvingsplan ....................................................................................... 24
5.3. Kompetansekrav og opplæring .................................................................................................. 25
5.4. Vedlikehaldstrening og øving ..................................................................................................... 25
5.4.1. Øvingsmål .................................................................................................................................................. 26
5.4.2. Evaluering etter øving ................................................................................................................................ 26
5.5. Evaluering etter reelle hendingar .............................................................................................. 27
6. Krav til utforming og revisjon av overordna administrativ beredskapsplan .................... 28
6.1. Dokumentstyring ........................................................................................................................ 28
6.1.1. Revisjon eller versjonsendring av overordna beredskapsplanverk ............................................................ 28
Vedlegg 1: Omgrepsliste med definisjonar ........................................................................... 29
Endringslogg
Dato nytt dok. Erstattar dokument av Merknad
05.06.2024 18.04.2024 Endring av strategisk nivå (namn på og samansetjing)
22.04.2024 02.11.2018 Oppdatert informasjon, samt einskilde presiseringar og endringar
02.11.2018 2012 Dokumentet er nytt i oppbygnad og innhald
Godkjend av: Kommunedirektøren Sist revidert: 05.06.2024 Side 4 av 30
Page 5
Overordna beredskapsplan,
administrativ del
1. Innleiing
Bømlo kommune har organisert ein beredskapsorganisasjon for å kunne handsama ekstraordinære
hendingar og situasjonar som ikkje like effektivt kan handsamast av den daglege driftsorganisasjonen.
Med omgrepet beredskapsorganisasjon er å forstå: «Den organisasjon som en virksomhet har etablert
med ekstraordinære ressurser og fullmakter for å respondere på hendelser som ikke like effektivt kan
håndteres av den ordinære driftsorganisasjonen» (Lunde: «Praktisk krise- og beredskapsledelse», Universitetsforlaget
(2014)).
1.1. Bakgrunn
Kommunal beredskapsplikt er regulert i Lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og
Sivilforsvaret (sivilbeskyttelsesloven) § 14 og § 15 og i forskrift om kommunal beredskapsplikt.
Eit ledd i denne plikten er å ta utgangspunkt i kommunen sin heilskapleg risiko- og sårbarheitsanalyse og
utarbeida ein beredskapsplan.
1.2. Formål med planen
«Overordna beredskapsplan - administrativ del» skildrar korleis beredskapen i Bømlo kommune er orga-
nisert, samordna og dokumentert. Planen skildrar i tillegg kva prinsipp, prioriteringar og metodar som
skal vera førande for organiseringa av beredskap og utøving av beredskapsleiing i kommunen.
Planen er ein administrativ plan som, saman dei operative beredskapsplanane omtala i dokumentet, skal
dekkja krava til overordna beredskapsplan som kjem fram i lov og forskrift om kommunal beredskaps-
plikt, og også hjelpa kommunen i å leia handtering når det skjer ein beredskapssituasjon.
Overordna administrativ beredskapsplan skal også bidra til at kommunen jobbar heilskapleg og systema-
tisk med beredskap og samfunnstryggleik.
«Kvardagshendingar», ulykker og hendin-
gar som skjer i det daglege skal bli tatt i
vare av ordinære driftsplanar.
Kommunen sitt beredskapsplanverk er
retta mot hendingar som «går utover
kapasitet i ordinære rutinar og grunn-
beredskap» (jf DSB: Veileder til forskrift
om kommunal beredskapsplikt) og store
regionale og nasjonale hendingar.
Illustrasjonen er henta frå DSB «veileder til forskrift av
kommunal beredskapsplikt»
Godkjend av: Kommunedirektøren Sist revidert: 05.06.2024 Side 5 av 30
Page 6
Overordna beredskapsplan,
administrativ del
1.3. Verkeområde
«Overordna beredskapsplan - administrativ del» er ein administrativ del av overordna beredskapsplan-
verket som gjeld Bømlo kommune, er seksjons- og verksemdsovergripande og gjeld for alle nivå i den
kommunale organisasjonen.
1.4. Fullmakter
Det er kommunedirektøren som besluttar når ei hending, situasjon eller tilstand er så alvorleg og / eller
påvirker kommunen på ein slik måte at beredskapsorganisasjonen må mobiliserast for å handtera den
oppståtte beredskapssituasjonen.
Så snart det er forsvarleg, skal beredskapsleiinga overføra handteringa til den daglege driftsorganisa-
sjonen. Kommunedirektør avgjer kva tid beredskapsleiinga skal demobiliserast. Målet er å oppnå ein
normal driftssituasjon innan 72 timar etter mobilisering av beredskapsleiinga.
Dei ekstraordinære ressursar som må setjast inn for å handtera ei uønskt hending, skal i utgangspunktet
dekkast innanfor budsjettet til det tenesteområdet som er råka. Krev ressursinnsatsen større omdispo-
neringar enn rammene og føresetnadane for fullmakta, må dette takast opp med kommunedirektøren,
som avgjer om saka kan løysast innanfor budsjettfullmaktene og føresetnadane, eller om saka må be-
handlast politisk.
Kommunelova sin «hasteparagraf» i «Lov om kommuner og fylkeskommuner» § 11-8 om utvida mynde
i hastesaker, kan nyttast i fall ei utsetjing av tiltak vil føra med seg store problem. I siste instans må leiar
gjennomføra nødvendige tiltak basert på naudrett dersom retningslinjene elles ikkje kan følgjast.
1.4.1. Kommunedirektør
«Delegering av avgjerdsmynde i Bømlo kommune», vedteke 6.2. Delegering
i kommunestyret 04.12.2023, PS 85/2023, omtalar m.a. All delegert avgjerdsrett må brukast i samsvar med
lover, forskrifter og retningslinjer gjevne av kom-
delegering til kommunedirektøren. Også delegering etter
munestyret, og innafor dei rammer og føresetnader
kommunelov og etter særlovar er skildra i dokumentet, samt som ligg i budsjett, økonomiplan, kommuneplan og
økonomi og budsjettstyring. andre vedtekne planar.
1.4.2. Ordførar
5. Ordføraren
«Delegering av avgjerdsmynde i Bømlo kommune», vedteke 5.1. Delegering i krisesituasjonar
i kommunestyret 04.12.2023, PS 85/2023, omtalar m.a. ord- 1.I krisesituasjonar skal ordføraren - når det ikkje er
tid til eller praktisk å kalla inn formannskapet - ha
føraren sin delegering i krisesituasjonar og sommarfullmakt.
fullmakt til å gjera nødvendige vedtak på vegne
av kommunen, her medrekna fullmakt til å bruka
Det er for å kunne handtera beredskapssituasjonar effektivt kommunale midlar, jf. Kommunelova § 11-8.
2.Når det er nødvendig kan ordføraren i slike situa-
og forsvarleg at ordføraren, som del av kommunal bered-
sjonar fråvika gjeldande reglar for kommunale
skapsleiing, er gitt fullmakter når det gjeld handsaming av
vedtak. Vedtaka skal likevel skrivast ned og jour-
beredskapssituasjoner som rammer eller berører kom- nalførast så snart dette er praktisk mogeleg.
munen.
Godkjend av: Kommunedirektøren Sist revidert: 05.06.2024 Side 6 av 30
Page 7
Overordna beredskapsplan,
administrativ del
1.4.3. Kommuneoverlege
«Delegering av avgjerdsmynde i Bømlo kommune», vedteke i 04.12.2023, PS 85/2023, omtalar utgangs-
punktet for delegering og delegering etter særlover til kommuneoverlegen.
1.5. Tilsyn
Gjennom tilsyn frå Statsforvaltaren vert det sett til at kommunane har beredskapsplanverk på plass og
elles følgjer lovar og forskrifter som omhandlar kommunal beredskapsplikt.
Innbyggjarane kan derfor vera trygg på at kommunen oppfyller krava i lovar og forskrifter som gjeld
beredskap.
1.6. Omgrep
Sjå vedlegg i dette dokumentet.
Godkjend av: Kommunedirektøren Sist revidert: 05.06.2024 Side 7 av 30
Page 8
Overordna beredskapsplan,
administrativ del
2. Beredskapsorganisasjonen
Bømlo kommune har etablert ein beredskapsorganisasjon for å handtera ulike typer beredskapssitua-
sjoner. Dei færraste beredskapssituasjonar er å sjå på som ein krise1, men er heller ei hending der kom-
munen sin beredskapsorganisasjon gjer førebuingar og/eller handterer reduksjon av konsekvensar ved
uønskte situasjonar.
Kommunedirektøren besluttar korleis beredskapsorganisasjonen i kommunen skal vera organisert.
Beredskapsorganisasjonen består av tre nivå som har ulike ansvarsområde og oppgåver:
• Strategisk nivå skal primært leia og koordinera innsatsen for å ivareta kommunen sine overordna
interesser, herunder sikra driftskontinuitet og ivareta kommunen sitt omdømme. Når strategisk nivå
er mobilisert er den kalla kommunal beredskapsleiing (KBL).
• Operasjonelt nivå skal leia, koordinera og støtta taktisk nivå med kompetanse, kapasitet og kommu-
nikasjon. Operasjonelt nivå kan bli aktivert, når kommunedirektør eller kommunal beredskapsleiing
finn dette naudsynt, ved svært alvorlege, store eller komplekse beredskapssituasjonar som rammar
kommunen eller i uønskte hendingar der aktivering av dette nivået vil vera praktisk. Det operasjo-
nelle nivået vert kalla operasjonell beredskapsstab. Når den operasjonelle beredskapsstaben ikkje er
mobilisert, vert beredskapsstaben sine oppgåver tatt i vare av strategisk nivå.
• Taktisk nivå er den kommunale verksemda som er ramma av ei beredskapshending eller dei repre-
sentantar kommunen disponerar på ein eksternt innsatsstad.
I tillegg kjem støttefunksjonar til strategisk nivå og/eller operasjonelt nivå. Desse vert kalla inn alt etter
kva situasjonen krev. Med støttefunksjonar er meint personar med kompetanse som er relevant i den
spesifikke beredskapshendinga. Internt i kommunen kan dette t.d. vera rådgjevarar i kommunedirek-
tøren eller kommunalsjefane sin stab og/eller verksemdsleiarar og/eller personar som innehar kompe-
tanse på spesielle fagfelt. Støttefunksjon kan også vera eksterne, som ikkje er tilsett i kommunen.
Strategisk nivå
Leiar og koordinerar innsatsen for å ivareta kommunen sine overordna
interesser, herunder sikra driftskontinuitet og ivareta kommunen sitt
omdømme. Strategisk nivå tar overordna beslutningar i beredskapssituasjonar
Operasjonelt nivå
Vert iverksett når hendinga krev operasjonell handtering.
Operasjonell beredskapsstab kan opprettast, eller at kommunal
beredskapsleiing sjølv tar i vare det operasjonelle nivået
Taktisk nivå
Støttefunksjonar
Den kommunale verksemda som er ramma av ei
til strategisk nivå og/eller
beredskapssituasjon eller dei representantar
operasjonelt nivå
kommunen disponerar på ein ekstern innsatsstad
1 «En krise er en hendelse som har et potensial til å true viktige verdier og svekke en virksomhets evne til å utfør e sine samfunnsfunksjoner»
(NOU 2000: 24 Et sårbart samfunn)
Godkjend av: Kommunedirektøren Sist revidert: 05.06.2024 Side 8 av 30
Page 9
Overordna beredskapsplan,
administrativ del
Beredskapsorganisasjonen i Bømlo kommune skal vera funksjonsavhengig og ikkje personavhengig,
noko som krev forsvarleg opplæring av alle personar som skal fylla dei ulike funksjonane.
Personar som innehar gitte funksjonar, har eit sjølvstendig ansvar for å tileigna seg kunnskap og ferdig-
heiter knytt til det ansvaret funksjonen inneber.
2.1. Strategisk nivå
Bømlo kommune si overordna beredskapsleiing er organisert på det strategiske nivået. Mange bered-
skapssituasjonar som rammar eller som berørar kommunen treng strategiske ressurser, men vil og ha
behov for å løysa operasjonelle oppgåver. I dei fleste beredskapssituasjonar vil det strategiske nivå sjølv
kunne ta i vare dei operasjonelle oppgåvene på ein tilfredsstillande måte samstundes som det strate-
giske er tatt i vare.
Omgrepet «kommunal kriseleiing» som til no har vore nytta, er misvisande. Dei færraste hendingar er å
rekna som ein krise for Bømlo-samfunnet. Den kommunale beredskapsleiinga blir mobilisert i forskjel-
lige typer beredskapshendingar, - også hendingar som ikkje er å rekna som krise, men som likevel er ein
beredskapssituasjon eller ei uønskt hending. Det er derfor beslutta at namnet vert endra frå «kommunal
kriseleiing» til «kommunal beredskapsleiing» (KBL). Erfaring visar at det sjeldan er behov for mykje res-
sursar, i alle fall i ein innleiande fase, og derfor vert den faste samansetjing endra slik at KBL berre består
av kommunedirektør og ordførar. På den måten er kommunen si øvste administrative og politiske leiing
representert. Dette for mest mogleg lik organisering i uønskte hendingar og beredskapssituasjon som i
vanleg drift, jf. ansvars- og likskapsprinsippet.
KBL er leia av kommunedirektøren eller den som til einkvar tid er fungerande kommunedirektør. Det er
den til ei kvar tid leiaren av KBL som besluttar mobilisering og kven som skal mobiliserast.
Kommunedirektør kan beslutta å mobilisera KBL forsterka med interne og/eller eksterne ressursar som
støttefunksjonar.
Det kan skje mindre hendingar som ikkje utløyser mobilisering av KBL, men som vert følgd nøye av ein
eller fleire som leiar av KBL peikar ut.
Kommunedirektøren si strategiske leiargruppe (SLG) vil tidleg få informasjon om hendingar som har
potensiale til å bli ei større hending, og SLG vil bli halde oppdatert om situasjonen. Når det skjer større
uønskte hendingar og/eller hendingar som krev fleire strategiske ressursar, vil heile eller delar av kom-
munedirektøren si strategisk leiargruppe (SLG) naturleg bli mobilisert. Dersom nokon i strategisk leiar-
gruppe ikkje kan møta, vil andre i leiargruppa overta oppgåver som denne funksjonen har.
Ingen vert kalla inn til KBL utan at dei har konkrete oppgåver ihht tildelte funksjons- eller tiltakskort eller
fått tildelt andre konkrete oppgåver.
Kommunedirektør kan utnemna ein represent frå kommunen til innsatsområdet, kalla liason (binde-
ledd), slik at det vert enklare for KBL å få eit situasjonsbilde direkte frå innsatsområdet, samstundes som
det vert ein kortare kommunikasjonsveg mellom KBL og leiinga i innsatsområdet. Eventuelt kan innsats-
leiinga be om å få liason frå kommunen til innsatsstaden.
Godkjend av: Kommunedirektøren Sist revidert: 05.06.2024 Side 9 av 30
Page 10
Overordna beredskapsplan,
administrativ del
I einskilde hendingar kan det vera aktuelt å ha ein liason frå eksterne samarbeidspartnarar knytt til KBL,
for på den måten å ha ein meir direkte og kortare kommunikasjonsveg mellom KBL og aktuell ekstern
aktør. Eventuelt kan liason frå KBL bli plassert hos ekstern samarbeidspartnar.
I langvarige beredskapssituasjonar må det vurderast om det er naudsynt å etablera fleire skift i KBL.
Kommunedirektør, i samråd med resten av KBL, vil setja opp vaktplan. Eit skift bør normalt ikkje vara
lenger enn 8 timar.
Det er ikkje noko vaktordning for KBL, men både kommunedirektøren og ordførar sine jobbar er av ein
slik art at dei sjeldan er heilt utilgjengeleg. Og det same er også tilfelle for kommunedirektøren si strate-
giske leiargruppe.
Når kommunal beredskapsleiing vert mobilisert må det framgå av innkallinga kva som er møtestad, då
møtestad vert vald ut frå kva som er formålstenleg i aktuell beredskapssituasjon. Det kan og skje at KBL
vert samla digitalt. Funksjonane i KBL skal mobiliserast så raskt som mogleg.
Det er primært ordførar som uttalar seg til pressa i beredskapssituasjonar, sekundært er det kommune-
direktør som gjer slik uttale. Det same gjeld dersom det er behov for informasjon til formannskapet
og/eller kommunestyret.
2.1.1. Ordførar
Ordførar er på vegne av kommunestyret del av kommunal beredskapsleiing (KBL).
Delegering i krisesituasjonar er gitt til ordføraren frå kommunestyret, sjå kapittel 2 i dette dokumentet.
2.2. Operasjonelt nivå
Kommunedirektør kan beslutta at operasjonelt nivå (operasjonell beredskapsstab) blir etablert. Staben
skal bidra med operativ handtering av den uønskte hendinga.Dette kan skje ved svært alvorlege, store
eller komplekse beredskapssituasjonar som rammar kommunen. Operasjonelt nivå kan også bli aktivert
når kommunedirektøren elles finn dette naudsynt eller når det er beredskapssituasjonar som krev
operative aksjonar meir enn strategiske vurderingar, eller det kan vera at det i den aktuelle beredskaps-
situasjonen er mest formålstenleg at det vert oppretta operasjonell beredskapsstab sjølv om bered-
skapssituasjonen ikkje er å sjå på som svært alvorleg, stor eller kompleks. Dette kan t.d. vera ved ei
svært langvarig beredskapssituasjon der operasjonell beredskapsstab vil stå for det daglege arbeidet og
held KBL oppdatert, medan KBL på strategisk nivå møtast sjeldnare for oppdatering og for strategiske
vurderingar og beslutningar.
Alt etter kva beredskapssituasjonen er, vil KBL i samråd med utnemnd leiar av den operasjonelle bered-
skapsstaben mobilisera relevant personell, som t.d. kan vera: verksemdsleiarar, rådgjevarar, fellessekre-
tariat, personalavdeling, teknisk drift eller eksterne aktørar.
Samansetjing av og storleiken på den operasjonelle beredskapsstaben vil variera ut frå omfang og karak-
ter av hendinga. Alle relevante/påverka tjeneste- og fagområde kan inkluderast i staben, og samanset-
jinga skal vurderast fortløpende. Dei fleste hendingar kan og bør løysast i den ordinære linja som er på-
verka. Om ei stabsløysing vert nytta, så bør handteringen så raskt som mogleg bli tilbakeført til linja.
Godkjend av: Kommunedirektøren Sist revidert: 05.06.2024 Side 10 av 30
Page 11
Overordna beredskapsplan,
administrativ del
Når den operasjonelle beredskapsstaben er mobilisert, er det utnemnd leiar av beredskapsstab som vil
organisera stabsmedlemmane på ein slik måte at beredskapsstaben løyser nødvendige operasjonelle
oppgåver.
Den operasjonelle beredskapsstaben vil vera eit koordinerande ledd mellom det strategiske og det tak-
tiske nivået.
Beredskapsstaben vil i prinsippet ha dei samme type oppgåver uavhengig av hending. Det kan t.d. vera å
innhenta og bearbeida informasjon, planleggja og anbefala tiltak for KBL, omsetja KBL sine beslutninger i
handling og koordinera tiltaka. Det kan også vera oppgåver som koordinering og samordning av ressur-
sar og personell, samt støttefunksjon for både strategisk og taktisk nivå, og bistå med kompetanse,
kapasitet, kommunikasjon, koordinering, ressursmobilisering og ivaretaking av personell.
Ettersom det sjeldan vil vera trong for å mobilisera beredskapsstaben, er det ikkje kostnadseffektivt å ha
vaktordning.
Funksjonane i beredskapsstab har ikkje mobiliseringstid, men skal mobilisera så fort som mogleg. Når
operasjonell beredskapsstab vert mobilisert, må det gå klart fram kvar ein skal møta. Mobiliseringsstad
vert beslutta alt etter kva som er mest formålstenleg ut frå beredskapssituasjonen. Det kan og skje at
beredskapsstaben vert samla digitalt.
Ved langvarige beredskapssituasjonar bør det vurderast om det er naudsynt å etablera fleire skift i
beredskapsstaben. Eit skift bør normalt ikkje vara lenger enn 8 timar.
2.2.1. Anna organisering av operasjonelt nivå
Ved mindre beredskapssituasjonar, der potensialet ikkje vert vurdert som så stort eller formålstenleg at
det vil vera naudsynt å mobilisera operasjonell beredskapsstab, vil strategisk nivå sjølv ivareta dei
operasjonelle arbeidsoppgåvene.
I nokre situasjonar vil det ikkje vera naudsynt å mobilisera anna enn einskildpersonar til ein beredskaps-
stab, slik at KBL med denne forsterkinga sjølv vil kunne handtera dei operasjonelle arbeidsoppgåvene,
parallelt med dei strategiske.
I einskilde særeigne og fagspesifikke beredskapssituasjonar, vil det kunne vera aktuelt å la ein seksjon
fungera som beredskapsstab, utan at andre enn leiaren frå operasjonelle beredskapsstaben vert mobili-
sert. Dette vil særleg vera i tilfelle der responsen og handteringen ikkje er akutt, og der alle aktuelle tak-
tiske ressursar tilhøyrar ein og same seksjon.
Lokalt samvirkesenter: Beredskapsstaben vil kunne fungera som eit lokalt samvirkesenter, dersom det
er formålstenleg i aktuell beredskapssituasjon.
2.2.2. Støttefunksjonar til strategisk og/eller operasjonelt nivå
Alt etter kva beredskapssituasjon som oppstår, kan det vera aktuelt både på strategisk og operasjonelt
nivå å kalla inn støttefunksjonar som får konkrete oppgåver. Dette kan vera interne eller eksterne per-
sonar med spesifikk kompetanse på einskilde område, rådgjevarar eller andre, - alt tilpassa potensialet i
den beredskapssituasjonen som skal handterast.
Godkjend av: Kommunedirektøren Sist revidert: 05.06.2024 Side 11 av 30
Page 12
Overordna beredskapsplan,
administrativ del
2.3. Taktisk nivå
Taktisk nivå kan vera
a) ei kommunal verksemd som er ramma av ei beredskapssituasjon
eller
b) ein beredskapssituasjon som skjer ein stad i kommunen, som ikkje er kommunal verksemd, t.d. i ein
privat bedrift, eller ein beredskapssituasjon som skjer utanfor eller i grensa til kommunen.
I beredskapssituasjonar kan det derfor vera fleire taktiske einingar i innsats, innafor ulike fag- og tenes-
teområde. Det kan vera kommunen sine eigne ressursar, i tillegg til ulike eksterne ressursar.
Dei som er leiarar i det daglege, skal så langt det er hensiktsmessig handtera uønskte hendingar innanfor
eige ansvarsområde (jf. grunnleggjande prinsipp for beredskap).
Ved svært alvorlege, store eller komplekse beredskapssituasjonar vil KBL kunne overta handteringa av
hendinga eller bistå ramma avdelingar. Beredskapsleiinga skal ivareta kommunen sine overordna
interesser, under dette skal driftskontinuitet sikrast og omdømmet takast i vare.
2.3.1. Kommunen sin leiar på taktiske nivå
Dersom det skjer ei beredskapssituasjon i ei kommunal verksemd, er det i utgangspunktet verksemds-
leiar som vert kommunen sin leiar på taktiske nivå. Dersom hendinga er svært alvorleg eller omfattande,
vil kommunal beredskapsleiing kunne overta leiinga av hendinga og verksemdsleiar kan då bli liason.
Dersom beredskapssituasjonen er av ein slik art at naudetatane er på staden, vil desse overta leiing på
taktisk nivå, og verksemdsleiar (eller andre frå kommunen) vil kunne bli liason på innsatsstaden.
Ei kommunal verksemd der det skjer ei beredskapssituasjon vert karakterisert som eit innsatsområde
eller ein innsatsstad, og vert kalla taktisk nivå. Den som representerer den kommunale verksemda er
kommunen sin leiar på taktisk nivå og den som rapporterar anten til operasjonell beredskapsstab eller
direkte til kommunal beredskapsleiing (KBL). Kven den kommunale taktiske leiaren skal rapportera til, vil
tydeleg gå fram av informasjon frå KBL eller operasjonell beredskapsstab.
Dersom det er fleire verksemder som er ramma eller berørt av same beredskapssituasjon, og det er
fleire samtidige hendingsstader, vil det kunne vera fleire kommunale leiarar på taktisk nivå som er i
innsats parallelt eller at naudetatane overtar og at kommunal(e) leiar(ar) vert liason.
På ein innsatsstad der fleire kommunale verksemder yt innsats saman, skal det oppnemnast èin kom-
munal leiar på taktisk nivå som koordinerar all kommunal innsats på staden, og som rapporterar samla
til den operasjonelle beredskapsstaben, eller direkte til kommunal beredskapsleiing (KBL) dersom opera-
sjonelt nivå ikkje er mobilisert. Kven som skal vera kommunen sin leiar på taktisk nivå på staden, vil vera
ei avgjersle tatt av KBL. Den som er kommunen sin taktiske leiar kan, dersom det er praktisk mogleg og
det ikkje kjem liason frå kommunen, opptre som kommunen sin representant overfor eventuelle naud-
etater eller andre organisasjonar som yt innsats på staden. Det vil likevel vera den spesifikke hendinga
som vil vera avgjerande for kven som vert kommunen sin representant.
2.3.1.1. Intern organisering
Alle verksemder og avdelingar i Bømlo kommune har ansvar for å etablera, organisera og vedlikehalda
ein tilfredsstillande beredskap.
Godkjend av: Kommunedirektøren Sist revidert: 05.06.2024 Side 12 av 30
Page 13
Overordna beredskapsplan,
administrativ del
Oppstår det ein naudsituasjon, skal aktuell naudetat kontaktast på naudnummer.
Dersom nokre av verksemdene eller avdelingane i kommunen vert berørt av ei beredskapssituasjon, har
dei sjølve ansvaret for å varsla om beredskapssituasjonen til aktuell kommunalsjef eller kommunedirek-
tør, evt via kommunen sin beredskapstelefon. Med bakgrunn i denne varslinga vil det bli vurdert mobili-
sering av beredskapsorganisasjonen (strategisk og/eller operasjonelt nivå). Varsling til kommuneleiinga
skal gjennomførast sjølv om naudetatane og eiga verksemd er varsla om hendinga.
Når beredskapsorganisasjonen er mobilisert, vil ramma eller berørt verksemd utgjera det taktiske nivået
i kommunen sin beredskapsorganisasjon, og normalt er det verksemdsleiar som vil vera kommunen sin
leiar på taktisk nivå, men det kan bli gjort ei anna vurdering i den aktuelle situasjonen.
Verksemdsleiar der hendinga skjer besluttar sjølv korleis dei vil organisera beredskapen i eiga verksemd,
jf. beredskapsorganiseringa som er omtala i beredskapsplan for taktisk nivå. Den lokale beredskaps-
organiseringa kan ikkje vera i strid med innhaldet i kommunen sitt overordna beredskapsplanverk.
2.3.2. Taktisk nivå ved beredskapssituasjon som skjer utanom kommunal
verksemd
Dersom det skjer ei beredskapssituasjon ein stad i kommunen som ikkje er kommunal verksemd, vil ikkje
kommunal leiing automatisk verta involvert. Naudetatane vil med stort sannsyn vera til stades, og vil då
oppretta ILKO (innsatsleiar sin kommandoplass) med innsatsleiar politiet som leiar, og med innsatsleiar-
ar frå hhv. brann og helse med seg i ILKO. Sannsynlegvis vil ulukkeseigar ha ein representant tilgjengeleg
for ILKO.
Dersom hendinga er av ein slik art at kommunen vert involvert, så kan kommunen senda ein represen-
tant (liason) til ILKO, for på den måten at det vert kortare og enklare rapporteringsveg mellom ILKO og
kommunal beredskapsleiing. Innsatsstaden vert det taktiske nivået i hendinga.
Uavhengig om naudetatar er involvert i hendinga, vil ulukkeseigar likevel kunne be om kommunal
assistanse. Er det ønskje om bistand frå psykososialt kriseteam, skal slik førespurnad rettast til lege-
vakta.
Godkjend av: Kommunedirektøren Sist revidert: 05.06.2024 Side 13 av 30
Page 14
Overordna beredskapsplan,
administrativ del
3. Beredskapsplanverk
Saman med denne administrative del består overordna beredskapsplan for Bømlo kommune av fleire
operative beredskapsplanar.
Dei operative planane er separate dokument som er meint nytta aktivt under handtering av beredskaps-
situasjon, medan grunnleggande kunnskap i denne administrative del av planen vert forutsett er innlært
før hendingar skjer.
Overordna beredskapsplanverk er merka med fargar, alt etter om det er admistrativ eller operativ del og
om det er strategisk, operasjonelt eller taktisk nivå.
3.1. Tilgjenge til beredskapsplanverk
Beredskapsplanverket er plassert i kommunen sitt kvalitetssystem og er tilgjengeleg for forskjellige nivå i
kommunen sin beredskapsorganisasjon. Overordna beredskapsplan, administrativ del er også tilgjenge-
leg på kommunen si nettside.
Det operative beredskapsplanverket er tilgjengeleg i kommunen sitt kvalitetssystemet for kommunen
sin beredskapsorganisasjon, og er unntatt offentlegheit. Unntaksheimelen som er nytta er offentleglova
§§ 14 og 24 tredje ledd då det overordna beredskapsplanverk i Bømlo kommune er å rekna som interne
arbeidsdokument for kommunen sin beredskapsorganisasjon og er ikkje sendt ut av kommunen. Doku-
menta inneheld fleire detaljerte opplysningar til bruk for handsaming av beredskapshendingar i kom-
munen med detaljopplysningar som vil kunne gi skadeverknader om dei vert offentleg kjende. Detaljar
om korleis kommunen handsamar beredskapshendingar, også skadereduserande tiltak ved såkalla
«villet handling», vil kunne føra med seg ein fare for at beredskapen vil kunne bli sett ut av spel på ein
slik måte at det kan oppstå fare for liv og helse i ein beredskaps- eller krisesituasjon.
Overordna beredskapsplanverk er tillegg tilgjengeleg i utskriven versjon for den kommunale beredskaps-
leiinga. Kvar verksemd er sjølv ansvarleg for å ha beredskapsplanverket i utskriven versjon.
3.2. Overordna beredskapsplan – administrativ del (1)
Denne administrative overordna beredskapsplanen er verksemdsovergripande for
Bømlo kommune, gjeld for heile organisasjonen og beskriv korleis beredskapen i
Bømlo kommune er organisert, samordna og dokumentert, samt beskriv kva prin-
sipp, prioriteringar og metodar som skal vera førande før organiseringa av bered-
skapen og utøving av beredskapsleiing i kommunen.
Kommunedirektøren er ansvarleg for utarbeiding og revisjon av overordna admi-
nistrativ beredskapsplan. Planen skal gjennomgåast årleg, og eventuell revisjon
skal dokumenterast. Årlege revisjonar vert godkjend av kommunedirektøren.
Dokumentet er tilgjengeleg på kommunen si nettside og i kommunen sitt kvalitetssystem.
Godkjend av: Kommunedirektøren Sist revidert: 05.06.2024 Side 14 av 30
Page 15
Overordna beredskapsplan,
administrativ del
3.3. Operative beredskapsplanar
Dei operative beredskapsplanane er interne arbeidsdokument, som er unntatt offentlegheita etter
Offentleglova §§ 14 og 24, og beskriv korleis krise- og beredskapssituasjonar i Bømlo kommune kan
handterast. Planane skal byggast opp slik at dei kan nyttast som effektive og aktive hjelpemiddel under
alle beredskapsfasane; a) varsling og mobilisering, b) handtering og risikoreduksjon, c) demobilisering og
normalisering.
Kommunen sine operative beredskapsplanar skal nyttast på dei tre nivåa i beredskapsorganisasjonen;
strategisk, operasjonelt og taktisk nivå.
Kommunedirektøren er ansvarleg for utarbeiding og revisjon av overordna beredskapsplanverk. Desse
dokumenta skal reviderast årleg, og revisjonen skal dokumenterast.
Verksemdsleiar er ansvarleg for eige tillegg til taktisk beredskapsplan, og desse tillegga er supplement,
og underordna strategisk, operasjonelt og taktisk beredskapsplan. Planane skal reviderast årleg, og
revisjonen skal dokumenterast.
3.3.1. Beredskapsplan for strategisk nivå og operasjonelt nivå
«Beredskapsplan for strategisk nivå og operasjonelt nivå (2)», gjeld for kommunal
beredskapsleiing (KBL) og for operasjonelt nivå (beredskapsstab). Planen inneheld
aktuelle funksjonskort og tiltakskort, samt evt øvrige hjelpemiddel for handtering
av beredskapssituasjonar. Dei som vert kalla inn som støttefunksjonar vil få tildelt
spesifikke funksjons- eller tiltakskort og/eller spesifikke oppgåver. Ingen deltar i
KBL eller operasjonell beredsskapsstab utan å ha spesifikk oppgåve.
Dokumentet er plassert i kommunen sitt kvalitetssystem og er tilgjengeleg for ein-
skilde funksjonar i kommunen sin beredskapsorganisasjon, er unnateke offentleg-
heita i henhold til Offentleglova §§14 og 24, og skal ikkje delast utanfor kom-
munen sin beredskapsorganisasjon.
3.3.2. Taktisk beredskapsplan
«Taktisk beredskapsplan (3)» gjeld alle arbeidsstadane (verksemdene, avdeling-
ane) i Bømlo kommune. Verksemdene utarbeidar eige tillegg som omhandlar t.d.
rømmingsvegar, brannberedskap og evt verksemdspesifikke tema. Tillegga for
verksemda er supplement, og underordna strategisk, operasjonell og taktisk
beredskapsplan.
Taktisk beredskapsplan inneheld naudsynte funksjonsbeskrivingar, samt aktuelle
tiltakskort og øvrige hjelpemidlar for handtering av beredskapssituasjonar.
Dokumentet er plassert i kommunen sitt kvalitetssystem og er tilgjengeleg for einskilde funksjonar i
kommunen sin beredskapsorganisasjon, er unnateke offentlegheita i henhold til Offentleglova §§14 og
24, og skal ikkje delast utanfor kommunen sin beredskapsorganisasjon.
Godkjend av: Kommunedirektøren Sist revidert: 05.06.2024 Side 15 av 30
Page 16
Overordna beredskapsplan,
administrativ del
3.3.3. Kontaktdetaljar (varslingslister ) for beredskap
Det er laga to forskjellige utgåver av «kontaktdetaljar for beredskap (4)». Den eine
utgåva inneheld kontaktdetaljar til alle verksemdene innan seksjonen helse, sosial,
omsorg, innan seksjonen oppvekst, kultur, idrett og innan seksjonen samfunnsut-
vikling. Dokumentet er plassert i kommunen sitt kvalitetssystem og er tilgjengeleg
for einskilde funksjonar i kommunen sin beredskapsorganisasjon, er unnateke
offentlegheita i henhold til Offentleglova §§14 og 24, og skal ikkje delast utanfor
kommunen sin beredskapsorganisasjon.
Den andre utgåva av «kontaktdetaljar for beredskap (4)» er berre tilgjengeleg for
kommunal beredskapsleiing, kommunedirektøren si strategiske leiargruppe og nokre få andre funk-
sjonar i kommunen sin beredskapsorganisasjon, då einskilde organisasjonar som kommunen vil kunne
samhandla med i ein beredskapssituasjon har sett klåre restriksjonar på kven som skal kunne få tilgang
til deira kontaktdetaljar.
Dokumentet er plassert i kommunen sitt kvalitetssystem og er tilgjengeleg for einskilde funksjonar i
kommunen sin beredskapsorganisasjon, er unnateke offentlegheita i henhold til Offentleglova §§14 og
24, og skal ikkje delast utanfor kommunen sin beredskapsorganisasjon.
Dokumenta med kontaktdetaljar for beredskap skal oppdaterast årleg, men bør oppdaterast halvårleg,
eller oftare dersom det er vesentlege endringar.
3.4. Temaspesifikke beredskapsplanar
Temaspesifikke beredskapsplanar er planar som anten er lovpålagt å utarbeida ihht til lov om kommunal
beredskapsplikt eller temaspesifikke beredskapsplanar som er utarbeidd i henhold til øvrig lovgiving
eller fordi det er rådd til frå nasjonale instansar eller fordi det har oppstått eit behov for planane. Dei
temaspesifikke planane er verksemdsovergripande, og er tilgjengeleg for einskilde funksjonar i kom-
munen sin beredskapsorganisasjon.
3.4.1. Evakueringsplan
Det er eit krav i lov og forskrift om kommunal beredskapsplikt at kommunen skal ha ein plan for befolk-
ningsevakuering. Planen skal vera ein del av overordna beredskapsplan, og er integrert i «Beredskaps-
plan for strategisk nivå og operasjonelt nivå».
3.4.2. Informasjonsplan
Det er eit krav i lov og forskrift om kommunal beredskapsplikt at kommunen skal ha ein plan for infor-
masjon til befolkninga. Informasjonsplanen skal inneholda ein plan for befolkningsvarsling, plan for
mediesenter og plan for telefonsvarsenter. Planen skal vera ein del av overordna beredskapsplan, og er
integrert i «Beredskapsplan for strategisk nivå og operasjonelt nivå
3.4.3. Øvrige temaspesifikke beredskapsplanar
Øvrige temaspesifikke beredskapsplanar som kommunen er ansvarleg for, er interne arbeidsdokument
som er plassert i kommunen sitt kvalitetssystemet.
Godkjend av: Kommunedirektøren Sist revidert: 05.06.2024 Side 16 av 30
Page 17
Overordna beredskapsplan,
administrativ del
3.4.3.1. Beredskapsplan for tryggleik på rådhuset
Beredskapsplan for tryggleik på rådhuset er sikra gjennom «Taktisk beredskapsplan», samt brann-
instruks og andre dokument relatert til branntryggleik for rådhuset. Kommunedirektør er ansvarleg for
utarbeiding og revisjon av dokumenta.
3.4.3.2. Beredskapsplan for Bømlo brann og redning
Plan for kommunal brann- og redningstjeneste. Brannsjef er ansvarleg for utarbeiding og revisjon av
planen.
3.4.3.3. Beredskapsplan for akutt forureining
Bømlo kommune er med i Interkommunalt utvalg mot akutt forurensing (IUA) Haugesund region, som
har utarbeidd plan for taktisk handtering av situasjonar med akutt forureining, herunder utnytting av
Interkommunalt utvalg mot akutt forurensing (IUA) sine ressursar. IUA er ansvarleg for utarbeiding og
revisjon av planen.
3.4.3.4. Beredskapsplan IT
Planen beskriv overordna struktur for beredskapsplanar og organisering av beredskap for informasjons-
systema i Bømlo kommune, samt rutinar for handtering av hendingar og tryggleiksmål / iverksetjing av
førebyggjande tiltak i tråd med tryggleiksstrategi. Leiar for IKT-avdelinga er ansvarleg for utarbeiding og
revisjon av planen.
3.4.3.5. Beredskapsplan for personell- og befolkningsivaretaking
Psykososialt kriseteam har fleire einskilddokument som dekkjer det å ta i vare befolkninga når det gjeld
psykososial ivaretaking og anna omsorg. Plan for oppretting og drift av omsorgssentra (t.d. evakuerte-
senter, pårørandesenter), samt ivaretaking av personell er integrert i «Beredskapsplan for Beredskaps-
plan for strategisk nivå og operasjonelt nivå».
3.4.3.6. Beredskapsplan for helsetjenester
Beredskap for helsetenester er delt i fleire dokument:
«Helse- og sosialberedskapsplan», «smittevernplan» med vedlegg, «pandemiplan» og vedlegg, samt i
«Beredskapsplan for strategisk nivå og operasjonelt nivå».
Kommunalsjef for helse, sosial og omsorg er ansvarleg for utarbeiding og revisjon av «helse- og sosial-
beredskapsplanen». Dokumentet er plassert i kommunen sitt kvalitetssystem, og er i tillegg sendt til
relevante samarbeidspartnarar som t.d. Sunnhordland Interkommunale legevakt IKS.
Kommuneoverlegen/smittevernlegen er ansvarleg for utarbeiding og revisjon av «smittevernplan» og
«pandemiplan» med vedlegg. Dokumenta er plassert i kommunen sitt kvalitetssystem. «Smittevern-
planen» er i tillegg plassert på kommunen sine nettsider.
3.4.3.7. Beredskapsplan for radioaktivitet
Plan for taktisk håndtering av situasjoner med radioaktivt nedfall eller stråling er integrert i «Bered-
skapsplan for strategisk nivå og operasjonelt nivå samt i «taktisk beredskapsplan».
Godkjend av: Kommunedirektøren Sist revidert: 05.06.2024 Side 17 av 30
Page 18
Overordna beredskapsplan,
administrativ del
3.4.3.8. Beredskapsplan for vatn og avløp
Bømlo Vatn og Avløp (BVA) har beredskapsplan for vatn og avløp, og er sjølv ansvarleg for utarbeiding
og revisjon av planen.
3.4.3.9. Beredskapsplan for straumforsyning
Finnås Kraftlag har beredskapsplan for straumforsyning, og er sjølv ansvarleg for utarbeiding og revisjon
av planen.
Teknisk drift har beredskapsplan for straumbrot ved kommunale bygg.
3.5. Illustrasjon av beredskapsplans-hierarkiet
Overordna administrativ plan
Beredsskapsplan for strategisk nivå,
og for operasjonelt nivå
Kontaktdetaljar (varslingslister) beredskap
Temaspesifikke beredskapsplanar Taktisk beredskapsplan
Evakueringsplan Informasjonsplan Verksemder, tilleggsplanar
integrert i eksisterande integrert i eksisterande som t.d. brann, evakuering
planverk planverk
Personell og-befolk- Kommunal brann-og
ningsivaretaking rednings-teneste
Akutt forureining IT beredskapsplan
Rådhustryggleik Helsetjenester
Straumforsyning Vatn og avløp
Radioaktivitet
integrert i ekstisterande Helsetenester* *= Integrert i eksisterande planverk + helse- og sosialberedskapsplan,
planverk smittevernplan, pandemiplan
Godkjend av: Kommunedirektøren Sist revidert: 05.06.2024 Side 18 av 30
Page 19
Overordna beredskapsplan,
administrativ del
3.6. Ansvar for utarbeiding, revisjon og øving av beredskapsplanane
Kommunedirektøren har det overordna ansvaret for at dei beredskapsplanar som er lista i punkt 3, med
unnatak av beredskapsplanar for BVA og Finnås Kraftlag, vert utarbeidd, får årleg revisjon og forsvarleg
øving, medan det er den einskilde leiar for aktuell verksemd eller avdeling som er ansvarleg for ut-
føringa.
3.7. Risiko- og sårbarheitsanalyse (ROS-analyse) som grunnlag for
beredskapsplanar
Lov om kommunal beredskapsplikt set krav om at kommunen sin overordna beredskapsplan skal vera
utarbeidd med utgangspunkt i risiko- og sårbarheitsanalyse.
Ein risiko- og sårbarheitsanalyse (ROS-analyse) skal i denne sammenheng identifisera kva uønskte hen-
dingar som kan inntreffa, vurdera årsaker, sannsyn og konsekvens tilhøyrande hendingane, vurdera og
identifisera tiltak som er eigna til å redusera risikoen i samband med hendingane. Med andre ord; ROS-
analyse beskriv kva som kan gå galt , sannsynet for at det går galt og konsekvensane dersom det går
galt. Ein slik analyse skal primært danna grunnlag for ein målretta og strukturert risikostyring, men kan
også nyttast som grunnlag for etablering av beredskap.
Eit viktig grunnlag for gode analysar er kunnskap og erfaring, anten det er heilskapleg ROS-analyse eller
temaspesifikk analyse.
Gode analysar bidrar til at ressursene kan utviklast og nyttast mest mogleg effektivt innanfor forsvarlege
kostnadsrammer.
Godkjend av: Kommunedirektøren Sist revidert: 05.06.2024 Side 19 av 30
Page 20
Overordna beredskapsplan,
administrativ del
4. Prioriteringer, prinsipp og metode
Beredskapsorganiseringen og utøving av beredskapsleiing i Bømlo kommune skal vera forankra i aner-
kjente prioriteringer, prinsipp og metoder for leiing av beredskapssituasjonar og kriser.
Kommunen skal i beredskapsorganiseringa følgja dei nasjonale beredskapsprinsippa og etterleva dei
proaktive prinsippa i berdskapsleiinga si. Utøving av beredskapsleiing skal vera potensialbasert, og
prioriteringer skal gjerast på bakgrunn av prioriteringsrekkefølgja i beredskapsverdiene. For å sikra dette
skal utøving av beredskapshandteringa vera potensialebasert og proaktiv2 stabsmetodikk nyttast.
4.1. Beredskapsverdiene
All planlegging og ressursutnytting i beredskapssituasjoner skal i Bømlo kommune ta utgangspunkt i det
å ta i vare beredskapsverdiene og prioriteringsrekkefølga mellom desse.
Beredskapsverdiene er i prioritert rekkefølge:
1. Menneske
2. Ytre miljø
3. Økonomiske verdier
Tillit / omdømme er ein fjerde verdi. Å ta i vare omdømmet inngår ikkje direkte i prioriteringsrekke-
følgja, men er i vesentleg grad avhengig av korleis kommunen ivaretar og klarer å formidla korleis dei tre
øvrige beredskapsverdiene vert tatt i vare.
Prioriteringsrekkefølgja gjeld på to område; Ved lite ressurser som kan nyttast i innsats for å ivareta
fleire av verdiene, bør ressursene alltid prioriterast i innsats for prioritertering av den høgast bered-
skapsverdien. Dette er ikkje til hinder for at parallelle aksjoner for å ivareta fleire av verdiene samtidig
kan setjast i verk.
Prioriteringsrekkefølgja gjeld også i situasjoner der innsats for å ta i vare ein verdi kan utgjera ein risiko
for å gjera skade på ein av dei andre beredskapsverdiene. I slike tilfelle bør innsats ikkje setjast i verk
dersom innsats mot ein lågaste rangert verdi kan utgjera ein uakseptabel risiko for skade på ein høgare
rangert verdi. Særleg gjeld dette dersom innsats for å berga miljøet eller økonomiske verdier kan utgjera
ein uakseptabel risiko for innsatsmannskapa.
4.1.1. Menneske
Ivaretaking av menneske skal alltid prioriterast høgast. Det er den direkte innsatsen for å berga liv og
helse til menneske som primært skal prioriterast, men også den vidare psykososiale ivaretakinga bør
prioriterast då dette ein svært viktig oppgåve innan kommunal beredskap. Psykososial oppfølging, anna
omsorg og informasjon til menneske som er direkte eller indirekte involvert, til deira pårørande, til dei
tilsette i kommunen og kommunenen sine innsatsmannskap, samt befolkninga i kommunen og øvrige
2 Proaktivitet: «En persons eller en gruppes evne til å beslutte og å handle forsvarlig i nåtid basert på en kvalifisert vurdering av en situasjons
fremtidige utvikling». (Lunde, «Praktisk krise- og beredskapsledelse», Universitetsforlaget, (2014))
Godkjend av: Kommunedirektøren Sist revidert: 05.06.2024 Side 20 av 30
Page 21
Overordna beredskapsplan,
administrativ del
interessenter, er eit kommunalt ansvar som Bømlo kommune skal ta i vare på ein best mogleg måte i
alle beredskapssituasjoner. I dette arbeidet er kommunen sitt psykososiale kriseteam viktig.
4.1.2. Ytre miljø
Etter ivaretaking av menneske, skal vern av det ytre miljø prioriterast. Med det ytre miljø er å forstå, i
denne samanheng, alle uerstattelege verdier, herunder også kulturminne og arkivmateriale.
Vern av det ytre miljøet, kulturminne og arkivmateriale er ein kommunal beredskapsoppgåve som
Bømlo kommune bør vera bevisst og ta i vare på ein optimal måte i alle beredskapssituasjoner.
4.1.3. Økonomiske verdier
Når menneske og uerstattelege verdier er tatt i vare, skal kommunen sine økonomiske verdier takast i
vare og vernast. Både materielle og immaterielle verdier som er erstattelege, og kommunen sin teneste-
produksjon vert rekna som økonomiske verdier.
Bømlo kommune eig, disponerer og drifter store fellesverdier for samfunnet. Desse verdiene bør takast i
vare på ein tilfredsstillande måte i alle beredskapssituasjoner. Gjennom kommunen sitt ansvar for
Bømlo brann og redning, samt for vatn og avløp (via BVA), har kommunen også eit ansvar for å berga og
ivareta private og offentlege verdier utanfor kommunalt eige, når desse vert truga.
Kommunen har også eit ansvar for å oppretthalda tenestetilbodet sitt på eit forsvarleg nivå på tross av
eventuelle beredskapssituasjoner, og dette er eit ansvar som Bømlo kommune bør vera bevisst og
ivareta på ein tilfredsstillande måte i alle beredskapssituasjoner.
4.2. Dei nasjonale beredskapsprinsippa
Det er fire grunnleggjande nasjonale beredskapsprinsipp for arbeidet med samfunnstryggleik og bered-
skap. Desse prinsippa gjeld også for risiko-, beredskaps- og krisekommunikasjon.
Prinsippa er ansvar, likskap, nærleik og samvirke. Desse prinsippa vert også lagt til grunn for Bømlo
kommune sin beredskap.
4.2.1. Ansvarsprinsippet
Ansvarsprinsippet tydar at den organisasjon som har ansvar for eit fagområde i ein normalsituasjon,
også har ansvar for det samme området i beredskapssituasjonar.
Ved å behalda eit ansvarsområde på samme stad, er det enklare å finna og forhalda seg til dei rette
funksjonane og einingane i beredskapssituasjonar der tid og effektiv kommunikasjon og beslutnings-
taking kan vera kritiske faktorer.
Alle ledd i Bømlo kommune si organisering beheld, så langt som mogleg, ansvarsoppgåvene sine i bered-
skapssituasjoner, og dei har ansvar for å etablera og bemanna dei beredskapsressursene som ivaretar
det råka ansvarsområdet i beredskapsorganisasjonen.
Godkjend av: Kommunedirektøren Sist revidert: 05.06.2024 Side 21 av 30
Page 22
Overordna beredskapsplan,
administrativ del
4.2.2. Likskapsprinsippet
Likskapsprinsippet tydar at den organisering ein opererar med i beredskapssituasjonar, skal i utgangs-
punktet vera mest mogleg lik den organisasjon ein har til dagleg.
Dette gjer det enklare å manøvrera i organisasjonen under hektiske situasjoner fordi ressurser, informa-
sjonskanalar, og ansvars- og kommunikasjonslinjer allereie er innarbeidd og kjent.
I Bømlo kommune sin beredskapsorganisasjon er den politiske og den administrative leiinga vidareført i
beredskapsorganisasjonen, og fagleiarar og verksemdsleiarar beheld funksjonane sine som eininga si
leiar også i beredskapssituasjonar, så langt dette er mogleg.
4.2.3. Nærleiksprinsippet
Nærleiksprinsippet tydar at beredskapssituasjonar organisatorisk skal handterast på lågast mogleg nivå.
Verksemdsleiarane i Bømlo kommune er innsatsleiarar på taktisk nivå for hendingar som rammar eiga
verksemd. Kommunen sin øvste administrative leiing responderar på og handterar alle hendingar som
rammer eller påvirker Bømlo kommune, og er kommunen sin øverste ansvarlege.
4.2.4. Samvirkeprinsippet
Samvirkeprinsippet tyder at myndigheiter, verksemder eller etater har eit sjølvstendig ansvar for å sikra
best mogleg samvirke med relevante aktørar og verksemder i arbeidet med førebyggjing, beredskap og
handtering av beredskapssituasjonar eller krisesituasjonar. Dette for å sikra best mogleg samvirke med
interne og eksterne relevante aktører i beredskapssituasjoner.
Beredskapsorganisasjonen til Bømlo kommune er ein organisasjon der alle seksjonane deltar med sin
særlege kompetanse. Samvirket mellom den politiske og administrative leiinga er dekka gjennom at ord-
førar er del av kommunal beredskapsleiing.
4.3. Dei proaktive prinsippa
Etterleving av dei proaktive prinsippa, skal sikra at Bømlo kommune responderer så tidleg som mogleg
med tilstrekkelege ressursar i alle potensielle beredskapssituasjonar.
4.3.1. Sikker usikkerheits-prinsippet
Sikker usikkerheits-prinsippet inneber at kommunedirektør, kommunalsjefar, verksemdsleiarar, avdel-
ingsleiarar eller tilsette alltid bør velja å varsla eller å mobilisera beredskapsorganisasjonen dersom ved-
kommande er usikker på om det er naudsynt å mobilisera.
Det samme gjeld dersom det er usikkert om det er naudsynt å iverksetja eit tiltak som kan ha positiv
effekt under ein beredskapssituasjon. Om ein er usikker så bør tiltaket iverksetjast.
Godkjend av: Kommunedirektøren Sist revidert: 05.06.2024 Side 22 av 30
Page 23
Overordna beredskapsplan,
administrativ del
Ved å ha kunnskap om sikker usikkerheits-prinsippet vil terskelen for å «trykka på den store raude
knappen» vera lågare fordi ein veit at det tar tid å mobilisera ressursar. Det er enklare å demobilisera
enn å mobilisera, og det er betre å iverksetja tiltak i ein tidleg fase enn å venta til hendinga har eskalert
eller komme ut av kontroll.
4.3.2. Moderat overreaksjons-prinsippet
Moderat overreaksjons-prinsippet inneber at beredskapsorganisasjonen alltid, og så tidleg som mogleg,
bør forsøka å gjennomføra ressursmobilisering av eit slikt omfang at det er tilgjengeleg ein overkapasitet
på dei viktigaste ressursane.
4.3.3. Første informasjons-prinsippet
Første informasjons-prinsippet inneber at Bømlo kommune i utgangspunktet alltid bør forsøka å vera
først ute med informasjon til media og andre interessenter om dei beredskapssituasjoner som rammer
kommunen. Informasjonen bør alltid vera så korrekt som mogleg, sjølv om informasjonen kan gi kom-
munen negativ publisitet.
4.3.4. Tillit / omdømme
Ivaretakinga av Bømlo kommune sin tillit og omdømme i ein beredskapssituasjon vil i stor grad vera av-
hengig av korleis kommunen evner å ivareta dei øvrige beredskapsverdiene, og korleis kommunen for-
midlar dette på ein god og effektiv måte til media og øvrige interessenter.
Tillit er viktig for ein kommune for å kunna oppretthalda statusen sin som en attraktiv bustad- og
næringslivskommune, arbeidsplass, og for å sikra tilfredsstillande og økonomisk forsvarleg bruk av det
frivillige kommunale tjenestetilbodet.
Bømlo kommune skal, etter beste evne, forsøkja å vera ein føregangskommune innan informasjons-
beredskap, både når det gjeld befolkningsinformasjon, ivaretaking av interessar og mediehandtering.
4.4. Proaktiv stabsmetodikk
For å sikra at Bømlo kommune har ein potensialbasert og planlagt respons på, og handtering av, alle
potensielle beredskapssituasjonar, der beredskapsverdiene vert ivaretatt og dei proaktive prinsippa vert
etterlevd, skal kommunen nytta proaktiv stabsmetodikk som beredskapsleiingsmetodikk på alle nivå i
beredskapsorganisasjonen.
Kommunedirektøren er ansvarleg for at det vert lagt til rette for forsvarleg opplæring i bruk av metodik-
ken til dei funksjonar som det forventast vil ha bruk for denne metodikken, og at naudsynte hjelpe-
middel for bruk av proaktiv stabsmetodikk er tilgjengeleg.
Godkjend av: Kommunedirektøren Sist revidert: 05.06.2024 Side 23 av 30
Page 24
Overordna beredskapsplan,
administrativ del
5. Kompetanse, opplæring, vedlikehaldstrening
Ein beredskapsplan dokumenterar berre korleis beredskapen er organisert og samordna eller korleis
beredskapssituasjoner er forventa handtert. Planane gir ikkje organisasjonen reell beredskapsevne. For
å kunna etterleva beredskapsplanverk og gi organisasjonen reell beredskapsevne, krevs det at organisa-
sjonen har fokus på samfunnstryggleik og beredskap, samt nødvendig kompetanse, opplæring og øving
som vil gjera at beredskapsplanverk kan bli etterleva og organisasjonen kan få beredskapsevne.
For å sikra dette, skal dei personer som inngår i Bømlo kommune sin beredskapsorganisasjon ha gjen-
nomført opplæring og deltatt på vedlikehaldstrening som krevs for å oppretthalda tilfredsstillande fer-
digheiter, så lenge dei innehar ein beredskapsfunksjon.
Kommunedirektøren er ansvarleg for at det i Bømlo kommune vert planlagt og gjennomført opplærings-
tiltak som sikrar at alle som tek del i øvingar og aksjonar har rett kompetanse i høve til dei oppgåvene
dei er sette til å løysa.
5.1. Samfunnstryggleik som ein kjede
Utdrag frå Meld. St. 10 (2016–2017) Risiko i et trygt
samfunn — Samfunnssikkerhet: «Arbeidet med sam-
funnssikkerhet må være systematisk. Ulike deler av
samfunnssikkerhetsarbeidet henger sammen, og hvor
gode vi er på én del påvirker andre deler av arbeidet.
Er vi gode på forebygging, får vi sjeldnere hendelser vi
må håndtere. Er vi flinke til å lære etter en hendelse,
håndterer vi den neste hendelsen bedre. Det er derfor
naturlig å se på arbeidet med samfunnssikkerhet som
en sammenhengende kjede. Figuren nedenfor
illustrerer dette.
I arbeidet med samfunnssikkerhet er det viktig å ha
kunnskap om våre styrker og svakheter innenfor alle
«ledd» i samfunnssikkerhetskjeden. Det gjør arbeidet
mer målrettet og effektivt.»
5.2. Kompetanseutviklings- og øvingsplan
Kommunedirektøren er ansvarleg for at det vert utarbeidd ein plan for kompetanseutvikling, opplæring,
trening og øving. Planen skal rullerast jamleg, vera så detaljert som mogleg, ha eit fornuftig omfang som
ikkje rammer øvrig tenesteproduksjon unødvendig og skal sikra at Bømlo kommune til ein kvar tid har
kompetent personell som bemanner funksjonene i beredskapsorganisasjonen. Alle som inngår i bered-
skapsorganisasjonen må få nødvendig opplæring, trening og øving slik at dei er best mogleg i stand til å
ta i vare eigen funksjon.
Regelmessig trening og øvingar er eit viktig verkemiddel for å auka Bømlo kommune sin evne til å hand-
tera uønskte hendingar. Forskrift om kommunal beredskapsplikt pålegg kommunen å øva regelmessig.
Godkjend av: Kommunedirektøren Sist revidert: 05.06.2024 Side 24 av 30
Page 25
Overordna beredskapsplan,
administrativ del
Scenario for øvingane vert primært henta frå kommunen sin heilskaplege risiko- og sårbarheitsanalyse. I
øvingane kan det valde scenario og øvingsform gjera det hensiktsmessig å øva saman med relevante
aktørar i og utanfor den kommunale beredskapsorganisasjonen. Små øvingar gir ofte vel så god effekt
som større øvingar.
Alle tilsette som kallast inn til øvings- og opplæringsaktiviteter skal prioritere å stilla på desse. Gjennom-
ført opplæring skal dokumenterast og plasserast i kommunen sitt kvalitetssystem.
5.3. Kompetansekrav og opplæring
Det bør setjast krav til kva kompetanse dei ulike personane som innehar dei ulike funksjonane i bered-
skapsorganisasjonen er forventa å inneha, og kva opplæring dei skal få tilbod om for å kunne oppar-
beida seg naudsynt kompetanse.
Personane som innehar dei ulike leiarfunksjonar i strategisk nivå, operasjonell beredskapsstab og taktisk
nivå må gjennomføra grunnleggjande opplæring og øvingar.
Kommunedirektøren er ansvarleg for at det vert gjennomført naudsynt øvings- og opplæringsaktivitet
for funksjonene i den strategiske beredskapsleiinga og den operasjonelle beredskapsstaben.
Kommunalsjefane er ansvarlege for at det vert gjennomfør naudsynt øvings- og opplæringsaktivitet i
seksjonane sine for dei funksjonane som er omtala i taktisk beredskapsplan og evt eige planverk i sek-
sjonen.
Verksemdsleiarar er ansvarleg for å gjennomføra naudsynte øvings- og opplæringsaktiviteter i eiga verk-
semd.
Alle tilsette som kallast inn til øvings- og opplæringsaktiviteter skal prioritera å stilla på desse. Gjennom-
ført opplæring skal dokumenterast og plasserast i kommunen sitt kvalitetssystem.
5.4. Vedlikehaldstrening og øving
Dei ulike personane som innehar dei ulike funksjonene i beredskapsorganisasjonen bør ha krav om ved-
likehaldstrening og øving, slik at dei skal kunne oppretthalda nødvendig kompetanse kontinuerleg og
over tid.
Kommunedirektøren er ansvarleg for at det vert gjennomført naudsynt vedlikehaldstrening og øvings-
aktivitetar for dei ulike funksjonene på strategisk nivå og operasjonell beredskapsstab.
Kommunalsjefane er ansvarleg for at det blir gjennomført naudsynt vedlikehaldstrening og øvingsaktivi-
teter omtala i taktisk beredskapsplan, og dette bør samordnast med kommunedirektøren. I kvar verk-
semd er det verksemdsleiarane som er ansvarleg for å gjennomføra naudsynt vedlikehaldstrening og
øvingsaktiviteter for dei funksjonane som er omtala i taktisk beredskapsplan og i eige planverk for verk-
semda. Alle leiarar skal, som eit minimum, kvart år gjennomgå beredskapsplanverk med alle tilsette for
dei delar av planverket som gjeld tilsette, og sørga for at beredskapsplanverket vert øvd og at det vert
Godkjend av: Kommunedirektøren Sist revidert: 05.06.2024 Side 25 av 30
Page 26
Overordna beredskapsplan,
administrativ del
laga øvingsrapport. Kva som skal øvast bør samordnast med kommunalsjef. Oversikt over gjennomførte
øvingar vil plasserast i kommunen sitt kvalitetssystem.
Dei tilsette som vert kalla inn til vedlikehaldstrening og øvingar skal prioriterast å stilla på desse.
Gjennom øvingar skal Bømlo kommune sikra seg:
- at alle tilsette kjenner dei delar av beredskapsplanverket som gjeld den funksjon kvar einskild har
- at alle leiarar lærar seg å bruka beredskapsplanverket
- avdekka forbetringspotensiale, svikt og avvik både i kunnskap og planverk, og få retta dette opp
- avdekka kva som fungerer godt.
Opplæring og øving aukar forståinga av at beredskapsarbeid er nødvendig, og vil kunne avdekka forbet-
ringspotensiale og utvikling av beredskapsplanverk, -opplæring og -øving, men også kva som fungerer
godt.
Planlagde tiltak er:
1. Kartlegging av opplæringsbehov.
Slik kartlegging omfattar:
- Vurdering av dei tilsette sine behov for formelle kvalifikasjonar
- Vurdering av dei tilsette sin innsats i beredskapsarbeid for å fastslå behov og potensial for vidare
utvikling.
2. Gjennomføring av opplæringstiltak som omfattar:
• Opplæring av leiarar og nøkkelpersonell med tanke på beredskapsarbeid for å sikra ein effektiv
beredskapsorganisasjon, kunnskap om risiko- og sårbarheitsanalysar, målsetting og prinsipp for
effektiv beredskap.
• Opplæring av personell i korleis beredskapsorganisasjonen fungerer, ansvarstilhøve, administra-
tive og faglege prosedyrar.
• Kurs, opplæring og øvingar for tilsette slik at dei kan vedlikehalde og vidareutvikle kvalifikasjon-
ane sine.
• Rullerande plan for å ivareta nødvendige kompetansekrav og vedlikehaldstrening.
• Oversikt over gjennomført opplæring skal dokumenterast og plasserast i kommunen sitt
kvalitetssystem.
5.4.1. Øvingsmål
For kvar øving skal det utarbeidast klare øvingsmål. Det er desse som dannar grunnlaget for evaluering
av hendinga. Øvingsmål (hovudmål og evt delmål) må vera målbart og setjast slik at det er mogleg, gjen-
nom evaluering i etterkant, å konkludera om øvingsmåla er nådd eller ikkje.
5.4.2. Evaluering etter øving
Etter gjennomførte øvingar skal det gjennomførast evaluering der det like viktig er å ta med kva som
fungerte godt, som kva som er forbetringspotensiale, både når det gjeld kompetanse og kva som må
vurderast av endringar i beredskapsplanverk (jf forskrift om kommunal beredskapsplikt).
Godkjend av: Kommunedirektøren Sist revidert: 05.06.2024 Side 26 av 30
Page 27
Overordna beredskapsplan,
administrativ del
Evalueringa må ha ein konklusjon der evt endringar og gjeremål vert lista, og der det er sett både an-
svarleg og tidsfrist for dette arbeidet. I kommunen sitt kvalitetssystemet er det tilgjengeleg ein mal for
evaluering som alltid skal nyttast etter gjennomført øving.
5.5. Evaluering etter reelle hendingar
Alle beredskapssituasjonar skal evaluerast, jf Forskrift om kommunal beredskapsplikt § 8 (2011). Evalu-
eringa skal dokumenterast og stå i stil med situasjonen, farepotensialet og omfanget av beredskaps-
situasjonen.
Som del av evaluering skal det vurderast kva som fungerte bra, kva som fungerte mindre bra og forbet-
ringspotensiale i hendinga og eventuelt også i eksisterande planverk. Dersom det er naudsynt med
revidering av planverk og/eller gjennomføring av andre tiltak, skal dette skrivast i rapporten. For alle
gjeremål etter ei reell hending skal det setjast ein tidsfrist for dette og ein ansvarleg for gjeremålet.
Evalueringa skal nyttast aktivt for å gi Bømlo kommune oppdatert kunnskap og læring. Ny læring skal
auka kunnskapen og ferdigheitene til neste beredskapssituasjon.
Ein beredskapssituasjon er ikkje avslutta før evaluering er gjennomført og eventuelle forbetringstiltak er
implementert.
Rapporten etter reelle hendingar skal plasserast i kommunen sitt kvalitetssystem.
Godkjend av: Kommunedirektøren Sist revidert: 05.06.2024 Side 27 av 30
Page 28
Overordna beredskapsplan,
administrativ del
6. Krav til utforming og revisjon av overordna
administrativ beredskapsplan
«Overordna beredskapsplan - administrativ del» skal utformast for fargeutskrift som hefte. Den til ein-
kvar tid gjeldande utgåve av planen skal vera tilgjengeleg elektronisk i kommunen sitt kvalitetssystem,
slik at planen er lett tilgjengeleg for kommunen sine tilsette. «Overordna beredskapsplan - administrativ
del» skal også offentliggjerast på kommunen si nettside.
Kommunedirektøren er ansvarleg for utarbeiding og revisjon av overordna beredskapsplanverk.
Planverket skal gjennomgåast årleg, og eventuell revisjon skal dokumenterast. Årlege revisjonar, t.d. til-
passa omorganisering internt i kommunen og/eller med bakgrunn i erfaringar frå øvingar og reelle hen-
dingar, medan det kvart 4. år vert lagt opp til ein eventuell versjonsendring av beredskapsplanverket.
Planen vert godkjent av kommunedirektøren.
6.1. Dokumentstyring
Bømlo kommune har prosedyrar som sikrar at nødvendige dokument som gjeld arbeidet med beredskap
vert skrivne, reviderte, godkjende, gjort kjende og fordelte.
Dokument som er plassert i kommunen sitt kvalitetssystem vert revidert årleg. Det er alltid siste versjon
av dokumentet som er tilgjengeleg.
6.1.1. Revisjon eller versjonsendring av overordna beredskapsplanverk
Når beredskapsplanverk er revidert, eller det vert gjort versjonsendring, må dette gjerast kjend:
• Internt i kommunen vert det via e-post til alle leiarar i kommunen vist til oppdatert dokument som
er plassert i kommunen sitt kvalitetssystem.
• Eksternt: Plan vert sendt som vedlegg i e-post til relevante eksterne samarbeidspartnarar.
Godkjend av: Kommunedirektøren Sist revidert: 05.06.2024 Side 28 av 30
Page 29
Overordna beredskapsplan,
administrativ del
Vedlegg
Vedlegg 1: Omgrepsliste med definisjonar
I det følgjande er det lista ein del omgrep som vert nytta i samfunnstryggleik og beredskap, og det er
svært viktig med felles forståing av omgrep. Omgrepa er lista alfabetisk.
Beredskap
«Tiltak for å forebygge, begrense eller håndtere uønskede hendelser og kriser». (NOU 2000: 24. Et sårbart
samfunn, (2000))
Beredskapsleiing
Dei som har leiinga i ein beredskapssituasjon. Beredskapsleiinga kan organiserast på tre nivå: strategisk,
operativt og taktisk, jf. Lunde: «Praktisk krise- og beredskapsledelse», Universitetsforlaget (2014):
Strategisk. Den strategiske beredskapsleiinga er den overordna leiinga av beredskapsorganisasjonen i ein beredskaps-
situasjon. Den strategiske beredskapsleiinga skal tenkje framtidsretta og koordinerande og jobbe for å hindre eller av-
grensa den negative konsekvensen den uønskte hendinga kan få for organisasjonen. Drifta elles må ivaretakast, og tiltak
for å sikra beredskap for andre og nye hendingar må sikrast. Den strategiske beredskapsleiinga skal òg ta hand om om-
dømme, økonomi og eventuelle juridiske konsekvensar hendinga kan få for organisasjonen.
Operativ. Den operative beredskapsleiinga skal leia, koordinera og støtta innsatsen til taktiske einingar i ein beredskaps-
situasjon for å sikra at innsatsen er effektiv og i samsvar med planverket og dei strategiske føringane til verksemda.
Taktisk. I ein beredskapssituasjon skal den taktiske beredskapsleiinga leia individ i innsats for å hindra eller avgrensa
skadar på menneske, ytre miljø, økonomiske verdiar eller omdømme, gjennom utføring av konkrete oppgåver.
Beredskapsorganisasjon
«Den organisasjon som en virksomhet har etablert med ekstraordinære ressurser og fullmakter for å
respondere på hendelser som ikke like effektivt kan håndteres av den ordinære driftsorganisasjonen»
(Lunde: «Praktisk krise- og beredskapsledelse», Universitetsforlaget (2014))
Beredskapsplan
Eit dokument som beskriv ansvar, mynde, leiings- og kommunikasjonslinjer. Det går fram kven som gjer
kva, og når og korleis noko skal gjerast i ein beredskapssituasjon.
Beredskapssituasjon / beredskapshending
«En tilstand eller hendelse, og dennes eventuelle utvikling, som starter ved at virksomheten beslutter å
mobilisere hele eller deler av sin beredskapsorganisasjon og som varer til beredskapsorganisasjonen er
demobilisert». (Lunde: «Praktisk krise- og beredskapsledelse», Universitetsforlaget 2014)
Helse -og sosial beredskap
Helse- og sosialtenesta si evne til å kunne utvida og omstilla tenestekapasiteten sin til det som vil vera
nødvendig i fredstidskriser og tryggleikspolitiske kriser. Plan for helse- og sosial beredskap: Ei samling av
førebudde beredskapstiltak som verksemda kan setja i verk raskt i ein beredskaps-, katastrofe- eller
krisesituasjon. Målet med planen er å komma over i ein arbeidssituasjon som helse- og sosialtenesta er
vane med å handtera.
Godkjend av: Kommunedirektøren Sist revidert: 05.06.2024 Side 29 av 30
Page 30
Overordna beredskapsplan,
administrativ del
Kommunal beredskapsleiing (KBL)
Bømlo kommune har ei kommunal beredskapsleiing der kommunedirektøren er leiar. Kommunal bered-
skapsleiing består av kommunedirektøren og ordførar. Etter behov og situasjon kan kommunedirektør-
en si strategiske leiargruppe og/eller andre funksjonar / fagpersonar / rådgjevarar eller eksterne med
relevant fagkompetanse kallast inn der dei vert rådgjevarar eller får konkrete arbeidsoppgåver.
Kommuneoverlege
Bømlo kommune har kommuneoverlege som er medisinskfagleg rådgjevar i kommunen.
Krise
«En krise er en hendelse som har et potensial til å true viktige verdier og svekke en virksomhets evne til
å utføre sine samfunnsfunksjoner» (NOU 2000:24, s. 19).
«Kriser er et samlebegrep for alle typer hendelser og situasjoner av kritisk betydning for et individ, en
gruppe, en virksomhet eller et samfunn». (Lunde: «Praktisk krise- og beredskapsledelse», Universitetsforlaget 2019)
Kritisk infrastruktur
«Anlegg og systemer som er nødvendige for å opprettholde eller gjenopprette samfunnets kritiske
funksjoner». (Meld. St. 10 (2016–2017) Risiko i et trygt samfunn — Samfunnssikkerhet)
Proaktivitet
«En persons eller gruppes evne til å beslutte og å handle forsvarlig i nåtid basert på en kvalifisert vurder-
ing av en situasjons fremtidig utvikling». (Lunde, ”Praktisk krise- og beredskapsledelse”, Universitetsforlaget, (2014))
Psykososialt kriseteam
Bømlo kommune har eit psykososialt kriseteam med personar som har relevant kompetanse for å vera
til hjelp i kriser. Psykososialt kriseteam vert aktivert av legevakt, politiet eller kommunal
beredskapsleiing (KBL) / kommunedirektør.
Risiko
«Et produkt av sannsynligheten for at en hendelse inntreffer og konsekvensen dersom den inntreffer».
(Meld. St. 10 (2016–2017) Risiko i et trygt samfunn — Samfunnssikkerhet)
Samfunnskritiske funksjoner
«Funksjoner hvis bortfall vil true befolkningens og samfunnets grunnleggende behov». (Meld. St. 10 (2016–
2017) Risiko i et trygt samfunn — Samfunnssikkerhet)
Samfunnssikkerhet
«Samfunnets evne til å verne seg mot og håndtere hendelser som truer grunnleggende verdier og funk-
sjoner og setter liv og helse i fare. Slike hendelser kan være utløst av naturen, være et utslag av tekniske
eller menneskelige feil eller bevisste handlinger.» (Meld. St. 10 (2016–2017) Risiko i et trygt samfunn — Samfunns-
sikkerhet)
Trussel
«En aktørs eller flere aktørers (stat, gruppe, individ) kapasitet og intensjon til å utføre tilsiktede, uøns-
kede handlinger». (Meld. St. 10 (2016–2017) Risiko i et trygt samfunn — Samfunnssikkerhet)
Ulykkeseigar
«En arbeidsgiver som rammes direkte av en uønsket hendelse. Det er kommunene og potensielle ulyk-
keseiere som er hovedaktørene i arbeidet med å ta hånd om evakuerte og pårørende.» (PBS 1 -Politiets
Beredskapssystem)
Godkjend av: Kommunedirektøren Sist revidert: 05.06.2024 Side 30 av 30