Plantekst
Page 1
Overordnet Beredskapsplan
Bakgrunn – Lovhjemler – Oppbygging – Internkontroll
(Inkluderer Helseberdskap)
Vedtatt av Plan- og økonomiutvalget 20.03.2020
Sist revidert mars 2020
Page 2
INNHOLD
1. Bakgrunn ............................................................................................. 4
1.1 Lov og Forskrift ............................................................................... 4
1.2 Mål for beredskapsarbeidet i kommunen ............................................ 4
1.3 Samfunnssikkerhetsprinsippene ........................................................ 4
1.4 Organisering av beredskap i Norge .................................................... 5
1.4.1 Redningstjenesten i Norge .......................................................... 5
1.4.2 Den sivile kriseledelsen i Norge ................................................... 6
1.5 Kommunens rolle i krisesituasjon ...................................................... 6
2. Oppbygging kommunal kriseberedskap .................................................... 7
2.1 Helhetlig Risiko- og Sårbarhetsanalyse (§ 2) ...................................... 7
2.2 Overordnet Beredskapsplan (§ 4) ...................................................... 8
2.1.1 Kommunens kriseledelse (§4a).................................................... 8
2.1.2 Varslingslister (§ 4b) .................................................................. 9
2.1.3 Ressursorversikt (§4c) ............................................................... 9
2.1.4 Befolkningsvarsling (§ 4d) ........................................................ 10
2.1.5 Evakuering- og Pårørendesenter (EPS) (§ 4d) ............................. 10
2.1.6 Plan for krisekommunikasjon (§4e) ............................................ 11
2.1.7 Tiltakskort for kriseledelsen ...................................................... 11
2.1.8 Operativ del ............................................................................ 11
2.3 Psykososialt kriseteam ................................................................... 12
2.4 Smittevernplan ............................................................................. 12
2.5 Enhetsleders ansvar og oppgaver .................................................... 12
2.5.1 Oversikt over de viktigste ROS og tiltakskort ute på enhetene:...... 13
2.6 Økonomi og fullmakter................................................................... 16
3. Samordning med andre kommuner og aktører ........................................ 17
3.1 Andre kommuner .......................................................................... 17
3.2 Andre aktører ............................................................................... 17
3.3 Frivillighet .................................................................................... 18
3.4 Beredskapsråd .............................................................................. 18
4. Kvalitetssikringssystem – Opplæring - Øvelser ....................................... 20
4.1 Oppdatering og revisjon av planverket (§ 6) ..................................... 20
2
Overordnet beredskapsplan for Vennesla kommune – sist oppdatert 04.09.19
Page 3
4.2 Øvelser og opplæring (§ 7) ............................................................. 20
4.3 Kompetanse ................................................................................. 21
4.4 Kvalitetssikringssystem – Internkontroll (§ 9) ................................... 21
4.5 Årshjul ......................................................................................... 22
4.6 Oversikt over endringer ................................................................. 23
5. Tilhørende dokumenter ........................................................................ 23
Innledning
Krav til kommunal beredskapsplikt ble gjort gjeldene fra 1. jan 2010 og
videreført i Sivilbeskyttelsesloven av 25 juni 2010. For kommuner innebærer
oppfølgning av kommunal beredskapsplikt og se samfunnssikkerhetsverdier og –
utfordringer i et helhetlig perspektiv. Forrige gang Vennesla kommune utarbeidet
ny overordnet beredskapsplan var i 2012. Disse har siden blitt kontinuerlig
oppdatert og revidert.
Nå er det foretatt en større revidering hvor strukturen i dokumentene blir noe
endret. Overordnet beredskapsplan erstatter tidligere utarbeidet:
- Plan for kriseledelse
- Plan for helsemessig og sosial beredskap
- Beredskapsplan for skoler og barnehager
- Kvalitetssikringssystem for beredskapsarbeid
Disse dokumentene er nå slått sammen til et dokument. Både fordi erfaring viser
at under de fleste større kriser så er det behov for å se alle disse planene i
sammenheng, og for å lette oversikten samt den kontinuerlige revideringen.
I tillegg består overordnet beredskapsplan av smittevernplan og prosedyrer for
kriseteam samt nylig utarbeidet plan for krisekommunikasjon.
En større revidering er også gjort med hensikt i å gjøre planen noe mer operativ.
Det lages derfor en egen operativ del som består av varslingslister,
ressursoversikt og tiltakskort.
3
Overordnet beredskapsplan for Vennesla kommune – sist oppdatert 04.09.19
Page 4
1. Bakgrunn
1.1 Lov og Forskrift
Kommunens plikt til et systematisk og helhetlig samfunnssikkerhetsarbeid på
tvers av sektorer er hjemlet i Sivilbeskyttelsesloven §§ 14 og 15 (Lov om
kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret av 25. juni
2010). Pliktene er videre konkretisert i Forskrift om kommunal beredskapsplikt.
Det er også utarbeidet egen veileder til forskriften.
I Lov om helsemessig og sosial beredskap (helseberedskapsloven) plikter også
kommunen å ha beredskap i forhold til å verne liv og helse og å bidra til at alle
som oppholder seg i kommunen får nødvendig helsehjelp og sosiale tjenester
ved kriser og katastrofer. Videre skal kommune ha planer for hvordan ivareta og
eventuelt utvide sin eksisterende drift innen helse og omsorg i en krisesituasjon.
I tillegg er det også ulike sektorlover som hjemler kommunens plikt i forhold til
beredskap. Eks innenfor vannforsyning.
Kommunen har utarbeidet en helhetlig overordnet beredskapsplan som skal
ivareta alle plikter gitt i de ulike lovene/forskriftene.
1.2 Mål for beredskapsarbeidet i kommunen
Kommunens mål for beredskapsarbeid er trygghet for kommunens innbyggere og
besøkende, samt bedrifter, med hensyn til liv, helse, miljø og eiendom. Dette
sikres ved å:
• Redusere sannsynligheten for at krisesituasjoner kan oppstå
• Håndtere uønskede hendelser og redusere konsekvenser av disse
1.3 Samfunnssikkerhetsprinsippene
Samfunnssikkerheten i Norge er basert på følgende prinsipper:
• Ansvarsprinsippet: Den myndighet som har det daglige ansvaret, har
ansvaret også i en krise (Helseberedskapsloven kap 2 §2.1)
• Likhetsprinsippet: Organiseringen i krise skal være mest mulig lik daglig
organisering.
• Nærhetsprinsippet: En krise skal håndteres på et lavest mulig nivå
4
Overordnet beredskapsplan for Vennesla kommune – sist oppdatert 04.09.19
Page 5
• Samvirkeprinsippet: Forpliktelse til også lokale aktører å samordne
beredskapsarbeidet.
Disse prinsippene gjelder også internt i kommunens organisasjon og ligger til
grunn for oppbyggingen av beredskapsplanen.
1.4 Organisering av beredskap i Norge
1.4.1 Redningstjenesten i Norge
Ved større ulykker/katastrofer er det viktig at alle samfunnets samlede ressurser
blir satt inn i samordnet innsats for å avgrense skadevirkningene. Normalt er det
redningstjenesten, ledet av politiet eller det kommunale brannvesen, som rykker
ut og takler branner og alvorlige ulykker.
Redningstjenesten i Norge er et samvirke mellom en rekke offentlige etater,
frivillige organisasjoner og private selskaper med ressurser innen
redningstjenesten. Ved ulykker med betydelig omfang, vil redningsinnsatsen bli
ledet av en av landets to hovedredningssentraler (Bodø/Sola). Hendelser i
mindre skala kan bli ledet av lokal redningssentral (LRS) i det aktuelle
politidistrikt, under ledelse av politimesteren. På skadestedet er det innsatsleder
fra politiet, eventuelt brannvesen, som koordinerer og leder redningsinnsatsen.
Kommunen er pliktig til vederlagsfritt å stille ressurser til disposisjon for
redningstjenesten ved anmodning. Dette er hjemlet i direktiv for politiets
redningstjeneste Del 2 (pkt 1.2 og 1.7). Ressursene kan være
brannvernmateriell og personell, teknisk materiell og utstyr, helse- og
omsorgsressurser, bygninger, lokaler, kjøretøyer osv.
Organisering av redningstjenesten kan illustreres slik:
Hovedredningssentralen
(HRS) for Sør-Norge på
Sola.
Lokal redningssentral
(LRS).
Ledes av politimester i
Agder
Innsatsleder fra politiet /
skadestedsleder
kommunens
kriseledelse
Figur 1: Prinsippskisse for organisering av redningstjenesten i Norge
Sivilforsvaret er en statlig forsterkningsressurs for nød- og beredskapsetatene og
er slik sett en viktig aktør i den norske redningstjenesten. Sivilforsvaret, som er
5
Overordnet beredskapsplan for Vennesla kommune – sist oppdatert 04.09.19
Page 6
underlagt DSB, kalles normalt inn av nødetatene, men det er mulig for
kommunen å be om hjelp direkte.
Forsvaret kan støtte hovedredningssentralen og politiet i forbindelse med
alvorlige hendelser i hele landet. Agder og Rogaland heimevernsdistrikt (HV-08)
kan være aktuell lokal ressurs for støtte. Kommunen har ikke mulighet kalle inn
heimevernet direkte.
1.4.2 Den sivile kriseledelsen i Norge
Ved større ulykker/katastrofer vil det parallelt med redningstjenesten bli etablert
et kriseledelseshierarki på sivil side, dvs. under det utpekte lederdepartement via
aktuelt fagdirektorat, fylkesmennene og kommunene.
Lederdepartementet vil for eksempel kunne være Justis- og
beredskapsdepartementet (JD) med fagdirektorat: Direktoratet for
samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Det kan også være andre
departementer og direktorater avhengig av katastrofen eller hendelsens art.
Hos Fylkesmannen vil det ved store ulykker eller katastrofer bli etablert en
krisestab direkte under Fylkesmannens ledelse. Krisestaben skal snarest mulig
etter at den er etablert opprette kontakt med kommunene i fylket. Krisestaben
har ingen operative oppgaver innen redningstjenesten, men kan videreformidle
anmodning om eventuell støtte (eksempelvis fra nabokommuner).
Det nasjonale elektroniske krisestøtteverktøyet, DSB-CIM, brukes til loggføring
og kommunikasjon i den sivile kriseledelsen i Norge på alle nivå.
1.5 Kommunens rolle i krisesituasjon
I svært mange hendelser vil det være politiet/redningssentralen som styrer
krisehåndteringen. I slike situasjoner vil kommunen måtte delta med
skadebegrensende tiltak for å sikre mennesker, miljø og økonomiske verdier.
Det kan også være hendelser hvor kommunen selv er øverste ansvarlig for
håndtering, for eksempel ved smitteutbrudd.
Eksempler på oppgaver som kommunen måtte håndtere i en krisesituasjon:
• Ta hånd om skadde personer
• Omsorg for personer som har vært utsatt for store påkjenninger
• Bistå politiet ved evakuering av personer fra et utsatt område
• Innkvartering av ulykkesrammede personer eller redningsmannskaper
• Informere om situasjonen i kommunen og gi forholdsregler
• Forpleining eller annen forsyningsstøtte
• Sikre helsemessig trygge næringsmidler og drikkevann
• Gjennomføre regulerings-/rasjoneringstiltak
• Rette opp skader på kommunikasjonssystem og andre anlegg
• Opprydding, opprensking, avfallsdeponering og annen innsats for miljøet
• Vern om kulturelle verdier
• Smittevern
6
Overordnet beredskapsplan for Vennesla kommune – sist oppdatert 04.09.19
Page 7
2. Oppbygging kommunal kriseberedskap
Kommunens samlede overordnede beredskapsverktøy består av ulike
dokumenter. Dokumentene blir nærmere omtalt i underkapitlene nedenfor. Alle
dokumenter ligger digitalt i Compilo under fanen Beredskap. I tillegg er det
skrevet ut et eksemplar til alle i kriseledelsen samt til kriserom:
• Helhetlig Risiko- og Sårbarhetsanalyse (ROS)
• Overordnet beredskapsplan
• Operativ del – varslingslister, ressursoversikt, tiltakskort
• Plan for krisekommunikasjon
• Prosedyre for kriseteam
• Smittevernplan
Paragrafhenvisningene i overskrift henviser til Forskrift om kommunal
beredskapsplikt.
2.1 Helhetlig Risiko- og Sårbarhetsanalyse (§ 2)
Sivilbeskyttelsesloven vektlegger kommunes plikter til å være så godt forberedt
som mulig på uønskede hendelser. Dette skal gjøres ved å kartlegge uønskede
hendelser som kan inntreffe i kommunen, vurdere sannsynligheten for at disse
hendelsene inntreffer og hvordan de igjen kan påvirke kommunen. Resultatet av
dette arbeidet skal vurderes og sammenstilles i en helhetlig risiko-og
sårbarhetsanalyse.
En helhetlig ROS skal gi en vurdering av:
• Hvilke hendelser kan skje
• Sannsynligheten
• Konsekvens
• Sårbarheten i vårt samfunn i forhold til sannsynlighet og konsekvens
Forskrift om kommunal beredskapsplikt § 2 beskriver minimumskrav til hva en
helhetlig ROS skal innehold.
Siste revisjon av helhetlig ROS i Vennesla kommune ble gjennomført i 2016/17
og vedtatt av kommunestyret den 16.02.17.
Det er analysert 14 ulike hendelser. Gjennom analysearbeidet er
risikoreduserende tiltak identifisert og det er utarbeidet oversikt over
eksisterende tiltak og nye tiltak som må gjennomføres. Revidering samt
utarbeidelse av nye tiltakskort i overordnet beredskapsplan er blant tiltakene
som er listet opp.
Helhetlig ROS vil i kommunens kommende planstrategi foreslås revideres i
2020/2021.
7
Overordnet beredskapsplan for Vennesla kommune – sist oppdatert 04.09.19
Page 8
2.2 Overordnet Beredskapsplan (§ 4)
Forskrift om kommunal beredskapsplikt § 4 beskriver hva kommunens
overordnet beredskapsplan som et minimum skal inneholde.
2.1.1 Kommunens kriseledelse (§4a)
Kommunens kriseledelse består av:
• Ordfører
• Rådmann
• Kommunalsjef for Samfunnsutvikling
• Kommunalsjef for Oppvekst
• Kommunalsjef for Helse og omsorg
• Kommuneoverlegen
• Kommunikasjonsrådgiver
• Beredskapskoordinator
• Lensmannen i Iveland og Vennesla
Kriseledelsen skal lede kommunen gjennom uønskede hendelser ved å ha
myndighet og kunnskap til å ta raske og viktige avgjørelser i en akutt situasjon.
Dette er kriseledelsens oppgaver i korte trekk:
• Innhente opplysninger fortløpende og få et overordnet situasjonsbilde
• Beslutte hvor stor del av kriseorganisasjonen som skal mobiliseres samt
varsle og lede denne
• Beslutte mobilisering av tilgjengelig personell og ressurser (kommunens
egne og eksterne)
• Opprette kontakt og samarbeide med andre aktører i
krisehåndteringen/kontakt med skadested.
• Stille ressurser til disposisjon og tjene redningstjeneste/Fylkesmannen
dersom de har ledelsen
• Legge strategi for krisehåndtering og beslutte iverksetting av tiltak
• Legge informasjonsstrategi og beslutte hvilken informasjon som skal gis
når, til hvem
• Holde pressekonferanse i samråd med politiet og andre aktuelle aktører
• Beslutte når kommunen går tilbake til vanlig drift
• Sørge for at nødvendig etterbehandling av innsatspersonell og eventuelt
pårørende gis i den første nedtrappingsfasen
Rådmannen er leder for kriseledelsen og beslutter om kriseledelse skal
etableres.
Ordfører representerer kriseledelsen utad og er den som skal uttale seg på
vegne av kommunen i media
Kommunalsjefer skal bidra med kompetanse og ressurser innenfor sine
enheter. Samt sikre god informasjonsflyt mellom aktuelle enheter og
kriseledelsen.
8
Overordnet beredskapsplan for Vennesla kommune – sist oppdatert 04.09.19
Page 9
Kommuneoverlegen er kriseledelsens helsefaglig rådgiver
Kommunikasjonsrådgiver skal sørge for at det blir laget en god
informasjonsstrategi og har ansvar for håndtering av presse.
Beredskapskoordinator er beredskapsfaglig rådgiver og støtte for
kriseledelsen.
Lensmannen i Iveland og Vennesla skal bistå kriseledelsen i forhold til det
politifaglige og kommunikasjon mot OPS.
Rådmannen avgjør om øvrige medlemmer av rådmannens ledergruppe samt
berørte enhetsledere, og eventuelt andre ansatte eller eksterne instanser
innkalles til å møte i kriseledelsen.
Kriseledelsen skal etableres i sal 2 på Herredshuset, Dersom det av ulike grunner
ikke er mulig å være på Herredshuset er alternativ plassering bestemt til
lokalene for Voksenopplæringen i Sentrumsvegen 34. Rom for å følge nyheter
etableres i Sal 1.
Det er utarbeidet eget tiltakskort for etablering av kriseledelse som konkretiserer
sammensetning, utstyr, roller og oppgaver. Det er laget egen liste for
stedfortredere….
2.1.2 Varslingslister (§ 4b)
Det er utarbeidet egen varslingsliste hvor alle ledere samt andre interne
personer som kan få en rolle i kommunens krisehåndtering er oppført. I tillegg er
det oppført kontaktinformasjon til andre relevante som kommunen i ulike
hendelser må komme raskt i kontakt med.
Alle som er oppført i varslingslista har fått beskjed.
2.1.3 Ressursorversikt (§4c)
Det er utarbeidet lister over ulike ressurser:
Menneskelige ressurser:
• Ansatte i arbeid i egen virksomhet og ansatte som har fri.
Ledere kan pålegge personell ihht helseberedskapsloven kap 4.
Alle enhetsledere har enkel oversikt over alle sine ansatte med mobilnr +
manuell list. I tillegg har ledere innenfor helse/omsorg utskrevet liste over
sentrale ansatte fra egen enhet i tilfellet det digitale systemet ikke
fungerer. Denne skal inneholde navn og tlf.nr, og holdes løpende
oppdatert. Innenfor helse/omsorg er det utarbeide rutine for at ansatte
skal møte opp dersom de forstår at det er krise og telefon/ikt ikke
fungerer.
• Tilkallingsvikarer
• Frivillighetssentralene – har stort nettverk (se egen omtale kap…. )
9
Overordnet beredskapsplan for Vennesla kommune – sist oppdatert 04.09.19
Page 10
• Røde Kors – egen avtale (omtalt under kap.)
• Bønder/Skogeiere – liste over disse har fagansvarlig for skogbruk
Utstyr:
• Maskinpark i enhet for teknisk og enhet for park/idrett (egen liste i
operativ del)
• Aggregater - enhet for teknisk og enhet for byggforvaltning
• Radio-telefoner. Enhet for teknisk samt Hægelandsheimen har flere
• Satellitt-telefoner – 2 stk
• Vannkanner – enhet for teknisk har oversikt
• Feltsenger og ulltepper – lager i 3.etage på Herredshuset (eldre)
• EPS-koffert – Plassert på Venneslaheimen omsorgssenter, i 3. etage på
nybygget.
• Varebeholdning medisinsk forbruksartikler: Sykehjemmene har lager for
14 dager normalforbruk.
• Varebeholdning medisiner: Vi har avtale med NMD og Vitus apotek om
mulighet for akuttbestilling.
• Matvarer: Våre kjøkken har egne avtaler med leverandør vedr uforutsette
hendelser/kriser. Vi kan da få levert mat daglig senest innen 8. timer.
• Vaskemuligheter/tøyvask– på VOMS: Vi har storhusholdningsmaskiner og
lager på vaskemidler til 14 dagers normalt bruk.
• Kjøkken: Kommunen har fire kjøkken – tre i nedre Vennesla
(Venneslaheimen, Hjørnet, Voksenopplæringen) og et på
Hægelandsheimen. I tillegg til kokker ansatt på kjøkkenene har vi noen
kokker ansatt i barnehager.
2.1.4 Befolkningsvarsling (§ 4d)
En eventuell befolkningsvarsling skal gjøres i samråd med politiet.
Kommunen har eget system (Varsling 24) for å kunne sende direkte
sms/telefonbeskjed til befolkningen innenfor et angitt område (polygon). Alle
skolene har også mulighet til å sende sms/varsling til alle foreldre.
2.1.5 Evakuering- og Pårørendesenter (EPS) (§ 4d)
Etablering av et EPS skjer i samråd med politiet. Kommunen har mulighet for å
etablere og drifte senter for mottak av:
• Evakuerte – fysisk uskadde personer som har vært involvert i en
hendelse/ulykke.
• Pårørende av evakuerte, savnede, skadde eller døde personer.
Kommunen har rigget egen EPS-gruppe med internt ansatte samt vår
politikontakt fra lensmansskontoret. EPS-gruppa kan rykke ut til ulike lokasjoner
i forhold til hvor hendelsen er. I tillegg er det egen liste over ansatte fra stab
som skal bidra til registrering og oppfølging på EPS.
10
Overordnet beredskapsplan for Vennesla kommune – sist oppdatert 04.09.19
Page 11
Det er utarbeidet eget tiltakskort for etablering av EPS
2.1.6 Plan for krisekommunikasjon (§4e)
Det er utarbeidet en egen plan for krisekommunikasjon. I tillegg er det
utarbeidet følgende tiltakskort:
• Krisekommunikasjon
• Drift av Pressesenter
• Drift av servicetorg
2.1.7 Tiltakskort for kriseledelsen
Som nevnt i punktene ovenfor er det utarbeidet tiltakskort som vil være i bruk i
alle typer hendelser:
• Etablering av kriseledelse – utarbeidet juni-19
• Krisekommunikasjon – utarbeidet april -19
• Etablering av presse- og informasjonssenter – utarbeidet april -19
• Opprettelse av EPS – revidert sept -19
• Ressursoversikt – revidert okt -19
I tillegg er det/skal det utarbeides egne tiltakskort for utvalgte hendelser for
kriseledelsen:
• Større skogbrann – fare for liv/helse/boliger – revidert aug -19
• Svikt vannforsyning – revidert okt-19
• Atomberedskap (sist revidert 2014 – bør gjennomgås)
• Akutt forurensning – revidert okt-19
• Ekstemvær Flom/ras – nytt tiltakskort må utarbeides
• Langvarig brudd strøm/tele/it – må revideres
• Alvorlig hendelse skole/barnehage – nytt tiltakskort må utarbeides
• Større ulykke – tog/buss – må revideres
• Evakuering av personer – må utarbeides
• Pandemi – tiltakskort i smittevernplan (revidert okt-19)
For de fleste av disse hendelsene er det i tillegg tiltakskort på flere av enhetene.
2.1.8 Operativ del
Alle varslingslister, ressursoversikter og tiltakskort ligger i operativ del av
overordnet beredskapsplan. I tillegg er de digitalt tilgjengelig i Compilo som
selvstendige dokument slik at de raskt kan finnes og åpnes. Alle i kriseledelse
samt andre interne aktører som har behov har tilgang på dette.
I tillegg er det skrevet ut et eksemplar til alle i kriseledelsen samt et eget
eksemplar i safe på Vidars kontor sammen med annet aktuelt utstyr for
kriseledelsen.
11
Overordnet beredskapsplan for Vennesla kommune – sist oppdatert 04.09.19
Page 12
2.3 Psykososialt kriseteam
Kommunen har opprettet eget psykososial kriseteam.
Det er utarbeidet egen prosedyre for hvilke situasjoner kriseteamet kan rykke ut
til, hvem som kan kalle dem ut, oppgaver og loggføring.
Kriseteamet vil være en del av ressursene ved etablering av et EPS.
2.4 Smittevernplan
Smittevernarbeidet har som målsetning å sikre personer som oppholder seg i
kommunen et vern mot smittsomme sykdommer ved å motvirke at slike
sykdommer overføres i befolkningen, samt motvirke at de føres inn i eller ut av
kommunen.
Smittevernplanen skal beskrive viktige tiltak og tjenester kommunen har for å
forebygge smittsomme sykdommer, både i det daglige rutinearbeid og i
beredskapssituasjoner.
I Vennesla har kommunestyret utpekt kommuneoverlege til å ivareta
smittevernoppgavene.
2.5 Enhetsleders ansvar og oppgaver
Alle enhetene i kommunen har ansvar for å planlegge for en
beredskapssituasjon. Enhetsledere skal sørge for utarbeiding og oppdatering av
beredskapsplaner innen sitt oppgavefelt. Alle enheter har egne risiko- og
sårbarhetsanalyser samt tiltakskort/rutiner for ulike relevante hendelser.
Helseberedskapsloven gir et særskilt ansvar for enhetsledere innenfor helse og
omsorg:
• Utarbeide rutine for innkalling i forhold til ekstraordinære situasjoner. Alle
enhetsledere har enkel oversikt over alle sine ansatte med mobilnummer
(jmfr pkt 2.1.3.)
• Sørge for å ha utskrevet liste over sentrale ansatte fra egen enhet i
tilfellet det digitale systemet ikke fungerer. Denne skal inneholde navn og
tlf.nr, og holdes løpende oppdatert.
• Utarbeide rutine for at ansatte skal møte opp dersom de forstår at det er
krise og telefon/ikt ikke fungerer.
• Legge til rette for overføring av personell til annen enhet evnt få personell
fra annen enhet.
12
Overordnet beredskapsplan for Vennesla kommune – sist oppdatert 04.09.19
Page 13
Mindre uforutsette hendelser og kriser/ulykker som er avgrenset til den enkelte
enhet, håndteres av den enkelte enhetsleder.
Rådmannen skal alltid varsles hvis det oppstår situasjon som krever innsats
utover hva tjenestens normale ressurser kan håndtere. Rådmannen avgjør videre
om kriseledelsen skal innkalles.
Alle enhetsledere skal gjennomgå sine ROS og tiltakskort med sine ansatte minst
en gang pr år. Dette skal dokumenteres gjennom internkontrollsystemet. ROS og
tiltakskort skal oppdateres når det er nødvendig. Behov for nye ROS og
tiltakskort skal alltid være tema ved nye/endrede arbeidsoppgaver eller rutiner
og ved ny plassering av enheten.
Alle hendelser skal evalueres og evnt ROS og tiltakskort oppdateres om
nødvendig. Det skal årlig innrapporteres til ledergruppa/rådmannen at enheten
har hatt gjennomgang av beredskapen samt opplyse om evnt mindre hendelser
eller øvelser og om det er foretatt evnt endringer i ROS og tiltakskort jmf
internkontrollen.
2.5.1 Oversikt over de viktigste ROS og tiltakskort ute på enhetene:
Nedenfor følger en oversikt over hendelser enhetene har utarbeidet ROS og
tiltakskort/rutiner for.
Seksjon for helse og omsorg:
Enhet Tiltakskort:
Venneslaheimen EPS,
omsorgssenter (VOMS) Bortfall av el-forsyning, IKT, signalanlegg
Vold/trusler/ran
Voldelige episoder mot personalet
Brann, evakuering med brannsegl
Stort antall pasienter
Savnede personer
Ekstremvær
Øvelser, Telefonliste
Hægelandsheimen EPS
Brann
Stort antall pasienter
Eksplosiver
Trygghetsalarm,
Bortfall el-forsyning, signalanlegg,
Vold/trusler/ran
Ekstremvær 1 og 2
Redusert bemanning
Øvelser, telefonlister
Enhet for Livsmestring Brannrutiner på hvert arbeidssted (eks boliger,
Hjørnet),
Savnede brukere,
Forgiftning
13
Overordnet beredskapsplan for Vennesla kommune – sist oppdatert 04.09.19
Page 14
Overgrep
Langvarig strømbrudd
Rutine ved rømming
Redusert bemanning
Vold og trusler
ekstremvær (flom, langvarig strømbrudd, svikt
i vannforsyning),
ROS-analyser med tiltak på enkelte brukere
Varslingslister.
Rutiner for psykososialt kriseteam
Hjemmetjenesten Brann,
Bortfall av el-forsyning, bortfall IKT
Ekstremvær
Trygghetsalarmer
Redusert bemanning
Store ulykker
Vold/trusler/ran
Savnede personer,
Streik
Opplæring, varslingslister
Seksjon for oppvekst:
Enhet Tiltakskort:
Skoler Brann,
Rutiner for sikkerhet ved tur i regi av skolen,
Dødsfall på en skole/plan for sorg og krise,
Plan for bruk av alternative lokaler ved
brann/skade på bygg.
Trusselsituasjon/skyting
Elev/barn savnet
Streikeberedskapsplan/færre ansatte
Varslingslister
Smitte/sykdomsutbrudd
Bortfall av kritisk infrastruktur
(vann/strøm/IKT)
Egen plan: Retten til godt skolemiljø.
Egen plan: Trafikksikkerhetsplan
Barnehager Barn og kulde
Barn på rømmen
Barn som ikke blir hentet
Brann
Bruk av midlertidige lokaler
Rutiner for sikkerhet ved tur
Dødsfall, et barn dør i barnehagen
Barn tydelig utsatt for misbruk
Barn tydelig utsatt for vanskjøtsel
Barn faller ut av vogn/seng
Fall på lekeplassplan
Kvelning/fremmedelement i halsen
Truende adferd fra andre
14
Overordnet beredskapsplan for Vennesla kommune – sist oppdatert 04.09.19
Page 15
NAV Egen beredskapsplan
Varslingslister
Brudd telefoni, strøm
Forsterket vakthold, utrygg situasjon
Brann/røyskader – Vannskader
Innbrudd/Tyveri/Hærverk
Korrupsjon, interne misligheter
Enhet for barn og familie Vold/trusler
svikt i IKT, strømbrudd,
stor økning av antall brukere,
brann, varslingsliste
Seksjon for samfunnsutvikling:
Enhet Tiltakskort:
Enhet for teknisk forvaltning Beredskapsplan for vannverk ved strømbrudd
Handlingsplan for vannverk ved krise
Plan for vannprøvetaking
Rutiner ved funn av e-coli bakterie
Rutiner ved større lekkasjer
Rutiner for nødvannforsyning (tank og kanner)
Rutiner for utarbeidelse av beredskapsøvelse
Rutiner ved varsel om ekstremvær
Rutiner for innstallering og drift av aggregater
Vaktordning vannforsyning/rørlegger
Vaktordning brøyting/ekstremvær sept-april
Enhet for byggforvaltning Rutiner ved varsel om ekstremvær
Rutiner/planer på alle formålsbygg i forbindelse
med lengre strømbrudd
Vaktordning vaktmesterfunksjon
Rutiner for innstallering og drift av aggregater
Plan for legionellaforebygging (ROS,
forebygging, prøvetaking og rutiner ved funn)
Rutiner ved funn av miljøskadelig stoffer i bygg
(eks asbest)
Enhet for kultur Trusselsituasjon på Kulturhuset
Beredskapsplaner ved større arrangement (17
mai og Julegada)
Enhet for park og idrett Diverse sikkerhetsrutiner i forbindelse med drift
og bruk av svømmehallen
Rutiner ved varsel om ekstremvær
15
Overordnet beredskapsplan for Vennesla kommune – sist oppdatert 04.09.19
Page 16
2.6 Økonomi og fullmakter
Rådmannen eller hans stedfortreder har fullmakt til å iverksette tiltak og handle i
henhold til denne planen.
I krisesituasjoner hvor det er nødvendig med øyeblikkelig tiltak, kan rådmannen
uten å forelegge saken for politisk bevilgende myndighet disponere inntil
kr. 10.000.000,- (kroner ti millioner).
16
Overordnet beredskapsplan for Vennesla kommune – sist oppdatert 04.09.19
Page 17
3. Samordning med andre kommuner og aktører
3.1 Andre kommuner
I henhold til forskriftens §5 skal det etableres samarbeid mellom kommunene
der det er hensiktsmessig. Men hver kommune må ha sin egen ROS og
Overordnet beredskapsplan.
Beredskapskoordinator har et uformelt samarbeid med beredskapskoordinatorer i
omkringliggende kommuner. Det utveksles erfaringer og samarbeid på ulike
tema. Beredskapskoordinatorer fra de nærmeste kommunene er og på
varslingslisten og kan kontakte hverandre under kriser om det er behov.
Region Kr.sand – helse, sosial og omsorgsnettverket samarbeider i forhold til tre
ulike områder: Rus/psykisk helse – velferdsteknologi – rehabilitering. I tillegg har
kommuneoverlegene i regionen regelmessige samarbeidsmøter, hvor de tar opp
saker som gjelder kommuneoverlegens ansvarsområder. Beredskap er pr i dag
ikke en konkret del av samarbeidet, men det er tett kontakt og jevnlige møter i
nettverket som vil bidrar til at det enkelt kan opptas samarbeid i forhold til en
beredskap/krisesituasjon.
Psykososialt kriseteam har pr i dag ikke et formelt samarbeid, men det er en
felles forståelse av at de kan kontakte og benytte hverandre i situasjoner hvor
kommunens eget kriseteam ikke vil strekke til.
3.2 Andre aktører
Sivilforsvaret: Er en statlig forsterkningsressurs for nød- og beredskapsetatene.
Sivilforsvaret er underlagt DSB og kalles normalt inn av nødetatene. Det er
likevel mulig for kommunen å be om hjelp direkte. Er spesielt aktuelt ved
opprettelse av et EPS evnt ved behov for pumper (flom) eller aggregat.
Heimevernet: Forsvaret kan støtte hovedredningssentralen og politiet i
forbindelse med alvorlige hendelser i hele landet. Agder og Rogaland
heimevernsdistrikt (HV-08) kan være aktuell lokal ressurs for støtte.
Agder Energi:
Agder Energi Vannkraft: I forbindelse med ekstrem nedbør/flomsituasjon har
kommunen kontakt med AE Vannkraft i forhold til prognoser for vannføring i
Otra.
Agder Energi Nett: I forbindelse med ekstremvær med vind eller mye snø har
kommunen kontakt med AE Nett i forhold til utsatte områder for langvarig
strømbrudd.
17
Overordnet beredskapsplan for Vennesla kommune – sist oppdatert 04.09.19
Page 18
BaneNor: BaneNor har egen portal for beredskap hvor kommunen har fått eget
brukernavn/passord for å kunne komme inn. I forbindelse med en togulykke vil
det bli aktuelt å samarbeide med BaneNor.
Statens vegvesen: I forbindelse med ekstremvær (vind, snø, regn) har
kommunen kommunikasjon med Statens vegvesen/trafikksentralen i forhold til
fremkommelighet på fylkesvegnettet i kommunen.
Bedrifter: Kommunen har spesielt dialog med virksomhet som er underlagt
storulykkeforskriften. Kommunen har jevnlige møter og dialog i forhold til
beredskap og samhandling ved evnt større kriser.
Sørlandets sykehus: Samhandling med Sørlandets sykehus HF.
Delavtale 11 omtaler samhandling mellom SSHF og Vennesla kommune når det
kommer til den akuttmedisinske kjede og omforente beredskapsplaner.
3.3 Frivillighet
Frivillighetssentralene: Kommune har 2 stk frivillighetssentraler:
Hægeland og Øvrebø Frivillighetssentral og Vennesla Frivillighetssentral
Frivillighetssentralene har et godt og bredt kontaktnett av organisasjoner med
frivillige. De kan enkelt komme i kontakt med og be om hjelp fra frivillige i ulike
situasjoner.
Røde Kors: Har egen avdeling i Vennesla. Kan bidra både i redningsarbeid og
beredskapsarbeid. Kan innkalles i forbindelse med større ulykker og kan også bli
aktuelt bruke som bistand ved opprettelse av evakuering- og pårørendesenter
(EPS). Det skal inngås en egen samarbeidsavtale mellom Rød Kors og
kommunen iløpet av høsten 2019.
3.4 Beredskapsråd
Kommunen har etablert beredskapsråd som har møtet 1 gang pr år. I dette
beredskapsrådet møter:
• Fra kommunen: Ordfører, rådmann, kommunalsjef samf. utv,
beredskapskoordinator (evnt kommunikasjonsrådgiver)
• Sivilforsvaret
• Fylkesberedskapssjef (evnt stab)
• Heimevernet
• Røde Kors
• Frivillighetssentralen – Vennesla kommune
• Lensmannen i Vennesla og Iveland
• Brannsjef i KBR
18
Overordnet beredskapsplan for Vennesla kommune – sist oppdatert 04.09.19
Page 19
På beredskapsrådet går vi gjennom hendelser og andre relevante tema fra
kommunens side. I tillegg forteller hver instans om sitt virke. Og det avtales
videre samarbeid på ulike områder mellom instansene.
19
Overordnet beredskapsplan for Vennesla kommune – sist oppdatert 04.09.19
Page 20
4. Kvalitetssikringssystem – Opplæring - Øvelser
4.1 Oppdatering og revisjon av planverket (§ 6)
Kommunens beredskapsplan skal ihht forskriftens §6 være oppdatert til enhver
tid, og som et minimum revideres 1 gang i året.
Beredskapskoordinator er ansvarlig for at overordnet beredskapsplan med
tilhørende tiltakskort blir revidert minimum en gang i året. I revisjonen blir det
innhentet nødvendig informasjon fra ulike fagpersoner.
Beredskapskoordinator har også ansvar for at varslingslister oppdateres løpende.
Kommunalsjefer skal gi beredskapskoordinator beskjed når nye enhetsledere er
ansatt. Øvrige på listen er beredskapskoordinators ansvar.
Kommunikasjonsrådgiver har ansvar for at plan for krisekommunikasjon holdes
oppdatert og revideres minimum en gang pr år samt tilhørende tiltakskort.
Leder for kriseteamet oppdaterer prosedyre for kriseteam minimum en gang i
året.
ROS og tiltakskort ute på enhetene er enhetsleders ansvar og skal gjennomgås
og om nødvendig oppdateres minimum en gang pr år jmf pkt. 2.5.
I alles ansvar ligger at alt av beredskapsplaner også skal revideres straks dersom
evaluering av hendelser og øvelser gir grunnlag for endringer.
Kommunens helhetlig ROS skal revideres når risiko- og sårbarhetsbilde endres.
Det er viktig at ROS er oppdatert i forhold til utviklingen i samfunnet. Kommunen
skal alltid vurdere om helhetlig ROS skal revideres i forbindelse med kommunens
planstrategi som utarbeides hvert 4. år. Gjennom analysearbeidet i en ROS vil
det komme frem nye tiltak som må gjennomføres. Revidering/oppdatering av
beredskapsplan/tiltakskort er ofte tiltak som kommer frem og det er da viktig at
beredskapsplanen revideres i henhold til dette. Beredskapskoordinator har
ansvar for at ROS og påfølgende revideringer/oppdatering følges opp.
4.2 Øvelser og opplæring (§ 7)
I henhold til § 7 i forskriften er det krav om at overordnet beredskapsplan skal
øves minimum hvert annet år. Paragrafen inneholder også krav om at
kommunen skal ha et system for opplæring som sikrer at alle som er tiltenkt en
rolle i kommunens krisehåndtering har tilstrekkelig kvalifikasjoner.
Øvelser er en viktig forutsetning for å sikre at kommunens kriseorganisasjon er
rustet til å ivareta sine oppgaver ved håndtering av uønsket hendelse.
Kriseledelsen skal ha mindre papirøvelser minst en gang i halvåret. I tillegg skal
kommunen gjennomføre en større øvelse minimum annet hvert år hvor både
kriseledelse og berørte enheter i forhold til scenario øver sammen. Hvert 4. år er
20
Overordnet beredskapsplan for Vennesla kommune – sist oppdatert 04.09.19
Page 21
det Fylkesmannen som øver kommunens kriseorganisasjon. I tillegg har enheter
mindre papirøvelser innenfor sine ansvarsområder med jevne mellomrom.
Etter øvelser og uønskede hendelser hvor kriseledelsen har vært involvert skal
beredskapskoordinator sørge for at det blir utarbeidet evalueringsrapport jmf § 8
i forskriften. Det er utarbeidet eget oppsett for evalueringer. Det skal her ta
stilling til om behov for revisjon/forbedring av planverk/tiltakskort og/eller ROS-
analyser.
4.3 Kompetanse
For å opprettholde kompetanse i kommunen er det i tillegg til øvelser viktig at
beredskap jevnlig gjennomgås og er tema i ulike sammenhenger:
• Ledergruppa/Kriseledelsen har mindre papirøvelser/gjennomgang av ulike
tiltakskort minst en gang i halvåret.
• Enhetsledere har beredskap som tema på enhetsledersamlinger minimum
en gang i året. Her gjennomgås bla. oppbygging av kommunens
kriseberedskap, samhandling og ansvarsprinsippet etc.
• Enhetsledere skal gjennomgå sine ROS og tiltakskort med sine ansatte
minst en gang pr år. Dette skal dokumenteres gjennom internkontroll, Jmf
pkt 2.5 og 4.4.
Opprettholdelse av kompetanse og ny kunnskap søkes i tillegg ved å delta på
ulike kurs og samlinger/fagdager.
• Nasjonalt utdanningssenter for samfunnssikkerhet og beredskap (NUSB -
http://www.dsb.no/nusb) arrangerer et vidt spekter av kurs på senteret i
Heggedal og tilbyr samtidig e-opplæring via internett.
• Fylkesmannens beredskapsavdeling kan også bidra med veiledning og
kompetansehevende tiltak inn mot kommunalt ansatte.
Beredskapskoordinator og andre sentral ansatte stiller på ulike fagdager
som arrangeres og beredskapskoordinatorsamlinger.
• Kommunen deltar også jevnlig på øvelser og er med som observatører
eller markører på øvelser i nabokommuner, og på den måten skaffer seg
god erfaring og ny kompetanse.
Det er laget en egen oversikt over hvilken krisehåndteringskompetanse de ulike
medlemmene av kriseorganisasjonen bør har, hvordan denne er tilegnet eller
planlegges tilegnet. Oversikten revideres kontinuerlig når medlemmer har
gjennomført kompetansehevingstiltak.
4.4 Kvalitetssikringssystem – Internkontroll (§ 9)
Forskriften § 9 sier at kommunen skal kunne dokumentere skriftlig at forskriftens
krav er oppfylt.
21
Overordnet beredskapsplan for Vennesla kommune – sist oppdatert 04.09.19
Page 22
Beredskapskoordinator skal se til at kommunens internkontroll/kvalitetssikring
for beredskap følges opp. I forbindelse med kommunens internkontroll sendes ut
egen sjekkliste i forhold til beredskap til alle enhetsledere og kommunalsjefer
årlig (se årshjul pkt 4.5). Det skal da svares for at ROS og tiltakskort er
gjennomgått og evnt beskrivelse av revideringer/oppdatering. Videre skal det
opplyses om evnt hendelser og øvelser samt evaluering av disse. I tillegg skal gis
en oversikt over kompetanse og erfaring i enheten/kriseledelsen og evnt
meddele behov for kompetanse innenfor området.
Beredskapskoordinator skal utarbeide et oversiktsnotat over status på beredskap
i hele organisasjonen. Notatet skal oversendes rådmannen og være tema på
møte med lederteamet en gang i året.
Beredskap skal alltid være tema ved rådmannens årlige oppfølgingssamtale med
enhetsledere.
4.5 Årshjul
Januar: Internkontroll/kvalitetskontroll – sjekkliste sendes ut til
enhetsledere/kommunalsjefer.
Februar: Lederteamet/Kriseledelsen har gjennomgang av status på
beredskapen for hele organisasjonen +
Papirøvelse/gjennomgang tiltakskort i overordnet plan.
August/september: Lederteamet/Kriseledelsen har
papirøvelse/gjennomgang tiltakskort. Evnt en større
øvelse med inviterte enheter
September/oktober: Møte i beredskapsrådet
November: Beredskap tema på enhetsledermøtet
22
Overordnet beredskapsplan for Vennesla kommune – sist oppdatert 04.09.19
Page 23
4.6 Oversikt over endringer
Oversikt over endringer/mindre oppdateringer av planverket:
Kort om hvilket punkts om er endret: Utført av: Dato:
5. Tilhørende dokumenter
Plan for krisekommunikasjon
Smittevernplan
23
Overordnet beredskapsplan for Vennesla kommune – sist oppdatert 04.09.19