Page 1

PLAN FOR KRISELEDELSE Sist revidert / oppdatert: 22.02.2024 Revisjon: Godkjent av Kommunestyret Revisjonsansvarlig: Beredskapskoordinator 27.10.16 vedlikehold av: Beredskapskoordinator Planen er utarbeidet for kriser og uønskede hendelser i fredstid. Det er en overordnet plan, som sammen med underliggende planer utgjør kommunens helhetlige beredskapsplanverk.

Page 2

Plan for kriseledelse Evje og Hornnes kommune Endringer: Hvilket punkt, hva er endret: Gjort av: Dato: Kap 8.1: Nytt siste avsnitt, 8.2: div endringer SBJ 28.10.2016 Endret navn: «Presse- og infosenter» -> «Presse/media» Tiltakskort utvalgte hendelser: ny hendelse om atomberedskap Kap 1.1: henvisning til forskriften §1, kap 2: nytt delmål, nytt kap 3, kap 4: plan for atomberedsk. utgår + nytt avsnitt, kap 7.1: div endringer, kap 9 SBJ 20.01.2017 (inkl. underkap): div endringer Tiltakskort EPS: henvisning til politiets skjema for registrering Kap 1.1: definisjon uønsket hendelse, kap 5: div endringer, kap 7: justere stab, kap 7.2: div endringer 7,5: div endringer Tiltakskort Informasjonsstrategi (pressekonf.): div endringer Tiltakskort Sekretariatet: nytt tiltak (drift) SBJ 06.02.2017 Tiltakskort Publikumstjenesten: justert tiltak (drift) Tiltakskort Presse/media: justert tiltak (drift) kap 6: ny definisjon av evakuerte, kap 7 (inkl. underkap): div endringer, kap 9.2: lagt til beredsk. i setesdal SBJ 26.04.2017 Alle vedlegg er nå i egne dokument Presiseringer i kap 5, 7.2, 7.4, 7.5 og 9.3 SBJ 28.02.2018 Endringer i tiltakskort for Infotjenesten SBJ 28.02.2018 Nye sjekklister/blanketter i eget vedlegg SBJ 28.02.2018 Kap 7.3 og 7.5: Informasjonskoord. flyttes til Presse/media SBJ 14.05.2018 «Rådmann» erstattet med «administrasjonssjef» SBJ 26.02.2019 «administrasjonssjef» erstattet med «Kommunedirektør» SBJ 19.12.2019 Litt tekst og layout-endringer gjennom hele dok. Ingen endring i selve dag 10.10.2021 innholdet uten at det nevnes særskilt her. Skifte av beredskapssekretær s 1, lenke til HV-08 s 4, statsforvalteren dag 10.10.2021 Statsforvalteren erstatter fylkesmannen (flere steder) dag 10.10.2021 Lagt til beredskapsplaner for kontinuitet, s 7 dag 25.11.2021 Endring organisasjonsstruktur s. 9 dag 25.11.2021 Endring i oppsett av informasjonstjenestene s 10 dag 25.11.2021 Markert med gul bakgrunn kortversjon av kriseledelsens oppgaver s 9 dag 23.03.2022 Tiltakskort utvalgte hendelser: Helt ny plan om atomberedskap dag 28.08.2022 Lagt til plan for atomhendelse i kap 4 (opplisting av beredskapsplaner) s. 7 dag 28.08.2022 Oppdateringer (ingen innholdsendringer) Dag 01-03.2023 Lagt inn vakttelefon beredskap, endret til Ravyn, oppdateringer Dag 22.02.2024 Side 1 av 14

Page 3

Plan for kriseledelse Evje og Hornnes kommune Innhold 1 INNLEDNING .................................................................................................................................... 3 1.1 Bakgrunn ................................................................................................................................. 3 1.2 Organisering av beredskap i Norge ......................................................................................... 4 1.3 Kommunens ansvar og oppgaver ved krise ............................................................................. 5 2 MÅL FOR BEREDSKAPSARBEIDET I KOMMUNEN ............................................................................ 6 3 SAMARBEID MED NABOKOMMUNER OG ANDRE AKTØRER ........................................................... 6 4 KOMMUNENS BEREDSKAPSPLANVERK ........................................................................................... 7 5 KRISEKOMMUNIKASJON OG INFORMASJON .................................................................................. 7 6 EVAKUERING .................................................................................................................................... 7 7 KOMMUNENS KRISEORGANISASJON .............................................................................................. 8 7.1 Varsling av kriseorganisasjonen .............................................................................................. 8 7.2 Kommunens kriseledelse ......................................................................................................... 9 7.3 Informasjonstjenestene ........................................................................................................ 10 7.3.1 Kriseledelsens sekretariat.............................................................................................. 10 7.3.2 Publikumstjenesten ....................................................................................................... 10 7.3.3 Presse/media ................................................................................................................. 10 7.4 Evakuerte- og pårørendesenter (EPS) ................................................................................... 11 7.5 Psykososialt kriseteam .......................................................................................................... 11 8 ØKONOMISKE RAMMER OG FULLMAKT ....................................................................................... 12 9 INTERNKONTROLL OG KVALITETSSYSTEM .................................................................................... 12 9.1 Revisjon av beredskapsplanverk ........................................................................................... 12 9.2 Fordeling av beredskapsplanverk .......................................................................................... 13 9.3 Kompetanse ........................................................................................................................... 13 9.4 Øvelser og evaluering ............................................................................................................ 13 9.5 Årshjul .................................................................................................................................... 14 10 VEDLEGG ........................................................................................................................................ 14 Side 2 av 14

Page 4

Plan for kriseledelse Evje og Hornnes kommune 1 INNLEDNING 1.1 Bakgrunn Katastrofer, alvorlige ulykker og svikt i samfunnsviktige systemer avslører ofte at samfunnet ikke er godt nok forberedt på å håndtere vanskelige situasjoner på en tilfredsstillende måte. Selv mindre forstyrrelser kan føre til vesentlige tap for samfunn og miljø. God beredskap kan forebygge slike situasjoner og redusere tap når ulykken er ute. §1 i forskrift om kommunal beredskapsplikt av 22.08.2011 viser at kommunen har et generelt og grunnleggende ansvar for ivaretakelse av befolkningens sikkerhet og trygghet innenfor sine geografiske områder. Som myndighet, virksomhet og som pådriver overfor andre aktører. Kommunen er det lokale fundamentet i den nasjonale beredskapen som bygger på følgende prinsipp: ANSVAR: Den myndighet som har det daglige ansvaret, har ansvaret også i en krise NÆRHET: En krise skal håndteres på et lavest mulig nivå LIKHET: Organiseringen i krise skal være mest mulig lik daglig organisering SAMVIRKE: Forpliktelse for lokale aktører til å samordne beredskapsarbeid I henhold til § 15 i sivilbeskyttelsesloven og § 4 i forskrift om kommunal beredskapsplikt skal kommunen utarbeide en plan for beredskap. Kommunen skal være forberedt på å håndtere uønskede hendelser, og skal med utgangspunkt i en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS- analyse) utarbeide en overordnet beredskapsplan (denne - Plan for kriseledelse). For å oppnå en effektiv beredskap i kommunen etableres en helhetlig og sammenhengende prosess: Fase 1: Fase 2: Mål og Fase 3: Fase 4: Oppfølging Risikovurdering organisering Gjennomføring - Kartlegge - Sette mål for - Utarbeide og/eller - Evaluere og utvikle risikosituasjoner og sikkerhet og revidere kriseplaner beredskap gjennom nødvendige tiltak, krav beredskap - Styrke kompetansen rutiner for revisjon, og forventninger - Organisere arbeidet - Ivareta sikkerhet og samt gjennom tilsyn med sikkerhet og beredskap i beredskap planlegging, tjenesteyting og saksbehandling Det skal dokumenteres at prosessen er etablert, og at den fungerer i praktisk bruk. Når dette er på plass, har kommunen et systematisk sikkerhets- og beredskapsarbeid i samsvar med prinsippene for god internkontroll. Plan for kriseledelse er en overordnet plan for beredskap i kommunen som, sammen med underliggende beredskapsplaner, beskriver hvordan kommunen skal håndtere uønskede hendelser*. *hendelse som avviker fra det normale og som har medført eller kan medføre tap av liv eller alvorlig skade på helse, miljø, materielle verdier og omdømme Side 3 av 14

Page 5

Plan for kriseledelse Evje og Hornnes kommune 1.2 Organisering av beredskap i Norge Redningstjenesten i Norge Ved større ulykker/katastrofer er det viktig at samfunnets samlede ressurser blir satt inn i samordnet innsats for å avgrense skadevirkningene. Normalt er det redningstjenesten, vanligvis ledet av politiet som rykker ut og håndterer alvorlige og store hendelser og ulykker. Redningstjenesten i Norge er et samvirke mellom en rekke offentlige etater, frivillige organisasjoner og private selskaper med ressurser innen redningstjeneste. Ved ulykker med betydelig omfang, vil redningsinnsatsen bli ledet av en av landets to hovedredningssentraler (Bodø/Sola). Hendelser i mindre skala kan bli ledet av lokal redningssentral (LRS) i det aktuelle politidistrikt, under ledelse av politimesteren. På skadestedet er det innsatsleder fra politiet, eventuelt brannvesen, som koordinerer og leder redningsinnsatsen. Kommunen er pliktig til vederlagsfritt å stille ressurser til disposisjon for redningstjenesten etter anmodning. Dette er hjemlet i direktiv for politiets redningstjeneste Del 2 (pkt 1.2 og 1.7). Ressursene kan være personell, brannvernmateriell, teknisk materiell, utstyr, helse- og omsorgsressurser, bygninger, lokaler, kjøretøyer osv. Organisering av redningstjenesten kan illustreres slik: Hovedredningssentralen (HRS) for Sør-Norge på Sola Lokal redningssentral (LRS) -Ledes av politimester i Agder Innsatsleder fra politiet / skadestedsleder kommunens Kriseledelse Figur 1: Prinsippskisse for organisering av redningstjenesten i Norge i forhold til kommunen Sivilforsvaret er en statlig forsterkningsressurs for nød- og beredskapsetatene og er en viktig aktør i den norske redningstjenesten. Sivilforsvaret, som er underlagt DSB, kalles normalt inn av nødetatene, men også mulig for kommunen å be om hjelp direkte. Forsvaret kan støtte hovedredningssentralen og politiet i forbindelse med alvorlige hendelser i hele landet. Agder og Rogaland heimevernsdistrikt (HV-08) kan være aktuell lokal ressurs for støtte. Den sivile kriseledelsen i Norge Ved større ulykker/katastrofer vil det parallelt med redningstjenesten bli etablert et kriseledelseshierarki på sivil side, dvs. under det utpekte lederdepartement via aktuelt fagdirektorat, Statsforvalter og kommune. Side 4 av 14

Page 6

Plan for kriseledelse Evje og Hornnes kommune Lederdepartementet vil for eksempel kunne være Justis- og beredskapsdepartementet (JD) med fagdirektorat: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Det kan også være andre departementer og direktorater avhengig av katastrofen eller hendelsens art. Hos Statsforvalteren vil det ved store ulykker eller katastrofer bli etablert en krisestab direkte under Statsforvalterens ledelse. Krisestaben skal snarest mulig etter at den er etablert opprette kontakt med kommunene i fylket. Krisestaben har ingen operative oppgaver innen redningstjenesten, men kan videreformidle anmodning om eventuell støtte (eksempelvis fra nabokommuner). Organisering av sivile kriseledelse i Norge kan illustreres slik: Utpekt lederdepartement med Sentral krisestøtteenhet (KSE) Aktuelt fagdirektorat med Krisestab Statsforvalterens krise-og samordningsstab Kommunens Kriseledelse Figur 2: Prinsippskisse for organisering av den sivile kriseledelsen i Norge i forhold til kommunen Det nasjonale digitale krisestøtteverktøyet, Ravyn, brukes til loggføring og kommunikasjon i den sivile kriseledelsen i Norge på alle nivå. 1.3 Kommunens ansvar og oppgaver ved krise Kommunens ansvar i en krisesituasjon er å delta i arbeidet med skadebegrensende tiltak for å sikre mennesker, miljø og økonomiske verdier. Det kan også være situasjoner hvor kommunen selv er ansvarlig for å håndtere hendelser, for eksempel ved smitteutbrudd e.l. Eksempler på oppgaver som kommunene kan måtte håndtere i en krisesituasjon: • Ta hånd om skadde personer • Omsorg for personer som har vært utsatt for store påkjenninger • Bistå politiet ved evakuering av personer fra et utsatt område • Innkvartering av ulykkesrammede personer/ redningsmannskaper • Informere om situasjonen i kommunen og gi forholdsregler • Forpleining eller annen forsyningsstøtte • Sikre helsemessig og trygge næringsmidler og drikkevann • Gjennomføre regulerings-/rasjoneringstiltak • Rette opp skader på kommunikasjonssystem og andre anlegg • Opprydding, opprensking, avfallsdeponering og annen innsats for miljøet • Vern om kulturelle verdier • Digital sikkerhet • Smittevern • Side 5 av 14

Page 7

Plan for kriseledelse Evje og Hornnes kommune 2 MÅL FOR BEREDSKAPSARBEIDET I KOMMUNEN Kommunens mål for beredskapsarbeid er trygghet for kommunens innbyggere, besøkende og bedrifter, med hensyn til liv, helse, miljø og eiendom. Dette sikres ved å: • Redusere sannsynlighet for at krisesituasjoner kan oppstå • Håndtere uønskede hendelser når de oppstår, og redusere konsekvenser av dem Måloppnåelse i forhold til reduksjon av sannsynlighet Kommunen skal redusere sannsynligheten for at uønskede hendelser kan oppstå ved å: • Sikre beredskapsarbeidet bred forankring og ha kompetanse til å forebygge uønskede hendelser gjennom kartlegging av tiltak i helhetlig ROS-analyse og iverksetting av disse • Ivareta beredskapsmessige hensyn i alle kommunens planer • Være bidragsyter til prosesser for å ivareta beredskapsmessige behov regionalt og nasjonalt • Være pådriver på beredskapsfeltet for aktuelle aktører i kommunen ved å opprette kontakt og gi veiledning i forhold til ROS-analyser og beredskapsplaner Måloppnåelse i forhold til reduksjon av konsekvens Kommunen skal redusere konsekvenser av uønskede hendelser når de har inntruffet ved å: • Ha et oppdatert operativt og samordnet beredskapsplanverk • Ha en øvet og oppdatert kriseorganisasjon som mobiliserer raskt og jobber effektivt for å begrense skadeomfanget etter følgende prioritering: 1. ivaretakelse av liv og helse 2. sikring av samfunnsviktige funksjoner 3. bidra til bevaring av miljø og kulturelle verdier 4. sikre at kommunens drift, produksjon og tjenesteyting kan videreføres 5. hindre skader av økonomisk og materiell karakter • Holde ved like og styrke samarbeidet med andre aktører i beredskapssammenheng • Tildele nødvendige og tilstrekkelige med ressurser, både personell og materiell • Sikre kommunale brann- og helsevesen kapasitet, kompetanse og materiell for å forebygge og begrense konsekvenser av uønskede hendelser • Yte hjelp og omsorg til personer som er berørt av krise • Kommunisere på en måte som sikrer tilstrekkelig og korrekt informasjon, til rett tid, til alle aktuelle målgrupper gjennom egnede kanaler 3 SAMARBEID MED NABOKOMMUNER OG ANDRE AKTØRER Kommunene i Setesdal (Bykle, Valle, Bygland, Evje og Hornnes, Iveland) har et nettverk for beredskapskoordinatorer med minimum 2 årlige møter som sikrer tett samarbeid om ROS-analyser, beredskapsplanverk, beredskapsdag og øvelser. Kommunene har i fellesskap utarbeidet helthetlige ROS Setesdal. Som pådriver overfor andre aktører på beredskapsfeltet skal kommunen jevnlig ha kontakt med alle aktuelle offentlige og private aktører som er representert i kommunen. Kommunen arrangerer årlig beredskapsdag for å samle disse, knytte kontakter og gjennomgå aktuelle tema. Kommunen gir veiledning i forhold til beredskap ved store arrangement. Kommunen skal gå gjennom arrangørers sikkerhetsplaner og vurdere hvem i kommunen som bør orienteres om disse. Side 6 av 14

Page 8

Plan for kriseledelse Evje og Hornnes kommune 4 KOMMUNENS BEREDSKAPSPLANVERK Kommunens beredskap består av følgende beredskapsplaner, med sine underliggende planer: • Beredskapsplan – Plan for kriseledelse o med plan for krisekommunikasjon og informasjon o med plan for evakuering • Beredskapsplan Helse og sosial, o med plan for smittevern, plan for psykososialt kriseteam og plan for NAV beredskap • Beredskapsplan for barnehage • Beredskapsplan for skole • Beredskapsplan for vannforsyning • Beredskapsplan ved akutt forurensing • Beredskapsplan for atomhendelse • Beredskapsplan for kontinuitet Ansvarlige for de forskjellige planene listes opp i kommunens internkontroll for beredskap. Planene i kommunens beredskapsplanverk skal være samordnet seg imellom samt med andre relevante offentlige og private krise- og beredskapsplaner, eksempelvis Setesdal VGS. 5 KRISEKOMMUNIKASJON OG INFORMASJON Generelt god kommunikasjon er essensielt for å kunne utnytte samfunnets tilgjengelige ressurser til skadebegrensning ved uønskede hendelser. Kommunikasjon internt i kommunens kriseorganisasjon og mellom kommunen og andre aktører i beredskapssammenheng er gjennomgående punkt i denne plan for kriseledelse med tilhørende tiltakskort. God informasjonsformidling til publikum, befolkning, samarbeidspartnere og media er viktig. Det kan begrense skadeomfanget, virke beroligende og betryggende for befolkningen og bidra til å unngå misforståelser og unødvendig spekulasjoner. Tiltakskort i denne planen beskriver hvordan kommunen skal spre/formidle informasjon ved uønskede hendelser. Det er viktig at slik informasjon er korrekt og gjennomtenkt og at den formidles på en hensiktsmessig måte. For å sikre dette skal kriseledelsen lage en informasjonsstrategi tilpasset situasjonen og godkjenne all informasjon før denne formidles fra kommunen. 6 EVAKUERING Politiet har en sentral rolle ifbm evakuering og kontakt med pårørende og har ansvar for: • Beslutte iverksetting av evakuering og organisere transport • Registrere personopplysninger til alle som tas imot • Varsle pårørende av savnede, skadde eller døde personer • Informere involverte/ pårørende • Gjenforening med pårørende • Vakthold for å skjerme mot media og uvedkommende • Håndtere media Kommunen har ansvar for å ta imot evakuerte* og pårørende av evakuerte/savnede/skadde eller døde og sørge for nødvendig omsorg, forpleining og forlegning. Det gjøres ved å opprette EPS (evakuerte- og pårørendesenter). Kommunen skal bistå politiet på deres ansvars, etter behov. *Fysisk uskadde personer som har vært involvert i en hendelse/ulykke og har behov for hjelp som gjenforening med pårørende, samtaletjenester og omsorg eller beboere som hentes bort fra risikoutsatte områder, lignende. Side 7 av 14

Page 9

Plan for kriseledelse Evje og Hornnes kommune 7 KOMMUNENS KRISEORGANISASJON Kommunens kriseorganisasjon består av kommunens Kriseledelse med støttetjenester og, ved behov, øvrige ansatte i kommunen. Organiseringen illustreres slik: Kommunens Kriseledelse Evakuerte-og Kommunens samlede Psykososialt Informasjons- pårørendesenter administrasjon og kriseteam tjenester (EPS) enheter Figur 3: Organisasjonskart - kommunens kriseorganisasjon (støttetjenestene i grønt) Informasjonstjenester v/ Informasjonsleder Presse/media Publikumstjenesten Kriseledelsens sekretariat Figur 4: Organisering av støttetjenestene som utgjør Informasjonstjenesten (i grønt) Ved uønskede hendelser kan ordfører eller kommunedirektør avgjøre at kommunens kriseledelse skal etableres. Kriseorganisasjonen mobiliseres da i et nødvendig omfang og justeres gradvis for å tilpasses behovet. Det kan være aktuelt med døgndrift for utvalgte funksjoner. Bemanning i støttetjenestene justeres dersom situasjonen krever det. Dersom personell i kriseorganisasjonen er berørt av ulykke (eks. som pårørende) skal vedkommende erstattes i organisasjonen og gis nødvendig omsorg. Dersom kommunen ikke har tilgjengelig nok øvet personell er det et alternativ å be om hjelp fra nabokommunene, fortrinnsvis de i Setesdalsamarbeidet siden deres beredskap er bygd ved samme lest. I tillegg til kommunens kriseorganisasjon har flere frivillige organisasjoner sagt seg villige til å bidra med mannskap når kriseledelsen finner det nødvendig. Oversikt med kontaktinfo er i Varslings- og ressursliste. 7.1 Varsling av kriseorganisasjonen Kontaktinfo til kriseledelsen er i vedlegget Varslingsliste - kommunens kriseorganisasjon. Ved uønsket hendelse skal kommunedirektør eller ordfører varsles først. De skal vurdere etablering av kriseledelsen og tar evt. ansvar for videre varsling. Dersom ingen av disse er tilgjengelig skal man prøve å nå deres stedfortredere, deretter de neste på lista. Kriseledelsen har ansvar for videre varsling av kriseorganisasjonen samt andre aktuelle instanser og berørte parter. Det er viktig at varsling skjer så tidlig som mulig siden mobilisering og tilrigging kan være tidkrevende. Når uønskede hendelser oppdages av befolkningen varsles normalt nødetatene og redningstjenesten som så varsler kriseledelsen. Noen uønskede hendelser, som atomulykke med fare for spredning av radioaktivt materiale, varsles til nasjonale myndigheter som ber Statsforvalter kontakte aktuelle Side 8 av 14

Page 10

Plan for kriseledelse Evje og Hornnes kommune kommuner. Uønskede hendelser kan oppdages av, eller bli varslet til kommunens ansatte og de skal da prøve å nå følgende mellomledd for videre varsling av kriseledelsen i nummerert rekkefølge: 1. Enhetsleder (for enheten den ansatte tilhører) 2. Servicekontoret (37 93 23 00) 3. Vakttelefon drift (91 87 57 60) eller vakttelefon Evjeheimen (96 09 13 35) Ved hendelser/krise kan vakttelefon beredskap benyttes: 90 17 43 13 Henvendelser til kommunens beredskaps-e-postadresse som krever svar uten at Kriseledelsen etableres, besvares snarest av beredskapskoordinator med kopi til beredskaps-e-postadressen. Dersom beredskapskoordinator ikke er tilgjengelig skal Informasjonsleder sende svaret. 7.2 Kommunens kriseledelse Kriseledelsens funksjon er å lede kommunen gjennom uønskede hendelser ved å ha myndighet og kunnskaper til å kunne ta raske og viktige avgjørelser i en akutt situasjon. Deltakere i Kriseledelsen skal parallelt håndtere sine faste funksjoner i kommunen, men skal kunne komme sammen for å koordinere krisehåndteringen. Oppgaver Ved uønsket hendelse skal kriseledelsen håndtere dette ved å følge tiltakskort for etablering og drift av kriseledelsen (vedlegg). Følgende er kriseledelsens oppgaver i korte trekk: • Innhente opplysninger fortløpende og få et overordnet situasjonsbilde • Beslutte hvor stor del av kriseorganisasjonen som skal mobiliseres samt varsle og lede denne • Beslutte mobilisering av tilgjengelig personell og ressurser (kommunens egne og eksterne) • Opprette kontakt og samarbeide med andre aktører i krisehåndteringen • Stille ressurser til disposisjon og tjene redningstjeneste/ Statsforvalter når de har ledelsen • Legge strategi for krisehåndtering og beslutte iverksetting av tiltak • Legge informasjonsstrategi og beslutte hvilken informasjon som skal gis når, til hvem • Holde pressekonferanse/pressebriefing i samråd med politiet og andre aktuelle aktører • Beslutte når kommunen går tilbake til vanlig drift • Sørge for at nødvendig etterbehandling av innsatspersonell og eventuelt pårørende gis i den første nedtrappingsfasen Sammensetning, roller og ansvarsfordeling Fullstendig oversikt over kriseledelsens medlemmer fremgår av vedlegget Varslingsliste - kommunens kriseorganisasjon. I tillegg til kriseledelsens faste medlemmer kan annet nøkkelpersonell i kommunen kalles inn. Andre aktører kan ha en representant hos kriseledelsen (liaison/kontaktperson fra f.eks. politi og brannvesen). • Kommunedirektør er leder for kriseledelsen og har et overordna ansvar for kommunens beredskap. Leder skal, i samråd med ordfører, beslutte etablering av kriseledelse og se til at innkalling gjøres ihht varslingsliste. Terskelen for å etablere kriseledelsen skal være lav. • Ordfører representerer kommunestyret som er overordnet kriseledelsen og skal i samråd med kommunedirektør beslutte etablering av kriseledelsen. Ordfører representerer kriseledelsen utad og er den som skal uttale seg om krisen på vegne av kommunen i media. • Beredskapskoordinator er beredskapsfaglige rådgiver med ansvar for koordinering på og internkontroll av kommunens helhetlige beredskapsarbeid. Side 9 av 14

Page 11

Plan for kriseledelse Evje og Hornnes kommune • Informasjonsleder er kriseledelsens informasjons- og kommunikasjonsrådgiver og skal sørge for at det blir lagt en informasjonsstrategi iht tiltakskort. Informasjonsleder er overordnet leder for informasjonstjenesten (publikumstjenesten, kriseledelsens sekretariat og presse/media). • Kommunelege er kriseledelsens helsefaglige rådgiver. • Enhetsledere/ fagledere deltar i kriseledelse på innkalling med ansvar for å bidra med kompetanse og ressurser innenfor sin enhet/ sitt profesjonsområde og hendelser som berører deres ansvar. Lokaler Aktuelle lokale og nødvendig utstyr for kriseledelsen fremgår av Varslings- og ressursliste (vedlegg). 7.3 Informasjonstjenestene Informasjonstjenestene har et internt og eksternt ansvar for informasjon, kommunikasjon og håndtering av publikum, presse og media. I tillegg logg og journalføring av all krisekommunikasjon. Informasjonstjenestene er delt i 3 områder som ledes av Informasjonsleder og bemannes etter behov av et utvalg ansatte på kommunehuset. 7.3.1 Kriseledelsens sekretariat Oppgaver Sekretariatet skal føre logg over hendelsesforløpet og formidle informasjon og beskjeder til og fra kriseledelsen samt ordne praktiske oppgaver i forhold til kriseledelsens møterom. Sekretariatet skal etablere seg sammen med kriseledelsen og følge tiltakskort for kriseledelsens sekretariat (vedlegg). Sammensetning og ansvarsfordeling Bemanning fremgår av Varslingsliste - kommunens kriseorganisasjon (vedlegg). Ressursperson er ansvarlig for drift av gruppen når den er etablert (styre bemanningen, fordele oppgaver og ha generell oversikt). I det daglige skal Ressurs se til at gruppen holder seg oppdatert til beredskapsplanverket og har tilstrekkelig kompetanse. Ravyn-ansvarlig er systemadministrator. 7.3.2 Publikumstjenesten Oppgaver Publikumstjenesten skal ta imot henvendelser, loggføre dem og formidle informasjon og beskjeder internt i kriseorganisasjonen. De skal også spre informasjon fra kriseledelsen til publikum via et utvalg kanaler. Tiltakskort for Publikumstjenesten (vedlegg) skal benyttes. Sammensetning og ansvarsfordeling Bemanning fremgår av Varslingsliste - kommunens kriseorganisasjon (vedlegg). Ressursperson er ansvarlig for drift av gruppen når den er etablert (styre bemanningen, fordele oppgaver og ha generell oversikt). I det daglige skal Ressurs se til at gruppen holder seg oppdatert til beredskapsplanverket og har tilstrekkelig kompetanse. Lokaler Aktuelle lokale og nødvendig utstyr fremgår av Varslings- og ressursliste (vedlegg). 7.3.3 Presse/media Oppgaver Side 10 av 14

Page 12

Plan for kriseledelse Evje og Hornnes kommune Presse/ media skal overvåke nyhetsbildet, loggføre og formidle aktuell informasjon til kriseledelsen, bistå i å utarbeide og spre informasjon til publikum, presse og samarbeidspartnere internt og eksternt. De skal være kontaktpunkt for media på et praktisk nivå, tilrettelegge arbeidsplass for presse og organisere det praktiske rundt pressekonferanser. Tiltakskort for Presse/media (vedlegg) benyttes. Sammensetning og ansvarsfordeling Bemanning fremgår av Varslingsliste - kommunens kriseorganisasjon (vedlegg). Ressursperson er ansvarlig for drift av gruppen når den er etablert (styre bemanningen, fordele oppgaver og ha generell oversikt). I det daglige skal Ressurs se til at gruppen holder seg oppdatert til beredskapsplanverket og har tilstrekkelig kompetanse. Informasjonskoordinator er ressursperson for Informasjonsleder. Lokaler Aktuelle lokale og nødvendig utstyr fremgår av Varslings- og ressursliste (vedlegg). 7.4 Evakuerte- og pårørendesenter (EPS) Oppgaver EPS skal etter behov, og på ordre fra eller i samråd med politi, etablere og drifte EPS. Se kapittel om evakuering. Tiltakskort for EPS (vedlegg) skal benyttes. Sammensetning og ansvarsfordeling Bemanning fremgår av Varslingsliste - kommunens kriseorganisasjon (vedlegg). Psykososialt kriseteam er underlagt EPS sin ledelse i de tilfeller hvor EPS etableres. Leder for EPS og leder for psykososialt kriseteam må samarbeide tett for å fordele personell og ansvarsområder slik at de evakuerte og pårørendes behov ivaretas best mulig. Det skal tilrettelegges praktisk for at psykososialt kriseteam skal kunne arbeide effektivt med psykososial støtte i EPS. Leder for EPS er ansvarlig for drift av gruppen når den er etablert (styre bemanningen, fordele oppgaver og ha generell oversikt). I det daglige skal leder se til at gruppens personell holder seg oppdatert i forhold til beredskapsplanverket og at de har tilstrekkelig kompetanse. Lokaler Besluttes av kriseledelsen. Aktuelle lokaler fremgår av Varslings- og ressursliste (vedlegg). 7.5 Psykososialt kriseteam Kommunens psykososiale kriseteam er sentral i sammenheng med å gi omsorg til mennesker som har hatt traumatiske opplevelser. Psykososiale kriseteam har egen plan som en del av beredskapsplaner helse og sosial. Ved oppretting av EPS skal psykososialt kriseteam bistå. Se «sammensetning og ansvarsfordeling» for EPS. I tillegg til kommunens Kriseledelse kan politiet ta initiativ til å aktivere psykososialt kriseteam. Varsling og organisering av kriseteamet og deres ansvar og oppgaver er beskrevet i plan – Psykososialt kriseteam under beredskapsplan for Helse og sosial. Side 11 av 14

Page 13

Plan for kriseledelse Evje og Hornnes kommune 8 ØKONOMISKE RAMMER OG FULLMAKT Kommunestyret har 24.02.2012 vedtatt følgende fullmakt i sak PS 19/12: Kommunestyret delegerer fullmakt til kriseledelsen ved Rådmannen til å disponere budsjettet uavhengig av beløp, under dette å overskride budsjettet uten samtidig å vise til dekning. Fullmakten skal likevel benyttes på slik måte: - Påløpte utgifter skal så langt som mulig dekkes innenfor eksisterende budsjett. - Dersom dette ikke er mulig, skal utgiftene dekkes ved omprioriteringer innafor den totale rammen i budsjettet. - I siste instans kan det tillates overskridelser av budsjettet sin totale ramme uten at det samtidig er inndekning. - Forbruk ut over budsjettet sin totale ramme med mer enn kr 300.000,- skal godkjennes av formannskapet, dersom dette kan kalles sammen innen rimelig tid. - Ved ev. overforbruk uten inndekking skal det gjøres greie for dette i en egen sak til kommunestyret etter at krisa er over. Delegasjonsfullmakten gjelder når situasjonen er så alvorlig at kriseledelsen blir etablert. 9 INTERNKONTROLL OG KVALITETSSYSTEM Kommunedirektør har det overordnede ansvar for beredskapsplanverket i kommunen. Kommunens internkontroll for beredskap er et eget dokument med oversikt over og oppfølging av: • Ivaretakelse av krav i forskrift om kommunal beredskapsplikt • Revisjon av beredskapsplanverk • Kriseorganisasjonens sammensetning, kompetanse og erfaring • Nødvendige tiltak kartlagt i kommunens helhetlig ROS-analyse • Fordeling av oppdatert kontaktinfo til aktuelle samarbeidsaktører Beredskapskoordinator skal se til at kommunens internkontroll for beredskap følges opp og skal sende årsrapport til kommunedirektør. Beredskapsdag kan arrangeres årlig i kommunen. Beredskapskoordinator er ansvarlig (planlegge program for dagen og invitere aktuelle eksterne aktører). 9.1 Revisjon av beredskapsplanverk Kommunens beredskapsplanverk skal gjennomgås minst 1 gang i året. Revisjonsansvarlig for hver enkelt plan fremgår av internkontroll for beredskap. Ledere av de forskjellige støttetjenestene skal ved revisjon gå gjennom aktuell del av beredskapsplanverk og melde fra om feil og mangler til revisjonsansvarlig. Alle forhold som bør/skal rettes i beredskapsplanene som oppdages utover revisjon skal fortløpende rapporteres til revisjonsansvarlig for aktuell plan, eventuelt til beredskapskoordinator. Ved endringer i beredskapsplanverket skal fordeling utføres i henhold til neste kapittel umiddelbart. Kommunen informerer alle på varslingslisten om deres rolle i krisehåndteringen og dette må følges opp når varslingslister endres. Ved endringer av Varslingsliste - kommunens kriseorganisasjon (vedlegg) må også fordeling av kontaktinfo vurderes i hht internkontroll for beredskap. Side 12 av 14

Page 14

Plan for kriseledelse Evje og Hornnes kommune 9.2 Fordeling av beredskapsplanverk Beredskapskoordinator skal se til at gjeldende versjon av planene i beredskapsplanverket, samt ROS- analyser de bygger på, er tilgjengelig i Compilo (elektronisk kvalitetssystem) for alle i kommunens kriseorganisasjon som også skal varsles om oppdateringer. Dokumentene kan lastes opp i Ravyn. Revisjonsansvarlig for det enkelte dokument skal sende oppdatert versjon til beredskap@e- h.kommune.no. Kopi av planverket på USB-minnepenn skal ligge hos beredskapskoordinator sammen med en papirversjon (papirversjon må ikke skrives ut ofte, om minnepenn er oppdatert). Minnepenn med Plan for kriseledelse skal også ligge på renseanlegget samt i utstyrskasse for Informasjonstjenesten og EPS. Planverket skal i tillegg sendes elektronisk med lesebekreftelse til: • Beredskapsavdeling hos Statsforvalteren Agder • Beredskapskoordinatorene i Setesdal • Lensmann i Evje og Hornnes • Setesdal brannvesen Underliggende planer skal gjøres kjent for alle som har en tilhørende rolle, og papirversjoner skal ligge hos ansvarlig enhet når det er hensiktsmessig. 9.3 Kompetanse Leder for den enkelte støttetjeneste/gruppe i kriseorganisasjonen er ansvarlig for at gruppens personell innehar nødvendig kompetanse for sin funksjon, at de har fått tilstrekkelig opplæring i aktuell beredskapsplan samt har øvd på sin funksjon. Ved nyansettelser i kommunen blir kompetanse registrert i et kompetansekartleggingsverktøy og vurdert i forhold til beredskap. Kurssenteret ved DSB er den sentrale utdanningsinstitusjonen for samfunnssikkerhet og beredskap. De arrangerer et vidt spekter av kurs på senteret i Heggedal og e-opplæring via internett. Statsforvalterens beredskapsavdeling bistår med kompetanseheving i kommunene. 9.4 Øvelser og evaluering Plan for kriseledelse skal øves på minimum 1 gang i året. Scenario for øvelsene skal hentes fra kommunens helhetlige ROS-analyse. Kommunen skal øve sammen med andre aktører for å trene på samvirke. Etter øvelser og uønskede hendelser skal beredskapskoordinator se til at det blir laget evalueringsrapport. Det skal her tas stilling til behov forbedring/revisjon av planverk samt ROS- analyser. Evalueringsrapporter skal legges ved årsrapporten. Side 13 av 14

Page 15

Plan for kriseledelse Evje og Hornnes kommune 9.5 Årshjul Følgende aktiviteter skal gjennomføres i kommunen hvert år i gitt rekkefølge: Jan. a) Årsrapport sendes Kommunedirektør Jan. b) Dato settes for beredskapsdag og Des. Feb. øvelse Feb. c) Kriseledelse og støttetjenestene har Nov. Mars gjennomgang av aktuell del av beredskapsplanverk og vurderer behov for kompetanseheving Okt. April d) Nettverk for beredskaps- koordinatorer i Setesdal: planlegging av beredskapsdag Mai e) Beredskapsdag Sept. Mai f) Revisjon av varslingslister Sept. g) Nettverk for beredskaps- Aug.. Juni koordinatorer i Setesdal: Juli planlegging av øvelse Des. h) Øvelse i) Revisjon av beredskapsplanverk 10 VEDLEGG Oversikt over vedleggene: 1. Tiltakskort for kriseorganisasjonen 2. Blanketter, sjekklister og veiledere 3. Varslingsliste Kommunens kriseorganisasjon 4. Varslings- og ressursliste Side 14 av 14