Page 1

OVERORDNET BEREDSKAPSPLAN ADMINISTRATIV DEL Overordnet beredskapsplan, administrativ del, beskriver hvordan beredskapsarbeidet i Larvik kommune er organisert, samordnet og dokumentert. Overordnet beredskapsplan, administrativ del, beskriver hvordan beredskapsarbeidet i Larvik kommune er organisert, samordnet og dokumentert. Planen beskriver også hvilke prinsipper, prioriteringer og metoder som skal være førende for organiseringen av beredskap og utøvelse av beredskapsledelse i kommunen. Planen er en administrativ plan som, sammen med de operative beredskapsplanene beskrevet i dokumentet, skal imøtekomme de krav til overordnet kommunal beredskapsplanlegging som fremkommer i Lov og forskrift om kommunal beredskapsplikt. Planen er virksomhetsovergripende og gjelder for alle enhetene i kommunen. Denne planen er revidert/oppdatert: 010122 1

Page 2

1. Planens formål og virkeområde 1.1. Planens formål Formålet med overordnet administrativ beredskapsplan er å beskrive hvordan beredskapsarbeidet og krisehåndtering i Larvik kommune er organisert, samordnet og dokumentert. Planen beskriver også hvilke prinsipper, prioriteringer og metoder som skal være førende for organiseringen av beredskap og utøvelse av beredskapsledelse i kommunen. Planen er en administrativ plan som, sammen med de operative beredskapsplanene som er omhandlet i dokumentet, skal imøtekomme de krav til overordnet beredskapsplanlegging som fremkommer i lov og forskrift om kommunal beredskapsplikt. 1.2. Planens virkeområde Overordnet administrativ beredskapsplan er virksomhetsovergripende for Larvik kommune, og gjelder både for det politisk og administrativt nivå. Kommunen har ansvaret for at det foretas beredskapsforberedelser på overordnet nivå og innen de ulike kommunale virksomhetsområder. Overordnede Fag- og temaberedskapsplaner, som for eks. innen brannvern, helse, beredskapsplan er flyktninger, gassutslipp, kjemikalier, osv. 1.3. Kommunens ansvar og oppgaver Kommunen har et generelt og grunnleggende ansvar for ivaretakelse av befolkningens sikkerhet og trygghet innenfor sitt geografiske område. Kommunen utgjør derved det lokale fundamentet i den nasjonale beredskapen. Det stilles krav til nødvendige beredskapsforberedelser på alle nivåer i forvaltningen/kommunen. Kommunens overordnede ansvar kommer til uttrykk i Sivilbeskyttelsesloven samt Lov/forskrift om kommunal beredskapsplikt. Kommunens beredskapsansvar har et internt og eksternt perspektiv. Det interne perspektivet er kommunen som virksomhet. Arbeidsmiljøloven forutsetter at alle virksomheter skal kartlegge risiko på arbeidsstedet og initiere tiltak for å sikre egen drift, under ulike belastninger. I tilknytning til samfunnssikkerhet og beredskap forventes det at kommunen som virksomhet ikke generer fare- eller ulykkeshendelser, hverken for egen drift eller samfunnet for øvrig. Det eksterne perspektivet er rettet mot samfunnet som kommunen har et samfunnsoppdrag ovenfor - herunder innbyggerne, næringsliv, nabokommuner, tilreisende etc. jfr. 2

Page 3

Sivilbeskyttelsesloven § 14. For å sikre samfunnets grunnleggende behov skal kommunen jobbe systematisk og helhetlig med samfunnssikkerhetsarbeidet på tvers av sektorer i og utenfor kommunen som virksomhet Videre har kommunen, i henhold til Plan- og bygningsloven, et særskilt ansvar innen arealforvaltning. Samfunnssikkerhet, folkehelse og miljø er blant de hensyn som fremheves i denne loven, og som må ivaretas innenfor kommunal plansammenheng. Kommunens ansvar i en krisesituasjon er å delta i arbeidet med skadebegrensende tiltak for å sikre mennesker, miljø og økonomiske verdier. Dette kan også være situasjoner hvor kommunen selv er ansvarlig for å håndtere hendelser/kriser uten vesentlig bistand fra andre aktører. Det eksisterende tjenesteapparat og normale ledelses- og kommandolinjer skal i størst mulig grad benyttes under alle typer krisehåndtering. Kommunens sentrale oppgaver ved en krise/alvorlig hendelse: gi bistand ved evakuering av personer fra utsatte områder, gi bistand til innkvartering av evakuerte og/eller redningsmannskaper, yte bistand i arbeid med å ta hånd om skadde og forulykkede personer, gi omsorg til personer som har vært utsatt for påkjenninger – psykiatri og sorgarbeid, innhente og formidle informasjon til berørte, pårørende, publikum og media, etablere og sørge for forpleining og forsyningsstøtte, sørge for sikring av helsemessig trygge næringsmidler – inkl. drikkevann, kartlegge og sørge for utbedring av skader på anlegg og infrastruktur, opprydding, opprenskningsarbeid og avfallsdeponering, sørge for vern og sikring av kulturverdier 1.4 Mål for beredskapsplanleggingen Kommunestyret i Larvik har vedtatt følgende overordnede mål for beredskapsarbeidet i kommunen: ⮚ Larvik kommune skal ha en planlagt beredskap mot de mest aktuelle kriser og uønskede hendelser. ⮚ Det skal tas nødvendige beredskapsmessige hensyn ved all kommunal planlegging utbygging og drift. Risikoreduserende tiltak mot miljøskader (for eksempel forurensing) skal prioriteres. ⮚ Kommunen skal være forberedt på raskt å kunne iverksette tiltak når krise har oppstått. ⮚ Beredskapsarbeidet skal kvalitetssikres ved at det underlegges kommunens kvalitetssystem, med spesiell fokus på forbedring ordningen og ledelsens gjennomgang. 1.5 Fullmakter til ordfører og beredskapsledelsen ved kommunaldirektøren Ordføreren utøver myndighet i samsvar med kommuneloven og fullmakt i medhold av lov av 15.12.50 om særlige rådgjerder under krig, krigsfare og liknende forhold (beredskapsloven). I krisesituasjoner i fred har ordføreren fullmakt til å disponere inntil 5 millioner til; ● nødvendig hjelp til kriserammede til forpleining m.v. ● skadebegrensning og nødvendige sikringstiltak for å verne liv, verdier og miljø. ● hjelp ved akutt behov for opprydding og utbedring av materielle skader og funksjonsforstyrrelser. 3

Page 4

Kommunedirektøren I krisesituasjoner i fred og krig har kommunedirektøren fullmakt til: ● Å omdisponere kommunalt personell og maskiner/redskaper til påtrengende hjelpetiltak, og utføring av andre nødvendige oppgaver som situasjonen krever. ● Å stanse midlertidig enkelte av kommunens virksomheter (hvor dette er nødvendig for å omdirigere ressurser til redningsinnsats m.v.) ● Å pålegge overtids- og ekstraarbeid. ● Nødvendig kommunal myndighetsutøvelse, som situasjonen krever. 1.6 Ajourhold og revisjon av planverk Kommunedirektøren er ansvarlig for revisjon, vedlikehold og utvikling av overordnede beredskap- og kriseplaner, herunder overordnet administrativ beredskapsplan. Revisjon av denne beredskapsplan – overordnet administrativ del skal foretas i etterkant av revisjon av helhetlig ROS-analyse, jf. Sivilbeskyttelsesloven § 14 (hvert fjerde år), når det vurderes som påkrevd i forlengelsen av andre ROS- eller sikringsrisikoanalyser, og etter uønskede hendelser/krisehåndtering hvor evalueringsrapport avdekker slikt behov. Uavhengig av disse er det et minimumskrav at overordnet beredskapsplan - operativ del blir oppdatert årlig. Dette gjennomføres planmessig i løp av første halvår årlig, i etterkant av årsevalueringen og evt. ledelsens gjennomgang. Beredskapskoordinator i kommunen er delegert oppgaver knyttet til forberedende saksbehandling og dokumentgjennomgang/oppdatering på vegne av kommunedirektøren og legger løpende frem overordnede beredskapsplaner til gjennomgang og godkjenning. 1.7 Gradering, offentliggjøring og publisering av beredskapsplaner Overordnet beredskapsplan – administrativ del er ikke unntatt offentlighet, og er tilgjengelig som angitt under: - Kommunens hjemmeside for Samfunnssikkerhet og beredskap. - Kommunes hjemmeside, sentrale planer og dokumenter Overordnet beredskapsplan – operativ del med tematiserte delplaner, tiltakskort for roller og håndtering av uønskede hendelser samt varslingslister er unntatt offentlighet med hjemmel i Offentlighetsloven § 13, jf. Fvl. §13, 1. ledd nr. 1. 0.6 2. Kommunens beredskapsorganisasjon 2.1 Generelt Kommunens overordnede beredskaps- og kriseledelse består av kommunens kriseledelse og dennes sekretariat. Kriseledelsen skal bestå av sentrale personer i kommunens ledelse og kommunalsjef områder/sentrale beredskapsaktører. Kriseledelsens har myndighet til å fatte raske og viktige avgjørelser i en akutt situasjon. Personer i kriseledelsen skal parallelt være ledere for sine faste funksjoner i kommunen, men skal kunne komme sammen for å koordinere krisehåndteringen. 4

Page 5

Kriseledelsens sekretariat har som oppgave å følge situasjonen kontinuerlig, føre journal og logg i CIM, rapportere, ajourføre situasjonskart, motta telefoner og meldinger samt oppdatere kriseledelsen når den trer sammen. Kommunedirektøren kan etablere krisestab i en situasjon hvor det er behov for å følge en situasjon/hendelse over tid der en samlet kriseledelse ikke innkalles eller der dette ikke er hensiktsmessig. Dette kan også være i situasjoner hvor det skal rapporteres til fylkesmannen om regelmessig status og utvikling i en hendelse. Krisestab består av: Leder krise sekretariat Virksomhetsleder miljø og stedsutvikling Beredskapskoordinator Kommunedirektør eller bemyndiget kommunalsjef Krisestaben vil i slike situasjoner være tilgjengelig 24/7 og kan knytte til seg enkelte av tjenesteområdene og deres ordinære vakter. Ved oppretting av krisestab skal hele kriseledelsen bli orientert. Kommunens politiske og administrative Kommunens Kriseledelsens kriseledelse sekretariat ledelse Kommunens virksomheter og administrative funksjoner Kommunedirektørens eventuelt stedfortreder skal uten unødvendig opphold varsles ved større uønskede hendelser, kriser og katastrofer. De skal deretter vurdere om hendelsen/krisen er så alvorlig/omfattende at kommunens kriseorganisasjon skal etableres. I en hendelse avklarer kriseledelsen/kommunalsjefene om det er behov for å etablere egen krisestab i det enkelte tjenesteområde for å understøtte kriseledelsen. 2.2 Krise- og beredskapsledelsen 2.2.1 Kriseledelsens sammensetning Kommunens kriseledelse ledes av kommunedirektør eller dennes stedfortreder. Ordfører deltar i kriseledelsen og har bl.a. som funksjon å være mediekontakt/talsperson, samt være kontaktpunkt og link inn mot det politiske nivået. Kommunens kriseledelse har følgende sammensetning: KRISELEDELSEN Ordinær funksjon Funksjon ved beredskap Kommunedirektør Leder for kriseledelsen Ordfører Krise Talsperson og kontakt politisk nivå Kommunalsjef helse og mestring Leder for fagområde Kommunalsjef verdiskaping og stedsutvikling Leder for fagområde 5

Page 6

Kommunalsjef oppvekst og kvalifisering Leder for fagområde Kommunalsjef eiendom og teknisk drift Leder for fagområde Kommuneoverlege Kommuneoverlege Kommunikasjonsrådgiver/leder Informasjonsleder eksternt/internt Kommunalsjef organisasjon og innovasjon Leder fagområde Kommunalsjef økonomi og virksomhetsstyring Leder fagområde, stedfortreder kommunedirektør Leder Organisasjon og Innovasjon Sekretariatsleder Beredskapskoordinator Koordinator for kriseledelsen, CIM- systemansvarlig Dersom noen i kriseledelsen er forhindret fra å møte er det utpekt stedfortredere iht overordnet varslingsplan. Denne varslingsplanen er angitt og inngår i overordnet beredskapsplan- operativ del. Avhengig av situasjonen, kan andre nøkkel/ressurspersoner innkalles til å delta i kriseledelsen. Politiet og frivillige organisasjoner kan også innkalles også etter behov. 2.2.2 Kriseledelsens oppgaver Kriseledelsens oppgaver er angitt i overordnet beredskapsplan- operativ del. Her ligger også beskrivelse av kriseledelsens lokaler og kommunikasjonsplattform. Krisesekretariatets oppgaver og lokalisering inngår videre i denne operative delen, samt tiltakskort for varsling og etablering av krisestab. 2.3 Kriseledelsens sekretariat 2.3.1 Sekretariats sammensetning Sekretariatet er bemannet med personell med kompetanse innen administrative funksjoner, herunder journalføring, telefonopplegg, elektronisk kommunikasjon, databehandling, elektroniske kart, svartjeneste osv. Kriseledelsens sekretariat har følgende sammensetning: SEKRETARIAT Ordinær funksjon Funksjon ved beredskap Leder organisasjon og innovasjon Leder for sekretariatet Leder servicetorget Lede telefonopplegg, svartjeneste GIS-koordinator Ansvar for kart og behandling/bearbeiding Web-ansvarlig Web-ansvarlig IT-sjef Datakommunikasjon Sekretærer kommunedirektør Loggførere 2.4. Beredskapsrelaterte innsatsområder og funksjoner Kommunedirektøren og kommunens sentrale beredskaps- og kriseledelse har behov for planlagt tilgang til kommunale beredskapsressurser som skal utføre praktiske aksjoner og tiltak ved en krisesituasjon. Disse er beskrevet i overordnet beredskapsplan-operativ del. Disse ressursene skal i tillegg utgjøre beslutningsstøtte og kalles inn til kriseledelsen etter behov ut fra aktuelle hendelse; kategori og omfang. 6

Page 7

2.5 Oversikt over tilgjengelige eksterne beredskapsressurser Det er utarbeidet en samlet oversikt over tilgjengelige eksterne beredskapsressurser som sentral beredskaps- og kriseledelse vil kunne etablere kontakt med og samarbeide med ved en krise/alvorlig hendelse. Oversikten oppdateres årlig og er en del av overordnet beredskapsplan- operativ del. 3. Beredskapsdokumentasjon 3.1 Overordnet administrativ beredskapsplan Overordnet administrativ beredskapsplan beskriver hvordan beredskaps- og krisehåndteringsarbeidet i Larvik kommune er organisert, samordnet og dokumentert, samt beskriver hvilke overordnede prinsipper, prioriteringer og metoder som skal være førende før organiseringen av beredskapen og utøvelse av beredskap- og kriseledelse i kommunen. Det er kommunedirektøren ved beredskapskoordinator som er ansvarlig for utarbeidelse og revisjon av overordnet administrativ beredskapsplan. Planen skal revideres/oppdateres minimum annen hvert år. Beredskapskoordinator har på vegne av kommunedirektør et oppfølgings- og samordningsansvar for alle kommunens beredskaps- og kriseplaner. Kommunalsjefene har beredskapsansvar innenfor eget ansvarsområde/egne tjenesteområder. 3.2 Overordnet operativ beredskapsplan Den operative overordnede beredskapsplanen beskriver hvordan krise- og beredskapssituasjoner i Larvik kommune skal håndteres Overordnet operativ plan angir strategisk og operasjonell håndtering, er overordnet og er gjeldende for alle virksomheter i kommunen. De operative beredskapsplanene i kommunen for øvrig skal bygges opp slik at de kan benyttes som effektive og aktive hjelpemidler under alle beredskapsfasene; varsling og mobilisering, håndtering og risikoreduksjon, demobilisering og normalisering. Det er kommunedirektør ved beredskapskoordinator som er ansvarlig for utarbeidelse og revisjon av overordnet operativ beredskapsplan, herunder tilhørende sentrale gjennomgående delplaner. Planen skal oppdateres/revideres hvert annet år. Overordnet beredskapsplan – operativ del med tematiserte delplaner, tiltakskort for roller og håndtering av uønskede hendelser samt varslingslister er unntatt offentlighet med hjemmel i Offentlighetsloven § 13, jf. Fvl. §13, 1. ledd nr. 1. 0.6 Overordnet operativ beredskapsplan har følgende hovedinnhold, med gjennomgående delplaner: ⮚ Varslingsplaner, sentral beredskaps- og kriseledelse ⮚ Sammensetning, oppgaver og varsling av sentral beredskaps- og kriseledeledelse samt tilsvarende for krisestab og krisesekretariat ⮚ Plan for krisekommunikasjon ⮚ Plan for evakuering, transport og forsyning. ⮚ Plan for etablering av evakuerte – og pårørendesenter ⮚ Kontinuitetsplan ⮚ Atomberedskapsplan 7

Page 8

⮚ Plan for langvarig bortfall av EKOM ⮚ Gjennomgående tiltakskort, sentrale innsatsområder ⮚ Plan for befolkningsvarsling 3.3. Oversikt over sentrale gjennomgående beredskapsdokumenter/planer i kommunen Plan Ansvarlig Overordnede planverk/dok. Helhetlig ROS-analyse for Kommunedirektør Larvik og Lardal kommuner (2017/2021) Oppfølgingsplan 2017-2021 Overordnet beredskapsplan- Kommunedirektør administrativ del Overordnet beredskapsplan- Kommunedirektør operativ del(OBP-O) Atomberedskapsplan Kommunedirektør Kontinuitetsplan Kommunedirektør Plan for etablering og drift av Kommunedirektør EPS-senter Beredskapsplan for Kommunedirektør jordskjelv 3.4 Oversikt over temaspesifikke beredskapsplaner i kommunen Plan Tema- og fagspesifikke planer fordelt pr. kommunalsjefsområde Oppvekst og kvalifisering Plan for håndtering av ulykker/kriser i kommunale skoler og barnehager Helse og mestring Helseberedskapsplan herunder plan for kriseteam Smittevernplan Pandemiplan Eiendom og teknisk drift Kommunal plan for brannberedskap Beredskapsplan mot akutt forurensing, IUA region Vestfold 8

Page 9

Beredskapsplan vannforsyning Beredskapsplan avløp Beredskapsplan avfall Plan for sikring og gjenåpning av kommunale bygg Larvik Havn Kommunal havne beredskap 3.5 Risiko- og sårbarhetsanalyser Lov om kommunal beredskapsplikt setter krav til at kommunens overordnede beredskapsplan skal være utarbeidet med utgangspunkt i en risiko- og sårbarhetsanalyse. Larvik kommunes overordnede beredskapsplanverk er utarbeidet med utgangspunkt i helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse fra 2017-2021 ( for Lardal og Larvik kommuner).Denne revideres i løp av 2021 og vil legges til grunn for oppdatering og ajourhold av planverket 2021/2022. Risiko- og sårbarhetsanalysen beskriver hvilke uønskede hendelser som kan inntreffe, vurderer årsaker, sannsynlighet og konsekvens tilhørende hendelsene, og identifiserer tiltak som er egnet til å redusere risikoen forbundet med hendelsene. En slik analyse skal primært danne grunnlag for en målrettet og systematisk risikostyring, men kan også benyttes som grunnlag for etablering av løpende beredskap. 4. Prinsipper, prioriteringer og metoder i beredskapsarbeidet. Larvik kommune legger til grunn følgende hovedprinsipper ved håndtering av alvorlig hendelse eller krise: 4.1 De nasjonale beredskapsprinsippene Ansvarsprinsippet: Den myndighet eller organisasjon som har det daglige ansvaret for et område, har også ansvaret for beredskapsforberedelser og utøvende tjeneste ved kriser og katastrofer. Dette bidrar til å sikre kompetanse- og erfaringseffektivitet samt avklart myndighetsutøvelse Likhetsprinsippet: Organisasjonen under en krise skal være mest mulig lik den som er til daglige. Dette gjør krise organisasjonen er kjent med de funksjoner og tjenester som er involvert. Nærhetsprinsippet: En krise skal håndteres på et lavest mulig nivå i organisasjonen. Handlingskompetanse og myndighet nærmest hendelsen vil øke muligheten til å respondere raskt og derved redusere en eskalering og ytterligere uønskede konsekvenser. Samvirkeprinsippet: Berørt myndighet eller organisasjon har selvstendig ansvar for å sikre et best mulig samvirke med andre aktører i arbeidet med forebygging, beredskap og krisehåndtering. Prinsippet fordrer en tydelighet på hvilket ansvar og ressurser kommunen har i en krise, og tilsvarende for andre eksterne aktører. 9

Page 10

4.2 De proaktive prinsippene Etterlevelse av de proaktive prinsippene: sikker usikkerhets-, moderat over reaksjons- og første informasjons-prinsippet, skal sikre at Larvik kommune responderer så tidlig som mulig med tilstrekkelige ressurser i alle potensielle beredskapssituasjoner. Sikker usikkerhetsprinsippet Sikker usikkerhets-prinsippet innebærer at ansvarlig leder eller en ansatt alltid bør velge å varsle eller å mobilisere beredskapsorganisasjonen dersom vedkommende er usikker på om det er nødvendig. Det samme gjelder dersom det er usikkert om det er nødvendig å iverksette et tiltak som kan ha positiv effekt under en beredskapssituasjon. Tiltaket bør da iverksettes. Moderat overreaksjoner-prinsippet Moderat overreaksjoner-prinsippet innebærer at beredskapsorganisasjonen alltid og så tidlig som mulig bør forsøke å gjennomføre ressursmobilisering av et slikt omfang at det er tilgjengelig en overkapasitet på de viktigste ressursene. Første informasjons-prinsippet Første informasjons-prinsippet innebærer at Larvik kommune bør forsøke å være først ute med informasjon til media og andre interessenter om de beredskapssituasjoner som rammer kommunen. Informasjonen bør alltid være så korrekt som mulig, selv om informasjonen kan gi kommunen negativ publisitet. 4.3 Beredskapsverdiene Planlegging og ressursutnyttelse i beredskapssituasjoner skal ta utgangspunkt i ivaretakelse av beredskaps verdiene og prioriteringsrekkefølgen mellom disse. Beredskapsverdiene er i prioritets rekkefølge: 1 - mennesker, 2 - ytre miljø og 3 - økonomiske verdier. Omdømme/tillit er en fjerde verdi. Prioriteringsrekkefølgen gjelder på to områder. Ved ressursknapphet på ressurser som kan benyttes i innsats for å ivareta flere av verdiene, bør ressursene alltid prioriteres i innsats for å ivareta den høyest prioriterte beredskapsverdien. Dette er ikke til hinder for at parallelle aksjoner for å ivareta flere av verdiene samtidig kan iverksettes. Prioriteringsrekkefølgen gjelder også i situasjoner der innsats for å ivareta en verdi kan utgjøre en risiko for å gjøre skade på en av de andre beredskapsverdiene. I slike tilfeller bør innsats ikke iverksettes dersom innsats mot en lavere rangert verdi kan utgjøre en uakseptabel risiko for skade på en høyere rangert verdi. Særlig gjelder dette dersom innsats for å berge miljøet eller økonomiske verdier kan utgjøre en uakseptabel risiko for innsatsmannskapene. 1. Mennesker Det skal alltid prioriteres høyest å ivareta mennesker. Det er den direkte innsatsen for å berge menneskers liv og helse som primært skal prioriteres, men også den videre psykososiale ivaretakelsen er en svært viktig oppgave innen kommunal beredskap som bør prioriteres. Psykososial oppfølging, annen omsorg og informasjon til mennesker som er direkte eller indirekte involvert, til deres pårørende, til kommunens ansatte og innsatsmannskaper, samt kommunens befolkning og øvrige interessenter, er et kommunalt ansvar som Larvik kommune skal ivareta i alle beredskaps- og krisesituasjoner. 10

Page 11

2. Ytre miljø Etter ivaretakelse av mennesker, skal beskyttelse av det ytre miljø prioriteres. Med det ytre miljø menes i denne sammenheng alle uerstattelige verdier, herunder også kulturminner og arkivmateriale. Vern av det ytre miljøet, kulturminner og arkivmateriale er en kommunal beredskapsoppgave som Bergen kommune bør være bevisst og ivareta på en optimal måte i alle beredskapssituasjoner. 3. Økonomiske verdier Når mennesker og uerstattelige verdier er ivaretatt, skal kommunens økonomiske verdier ivaretas og beskyttes. Med økonomiske verdier mens både materielle og immaterielle verdier som er erstattelige, og kommunens tjenesteproduksjon. Kommunen har også et ansvar for å opprettholde sitt tjenestetilbud på et forsvarlig nivå på tross av eventuelle beredskapssituasjoner. Dette er et ansvar som kommunen skal ivareta på en tilfredsstillende måte i alle beredskapssituasjoner. 4. Omdømme Ivaretakelse av Larvik kommunes omdømme og tillit i en beredskapssituasjon vil i stor grad være avhengig av hvordan kommunen evner å ivareta de øvrige beredskapsverdiene, og samtidig evner å formidle sin ivaretakelse på en god å effektiv måte til media og øvrige interessenter. Omdømme og tillit er viktig for en kommune for å kunne opprettholde sin status som en attraktiv bosteds- og næringslivs-kommune, arbeidsplass, og for å sikre tilfredsstillende og økonomisk forsvarlig bruk av det frivillige kommunale tjenestetilbudet. 5. Kompetanseutvikling og øvelsesplaner. Kommunedirektør ved beredskapskoordinator er ansvarlig for å utarbeide årlige planer for kompetanseutvikling, opplæring, trening og øving av sentral kriseledelse. Planene skal sikre at kommunen til enhver tid har kompetent personell som bemanner funksjonene i den sentrale beredskapsorganisasjonen. Kompetanseutviklings- og øvings planene skal rulleres hvert år, og godkjennes av kommunedirektør etter gjennomgang i sentral beredskaps- og kriseledelse. Planene inngår som del av overordnet operativ beredskapsplan. Kommunalsjefene har tilsvarende ansvar innenfor sine ansvarsområder og skal sørge for at de operasjonelle virksomhetene kontinuerlig gjennomfører nødvendige øvings- og opplæringsaktiviteter 5.1.Kompetanseutviklingsplan for beredskap- og krisehåndtering Medarbeidere i organisasjonen som innehar viktige og sentrale funksjoner skal ha gjennomført grunnleggende opplæring i beredskaps- og krisehåndtering, samt delta i årlige opplæringsaktiviteter etter fastsatt plan. Beredskapskoordinator er ansvarlig for gjennomføring og oppfølging for sentral beredskaps- og kriseledelse etter følgende oppsett: Tiltak Tid - Målgruppe gjennomføring Kommunedirektørens opplegg for 1. kvartal Kommunedirektørens beredskapsåret lederguppe Beredskapsplanverket ,årlig 2. kvartal Kommunal kriseledelse gjennomgang 11

Page 12

Temasamling samfunnssikkerhet og 3. kvartal Ledernivå 1 tom 3 beredskap. Tema avklares årlig Statsforvalterens temamøte 4. kvartal Kommunedirektørens lederguppe Beredskapsrådets årlige møte 4.kvartal Kommunedirektørens lederguppe Kommunalsjefene har tilsvarende ansvar innenfor sine ansvarsområder og skal sørge for at de operasjonelle virksomhetene kontinuerlig gjennomfører nødvendige øvings- og opplæringsaktiviteter. 5.2.Øvelsesplan og treningsopplegg Vedlikeholdstrening og øving av de ulike personene som innehar de ulike funksjonene i beredskapsorganisasjonen forventes å gjennomføres for å kunne opprettholde nødvendig kompetanse kontinuerlig og over tid. Som et minimum skal personene som innehar de ulike funksjonene på strategisk og operasjonelt nivå delta på minimum en årlig øvelse. Larvik kommune har en øvelsesplan der sentral kriseledelse øver hver høst, etter avklart tematikk og prioritering. I tillegg deltar kommunen i de relevante øvelser som Stasforvalteren eller andre nasjonale aktører arrangerer. Kommunalsjefene er ansvarlig for å gjennomføre nødvendige trening og øvingsaktiviteter innenfor eget ansvarsområde. 12

Page 13

13