Page 1

Overordnet plan

Page 2

Innhold 1 Lovgrunnlag ...................................................................................................................................... 3 2 Mål .................................................................................................................................................... 3 3 Prinsipper ......................................................................................................................................... 4 4 Offentlighet i beredskapsarbeidet .................................................................................................. 5 5 Kommunestyrets ansvar .................................................................................................................. 5 6 Kommunedirektørens ansvar .......................................................................................................... 6 7 Kommunens kriseledelse ................................................................................................................. 6 8 Beredskapsrådet .............................................................................................................................. 6 9 Kommunale virksomheter ............................................................................................................... 7 10 Beredskapskoordinator ................................................................................................................... 7 11 Andre kommuner ............................................................................................................................. 8 12 Fylkesmannen .................................................................................................................................. 8 13 AMK/Legevakt/Sykehus .................................................................................................................. 9 15 Kriseteam ....................................................................................................................................... 10 16 Lovkrav ........................................................................................................................................... 11 17 Vedlegg ........................................................................................................................................... 11 2

Page 3

Holmestrand kommune er gjennom sivilforsvarsloven § 15 pålagt å ha en beredskapsplan. Sivilforsvarsloven § 14 sier at beredskapsplanen skal bygge på en risiko og sårbarhetsanalyse (ROS- analyse). Beredskapsplanen bygger også på andre lover og forskrifter som Holmestrand kommune må forholde seg til for å gi innbyggerne en sikker hverdag. Henvisninger til disse er samlet i kapittel 16. Sivilforsvarsloven: § 14. Kommunal beredskapsplikt – risiko- og sårbarhetsanalyse Kommunen plikter å kartlegge hvilke uønskede hendelser som kan inntreffe i kommunen, vurdere sannsynligheten for at disse hendelsene inntreffer og hvordan de i så fall kan påvirke kommunen. Resultatet av dette arbeidet skal vurderes og sammenstilles i en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse. § 15. Kommunal beredskapsplikt – beredskapsplan for kommunen Med utgangspunkt i risiko- og sårbarhetsanalysen etter § 14 skal kommunen utarbeide en beredskapsplan. Beredskapsplanen skal inneholde en oversikt over hvilke tiltak kommunen har forberedt for å håndtere uønskede hendelser. Som et minimum skal beredskapsplanen inneholde en plan for kommunens kriseledelse, varslingslister, ressursoversikt, evakueringsplan og plan for informasjon til befolkningen og media. Beredskapsplanen skal være oppdatert og revideres minimum én gang per år. Kommunen skal sørge for at planen blir jevnlig øvet. En ROS-analyse, som beskrevet i sivilforsvarsloven §14, ble gjennomført høsten 2019. Analysen tok utgangspunkt i de uønskede hendelsene som var vurdert i ROS-analyser gjennomført i tidligere Sande kommune og tidligere Holmestrand kommune. Flere av hendelsene ble slått sammen, og alle ble gjennomgått på nytt. Det ble vurdert hvor sannsynlig det var at årsakene skulle kunne oppstå og utløse de uønskede hendelsene, og hvilke konsekvenser hendelsene kunne medføre. Flere av hendelsene ble vurdert slik at de representerer en stor risiko for Holmestrand kommune. Det må derfor iverksettes tiltak for å forebygge at hendelsene skal kunne skje. Slike forebyggende tiltak er samlet i en egen handlingsplan. Dersom de uønskede hendelsene likevel skulle skje, må det gjøres tiltak for å begrense skadene de kan forårsake. Kommunens beredskapsplan skal beskrive hvordan kommunen vil håndtere uønskede hendelser. Kommunens totale beredskapsplanverk skal inneholde informasjon som beskriver hvordan kommunen vil håndtere en uønsket hendelse. Denne overordnede beredskapsplanen skal samordne og integrere øvrige beredskapsplaner i kommunen, samt andre relevante offentlige og private krise- og beredskapsplaner. Skulle en hendelse oppstå, må kommunen samtidig være i stand til å opprettholde kommunale tjenester for å ivareta befolkningen. I kommunens beredskapsplanverk skal også dette beskrives. 3

Page 4

Kommunens beredskapsplanverk skal som et minimum inneholde:  En plan for kommunens kriseledelse som gir opplysninger om hvem som utgjør kommunens kriseledelse og deres ansvar, roller og fullmakter, herunder hvem som har fullmakt til å bestemme at kriseledelsen skal samles  En varslingsliste over aktører som har en rolle i kommunens krisehåndtering. Kommunen skal informere alle som står på varslingslisten om deres rolle i krisehåndteringen  En ressursoversikt som skal inneholde opplysninger om hvilke ressurser kommunen selv har til rådighet og hvilke ressurser som er tilgjengelige hos andre aktører ved uønskede hendelser. Kommunen bør på forhånd inngå avtaler med relevante aktører om bistand under kriser  Evakueringsplaner og plan for befolkningsvarsling basert på den helhetlige risiko- og sårbarhetsanalysen  Plan for krisekommunikasjon med befolkningen, media og egne ansatte Arbeidet med beredskap og samfunnssikkerhet skal ta utgangspunkt i prinsippene om ansvar, nærhet, likhet og samvirke som er beskrevet i melding til Stortinget om samfunnssikkerhet, Meld. St. 29 (2011-2012). Disse er nærmere beskrevet slik:  Ansvarsprinsippet Den som har ansvaret i en normalsituasjon, har også ansvaret ved ekstraordinære hendelser. Dette ansvaret omfatter også å planlegge hvordan funksjoner innenfor eget ansvarsområde skal kunne opprettholdes og videreføres dersom det inntreffer en ekstraordinær hendelse.  Nærhetsprinsippet Hendelsen skal håndteres på lavest mulig nivå. Den som har størst nærhet til hendelsen, vil vanligvis være den som har best forutsetninger for å forstå situasjonen og dermed er best egnet til å håndtere den. Nærhetsprinsippet må også sees i sammenheng med ansvarsprinsippet. En krise innenfor en kommunes- eller virksomhets ansvarsområde er det i utgangspunktet kommunens- eller virksomhetens ansvar å håndtere. Nærhetsprinsippet gjelder ikke ved sikkerhetspolitiske kriser.  Likhetsprinsippet Likhetsprinsippet betyr at den organisasjon man opererer med under hendelser skal være mest mulig lik den organisasjon man har til daglig. Likhetsprinsippet er en utdyping av ansvarsprinsippet, nemlig en understreking av at ansvarsforholdene internt i virksomheter/organisasjoner og mellom virksomheter/organisasjoner ikke skal endres i forbindelse med håndtering av en hendelse. Samfunnet må kunne fungere så normalt som mulig, uansett hva det blir utsatt for, samt at de ordinære ansvarslinjene ligger fast.  Samvirkeprinsippet Stiller krav til at myndighet, virksomhet eller etat har et selvstendig ansvar for å sikre et best mulig samvirke med relevante aktører og virksomheter i arbeidet med forebygging, beredskap og håndtering av hendelser. Disse prinsippene skal være styrende for målet om at samfunnet skal være i stand til å forebygge og håndtere hendelser på en effektiv måte. I kommunens beredskapsplanverk gjenspeiles disse prinsippene. 4

Page 5

Holmestrand kommune praktiserer prinsippet om meroffentlighet. Dette er et prinsipp som også har vært fulgt for kommunens beredskapsarbeid. Utvikling internasjonalt har de senere årene ført til en endring. Dette fordi det sivile beredskapsarbeidet nå også omhandler kommunens rolle i totalforsvarssammenheng, også i form av krigsforberedende tiltak. Dette medfører at kommunens beredskapsplanverk unntas offentlighet etter Offentleglova §§ 21 og 24 tredje ledd første punktum med unntak av denne overordnede planen. Offentleglova §21 Unntak av omsyn til nasjonale forsvars- og tryggingsinteresser Det kan gjerast unntak frå innsyn for opplysningar når det er påkravd av nasjonale tryggingsomsyn eller forsvaret av landet. § 24 Unntak for kontroll- og reguleringstiltak, dokument om lovbrot og opplysningar som kan lette gjennomføringa av lovbrot m.m. Det kan gjerast unntak frå innsyn for opplysningar når unntak er påkravd fordi innsyn ville lette gjennomføringa av straffbare handlingar. Det same gjeld opplysningar der unntak er påkravd fordi innsyn ville utsetje enkeltpersonar for fare, eller lette gjennomføringa av handlingar som kan skade delar av miljøet som er særleg utsette, eller som er trua av utrydding. Kommunestyret er det øverste politiske styreorganet for Holmestrand kommune. Kommunestyret har dermed ansvaret for at kommunen har en fungerende beredskapsplan, og for at denne bygger på kommunens overordnede ROS-analyse. Beredskapsplanen og ROS-analysen skal derfor legges fram for kommunestyret til behandling og godkjenning. Med bakgrunn i kommunelovens §11.8 kan kommunestyret gi ordfører myndighet til å gjøre hastevedtak. Dette er gitt i kommunestyremøte den 11.12.2019 sak 046/19. Dette gir kommunens kriseledelse et handlingsrom da det ofte må tas raske beslutninger i en krise. Kommuneloven §11-8. Hastesaker Kommunestyret og fylkestinget kan selv gi formannskapet eller fylkesutvalget, kommunerådet eller fylkesrådet, et utvalg etter § 5-7 eller ordføreren myndighet til å treffe vedtak i saker som skulle ha vært avgjort av et annet organ, når det er nødvendig å treffe et vedtak så raskt at det ikke er tid til å innkalle det organet som skulle ha avgjort saken. En melding om vedtak som er truffet i medhold av første punktum, skal legges fram i det neste møtet i det organet som skulle ha avgjort saken. 5

Page 6

Kommunedirektøren har ansvar for å legge fram beredskapsplanen for kommunestyret, samt for koordinering av beredskapsarbeidet i Holmestrand kommune. Dette innebærer et ansvar for at det utarbeides og gjennomføres ROS-analyser, iverksettes forebyggende og sårbarhetsreduserende tiltak, utarbeides beredskapsplaner, og gjennomføres lokale øvelser. Kommunedirektøren har fullmakt til å etablere kriseledelse i Holmestrand kommune. I tråd med prinsippene om ansvar og likhet, som er beskrevet i kapittel 3, leder kommunedirektøren kommunens kriseledelse. Det er også kommunedirektøren som beslutter når kriseledelsen skal etableres, og hvilke funksjoner som skal bemannes. Kommunens kriseledelse har et helhetsansvar for kommunens krisehåndtering, og skal koordinere nødvendige aktiviteter. Kommunen er i stadig endring, og kriseledelsen er derfor funksjonsstyrt. Ansvars og likhetsprinsippet som nevnt i kapittel 3, gir at den som til enhver tid innehar en funksjon, har det ansvar og de oppgaver som følger funksjonen i en krise. Kriseledelsen består av følgende funksjoner:  Kommunedirektør  Ordfører  Kommunalsjefer  Kommuneoverlege  Brannsjef  Beredskapskoordinator En beskrivelse av kriseledelsens oppgaver, varslingsplan, ressursoversikt og annet er lagt i beredskapsplanens del om kriseledelse. Her er også en beskrivelse av ulike støttefunksjoner kriseledelsen kan ha behov for, og hvordan disse skal organiseres i forhold til kriseledelsen. Dette kan være personell fra HR-avdelingen, informasjonsrådgiver, IKT-personell eller liaison fra ulike virksomheter. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap anbefaler at kommunene etablerer kommunale beredskapsråd for å samle alle samfunnssikkerhetsaktørene i kommunen. Et slikt råd er etablert i Holmestrand kommune. Rådet er kommunens samarbeidsorgan i beredskapsspørsmål mellom kommunale og statlige myndigheter og frivillige organisasjoner på kommunenivå. Beredskapsrådet er et forum for gjensidig informasjonsutveksling om beredskapsmessig status innenfor kommunen. Beredskapsrådet innkalles normalt til møte minst én gang hvert år. Beredskapsrådets oppgaver er å:  Gi gjensidig informasjon om beredskapsforhold  Gi råd til besluttende myndigheter på kommuneplan  Inngå avtaler om samarbeid  Finne felles løsninger  Ta initiativ til beredskapsforberedelser 6

Page 7

Beredskapsrådet består av:  Kommunens kriseledelse  Kommuneoverlegen  Kommunens havnesjef  Politiet  Brannvesenet  Heimevernet  Sivilforsvaret  Røde Kors  Norsk Folkehjelp  Sanitetsforeningen  Kvinners frivillige beredskap  Sogneprest  Norges Bondelag  Frivillighetssentralen  Industribedrifter som Noah og Hydro  Eventuelle andre Holmestrand kommune er organisert med to formelle beslutningsnivå; 1. Kommunedirektør med fire kommunalsjefer 2. Virksomhetsledere I følge ansvarsprinsippet må denne organisasjonsformen også komme til uttrykk i beredskapsarbeidet. Det stilles derfor krav til alle kommunale virksomheter om nødvendige beredskapsforberedelser. Virksomhetene må planlegge for å håndtere ekstraordinære situasjoner innen eget ansvarsområde. Beredskapsarbeidet er et lederansvar som forutsettes utført gjennom brede og forpliktende prosesser i linjen. Virksomhetenes beredskapsplaner skal vise hvordan virksomhetene har:  forberedt seg på og planlagt for at en uønsket hendelse kan inntreffe  skaffet seg så gode kunnskaper og kompetanse at det er mulig å iverksette hensiktsmessige tiltak når en uønsket hendelse inntreffer  planlagt for å hente ut alle tilgjengelige ressurser i en krisesituasjon Komunedirektøren har delegert oppgaven med å sørge for en overordnet koordinering og kvalitetssikring av beredskapsarbeidet i kommunen til kommunens beredskapskoordinator. Dette innebærer at beredskapskoordinator skal bidra til samordning, felles struktur og metodikk, tilsyn, evaluering, rådgivning og kompetanseheving innen samfunnssikkerhet og beredskap. Beredskapskoordinator skal ha kompetanse til å kvalitetssikre planarbeidet innen virksomhetene, samt drive utviklingsarbeid innen området samfunnssikkerhet og beredskap. Kommunens overordnede beredskapsplan utarbeides av beredskapskoordinator i samarbeid med ledere og rådgivere i kommunen. Beredskapskoordinator koordinerer kommunens øvrige beredskapsplanverk, og ser til at det dekker alle kommunens områder. Det koordinerende ansvaret for revidering og ajourføring tilligger kommunens beredskapskoordinator. Beredskapskoordinator legger fram en årlig statusrapport for kommunestyret. 7

Page 8

I mange tilfeller vil en uønsket hendelse i én kommune påvirke situasjonen i tilstøtende kommuner. Det kan også være at omfanget av en uønsket hendelse er av en slik størrelse at en enkelt kommune ikke har kapasitet til å håndtere denne med egne ressurser. Etter kommunesammenslåing vil Holmestrand kommune grense til følgende kommuner: Drammen, Asker (i sjø), Horten, Tønsberg, Larvik, Kongsberg og Øvre Eiker. Kommunen må være forberedt på å yte bistand til disse kommunene, samt også andre kommuner dersom behovet skulle oppstå. Tilsvarende vil Holmestrand kommune kunne be om bistand fra andre kommuner ved behov. Helse- og omsorgstjenesteloven § 5-3 annet ledd Plikt til bistand ved ulykker og andre akutte situasjoner Ved ulykker og andre akutte situasjoner som forårsaker ekstraordinær pågang av pasienter, kan kommunen pålegge personell som i kommunen utfører oppgaver etter loven her, å utføre nærmere tilvist arbeid. Der det er hensiktsmessig bør det etableres samarbeid mellom kommuner om lokale og regionale løsninger av forebyggende og beredskapsmessige oppgaver, med sikte på best mulig utnyttelse av de samlede ressurser jfr. Forskrift om kommunal beredskapsplikt § 5. Vestfold Interkommunale Brannvesen IKS er et eksempel på et slikt samarbeid mellom kommunene Færder, Holmestrand, Horten og Tønsberg. Dette brannvesenet ivaretar kommunenes forebyggende og beredskapsmessige oppgaver innenfor brann og eksplosjonsvern. Forskrift om kommunal beredskapsplikt § 5.Samarbeid mellom kommuner Der det er hensiktsmessig bør det etableres samarbeid mellom kommuner om lokale og regionale løsninger av forebyggende og beredskapsmessige oppgaver, med sikte på best mulig utnyttelse av de samlede ressurser. Hver kommune skal ha en egen beredskapsplan og helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse i henhold til forskriften. Det løpende samarbeidet mellom kommunene innenfor beredskapsfeltet sikres ved deltagelse i beredskapsnettverket for kommunenes beredskapskoordinatorer, interkommunalt samarbeid, samt gjennom bruk av det felles dataverktøyet Crisis and Issues Manager (CIM) i beredskapsarbeidet. Fylkesmannen fører tilsyn med kommunens beredskap. Fylkesmannen har en koordineringsrolle ved hendelser som omfatter flere kommuner i tråd med kapittel IX i instruks for fylkesmannen og Sysselmannen på Svalbards arbeid med samfunnssikkerhet, beredskap og krisehåndtering. Fylkesmannen skal, blant annet, bistå kommunene med normaliseringstiltak og samordne tiltak fra sentrale myndigheter. 8

Page 9

Instruks for fylkesmannens og Sysselmannen på Svalbards arbeid med samfunnssikkerhet, beredskap og krisehåndtering IX. Fylkesmannens regionale samordningsansvar ved håndtering av uønskede hendelser Fylkesmannen skal på regionalt nivå samordne den sivile krisehåndteringen, og mellom sivile og militære myndigheter, for å sikre optimale løsninger i samarbeid med berørte aktører, og i samsvar med gitte instrukser, retningslinjer og lover. Når uønskede hendelser er varslet eller har oppstått, skal fylkesmannen og berørte politimestere umiddelbart etablere gjensidig kontakt for å vurdere situasjonen. Fylkesmannen i Vestfold og Telemark har tatt initiativ til å opprette et forum for kommunenes beredskapskoordinatorer. Dette forumet vil bidra til at samarbeid mellom kommunene blir enklere ved en hendelse som berører flere kommuner. Legevakten og sykehusene i Tønsberg og Drammen ivaretar kommunens beredskap på helseområdet sammen med fastlegene. Holmestrand kommune har avtale med Tønsbergregionen legevakt og ØHD for innbyggere som tidligere har vært knyttet mot denne legevakten. Kommunen også avtale med Drammensregionen legevakt for innbyggere som tidligere har vært knyttet mot denne legevakten. Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral, AMK, er organisert under Sykehuset i Vestfold HF. De tar imot alle oppringninger innenfor Holmestrand kommune, og sørger for at nærmeste ambulanse kommer til skadestedet. Det er igangsatt et arbeid med å samkjøre beredskapsplaner som berører sykehus og kommune. Dette arbeidet forventes avsluttet i løpet av året. Dette vil dekke en mulig hendelse der sykehuset har behov for å sende ut et større antall pasienter en normalt til kommunene fordi det er behov for sykehusplassene for å kunne behandle alvorlig syke pasienter. Det er et felles ansvar å håndtere slike situasjoner, og dermed et behov for et samkjørt planverk. I Holmestrand kommune vil det til enhver tid på døgnet være personell på jobb for å ivareta kommunens oppgaver overfor innbyggerne. Kommunens tjenestetilbud til befolkningen er godt beskrevet på kommunens hjemmesider, https://holmestrand.kommune.no/. Til sammen vil alle kommunens aktiviteter ivareta befolkningen under normale omstendigheter. Mindre uønskede hendelser vil kunne dekkes opp av dette nivået. Dette betegnes derfor som nivå 1. På figuren på neste side har dette nivået fått grønn farge. Dersom kommunen blir varslet om, eller får kunnskap om at det kan komme til å skje en uønsket hendelse, vil det bli vurdert om flere tiltak skal iverksettes. Det kan være at det anskaffes mer utstyr for å møte en mulig pandemi, eller at det sjekkes ut at overvannsnettet er åpent dersom det er meldt ekstreme nedbørsmengder. Dette betegnes som nivå 2 da det gjøres noe forberedelser ut over normal drift i kommunen. Dette nivået har fått gul farge i figuren på neste side. 9

Page 10

Når det har skjedd en uønsket hendelse, vil behovet for skadebegrensende oppfølging fra kommunens virksomheter variere. Den uønskede hendelsen er satt inn som en rød illustrasjon i figuren under. Dersom den uønskede hendelsen kan håndteres innenfor en virksomhet, eller med begrensede ekstra ressurser, betegnes det som nivå 3. Dette nivået har fått orange farge i figuren under. Dersom det er behov for omfattende skadebegrensende oppføling, vil dette betegnes som nivå 4. I figuren under har dette nivået fått mørkerød farge. Det vil være naturlig at det blir vurdert å etablere kriseledelsen ved dette nivået da det kan være behov for koordinering av oppfølgingen. I figuren under er det lagt inn et nivå 5 med lyse blå farge. Dette illustrerer fylkesmannens samordningsrolle som vil bli tatt i bruk dersom en hendelse for eksempel berører flere kommuner. Fylkesmannen samordner også tiltak fra sentrale myndigheter. 1 2 3 4 5 TID Figur 1 Beredskapsnivåer i Holmestrand kommune Kommunen har opprettet et kriseteam bestående av personell med ulik kompetanse for å bistå personer som har vært involvert i en uønsket hendelse. Dette teamet bidrar til å dekke opp for kravet i helseberedskapsloven om at befolkningen skal kunne tilbys nødvendig helsehjelp ved kriser og katastrofer i fredstid. En egen del av beredskapsplanen beskriver teamets oppgaver og oppbygning nærmere. Her er også teamets medlemmer ført opp med kontaktinformasjon. Kriseteamet har ingen vaktordning, men kan kontaktes også utenom arbeidstid. Teamets medlemmer vil selv vurdere hvorvidt det skal tilbys helse- og omsorgstjenester umiddelbart, eller om de det gjelder skal henvises til kommunens normalberedskap. Helseberedskapsloven § 1-1.Lovens formål og virkemidler Formålet med loven er å verne befolkningens liv og helse og bidra til at nødvendig helsehjelp, helse- og omsorgstjenester og sosiale tjenester kan tilbys befolkningen under krig og ved kriser og katastrofer i fredstid. 10

Page 11

Innen en rekke områder stilles det krav til kommunen om sikkerhet og beredskap. De overordnede, sentrale føringene fremkommer hovedsakelig i følgende:  LOV-1982-11-19 nr. 66: Lov om helsetjenesten i kommunene  LOV-1992-09-25 nr. 107: Lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven)  LOV-1994-08-05 nr. 55: Lov om vern mot smittsomme sykdommer (smittevernloven)  Lov 2000-06-23 nr. 56: Lov om helsemessig og sosial beredskap. Her pekes det blant annet på kommunens generelle planleggings- og øvingsansvar.  Meld. St. nr. 37 (2004-2005):Flodbølgekatastrofen i Sør-Asia og sentral krisehåndtering  NOU 2006:6: Når sikkerhet er viktigst. Beskyttelse av landets kritiske infrastruktur og kritiske samfunnsfunksjoner.  Meld. St. nr. 22 (2007-2008): Samfunnssikkerhet, Samvirke og samordning.  LOV-2008-06-27 nr. 71: Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) Side 11 av 11 I denne loven beskrives kommunens ansvar innen arealforvaltningen. Samfunnssikkerhet, folkehelse og miljø er blant de hensyn som fremheves. Den har også en egen bestemmelse om hensynet til samfunnssikkerhet, og til Fylkesmannens innsigelsesrett i plansaker. Dette bidrar til å sette temaet på dagsordenen i enhver kommunal plansammenheng.  LOV-2010-06-25 nr. 45: Lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (sivilbeskyttelsesloven)  FOR-2011-08-22 nr. 894: Forskrift om kommunal beredskapsplikt  Veiledning til forskrift om kommunal beredskapsplikt (DSB 2015. Oppdatert aug 2017)  Kritisk infrastruktur og kritiske samfunnsfunksjoner (DSB KIKS-rapport 2012)  Meld. St. nr. 29 (2011-2012): Samfunnssikkerhet Forurensningslovens kapittel 18 A Vedlegg 1 Risiko- og sårbarhetsanalyse, ROS-analyse, for Holmestrand kommune 2020 Vedlegg 2 Helse- og sosial beredskapsplan 11