Norske kommunale beredskapsplaner

Kartlegging av overordnede beredskapsplaner og dekning av sårbare grupper

Søndre Land

Lastet ned
Kode: 3447 · Fylke: Innlandet · Nettside: https://www.sondre-land.kommune.no/ · PDF: Last ned

Sårbare grupper (1 av 17 grupper nevnt)

Psykisk helse (1 treff)

Psykososialt kriseteam skal ivareta eventuelle behov for psykososial stoette i traad med gjeldande planverk.generell omtale
• Ivareta kontakten med media og følge med på mediebildet

Plantekst

Page 1

Beredskapsplan Søndre Land kommune Overordnet del Vedtatt av kommunestyret 18. mars 2024

Page 2

Innholdsfortegnelse 1. Innledning ....................................................................... 3 2. Kommunens overordnete risiko- og sårbarhetsanalyse ... 3 3. Prinsipper for krisehåndtering ......................................... 4 4. Organisering av krisehåndteringen .................................. 4 5. Kriseledelsens fullmakt ................................................... 6 6. Beredskapsrådet .............................................................. 7 7. Beredskapsøvelser ........................................................... 7 Overordnet beredskapsplan 2

Page 3

1. Innledning Kommunens beredskapsansvar er nedfelt i forskrift om kommunal beredskapsplikt. Forskriftens formålsbestemmelse pålegger kommunen å jobbe systematisk og helhetlig med samfunnssikkerhet på tvers av sektorer og samfunnsaktører slik at risikoen for tap av liv og skade på helse, miljø og materielle verdier reduseres. Et systematisk og helhetlig arbeid med samfunnssikkerhet innebærer tverrfaglig håndtering av uønskete hendelser gjennom oversikt og kunnskap, forebygging, beredskap, krisehåndtering og normalisering. Overordnet beredskapsplan er et viktig virkemiddel i arbeidet med å følge opp kommunens beredskapsplikt. Planen skal bidra til en rasjonell og effektiv håndtering av ekstraordinære ulykker og kriser. Overordnet beredskapsplan omhandler de strategiske og organisatoriske elementene ved krisehåndteringen. Tiltaksdelen av krisehåndteringen er nedfelt i beredskapsplanens operative del. Den omfatter: • Plan for mobilisering og organisering av kriseledelsen • Kontakt-, varslings- og ressurslister • Plan for krisekommunikasjon • Plan for regionalt og lokalt evakuerings- og pårørendesenter • Oversikt over planer på beredskapsområdet 2. Kommunens overordnete risiko- og sårbarhetsanalyse Beredskapsplanen er utarbeidet på grunnlag av overordnet risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) for kommunene Nordre og Søndre Land datert 15. januar 2024. ROS-analysen gir kommunen oversikt og kunnskap om mulige risiko og trusler og bidrar til å øke risikoerkjennelsen i kommunen. På den måten kan beredskapsplanen rettes inn mot å forbygge og følge opp områder som innebærer størst fare. Analysen omfatter 15 mulige hendelser. Sårbarheten er vurdert til å være størst for hendelsene: Smitte og pandemier, bortfall av elektrisitetsforsyningen og bortfall av telefoni og elektronisk kommunikasjon. I tillegg vurderes sannsynligheten å være høy for ekstreme nedbørmengder og flom. Konsekvensene av disse hendelsene kan reduseres gjennom et systematisk og målrettet beredskapsarbeid med vekt på: • God informasjonsberedskap/kriseinformasjon fra kommunen til befolkningen. • Ensartet og godt system for hurtig befolkningsvarsling og evakuering. • Oppdaterte planer for evakuering og EPS og et godt fungerende evakuerings- og pårørende senter (EPS). Overordnet beredskapsplan 3

Page 4

• En godt fungerende kommunal kriseledelse. • Beredskapsplaner eller tiltakskort for håndtering av hendelsene. Kommunen bør som et minimum ha planer for håndteringen av de viktigste funksjoner ved bortfall av elektrisitet, telefoni og elektronisk kommunikasjon, samt kontinuitetsplaner for ekstra stort sykefravær. • Øvelse i håndtering av hendelsene. 3. Prinsipper for krisehåndtering De nasjonale beredskapsprinsippene likhets-, ansvars-, nærhets- og samvirkeprinsippet legges til grunn for Søndre Land kommunes beredskapsorganisering Prinsipper Beskrivelse Likhetsprinsippet Organiseringen i en krisesituasjon skal være mest mulig lik den daglige organiseringen. Ansvarsprinsippet Den som har ansvar i en krisesituasjon, er den samme som har ansvar i en normalsituasjon Nærhetsprinsippet En krisesituasjon skal håndteres på et lavest mulig nivå i organisasjonen. Samvirkeprinsippet Kommunen har ansvar for å sikre et best mulig samvirke med relevante aktører i arbeidet med å forebygge krisesituasjoner. 4. Organisering av krisehåndteringen Krisehåndteringen i Søndre Land omfatter følgende funksjoner: 1. Kriseledelsen 2. Informasjons- og kommunikasjonsstaben 3. Gruppen for Evakuerings- og pårørendesenter 4. Psykososialt kriseteam Kriseledelsen har det kommunale ansvaret for å lede krisen. Beslutning om å innkalle kriseledelsen tas av rådmannen eller stedfortreder. Kriseledelsen har følgende oppgaver: • Lede, koordinere og prioritere kommunens innsats • Få oversikt over hendelsen og hvilke konsekvenser det kan ha for kommunen og kommunens innbyggere. • Etablere nødvendig samvirke med politi, helsevesen, sivilforsvaret, statsforvalteren og andre kommuner. • Informere berørte og befolkningen • Ivareta evakuerte og pårørende. Overordnet beredskapsplan 4

Page 5

Kriseledelsen består av følgende funksjoner med tilhørende ansvar Funksjon Beskrivelse Rådmann Leder av kriseledelsen. Beslutter mobilisering og demobilisering av beredskapsorganisasjonen. Har overordnet ansvar for at krisehåndteringen er planlagt, koordinert og følger prinsippene for kriseledelse i Søndre Land kommune Ordfører Kommunens offisielle talsperson. Bindeledd mellom kriseledelsen og kommunestyret. Kommunalsjefer Kommunalsjefene leder på vegne av rådmannen krisehåndteringen innenfor sine respektive kommunalområder. Kommunalsjef lokalsamfunn er rådmannens stedfortreder kriseledelsen. Kommunelege Kriseledelsen rådgiver i medisinske og helserelaterte spørsmål. Leder EPS Ansvar for etablering og drifts av EPS Brannsjef Kontaktledd mellom kriseledelsen og brann- og redningsetaten. Politikontakten Bindeledd mellom kriseledelsen og politiet. Kommunikasjonssjef Kriseledelsens kommunikasjonsfaglige rådgiver. Leder av informasjonsstabens arbeid i en krisesituasjon. HR – leder Bindeledd mellom kriseledelsen og publikumstelefon / sentralbord Loggansvarlig Overvåke og oppdatere hendelsesloggen i Rayvn Beredskapsansvarlig Ansvar for beredskapsorganisasjonens planverk og bruken av krisehåndteringssystemet Rayvn. Ivaretar kontakten med Sivilforsvaret, HV, andre kommuner, Statsforvalteren og andre relevante eksterne aktører. Bistår kriseledelsen. Ansvarlig for evaluering og oppsummering etter hendelsen. Kommunikasjons- og informasjonsstaben Stabens oppgave er å: • Utforme ekstern og intern informasjonen knyttet til hendelsen • Gjøre informasjonen tilgjengelig på hjemmesiden og i sosiale medier Overordnet beredskapsplan 5

Page 6

• Ivareta kontakten med media og følge med på mediebildet • Bistå ordføreren med informasjonsformidling • Betjene publikumstelefon • Formidle relevant informasjon til kriseledelsen Gruppen for evakuerings- og pårørendesenter Gruppens oppgave er å etablere og drifte evakuerings- og pårørendesenter (EPS) i tråd med lokal og regional EPS-plan. Psykososialt kriseteam Kriseteamet skal ivareta eventuelle behov for psykososial støtte i tråd med gjeldende planverk. 5. Kriseledelsens fullmakt Når riket er i krig, krig truer, eller rikets selvstendighet eller sikkerhet er i fare, kan lokale forvaltningsorganer utøve myndighet i samsvar med «Lov om særlege rådgjerder under krig, krigsfare eller lignende forhold» (lov av 15. desember 1950) Når det oppstår krig, krigsfare eller andre ekstraordinære kriseforhold som kan hindre eller vanskeligjøre produksjonen eller tilførselen av forsyninger får ordføreren rekvisisjonsrett i samsvar med «Forsyning og beredskapsloven» /Lov av 14. desember 1956) og «Det sivile rekvisisjonsreglement» (fastsatt av Kronprinsregentens resolusjon av 15. November 1963) Kommunestyret har fattet følgende vedtak om fullmakt i krisesituasjoner: Kommunestyret gir ordføreren fullmakt til i krisesituasjoner å disponere inntil kr. 10 millioner til nødvendig hjelp til kriserammede til forpleining m.m., skade- begrensning og nødvendige sikringstiltak for å verne liv, verdier og miljø, hjelp ved akutt behov for opprydding og utbedring av materielle skader og funksjonsforstyrrelser. Det gis videre fullmakt til å • Omdisponere kommunalt personell og maskiner/redskaper til påtrengende hjelpetiltak og gjennomføring av andre nødvendige oppgaver som situasjonen krever. • Stanse midlertidig enkelte av kommunens virksomheter hvor dette er nødvendig for å omdirigere ressurser til redningstjeneste m.m. • Pålegge overtids- og ekstraarbeid. • Utøve nødvendig kommunal myndighet som situasjonen krever. I ordførerens fravær delegeres fullmakten videre til (i prioritert rekkefølge) varaordfører, rådmann eller stedfortredende rådmannen. Rammebeløpet ovenfor kan overskrides ved påtrengende behov når bevilgende folkevalgte organ ikke kan sammenkalles. Oversikt over forbruk av midler etter ovenstående skal så snart som mulig forelegges formannskapet til godkjenning. Overordnet beredskapsplan 6

Page 7

6. Beredskapsrådet Beredskapsrådet er kommunens samarbeidsorgan i beredskapsspørsmål. Rådets oppgaver er generelt å være et forum for gjensidig informasjonsutveksling, samt koordinering av kommunens og berørte/andre eksterne aktørers tiltak ved hendelser der dette er naturlig. Beredskapsrådet innkalles normalt en gang årlig, og for øvrig når ordfører finner det nødvendig / hensiktsmessig. Beredskapsrådet er sammensatt av kommunens kriseledelse, supplert med representanter for interne og eksterne faginstanser. Beredskapsrådet har følgende sammensetning: • Ordfører (Leder) • Rådmannen og rådmannens ledergruppe • Kommunelegen • Kommunikasjonssjef • Brannsjef i Søndre Land • Leder EPS Søndre Land • Beredskapsansvarlig (sekretær) • Representant for Oppland Sivilforsvarsdistrikt • Mattilsynet • HV/Forsvaret: Områdeleder HV-5 • Leder for NAV Søndre Land • Representant for Røde kors Rådet kan innkalle representanter for andre institusjoner og organisasjoner etter behov. 7. Beredskapsøvelser Kommunal ledelse ved kriser er en stor og omfattende oppgave. I tillegg til å utarbeide nødvendige planer er kommunen pålagt å øve planen jevnlig. Kommunene skal gjennomføre minimum en øvingsaktivitet per år. Med øvingsaktivitet menes: • Øvelser i regi av statsforvalteren • Bidra i planlegging og gjennomføring i øvelser i en annen kommune. • Delta i regionale øvelser. • Egen initiert trening ved Sivilforsvaret (eller tilsvarende) • Intern diskusjonsøvelse Overordnet beredskapsplan 7