Page 1

. PLAN FOR SAMFUNNSSIKKERHETS- OG BEREDSKAPSARBEID Innhold 1 Rammer for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet ............................................................. 2 1.1 Lokale og regionale forutsetninger ......................................................................................... 2 1.2 Hjemmel .................................................................................................................................. 2 1.3 Sentrale planbestemmelser .................................................................................................... 2 1.4 Planstruktur ............................................................................................................................. 4 1.5 Unntak fra offentlighet ............................................................................................................ 5 1.6 Tilgang på planverk .................................................................................................................. 5 1.7 Prinsipper ................................................................................................................................ 5 1.8 Organisering ............................................................................................................................ 5 1.9 Kompetansekrav ...................................................................................................................... 6 1.10 Fullmakter, ansvar og sikkerhet .............................................................................................. 7 1.11 Ansvarsrekkefølge ................................................................................................................... 7 1.12 Beredskapskrav for kriseledelsen ............................................................................................ 7 1.13 Sikkerhet og krav om sikkerhetsklarering ............................................................................... 8 2 Mål, strategier og prioriteringer ...................................................................................................... 9 2.1 Overordnet målsetning og delmål ........................................................................................... 9 2.2 Strategier ................................................................................................................................. 9 2.3 Generelle prioriteringer .......................................................................................................... 9 3 Gjennomføring .............................................................................................................................. 10 3.1 Konsekvenser for planer og prosesser etter plan- og bygningsloven ................................... 10 3.2 Årshjul (fast plan for arbeidet) .............................................................................................. 11 3.3 Tiltaksliste (årlig oppdatert) .................................................................................................. 12 4 Revisjoner ...................................................................................................................................... 13

Page 2

1 Rammer for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet 1.1 Lokale og regionale forutsetninger Grue kommune har om lag 4.600 innbyggere, og ligger lokalisert mellom Elverum i nord og Kongsvinger i sør med RV2 som hovedfartsåre. Kommunen har nærhet til Oslo Lufthavn Gardermoen, og har en betydelig grense til Sverige. Kommunen har et areal på 836 km2, og kjennetegnes av store skogområder, elven Glåmma som går gjennom hele kommunen, samt flere industribedrifter særlig på Kirkenær og Namnå. Demografien er i endring, det blir færre yngre og flere eldre innbyggere. Grue kommune er en del av Kongsvingerregionen, og risikobildet i kommunen sammenfaller i betydelig grad med situasjonen i regionen for øvrig. Flere hendelser kan påvirke flere av kommunene samtidig, så som skogbrann, bortfall av elektronisk kommunikasjon, epidemier, flom og annet ekstremvær. 1.2 Hjemmel Kommunens beredskapsplikt er gitt i lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (sivilbeskyttelsesloven). Formålet med loven er gitt i § 1: Lovens formål er å beskytte liv, helse, miljø, materielle verdier og kritisk infrastruktur ved bruk av ikke- militær makt når riket er i krig, når krig truer, når rikets selvstendighet eller sikkerhet er i fare, og ved uønskede hendelser i fredstid. Hvorledes kommunene skal ivareta ansvaret er ytterligere konkretisert i forskrift om kommunal beredskapsplikt. Formålet med forskriften om kommunal beredskapsplikt er gitt i § 1: Forskriften skal sikre at kommunen ivaretar befolkningens sikkerhet og trygghet. Kommunen skal jobbe systematisk og helhetlig med samfunnssikkerhetsarbeidet på tvers av sektorer i kommunen, med sikte på å redusere risiko for tap av liv eller skade på helse, miljø og materielle verdier. (...) 1.3 Sentrale planbestemmelser Grue kommunes beredskapsarbeid er strukturert slik at loven og forskriftens bestemmelser ivaretas, og er som følger: A. Risiko- og sårbarhetsanalyse (forskrift om kommunal beredskapsplikt § 2) B. Plan for samfunnssikkerhet- og beredskapsarbeid (forskrift om kommunal beredskapsplikt § 3) C. Overordnet beredskapsplan og tilhørende beredskapsplaner (forskrift om kommunal beredskapsplikt § 4) D. Kommunesamarbeid og regional beredskapsplan (forskrift om kommunal beredskapsplikt § 5) 2

Page 3

I det påfølgende gis nærmere bestemmelser for den enkelte del: A. Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS)  Skal være helhetlig og foreligge i eget dokument benevnt «Risiko- og sårbarhetsanalyse».  Deler av risiko- og sårbarhetsanalysen kan unntas offentlighet dersom dette vurderes nødvendig og kan hjemles av sikkerhetshensyn. Dette kan for eksempel løses gjennom å ha en offentlig versjon og en annen versjon som er unntatt offentlighet.  Risikovurderinger skal gjennomføres i samsvar med veiledning fra DSB.  Eksterne aktører som kan bidra i krisehåndtering og/eller håndterer kritiske ressurser skal inviteres inn i utarbeidelse og revisjon av ROS.  ROS skal legges til grunn for utarbeidelse av plan for samfunnssikkerhet- og beredskapsarbeid, samt utarbeidelsen av beredskapsplaner. B. Plan for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid  Framstilles i eget dokument «Plan for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid» (dette dokumentet).  Dokumentet er offentlig tilgjengelig, og skal årlig behandles av kommunestyret.  Planen skal utarbeides og oppdateres i samsvar med risiko- og sårbarhetsanalyse.  Planen skal gi føringer for arbeidet med ROS og beredskapsplaner på alle nivåer. C. Overordnet beredskapsplan og tilhørende beredskapsplaner  Skal foreligge i egne dokumenter med benevnende titler.  Planene skal som hovedregel unntas offentlighet (når det er hjemmel for det).  Planene skal utarbeides og oppdateres i samsvar med risiko- og sårbarhetsanalyse.  Bestemmelser som er gitt i plan for samfunnssikkerhet og beredskap skal følges opp i beredskapsplaner.  Hensikten med planer er å gi kommunen mulighet til å håndtere kriser på en forberedt måte, og derved minimere skadevirkninger av ulike hendelser.  Kriseledelsen skal løpende oppdateres på endringer i planer for krisehåndtering på alle nivåer. D. Kommunesamarbeid og regional beredskapsplan  Grue kommune skal delta i regional nettverk for beredskap.  Grue kommune kan samarbeide bilateralt eller regionalt med andre kommuner om beredskap når dette er aktuelt og hensiktsmessig, men dette erstatter ikke kravene om at kommunen skal ha sine egne ROS-analyser og planer.  Arbeidet med regional beredskapsplan behandles i regionrådet, men må vedtas av kommunen for å være gjeldende i Grue. 3

Page 4

1.4 Planstruktur Oversikt over eksisterende planverk sees i påfølgende tabell: Område Benevnelse Beskrivelse Ansvar Politikk, Regional beredskapsplan Samordning av regional beredskap og Regionrådet kommune- innsats, herunder plan for felles direktør, etablering av evakuerte og pårørende stab senter (EPS). Risiko- og sårbarhetsanalyse Kartlegging og vurdering av aktuelle Kommune- faresituasjoner på kommunenivå. direktør Plan for samfunnssikkerhet Rammer for samfunnssikkerhets- og Kommune- og beredskap beredskapsarbeidet med mål, strategier direktør og prioriteringer. Overordnet beredskapsplan Plan for kommunens kriseledelse, Ordfører og varslingsliste, ressursoversikt, kommune- evakueringsplaner, plan for direktør krisekommunikasjon. Rasjonering av elektrisk kraft Oversikt over forbruk i Grue kommune Eidsiva Nett AS som skal unntas rasjonering. IKT katastrofeplan Planer for håndtering av IKT-relaterte HIKT kriser. Samfunn og Flomberedskapsplan Generell del, operativ del, Enhet samfunn næring beredskapsnivåer, aksjonsplaner, ressurser m.m. Vannforsyning Organisering, forebygging/ tilsyn, Enhet samfunn evakuering husdyr, rutiner, ressurser m.m. Befolkningsvarsling SMS-varsling til alle innbyggere i et GIVAS geografisk angitt område Skogbrann Skogbrannreserven/ressursplan – GBI tilgjengelig personer og utstyr. Akutt forurensing Interkommunal virksomhet GBI Romerike/Kongsvinger med hovedkontor i Lørenskog. Ivareta komm. beredskapsplikter. Oppvekst og Krise- og beredskapsplan for Tiltak dersom det oppstår en alvorlig Enhet oppvekst kultur GBU og barnehagene ulykke/ dødsfall – retningslinjer for omsorg Beredskapsplan for alvorlig Varsling/evakuering, Enhet oppvekst hendelse evaluert januar 2013 Helse og Plan for helsemessig Dekker lovområdet under helse- og Kommune-lege velferd og sosial beredskap sosiallovgivningen. Dekker alle tilrettelagte tjenester. Evakuering. Smittevernsplan for Solør- Epidemier – smittsomme sykdommer. Kommune- kommunene Radioaktiv nedfall. overlege i Solør Atomberedskapsplan Plangrunnlag i samarbeid mellom Kommune-lege Statens strålevern fylkesmennene og Statens Strålevern Psykososialt beredskapsteam Interne rutiner for teamet ift. beredskap Kommune-lege og håndtering av kriser. 4

Page 5

1.5 Unntak fra offentlighet Når det gjelder tilgang på operative beredskaps-, krise- og handlingsplaner skal dette som hovedregel begrenses til de som har behov for det for å kunne håndtere situasjonen. I tillegg har høyere ledernivåer, beredskapsråd og kriseledelse tilgang. Dette innebærer at noen planer må nå ut til flest mulig (f.eks. branninstruks), mens andre holdes internt fordi offentliggjøring vil øke sårbarheten i forhold til personer med ondsinnede hensikter. Sistnevnte må hjemles i offentleglova § 24, 3 avsnitt: «Det kan gjerast unntak frå innsyn for opplysningar når unntak er påkravd fordi innsyn ville lette gjennomføringa av straffbare handlingar (…)». Ved innsynskrav i dokumenter med slik unntak, må det gjøres nærmere vurdering av om det er deler av dokumentet som kan offentliggjøres. 1.6 Tilgang på planverk Beredskapskoordinator har ansvar for at alt planverk er arkivert på korrekt måte, samt tilgjengeliggjort for kriseledelsen via DSB-CIM, som er kommunens digitale verktøy for krisehåndtering, samt gjennom papirutgave oppbevart sammen med kriseledelsens øvrige materiell på rådhuset. Den enkelte i kriseledelsen og medarbeidere med ansvar gitt i henhold til beredskapsplaner skal i tillegg personlig ha tilgjengelig oppdatert papirutgave av nødvendig planverk i henhold til sin rolle. Det er den enkeltes ansvar å ha dette tilgjengelig i oppdatert utgave, samt at dokumentene behandles på korrekt måte i forhold til eventuelle unntak fra offentlighet. 1.7 Prinsipper Følgende prinsipper er i tråd med nasjonale retningslinjer, og legges til grunn for organisering av sikkerhets- og beredskapsarbeidet i kommunen:  Ansvarsprinsippet: Den organisatoriske enheten som har ansvaret for et fagområde i en normalsituasjon, bør også ha ansvaret for å håndtere ekstraordinære hendelser på området.  Likhetsprinsippet: Den organisasjonen man opererer med under kriser, bør ligne mest mulig på den organisasjonen man har til daglig.  Nærhetsprinsippet: Kriser skal håndteres på et lavest mulig organisatorisk nivå, for å oppnå den raskeste og mest målrettede assistansen.  Samvirkeprinsippet: Alle organisatoriske enheter har et selvstendig ansvar for å sikre best mulig samvirke med andre enheter og aktører. 1.8 Organisering Den daglige oppfølgingen av beredskapsarbeidet følger ordinært organisasjonskart med tilsvarende ansvars- og myndighetsforhold, i tråd med reglement for delegert myndighet. 5

Page 6

Grue kommune har i tillegg etablert følgende forum i arbeidet med sikkerhet og beredskap: Råd/gruppe Hensikt/ansvar Deltakere Beredskapsråd Beredskapsrådet skal drøfte og Kommunens kriseledelse samordne beredskapstiltak mellom GB IKS ulike myndigheter og drøfte det GIVAS IKS kommunale beredskapsarbeid på Eidsiva generell basis. Politiet Sivilforsvaret Heimevernet Kriseledelse Lede og samordne arbeidet i Ordfører (leder) krisesituasjoner. Varaordfører Kommunedirektør (operativ leder) Bidra i arbeidet med Utviklingsleder systemrevisjon. Kommunikasjons- og beredskapsrådgiver Kommunelege Personalleder Økonomileder Enhetsleder samfunn Psykososial Yte krisehjelp i akutte situasjoner Kommuneoverlege (leder) beredskapsgruppe og ved behov ut over ordinært Fagpersoner (utpekt av leder, hjelpetilbud, samt koordinere minimum 3) innsats når det er nødvendig. Kommunikasjons- og beredskapsrådgiver Representant fra kirken Representant fra politiet 1.9 Kompetansekrav Følgende kompetensekrav fastsettes: Målgruppe Krav Godkjenning Medlemmer av Gjennomført kurs for kriseledelse. Godkjennes av kriseledelsen Deltakelse på årlig trening. operativ leder. Beredskapskoordinator Gjennomført opplæring tilsvarende minimum 7,5 Godkjennes av studiepoeng eller totalt 5 dagers erfaringsbasert operativ leder. opplæring innenfor samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid. Deltakelse på beredskapssamlinger, dialog med Fylkesmannen, regionalt samarbeid og årlig trening. Operativ leder og første Gjennomført opplæring tilsvarende minimum 15 Godkjennes av stedfortreder studiepoeng eller totalt 10 dagers erfaringsbasert ordfører. opplæring innenfor kriseledelse. Deltakelse på årlig trening. Medlemmer av Faglige autorisasjoner. Godkjennes av psykososial Årlig trening/øving. kommunelege. beredskapsgruppe 6

Page 7

Ordfører og Mulighet (ikke krav) for medietrening knyttet til Ingen varaordfører krisehåndtering, og annen kursing etter godkjenningskrav. behov/ønske. 1.10 Fullmakter, ansvar og sikkerhet Fullmakter Kommunestyret gir følgende fullmakter til ordfører og/eller kommunedirektør (eller i deres fravær utpekt stedfortreder) som henholdsvis leder og operativ leder av den kommunale kriseledelsen:  Beslutte og ajourholde overordnet beredskapsplan.  Etablere kriseledelse og sette krisestab.  Beslutte og iverksette hastetiltak for å forhindre tap av liv og/eller skade på helse, miljø og materielle verdier.  Disponere midler ut over budsjett ved hastetiltak, oppad begrenset til 3 millioner kroner.  Innkalle til ekstraordinære møter i kommunestyret og innstille i hastesaker. Kommunestyret gir følgende fullmakter til formannskapet:  Behandle saker fra kriseledelsen når det vurderes at det ikke er mulig å kalle inn kommunestyret raskt nok eller fulltallig nok til å være beslutningsdyktig.  Disponere midler ut over budsjett, herunder gi kriseledelsen utvidede fullmakter til slike disponeringer innenfor et avgrenset tidsrom. 1.11 Ansvarsrekkefølge Følgende ansvarsrekkefølge gjelder: Nivå Politisk Administrativt Øverste leder Ordfører Kommunedirektør Stedfortredere 1. Varaordfører 1. Utviklingsleder (i rekkefølge): 2. Enhetsleder samfunn 3. HR-leder 4. Økonomileder 5. Eldste enhetsleder (må tiltre kriseledelsen) 1.12 Beredskapskrav for kriseledelsen Følgende beredskapskrav gjelder for kriseledelsen:  Dersom øverste leder planlegger å være utilgjenglig over tid, eller befinner seg på et sted som gir mer enn 12 timer før mulig fysisk frammøte i kriseledelsen, skal det utpekes stedfortreder.  Dersom øverste leder ikke nås i en krisesituasjon skal stedfortreder kontaktes i angitt rekkefølge. Stedfortreder skal påta seg ansvar som øverste leder dersom denne eller høyere stedfortreder ikke er mulig å få kontakt med innen rimelig tid og det er kritisk påkrevet å fatte beslutninger for videre håndtering.  Når det oppstår en krise, skal det enkelte medlem av kriseledelsen når en blir klar over dette selv snarest søke kontakt med kriseledelsen for å avklare behov for innsats, og ved behov stille seg til disposisjon så snart som praktisk mulig.  Kommunens beredskapstelefon skal i normalsituasjon være viderekoblet til øverste administrative leder, eller dennes stedfortreder. I en krisesituasjon vil beredskapstelefonen kunne bli bemannet av krisestaben eller andre etter behov. 7

Page 8

1.13 Sikkerhet og krav om sikkerhetsklarering Sikkerhetsklarering benyttes for å sikre at personell med tilgang til helhetlig og samtidig detaljert informasjon om beredskapen forvalter denne på en tilfredsstillende måte. Personell i følgende stillinger/verv skal det omsøkes sikkerhetsklarering for gjennom NSM-SKM (fortrinnsvis på nivå «konfidensielt», eller høyere ved behov):  Ordfører  Varaordfører  Kommunedirektør  Utviklingsleder  HR-leder  Enhetsleder samfunn  Kommunikasjons- og beredskapsrådgiver Manglende sikkerhetsklarering vil kunne medføre reduserte ansvarsområder, og/eller for ansatte omplassering til annen stilling. Ansvar for omsøking og oppfølging av sikkerhetsklareringer hviler på kommunedirektør. Som anmodende myndighet signerer ordfører for varaordfører og kommunedirektør, mens kommunedirektør signerer for øvrige. 8

Page 9

2 Mål, strategier og prioriteringer 2.1 Overordnet målsetning og delmål Overordnet målsetning for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i Grue kommune er: Gjennom systematisk og helhetlig samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid skal Grue kommune redusere risikoen for tap av liv eller skade på helse, miljø og materielle verdier. Delmål er: A. Strukturert og oppdatert planverk, i samsvar med bestemmelser i lov og forskrift. B. Tett involvering av aktuelle eksterne aktører i arbeidet. C. Kompetent kriseledelse som er i stand til å utøve operativ ledelse i kommunen, samt koordinere innsats og ressurser i samarbeid med eksterne aktører. 2.2 Strategier Strategiske valg for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet er og skal være forankret i gjeldende risiko- og sårbarhetsanalyse, nåværende planverk og fastsatte mål for arbeidet. Gjeldende strategier er formulert i det påfølgende: Grue kommune vil:  Utvikle et strukturert planverk, og sørge for tydelig ansvarsfordeling i videre arbeid.  Tilrettelegge for dialog både internt og eksternt om ROS-analyser, tiltak og beredskapsplaner.  Gjennomføre systematisk kompetanseheving, med aktiv evaluering av læringsutbytte og status. 2.3 Generelle prioriteringer Med bakgrunn i risiko- og sårbarhetsanalysen er følgende generelle prioriteringer satt for videre innsats i samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet: A. Kompetanseutvikling o Med vekt på kompetanseutvikling for sentrale aktører og kriseledelsen. B. Brannberedskap o Med vekt på utbygging av ny brannstasjon. C. Flomberedskap o Med vekt på utbedring av flomverk. Prioriteringene vil kunne få betydning for hvordan det arbeides med disse områdene innenfor kompetanseheving, tiltak og ressursbruk. 9

Page 10

3 Gjennomføring 3.1 Konsekvenser for planer og prosesser etter plan- og bygningsloven Kommunen plikter iht. forskrift om kommunal beredskapsplikt § 3 punkt b) å «(…) vurdere forhold som bør integreres i planer og prosesser etter lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven)». Denne vurderingen må foregå løpende i forhold til de aktuelle planer og prosesser som foregår etter plan- og bygningsloven (PBL). Dette gjelder, men er ikke begrenset til, følgende: Forhold Konsekvens Referanse til PBL Flere aktuelle krisehendelser Behov for samarbeid bilateralt Regional planlegging (§§ 7-1 - som sammenfaller med eller regionalt for å koordinere 9-7). nærliggende kommuner. både forebyggende og utøvende innsats. Momenter fra helhetlig risiko- Flere risikomomenter (eks. Kommunal planlegging (§§ 10- og sårbarhetsanalyse. flom) må hensyntas i 1 – 13-4) og byggesaker (§§ 20- kommunalt planarbeid, med 1 – 31-8). vekt på kommuneplanens arealdel men også for øvrig planverk og enkeltstående byggesaker. Tilrettelegging for nødetater Plassering og utforming av Kommunal planlegging (§§ 10- og beredskapsinstallasjoner. nødetater (herunder sentrale 1 – 13-4) og byggesaker (§§ 20- utrykningsveger) og 1 – 31-8). beredskapsinstallasjoner (som flomverk) må ivaretas i planlegging. Behov for tilfluktsrom Kravene i forskrift om Kommunal planlegging (§§ 10- (permanente tilfluktsrom må hensyntas. 1 – 13-4) og byggesaker (§§ 20- beskyttelsesrom). 1 – 31-8). Saker som avviker fra Dispensasjonssaker må Dispensasjon (§§ 19-1 – 19-4). kommunens arealdel. vurderes særskilt ift. ev. aktuelle risikomomenter i ROS. Ivaretakelse av Nødvendige elementer fra Konsekvensutredninger (§§ 14- beredskapsperspektivet ved ROS-analyser og øvrig 1 – 14-6). konsekvensutredninger. beredskapsplanlegging må vurderes når det er aktuelt. 10

Page 11

3.2 Årshjul (fast plan for arbeidet) I løpet av et år skal det gjennomføres noen faste aktiviteter for å sikre at planverket holdes oppdatert, og at kompetansen på planverk og kriseledelse er god nok. Aktivitet J a n F e b M a r A p r M ai J u n J ul A u g S e p O k t N o v D e s Løpende vurdere og ved behov revidere ROS og/eller A A A A A A A A A A A A beredskapsplaner Beredskapsøvelse i regi av - - - - - - - - - - - - Fylkesmannen Årlig trening i kriseledelsen KD (lovkrav; hvert annet år) BK Vurdere behov for KD kompetansetiltak basert på BK evaluering av årlig trening Gjennomføring av kompetansetiltak - - - - - - - - - - - - Igangsetting av systemrevisjon på KD kommunenivå med oppdatering av BK ROS og planverk Møte i beredskapsrådet, med vekt O på gjensidig oppdatering og K involvering i pågående kommunal BK systemrevisjon Sluttføre systemrevisjon gjennom oppdatering av plan for KS samfunnssikkerhet og beredskap, BK herunder oppdatert tiltaksliste Forklaringer: KS = Kommunestyret, O = Ordfører, KD = Kommunedirektør, A = Ansvarlig (for den enkelte plan), BK = Beredskapskoordinator. 11

Page 12

3.3 Tiltaksliste (årlig oppdatert) Tiltaksliste for 2021: Tiltak Hjemmel Ansvar Frist Revidere pandemi- Smittevernlova Kommunedirektør, i samarbeid 06.2021 planverket med kommunelege og samfunnsmedisin i Solør Anmode NSM-SKM om Sikkerhetslova Ordfører og kommunedirektør 06.2021 sikkerhetsklareringer Utbedring av påbegynt Krever Ledere med ansvar for 10.2021 skade på flomverket kommunestyre- flomberedskapsplan, forutsatt vedtak innvilet søknad / avsatte midler. Tilpasning av kommunalt Kommunestyre- Kommunedirektør 12.2021 planverk til regional vedtak beredskapsplan Opplæring av ny Plan for Kommunedirektør, i samarbeid 12.2021 beredskapskoordinator samfunnssikkerhet med nærmeste leder og og beredskap beredskapskoordinator 12

Page 13

4 Revisjoner Det skal gjennomføres årlig systemrevisjon, som innebærer en gjennomgang av risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS), plan for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet og beredskapsplanene. Ansvaret for gjennomføring tilligger leder med ansvar for ROS eller plan. Oversikt over oppdateringer følger: Dato Beskrivelse Besluttet av Revidert ROS-analyse Kommunestyret Vedtatt ny plan for samfunnssikkerhet og beredskap Kommunestyret Vedtatt ny plan for kriseledelse Kriseledelsen 13