Page 1

FLESBERG KOMMUNE Versjon: September 2020 Beredskapsplan – med risiko og sårbarhetsanalyse for Flesberg kommune 1

Page 2

Innhold 1. Bakgrunn .............................................................................................................................................................................................................................. 4 1.1 Lovverk .................................................................................................................................................................................................................................... 4 1.2 Kommunens beredskapsansvar ifbm sentrale samfunnsfunksjoner ...................................................................................................................................... 5 2. Målsetting ............................................................................................................................................................................................................................ 6 3. Avgrensninger ...................................................................................................................................................................................................................... 6 4. Organisering ......................................................................................................................................................................................................................... 7 4.1 Offentlighet ............................................................................................................................................................................................................................. 7 4.2 Øvelser ..................................................................................................................................................................................................................................... 7 4.3 Rettelse og endringer .............................................................................................................................................................................................................. 7 4.4 Økonomi .................................................................................................................................................................................................................................. 7 4.5 Beredskapskoordinatorens ansvar og oppgaver ..................................................................................................................................................................... 7 4.6 Ansvar fritidsbeboere .............................................................................................................................................................................................................. 8 5. Krisehåndtering ................................................................................................................................................................................................................... 8 5.1 Definisjon på krise ................................................................................................................................................................................................................... 8 5.2 Kommunens beredskaps- /kriseledelse................................................................................................................................................................................... 9 5.2.1 Varsling av en krise ........................................................................................................................................................................................................... 9 5.2.2 Etablering av kriseledelsen ............................................................................................................................................................................................... 9 5.2.3 Kontorlokaler og kommunikasjonsutstyr ......................................................................................................................................................................... 9 5.2.4 Oppgaver for kriseledelsen ............................................................................................................................................................................................ 10 5.2.5 Delegert fullmakt til kommunens kriseledelse............................................................................................................................................................... 11 5.3 Kommunens kriseteam .......................................................................................................................................................................................................... 11 2

Page 3

5.3.1 Oppgaver for kommunens kriseteam ............................................................................................................................................................................ 11 5.3.2 Etablering av kommunens kriseteam ............................................................................................................................................................................. 12 5.4 Beredskapsråd ....................................................................................................................................................................................................................... 12 5.4.1 Beredskapsrådets oppgaver ........................................................................................................................................................................................... 12 5.5 Informasjonsplan ................................................................................................................................................................................................................... 12 5.5.1 Målsetting for informasjon i krisesituasjon .................................................................................................................................................................... 13 5.5.2 Overordnede informasjonsprinsipper ved krisehåndtering ........................................................................................................................................... 13 5.5.3 Informasjonsflyt ............................................................................................................................................................................................................. 13 5.5.4 Informasjonskontor for publikum, pårørende og medier .............................................................................................................................................. 13 5.6 Evakuering og forpleining ...................................................................................................................................................................................................... 14 5.7 Krisepsykiatri ......................................................................................................................................................................................................................... 15 5.8 Nedtrappingsfase/etterbehandling ....................................................................................................................................................................................... 15 5.9 Evaluering .............................................................................................................................................................................................................................. 15 5.10 Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) ..................................................................................................................................................................................... 16 3

Page 4

1. Bakgrunn 1.1 Lovverk Det er flere ulike lovverk som regulerer kommunenes plikt til å ha beredskapsplan samt gjennomføre risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS) og forankre planer for ROS-arbeid i kommunale vedtak. Sivilbeskyttelsesloven §14: «Kommunen plikter å kartlegge hvilke uønskede hendelser som kan inntreffe i kommunen, vurdere sannsynligheten for at disse hendelsene inntreffer og hvordan de i så fall kan påvirke kommunen. Resultatet av dette arbeidet skal vurderes og sammenstilles i en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse.» Forskrift om kommunal beredskapsplikt (som er hjemlet i Sivilbeskyttelsesloven §§14-15) §2: «Kommunen skal gjennomføre en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse, herunder kartlegge, systematisere og vurdere sannsynligheten for uønskede hendelser som kan inntreffe i kommunen og hvordan disse kan påvirke kommunen. Den helhetlige risiko- og sårbarhetsanalysen skal forankres i kommunestyret. Analysen skal som et minimum omfatte: a) eksisterende og fremtidige risiko- og sårbarhetsfaktorer i kommunen. b) risiko og sårbarhet utenfor kommunens geografiske område som kan ha betydning for kommunen. c) hvordan ulike risiko- og sårbarhetsfaktorer kan påvirke hverandre. d) særlige utfordringer knyttet til kritiske samfunnsfunksjoner og tap av kritisk infrastruktur. e) kommunens evne til å opprettholde sin virksomhet når den utsettes for en uønsket hendelse og evnen til å gjenoppta sin virksomhet etter at hendelsen har inntruffet. f) behovet for befolkningsvarsling og evakuering.» Forskrift om kommunal beredskapsplikt jfr. §4: «Kommunen skal være forberedt på å håndtere uønskede hendelser, og skal med utgangspunkt i den helhetlige risiko- og sårbarhetsanalysen utarbeide en overordnet beredskapsplan. Kommunens overordnede beredskapsplan skal samordne og integrere øvrige beredskapsplaner i kommunen. Den skal også være samordnet med andre relevante offentlige og private krise- og beredskapsplaner. Beredskapsplanen skal som et minimum inneholde: a) en plan for kommunens kriseledelse som gir opplysninger om hvem som utgjør kommunens kriseledelse og deres ansvar, roller og fullmakter, herunder hvem som har fullmakt til å bestemme at kriseledelsen skal samles. 4

Page 5

b) en varslingsliste over aktører som har en rolle i kommunens krisehåndtering. Kommunen skal informere alle som står på varslingslisten om deres rolle i krisehåndteringen. c) en ressursoversikt som skal inneholde opplysninger om hvilke ressurser kommunen selv har til rådighet og hvilke ressurser som er tilgjengelige hos andre aktører ved uønskede hendelser. Kommunen bør på forhånd inngå avtaler med relevante aktører om bistand under kriser. d) evakueringsplaner og plan for befolkningsvarsling basert på den helhetlige risiko- og sårbarhetsanalysen. e) plan for krisekommunikasjon med befolkningen, media og egne ansatte. Beredskapsplanen kan utarbeides som en handlingsdel til kommunedelplanen i henhold til plan- og bygningsloven.» Beredskapsplanen revideres når det anses som nødvendig og minst en gang hver kommunestyreperiode. Mindre endringer kan skje fortløpende og kan bare utføres av rådmannen eller beredskapskoordinator. 1.2 Kommunens beredskapsansvar ifbm sentrale samfunnsfunksjoner Kommunen har et ansvar for å bidra til å ivareta samfunnets funksjonalitet, dvs. sikre kontinuitet for styringsmaktene og kritiske offentlige tjeneste. Sentrale punkter som skal sørge for kontinuitet i forsyninger og infrastrukturbaserte tjenester vil kunne være:  Sikre en robust kraftforsyning: Flesberg El.verk har de siste årene gjort en del utbedringer på kraftforsyningssystemene, og vil også i de kommende årene gjøre ytterligere tiltak, slik at kraftforsyningen blir mer robust mot blant annet ytre påkjenninger (ekstremvær mm.).  Sikre evnen til å håndtere ukontrollert forflytning av mennesker: Kommunen må her sørge for å etablere/oppdatere evakueringsplanene.  Sikre robust mat- og vannforsyning: Det forventes at Flesberg kommune klarer å sikre befolkningen tilgang til matvarer slik at tilnærmet normalt kosthold kan opprettholdes som følge av en uønsket hendelse. Det samme gjelder for tilgang til drivstoff og drikkevann.  Sikre evnen til å håndtere masseskadesituasjoner: Flesberg kommune har flere ressurser å spille på i slike situasjoner, og skal ha tilstrekkelig med ressurser tilgjengelig. Sentrale støttespillere for kommunen i håndteringen av større kriser er blant annet; o Nødetater: Behov for eksterne tilleggsressurser meldes inn ved henvendelse til nødetatene. Hovedredningssentralen bistår ved behov. o Sivilforsvaret: Er en statlig forsterkningsressurs, og kan bidra med ressurser og utstyr. o Heimevernet: Har store mannskapsressurser og har derfor stor utholdenhet ved langvarige hendelser. o Frivillige lag og foreninger: Bruke egne samarbeidsavtaler og kontaktlister.  Sikre robuste sivile kommunikasjonssystemer: Benytte tilgjengelig ekom-systemer.  Sikre robuste transportsystemer: For Flesberg kommune er det viktig å sikre at FV 40 er kjørbar. Aktuelle omkjøringsveger vil være FV 98 Rollag - Svene, FV 96 Kongsberg – Svene (over Ulland) og FV 134 Lampeland - Lyngdal – Sigdal. Til flere av disse punktene må det utarbeides egne planer/retningslinjer. 5

Page 6

2. Målsetting Målsettingen med beredskapsplan og tilhørende ROS-analyser for Flesberg kommune er å kartlegge, systematisere og jevnlig vurdere sannsynligheten for uønskede hendelser som kan inntreffe i kommunen og hvordan konsekvensene påvirker kommunen på ulike måter. Kommunen skal bruke kartleggingen på en slik måte at man til enhver tid er i stand til å håndtere uønskede hendelser på en best mulig måte. Nye ROS-analyser skal gjennomføres og tillegges beredskapsplanen når det foreligger større samfunnsmessige endringer og ved etablering av nye § 13 og 14 objekter. Eks: barnehage/skole/eldresenter/samfunnshus/flyktningmottak og større næringseiendom/arealer med adgangskontroll/lagerbygg for teknisk drift av kommunal infrastruktur. Beredskapsplanen definerer hvordan kriseledelsen i Flesberg kommune skal koordinere og lede alle kommunale tiltak når en krise oppstår. Nødvendige tiltak skal normalt gjennomføres i samsvar med gjeldende fagplaner for beredskapen i de forskjellige utøvende etater. Merk: All krisehåndtering skal gjennomføres på lavest mulig nivå jfr pkt 4.1. Kriser innenfor egen kommune skal normalt løses/ledes i egen regi. 3. Avgrensninger Statlige og private virksomheter i Flesberg er selv ansvarlig for å lage egne ROS-analyser. Ved større hendelser får kommunen bistand fra sentraliserte nødetater, Fylkesmannen og staten til å iverksette tiltak etter forhåndssatte planer. Bruk av interkommunale beredskapsavtaler skal iverksettes når det vurderes som absolutt nødvendig. Denne avgrensningen er vurdert opp mot dimensjoneringsforskriften for å finne riktig balanse. Dimensjoneringen har fokus på at ROS-analysen for Flesberg kommune skal ha god lokal forankring. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har utarbeidet en rapport om samfunnets kritiske funksjoner med det formål å identifisere hvilke funksjoner som er kritiske og definere hvilken funksjonsevne det er nødvendig til enhver tid å opprettholde med hensyn på samfunnssikkerheten. Det er tre kategorier som defineres på bakgrunn av hvordan svikt i samfunnskritiske funksjoner kan påvirke samfunnets og befolkningens grunnleggende behov:  Styringsevne og suverenitet: Territoriell og styringsmessig integritet. Opprettholde styringsaktiviteter og evne til å møte ekstraordinære situasjoner.  Befolkningens sikkerhet: Vern mot død, fysisk skade eller sykdom, tap av demokratiske rettigheter og personlig integritet, tap av eller skade på livsmiljøet, eiendom, eller materielle verdier.  Samfunnets funksjonalitet: Kontinuitet i forsyninger og infrastrukturbaserte tjenester. Sett opp mot det kommunale ansvaret er det først og fremst befolkningens sikkerhet det vil være fokus på i den kommunale beredskapsplanen. 6

Page 7

Befolkningens sikkerhet er knyttet til vern mot død, fysisk skade eller sykdom, tap av demokratiske rettigheter og personlig integritet, tap av eller skade på livsmiljøet, eiendom eller materielle verdier. Svikt i de samfunnsfunksjonene som inngår i denne kategorien vil ha direkte innvirkning på samfunnets evne til å ivareta befolkningens sikkerhet. 4. Organisering Kommunestyret vedtar beredskapsplanen i hver kommunestyreperiode. Det er rådmannen som har det overordnede ansvar for planen. 4.1 Offentlighet Kommunale beredskaps- og kriseplaner er i utgangspunktet offentlig tilgjengelig informasjon. Dersom spesielle sikkerhetshensyn tilsier det, kan rådmannen unnta informasjon fra offentlighet i forbindelse med større arrangementer i regionen eller i forbindelse med trussel om terror/sabotasje. Elementer som inneholder samfunnskritisk infrastruktur er unntatt offentlighet. 4.2 Øvelser Kommunal ledelse ved større kriser er en stor og omfattende oppgave. Det skal holdes større øvelser i tråd med Fylkesmannens anbefalinger. Forøvrig avholdes øvelser etter fastsatt plan eller ved behov. Etter hver øvelse skal det foretas en evaluering. Beredskapsplanen skal revideres hvis det avdekkes behov for dette på bakgrunn av erfaringene fra øvelsen. 4.3. Rettelse og endringer Beredskapsplanen revideres hvert 4. år eller ved behov. Rådmannen har fullmakt til å foreta oppdateringer og mindre endringer ved behov og som kan gjennomføres fortløpende. Rådmannen kan delegere ansvar og oppgaver til beredskapskoordinator. 4.4 Økonomi Kommunen vil normalt stå økonomisk ansvarlig for de utgifter som påfølger en krisehåndtering, dvs. utgifter en selv har hatt. Dersom utgiftene er betydelige, vil det være mulig å søke staten om bistand. Kommunen er ihht. Direktoratet for redningstjenester, pliktig til vederlagsfritt å stille ressurser til disposisjon for den offentlige redningstjenesten hvis det anmodes om dette. 4.5 Beredskapskoordinatorens ansvar og oppgaver  Være rådmannens operative støttefunksjon  Innhente grunnlag for beslutninger  Lede og koordinere hendelser etter gitte fullmakter 7

Page 8

 Koordinere med eksterne aktører  Evaluerings- og oppdateringsansvarlig og, dv. sørge for at planen evalueres/oppdateres etter fastsatte retningslinjer  CIM: Administratorrolle – Brukerhåndtering – Innleggelse av beredskapsplaner og ROS.  Sørge for at kriseberedskapskontoret/-lager er utstyrt i hht. planverkets bestemmelser. 4.6. Ansvar fritidsbeboere Norske kommuner har ansvar i forhold til sine fritidsbeboere, derfor er det vesentlig at vår beredskapsplan også omhandler dette temaet. For å få et bilde av hva dette dreier seg om, er det viktig å ha noen eksakte data: I Flesberg er det i dag ca. 3.500 hytter, hvorav ca. 2.750 ligger på Blefjell. Ca. 60% av hyttene på Blefjell er tilknyttet fellesanlegg for vann- og avløp og ca. 85% er tilkoblet strøm. Dette betyr at det f.eks. i påskehøytiden, når det vanligvis er mest folk på hyttene, samtidig kan være opp imot 10.000 mennesker på Blefjell og totalt 12.500 mennesker på fritidsboligene i kommune (med utgangspunkt i at det er 4 personer på 90% av fritidsboligene). Med så mange mennesker samlet på en gang, kan dette gi det kommunale tjenesteapparat, store utfordringer ved uforutsette hendelser, særlig knyttet opp mot helse- og omsorgstjenestene og brann og redning. Koronautbruddet i 2020, har med all tydelighet vist hvor sårbare nasjoner og lokalsamfunn er når en pandemi treffer oss. Her kan det også oppstå problemstillinger knyttet til hvilket ansvar sentrale myndigheter har og hvilket ansvar og beslutningsmyndighet lokale myndigheter har (gjennom kommuneoverlegen). Den enkelte kommune må planlegge for hvordan en lokalt vil håndtere en pandemisituasjon (se egen «Pandemiplan for Flesberg kommune»). 5. Krisehåndtering 5.1 Definisjon på krise En uønsket alvorlig hendelse med svært negativt potensiale- som truer eller kan true kjernevirksomhet, samfunnsfunksjon og/eller troverdighet. Norske myndigheter (og samme gjelder for Flesberg kommune) håndterer kriser etter 4 hovedprinsipper:  Ansvarsprinsippet - som betyr at den myndighet som har det daglige ansvaret, har ansvaret også i en krise.  Likhetsprinsippet - som betyr at organiseringen i en krise skal være mest mulig lik den daglige organiseringen.  Nærhetsprinsippet - som betyr at en krise skal håndteres på et lavest mulig nivå.  Samvirkeprinsippet – som betyr at kommunen skal sikre best mulig samvirke med relevante aktører Kriseledelse vil være den som i øyeblikket har det kommunale ansvaret for å lede krisen. I akuttfasen vil det normalt være “vakthavende tjenestemann”. I en større eller langvarig alvorlig hendelse, vil normalt kommunens kriseledelse bli innkalt og overta ledelsen. 8

Page 9

5.2 Kommunens beredskaps-/kriseledelse Det er kommunens ledergruppe som utgjør beredskaps-/kriseledelsen og som består av rådmannen (leder), hans ledergruppe samt ordføreren, kommuneoverlegen og beredskapskoordinator. Det er den enkelte hendelse som er avgjørende for sammensetning av kriseledelsen. Kriseledelsen vil i tillegg kunne bli supplert med virksomhetsledere og eventuelt eksterne aktører. Kriseledelsen må kunne etableres raskt, være i kontinuerlig beredskap og derfor bestå av få personer. Kriseledelsen skal gjennomføre de tiltak som er nødvendige for å redusere virkningene av krisen, men det er også nødvendig å opptre på en slik måte at kommunens troverdighet ivaretas. Den av kriseledelsens medlemmer som først mottar et varsel som kan defineres som en krisesituasjon, tar omgående kontakt med leder av kriseledelsen. Det er leder av kriseledelsen som avgjør om det skal settes krisestab. Det er viktig å ha en talsmann for kriseledelsen overfor media og befolkningen. Det er ordføreren som har denne rollen (eller varaordføreren dersom ordføreren er forhindret). For oversikt over medlemmene av beredskaps-/kriseledelsen, se vedlegg. 5.2.1 Varsling av en krise Enhver ansatt i Flesberg kommune skal, når han/hun får kjennskap til en enkeltstående hendelse eller flere hendelser som dermed defineres som krise, gjennomføre nødvendige strakstiltak for å begrense skaden. Ved større kriser og langvarige alvorlige hendelser skal den kommunale kriseledelsen varsles via rådmannen som samtidig innehar rolle som leder for kriseledelse. Dersom nærmeste overordnet ikke er tilgjengelig varsles det direkte jfr. oversikt over beredskaps-/kriseledelsen. Beredskapsvakt i Flesberg brannvesen har vakt 24/7 (tlf.nr. 91347455) og kan også kontaktes for å sette i gang apparatet rundt kriseledelsen. Merk: Mindre kriser og uhell forutsettes fortsatt løst av det daglige driftsapparat uten innkalling av kommunens kriseledelse. 5.2.2 Etablering av kriseledelsen  Rådmann (eventuelt stedfortreder) vurderer krisens omfang  Rådmannen innkaller etter behov kommunens øvrige kriseledelse og deretter nødvendig fagpersonale i og utenfor kommunen (jfr. Interkommunale beredskapsavtaler)  Kommunens kriseledelse skal ellers etableres i stab dersom overordnet myndighet oppfordrer til å etablere kriseledelse. 5.2.3 Kontorlokaler og kommunikasjonsutstyr Kontor/oppmøtested for kriseledelsen er forhåndsdefinert og er kjent for hele kriseledelsen. Her er det i tillegg satt opp en alternativ løsning.  Større møter og media orientering/pressekonferanser holdes på Lampeland Hotell. 9

Page 10

 Intern kommunikasjon/informasjonsflyt skal også i krisesituasjoner i hovedprinsippet følge vanlige kommandolinjer (tjenestevei) i administrasjonen.  Teknisk kommunikasjonsutstyr vil normalt være: o Varsling 24 (se nærmere forklaring under) o DSB-CIM (se nærmere forklaring under) o Mobiltelefon o E-post o Radiosamband nødnett:  kan fristilles inntil 10 nødnetts-radioer gjennom Flesberg Brann vesen ved etablering av vaktlag  det kan fristilles en nødnettradio fra kommunelege/helsetjeneste o Radiosamband med Flesberg Elektrisitetsverk AS: E-verket har eget radiosamband. Det er avtale med e-verket at de avsetter 1 stk. radio til kriseledelsen for sambandskontakt mellom e-verk og kommunens kriseledelse o Ved langvarige krisesituasjoner kan også jaktradioer brukes som supplement til befolkningsvarsling Befalsvakt (brann og teknisk vakt) har nøkler/tilgang til flere kommunale bygg, og til private vegbommer. Varsling 24 Kommuner i hele Norge benytter Varsling 24 for utsendelse av meldinger til innbyggere, bedrifter, ansatte og besøkende i et geografisk område via SMS, epost og telefonoppringning. I tillegg ligger «Varsling 24 Beredskapsvarsling» klart for sømløs integrasjon med de vanligste krisehåndteringsverktøy brukt av beredskapsetater, kommuner og mange andre virksomheter i Norge. Varsling 24 henter kontaktinformasjon fra det felles nasjonale kontaktregisteret som administreres av DIFI. DSB-CIM DSB har innført det elektroniske systemet CIM, (Crises Issue Management), som krisestøtteverktøy i hele den offentlige forvaltningen. Mellom forvaltningsnivåene brukes systemet primært ved informasjonsdeling og rapportering. Ved krisehåndtering internt i kommunen benyttes systemet bl.a. ved loggføring, oppgavefordeling, meldingshåndtering, rapportering mv. Systemet har også modul for planverk, tiltakskort og ressursoversikt. DSB`s innføring av krisestøtteverktøyet betinger at kommunen til enhver tid har tilgjengelig kompetanse i bruken av systemet. I Flesberg kommune er det nedsatt ei Cim-gruppe og det må til enhver tid kunne tas stilling til hvem som skal utgjøre denne gruppa. Systemet vil på sikt bli oppdatert med ressurser, gjeldende planverk og tiltakskort. 5.2.4 Oppgaver for kriseledelsen  Avklare ansvarsforholdet til politi/lensmann og øvrige myndigheter.  Skaffe oversikt over inntruffet hendelse og hvilke konsekvenser det kan ha for kommunen og kommunens innbyggere.  Fylkesmannen varsles ved kriser som omfatter områder utenfor kommunens grenser eller større hendelser i egen kommune. 10

Page 11

 Benytte eksisterende (og vanlige) kommandolinjer i størst mulig grad.  Holde løpende kontakt med politi, Lokal Rednings Sentral (LRS) og Fylkesmannen.  Kalle inn nødvendige ledere av faginstanser (egne og eventuelt eksterne) etter behov.  Iverksette informasjonstiltak og eventuelt nødvendige tiltak med evakuering, forpleining og krisepsykiatri.  Iverksette gjeldende kommunale fagplaner.  Lede, koordinere og prioritere kommunens totale innsats og utnytte alle tilgjengelige kommunale ressurser. Loggføre alle aktiviteter ved bruk av CIM.  Avgi periodisk rapport til Fylkesmannen. 5.2.5 Delegert fullmakt til kommunens kriseledelse I krisesituasjoner, jfr. kommunens kriseplan, har rådmannen følgende fullmakter:  Disponere ressurser til nødvendig hjelp til kriserammede til forpleining, skadebegrensning og nødvendige sikringstiltak for å verne liv, verdier og miljø. I tillegg hjelp ved akutt behov for opprydding og utbedring av materielle skader og funksjonsforstyrrelser.  Omdisponere kommunalt personell og maskiner/redskaper til påtrengende hjelpetiltak, samt utføring av andre nødvendige oppgaver som situasjonen krever.  Stanse midlertidig enkelte av kommunens virksomheter hvor dette er nødvendig for å omdirigere ressurser til redningstjeneste m.m.  Pålegge overtids- og ekstraarbeid.  Utøve nødvendig kommunal myndighet som situasjonen krever. 5.3 Kommunens kriseteam Kommunens kriseteam består av personer som i sin profesjon har erfaring og kompetanse til å hjelpe andre personer i en krisesituasjon. Dette teamet kan komme sammen for mennesker som er i krise som f.eks. ved spesielle dødsfall, personlige kriser, katastrofer, ulykker og andre hendelser. I prinsippet bør mest mulig av hjelpen komme fra den/de rammedes nærmiljø, det vil si mobilisering av støtte fra familie, venner, arbeidskollegaer, naboer osv. Den kommunale støttegruppen for mennesker i kriser bør være et supplement, og /eller alternativ i tilfeller der det sosiale nettverket ikke byr på tilstrekkelig hjelperessurser. Unntaket er ved større katastrofer og ulykker, i slike situasjoner skal det tilbys profesjonell hjelp fra kommunen. Ved behov kan teamet utvides med medlemmer fra kommunal ressursgruppe. For oversikt over medlemmene av kommunens kriseteam m.m., se vedlegg. 5.3.1 Oppgaver for kommunens kriseteam  Vurdere om psykososial hjelp/støtte skal gis  Vurdere hva slags type hjelp som skal gis, og omfanget av hjelpen  Avklare hvem som skal ha hjelp og støtte  Sette i verk og gjennomføre tiltak 11

Page 12

 Evaluere situasjonen og samordne innsatsen  Avgjøre hvor lang tid gruppen sin innsats skal vare  Vurdere om det er behov for felles markering  Aktivisere sosialt nettverk  Sørge for at kriserammede blir fulgt opp  Tilrettelegge for selvhjelp – normalisering  Når «hendelsen» er over, skal det være en skriftlig oppsummering med gjennomgang av situasjonen og beskrivelse av forbedringspunkter for en senere anledning, og hvem som har ansvaret for oppfølging  Bidra til økt kompetanse omkring temaet «mennesker i krise og psykososial førstehjelp». 5.3.2 Etablering av kommunens kriseteam  Medlemmet av kriseteamet som mottar meldingen skal varsle leder for kriseteamet.  Leder av kriseteamet vurderer krisens omfang.  Leder av kriseteamet innkaller etter behov øvrig personell i og utenfor kommunen.  Kommunens kriseteam skal ellers etableres dersom overordnet myndighet eller kriseledelsen oppfordrer til å etablere kriseteam. 5.4 Beredskapsråd Beredskapsrådet er et koordinerende samordnings- og informasjonsorgan uten beslutningsmyndighet bestående av instanser og personer som er aktuelle i en beredskapssituasjon (kommunale/statlige myndigheter og frivillige organisasjoner på kommunenivå). Ordfører kan beslutte at beredskapsrådet skal etableres. 5.4.1 Beredskapsrådets oppgaver  Inngå avtaler om samarbeid  Finne felles løsninger  Gi gjensidig informasjon om beredskapsforhold  Gi råd til besluttende myndigheter på kommunenivå  Ta initiativ til beredskapsforberedelser For oversikt over medlemmene av beredskapsrådet, se vedlegg. 5.5 Informasjonsplan Informasjonsplanen viser hvilke ressurser (materiell/mennesker) som står til rådighet for kriseledelsen. 12

Page 13

5.5.1 Målsetting for informasjon i krisesituasjon Informasjon i krise skal gis hurtig og korrekt til:  Kommunale organ  Rammede – involverte i krisen (skadde/overlevende/evakuerte)  Befolkning generelt  Mediene 5.5.2 Overordnede informasjonsprinsipper ved krisehåndtering  Informasjon er et lederansvar. Den som leder krisehåndteringen er ansvarlig for at informasjon blir gitt – korrekt, raskt og målrettet.  Informasjon skal gis samordnet fra alle ledd og framstå enhetlig.  Informasjon skal komme aktivt fra den som har ansvaret.  Informasjon skal følge vanlige kommandolinjer/ tjenestevei.  Informasjon skal bygge på dialog med omverdenen. Informasjonsansvar ved krisehåndtering Det er leder av kriseledelsen som har det overordnede informasjonsansvar. Kriseledelsen skal holde seg orientert om krisens utvikling og opprette informasjonskanaler slik at all informasjon gis riktig og ensartet. 5.5.3 Informasjonsflyt Intern informasjon Informasjonsflyt/kommandolinjer for informasjon mellom kriseledelse, kommunens øvrige organer og de involverte i krisen på stedet. Ekstern informasjon Informasjonsflyt/kommandolinjer for informasjon mellom kriseledelse, pårørende, befolkning generelt og mediene. Kriseledelsen skal selv eller bemyndige andre i informasjonssystemet til å:  Gå direkte ut på mediene  Holde informasjonsleddene oppdaterte  Lede pressekonferanser Teknisk tilrettelegging for ovennevnte avklares med informasjonsansvarlig i rådmannens stab etter nærmere avtale med kriseledelsen. 5.5.4 Informasjonskontor for publikum, pårørende og medier Informasjonskontor 13

Page 14

Informasjonskontor opprettes i Fellestjenesten, og ansatte i Fellestjenesten med tilleggsressurser (nøkkelpersoner i TPR og HO-etaten) omdisponeres til å etablere og drive informasjonsarbeidet. Telefonnummeret til informasjonskontoret er 31 02 20 00. Ved behov vil det kunne opprettes et eget pårørendenummer. Informasjonskontorets oppgaver:  Gi informasjon til publikum/pårørende etter oppdrag fra kriseledelse.  Gi mediene informasjon om pressekonferanse, utlevere pressemeldinger fra kriseledelse og henvise media til lokaler hvor de kan vente på ny informasjon.  Henvise pårørende til rette vedkommende/-sted (kriseteam).  Henvise publikum til et sted hvor de kan vente på videre informasjon. Leder av informasjonskontoret Overordnet ansvar for informasjon som gis fra informasjonskontoret er leder for dette kontoret (personalsjefen). Lederen gir ordre til personell, etter ordre fra kriseledelsen, om hvilke opplysninger som kan gis til publikum/pårørende, og har ansvar for at annen informasjon ikke kommer ut. Lederen rapporterer til kriseledelsen. Ved evakuering Ved evakuering av mennesker skal en (eller flere) fra informasjonskontoret være tilstede i mottaket, og der håndtere informasjonsansvaret. Informasjonskontorets representant skal sammen med medisinsk ansvarlig regulere forbindelsen mellom evakuerte og mediene. Oppfølging av pårørende Ved begrensede kriser er kommunehuset førstemottak om ikke annet bestemmes. Nære pårørende vil normalt komme til resepsjonen. Resepsjonen rekvirerer assistanse fra Flesbergtunet til å ta imot disse om nødvendig. Andre lokaler vurderes etter behov. Ved større kriser er grendehuset på Stevningsmogen/Idrettshallen (skattekista) mottak for pårørende eller i forbindelse med forpleining av mannskaper. Lampeland Hotell og Flesbergtunet bo- og behandlingssenter (eksempelvis kjøkkenet) er ressurser som kan brukes. Ved etablering av mottak kan samarbeidsavtalen med Sanitetsforeningenes omsorgsberedskapsgruppe aktiveres, og personell fra disse kan benyttes til både drift av mottaket (bevertning etc.) og til omsorgsarbeid. 5.6 Evakuering og forpleining Det er normalt politiets ansvar å beslutte om det skal etableres evakuering og pårørendesenter (EPS). Flesberg kommune vil uavhengig av dette ha et helt sentralt ansvar i forbindelse med evakuering og forpleining. Det må utarbeides en egen evakueringsplan, herunder EPS-plan (denne planen er ikke fullført) som vil være 2-delt ut fra følgende forutsetninger: 14

Page 15

 Planlagt evakuering som normalt vil strekke seg over flere dager. Her vil overnattingsmuligheter, forpleining, etc. være dominerende elementer.  Akutt evakuering som må organiseres uten forutgående varsel. Her vil mottak, registrering og midlertidig losji være hovedelementer. En slik situasjon vil bestå i en kortere tid, eventuelt gå over til type 1. Begge planer må inneholde informasjon om:  Transport (p.t. eksisterer det ingen forhåndsavtale med transportyter knyttet til eventuelle evakueringssituasjoner. Kriseledelsen har god oversikt over lokale transportører og man anser at det er god kapasitet på alle type transportmidler).  Innkvartering (kommunen har ansvaret for innkvarteringen og alt hva som følger av dette. Kriseledelsen rekvirerer nødvendig innkvarteringskapasitet. Følgende steder er forhåndsdefinert som innkvartering: Stevningsmogen/Idrettshall inntil 1 døgn, og Lampeland Hotell 1-5 døgn. Andre lokaliteter vurderes etter behov).  Forpleining (vil også kunne gjelde innsatspersonell)  Samband  Opplegg for krisepsykiatri  Registrering av ankomne personer  Informasjon (knyttes til informasjonsplan for kriseberedskap)  Plan for rullering av innsatspersonell 5.7 Krisepsykiatri Kommunen har eget kriseteam, jfr. pkt. 5.3. I tillegg har Flesberg kommune avtale med bedriftshelsetjenesten om debrifing. Særlig brannvesenet benytter denne tjenesten til påkrevd oppfølging utover de interne/uformelle samtalene. Ved store kriser (katastrofer) kan det være behov for betydelig krisepsykiatrisk innsats. Her vil eksisterende samarbeidsrelasjoner til nabokommuner kunne bli benyttet. 5.8 Nedtrappingsfase/etterbehandling Kriseledelsen beslutter:  At krisen er over og at kommunen går tilbake til vanlig drift  Om (og eventuelt hvor lenge) opplegg for kriseinformasjonen skal opprettholdes  Igangsetting av nødvendige tiltak for oppfølging av innsatspersonell 5.9 Evaluering Evaluering av hendelsesforløp av en krise vurderes så snart som mulig etter at krisen er over. Dette gjelder alle oppgaver og aktiviteter som tilligger kommunal kriseledelse. Det skal utarbeides en skriftlig rapport etter evaluering. Ved vesentlige avvik fra planen skal vurdering av endringer i planen foretas umiddelbart. 15

Page 16

5.10 Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) Helhetlig ROS-analyse er en metode som gir en oversiktlig presentasjon av risikobildet i form av identifikasjon og vurdering av mulige farer og uønskede hendelser som kommunen kan utsettes for. Risikobildet presenteres med risikomatrise og vurderinger. Hensikten med en ROS-analyse er å identifisere farer og sårbarheter/svake sider ved organisasjon, teknologi, materiell, personell osv., for å kunne sette inn målrettede og ressurseffektive forebyggende tiltak eller justeringer. I tillegg til å gi de rette forutsetninger for en effektiv beredskapsorganisering, kan analysen også være et bidrag til å vurdere de riktige økonomiske investeringene (kost/nytte). ROS-analysene følger i eget vedlegg. Følgende vedlegg til beredskapsplanen er utarbeidet: Vedlegg 1 - Råd og utvalg Vedlegg 2 - Risikoanalyse Vedlegg 3 - ROS-analyser Vedlegg 4 - Sektor- og delplaner Vedlegg 5 - Beredskapsmøter/ - øvelser 16