Page 1

Overordnet beredskapsplan Godkjent av Gjerdrum kommunestyre Møtedato 25 09.2019, sak 95/19 Vedtak: Gjerdrum kommunestyre vedtar overordnet beredskapsplan slik det framgår av vedlegg til denne saken, revidert 050919. Kommunedirektøren gis myndighet til å gjøre endringer i overordnet beredskapsplan ved behov. Siste tekniske endringer 21.06.2021

Page 2

Innhold: 1 Mål og definisjon ..................................................................................................................................... 4 1.1 Mål for kommunens beredskapsarbeid ................................................................................................. 4 1.2 Definisjon ............................................................................................................................................... 4 1.3 Hovedprinsipper for beredskapsarbeidet .............................................................................................. 4 2 Myndighet og delegering ......................................................................................................................... 4 3 Organisasjon, ansvar og myndighet ......................................................................................................... 5 3.1 Kommunal kriseledelse .......................................................................................................................... 5 3.2 Krisestaben ............................................................................................................................................ 6 3.3 Varsling .................................................................................................................................................. 7 3.4 Sted for etablering av kriseledelsen ....................................................................................................... 7 3.5 Ansvarsfordeling mot politi/lensmann og statsforvalter ....................................................................... 8 3.6 Nedtrapping og etterbehandling ........................................................................................................... 8 3.7 Støtteapparat for mennesker i krise (psykososialt kriseteam) .............................................................. 8 4 Beredskapsrådet ...................................................................................................................................... 9 4.1 Beredskapsrådets oppgaver .................................................................................................................. 9 4.2 Beredskapsrådets sammensetning ........................................................................................................ 9 5 Delplaner ................................................................................................................................................. 9 6 Evakuering ............................................................................................................................................. 10 6.1 Ansvar .................................................................................................................................................. 10 6.2 Transport ............................................................................................................................................. 10 7 Informasjon ........................................................................................................................................... 10 8 Tiltakskort på viktige hendelser ............................................................................................................. 11 9 Ressursoversikt ...................................................................................................................................... 11 10 Forbedringsprosesser ............................................................................................................................. 11 10.1 Opplæring ............................................................................................................................................ 11 10.2 Øvelser ................................................................................................................................................. 11 10.3 Krisestøtteverktøy ................................................................................................................................ 11 10.4 Hendelses- og avviksbehandling .......................................................................................................... 12 10.5 Tilsyn .................................................................................................................................................... 12 10.6 Risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS) .................................................................................................... 12 10.7 Intern revisjon ...................................................................................................................................... 13 Side 2

Page 3

11 Lover og forskrifter ................................................................................................................................ 13 12 Vedlegg .................................................................................................................................................. 13 Side 3

Page 4

1 Mål og definisjon 1.1 Mål for kommunens beredskapsarbeid Forebygge uønskede hendelser som kan medføre alvorlige forstyrrelser i kommunens tjenesteproduksjon, og dersom slike hendelser likevel inntreffer, forberede tiltak som minimaliserer konsekvensene for mennesker, miljø og infrastruktur. 1.2 Definisjon Krise defineres som en uønsket hendelse som kan få alvorlige konsekvenser for liv eller helse og / eller materielle forhold som ikke dekkes i den vanlige driften. Krise er også en situasjon som truer eller kan true en virksomhets kjernevirksomhet og/eller troverdighet. 1.3 Hovedprinsipper for beredskapsarbeidet Det foreligger fire hovedprinsipper for alt beredskaps- og krisehåndteringsarbeid, disse legges til grunn for «Overordnet beredskapsplan for etablering av kriseledelse»: Likhetsprinsippet: Den organisasjon man etablerer under kriser og i krig skal være mest mulig lik organisasjonen man opererer med til daglig. Ansvarsprinsippet: Den virksomhet som har ansvar for et fagområde/tjenestetilbud i en normalsituasjon, har også ansvaret for nødvendige beredskapsforberedelser og håndtering av ekstraordinære hendelser. Dette gjelder også for å gi informasjon innen eget fagområde. Nærhetsprinsippet: En krise skal håndteres på lavest mulig operative nivå. Samvirkeprinsippet: Myndighet, virksomhet eller etat har et selvstendig ansvar for å sikre et best mulig samvirke med relevante aktører og virksomheter. 2 Myndighet og delegering Fullmakter I krisesituasjoner har kommunedirektøren følgende fullmakter: • Disponere inntil kr 500 000 til nødvendig hjelp til kriserammede til forpleining, skadebegrensning og nødvendig sikringstiltak for å verne liv, verdier og miljø, hjelp ved akutt behov for opprydding og utbedring av materielle skader og funksjons - forstyrrelser. • Omdisponere kommunalt personell og maskiner/redskaper til nødvendige hjelpetiltak og utføring av andre nødvendige oppgaver som situasjonen krever. • Stanse midlertidig enkelte av kommunens virksomheter hvor dette blir nødvendig for å omdirigere ressurser til redningstjeneste m.m. • Pålegge overtids- og ekstraarbeid. • Utøve nødvendig kommunal myndighet som situasjonen krever. • Rammebeløpet i punktet ovenfor kan overskrides ved påtrengende behov når folkevalgte organ ikke kan sammenkalles. Oversikt over forbruk av midler etter ovenstående, skal så snart som mulig forelegges formannskapet til godkjenning. Side 4

Page 5

I kommunedirektørens fravær delegeres fullmaktene ovenfor til følgende i prioritetsrekkefølge: 1. Kommunalsjef 2. Økonomisjef 3. HR-sjef 3 Organisasjon, ansvar og myndighet 3.1 Kommunal kriseledelse Ved en omfattende ulykke eller katastrofe, jf. definisjonene av en krise ovenfor, kan ordfører/kommunedirektør beslutte at kriseledelse etableres. Kriseledelsen består i utgangspunktet kun av personer ansatt i kommunen, men ressurspersoner internt og eksternt kan trekkes med ut fra krisens egenart. Kriseledelsen i Gjerdrum kommune skal koordinere og lede alle overordna tiltak når en krise iht. ovenstående definisjon, inntreffer. Nødvendige tiltak skal normalt gjennomføres i samsvar med gjeldende beredskapsplaner for de forskjellige situasjoner. Når kriseledelse er satt, er det kriseledelsen som leder krisen. Virksomhetene handler på ordre fra kriseledelsen. I den grad ordinær drift opprettholdes, har virksomhetslederne fortsatt ansvaret for denne. Den kommunale kriseledelse er en overordnet funksjon og kriseledelsen skal som sådan ikke delta operativt på skadestedet. Kriseledelsen består av: • kommunedirektør (leder) • ordfører • varaordfører • kommunedirektørens ledergruppe • kommuneoverlege • virksomhetsleder tekniske tjenester • virksomhetsleder POB • beredskapskoordinator I tillegg til kriseledelsen vil det kunne være behov for en krisestab som skal dekke følgende funksjoner: • loggføring • telefonoperatør • informasjon • samband • IKT Kriseledelsens funksjoner- sjekkliste • ha totaloversikt over krisehåndteringen • holde kontinuerlig kontakt med innsatsleddet, kontakt med politiet opprettes Side 5

Page 6

• oppdatere høyere organisasjonsledd, primært statsforvalteren • ansvarlig for ekstern og intern informasjon • fatte beslutninger om innsetting av ressurser • utnytte kriseledelsens fagfunksjoner • loggfører for egen funksjon • iverksett tiltak mht. ”neste dag” • evaluere krisehåndteringen • gi informasjon til krisestaben • loggføre hendelsesforløpet ved hjelp av krisestøtteverktøyet CIM Kriseledelsens roller og oppgaver Ordfører • uttale seg på vegne av kommunen • vise seg på ulykkesstedet / blant involverte / pårørende når «blålys-fasen» er over. Kommunedirektør • lede og ta beslutninger i kriseledelsen • delta i utformingen av pressemeldinger • ivareta de ansatte • holde kontakt med eksterne samarbeidspartnere Kommunalsjefen • lede krisestaben • være kjent med og følge opp beredskapsplaner • være kriseledelsens kontaktpunkter mot virksomhetene Beredskapskoordinator • ha oversikt over overordnet beredskapsplanverk • organisere det praktiske rundt kriseledelsen (lokaliteter, hjelpemiddel, etc.) • informasjonsansvarlig overfor myndighetene Controller • informasjonsansvarlig overfor innbyggerne og media HR-sjefen • informasjonsansvarlig overfor ansatte • eventuelt spille på og ha ansvar for informasjonsmedarbeidere og telefonoperatører i krisestaben Kommuneoverlegen • medisinsk faglig ansvarlig, herunder også medisinskfaglig informasjonsansvarlig • være kjent med og følge opp «sine» beredskapsplaner Øvrige medlemmer i kriseledelsen Side 6

Page 7

• være ressurspersoner/generalister som brukes der det er behov 3.2 Krisestaben (under revisjon) Krisestaben er kriseledelsens støtteapparat. Det er kriseledelsen som aktiverer krisestaben etter behov. Krisestaben arbeider under ledelse av kommunalsjefen Krisestabens funksjoner – sjekkliste • etablere beredskapsrom • etablerer forbindelseslinjer mot dokumentsenter/postmottak • etablere liaison på skade- eller innsatsstedet • bistå kriseledelsen med informasjonsinnhenting • forbereder og gjennomfører intern situasjons-brief for kriseledelsen • betjener aktuelle kommunikasjonsmidler • utfører informasjonsarbeid internt- og eksternt • aktiverer og drifter kriseinformasjonsløsning på kommunens innbyggerportal • oppdaterer kommunens ansattportal med relevant informasjon • fører logg over all inn- og utgående kommunikasjon • tilrettelegger og innkaller til pressekonferanser • klargjør, tilrettelegger og bistår i drift av ev. pårørenderom, presserom m.v. 3.3 Varsling Enhver kommunalt ansatt som mottar et varsel om en kritisk situasjon, eller som på annen måte får kjennskap til en slik situasjon, plikter å forsikre seg om at denne informasjonen formidles kommunedirektør / kommunedirektørens ledergruppe, beredskapskoordinator eller ordfører. Dersom situasjonen krever store ressurser og samordning, og det ordinære apparatet ikke kan håndtere denne situasjonen, skal overordnet ledelse informeres/varsles umiddelbart, slik at etablering av kriseledelse vurderes/settes. Varsling, innkalling og aktivering av hele eller deler av kriseledelsen og/eller kommunedirektørens krisestab skjer i utgangspunktet etter godkjennelse fra kriseledelsen ved ordfører eller kommunedirektør. I disses fravær fattes beslutningen av kommunalsjef, økonomisjef eller HR-sjef. Varslingsliste for kriseledelsen og krisestab med støttefunksjoner ligger i planens vedlegg 2. Enhetsledere er ansvarlig for å utarbeide varslingslister for sine enheter knyttet til den enhetsvise beredskapsplanleggingen. Varsling i forhold til berørte, pårørende, foresatte, ansatte med flere, skal inngå som en del av beredskapsplanen. Den som er ansvarlig for tjenestetilbudet, er også ansvarlig for å ha lister over hvem som skal varsles, og for at varsling iverksettes og gjennomføres. 3.4 Sted for etablering av kriseledelsen Kriseledelsen skal etableres på herredshuset. Kommunedirektørens krisestab etablerer seg i kommunestyresalen i herredshuset. Side 7

Page 8

Dersom herredshuset ut fra den aktuelle situasjonsvurdering ikke er egnet lokasjon for kriseledelsen, er følgende steder forhåndsutpekt: • Gjerdrum ungdomsskole • Veståsen barneskole • Bo- og behandlingssenteret dersom det er skolene mangler strøm siden bygget har stasjonært nødstrømsaggregat. Dersom ovennevnte alternativ av ulike grunner ikke kan benyttes, skal kriseledelsen selv beslutte hvor kriseledelsessenter skal etableres. 3.5 Ansvarsfordeling mot politi/lensmann og statsforvalter Politiet har generelt ansvar for å lede (herunder også infoansvar): • aksjoner hvor det er fare for tap / tap av menneskeliv, fare for skade på mennesker / tap av store verdier • saker der det er begått straffbare handlinger eller det er mistanke om det. Kommunen må være forsiktig med å kommentere hendelser som vil bli etterforsket for straffbare handlinger, også om forhold som ikke direkte berører etterforskningen. Ved en oppstått ekstraordinær hendelse i kommunen, der hele eller deler av kriseledelsen er satt, skal dette varsles til statsforvalteren. På bakgrunn av opplysninger gitt av kommunen og politiet, vil statsforvalteren vurdere situasjonen og beslutte om nødvendig å etablere samordningsfunksjonen. Som samordningsansvarlig skal statsforvalteren støtte kommunens krisehåndtering ved å bidra til å avklare spørsmål samt skaffe til veie og videreformidle ekstra ressurser på bakgrunn av henvendelser fra kommunen. 3.6 Nedtrapping og etterbehandling Kriseledelsen avgjør når krisen er over og at kommunen går tilbake til vanlig drift Kriseledelsen ivaretar eventuelle behov for etterbehandling av innsatspersonell og evt. pårørende. Senere behandling overtas av primærhelsetjenesten. Kriseledelsen ser til at evaluering finner sted – umiddelbart og i påfølgende, forberedt møte. 3.7 Støtteapparat for mennesker i krise (psykososialt kriseteam) Psykososialt kriseteam gir omsorg og hjelp til familier som har opplevd brå og uventet død av nært familiemedlem i forbindelse med selvmord, ulykker, voldshandlinger, barnedød og evt. andre alvorlige krisesituasjoner. Dette gjelder også når ulykken har skjedd utenfor kommunen. Psykososialt kriseteam ledes av kommunalsjef oppvekst. Det vises til egen plan for psykososialt kriseteam. Side 8

Page 9

4 Beredskapsrådet 4.1 Beredskapsrådets oppgaver Beredskapsrådet er til vanlig kommunens samarbeidsorgan i beredskapsspørsmål. Dvs. et forum for samarbeid mellom deltakerne der gjensidig informasjon, råd og synspunkter utveksles. Beredskapsrådet skal avklare bistand for type hendelser og ta initiativ til beredskapsforberedende tiltak. Beredskapsrådet skal møtes etter behov, men minimum en gang per valgperiode. Beredskapsrådet kalles inn når leder (ordfører) eller beredskapskoordinator/ kommunedirektør bestemmer det. 4.2 Beredskapsrådets sammensetning • kriseledelsen • lensmann • sivilforsvaret • prest (ansvar for å formidle/samvirke med andre trossamfunn) • heimevernet • brannsjef • Gjerdrum Sanitetsforening • Gjerdrum og Nannestad Røde Kors Kontaktinformasjon i eget vedlegg. De permanente medlemmene av kommunalt beredskapsråd utgjør de primære samarbeidspartnere. Ordfører/kommunedirektør foretar en situasjonsbasert vurdering om hvilke eksterne samarbeidspartnere som inkluderes i arbeidet. 5 Delplaner Følgende delplaner skal inngå under overordnet beredskapsplan: • Helsemessig og sosial beredskapsplan • Beredskapsplan pleie og omsorg • Plan for psykososial oppfølging ved kriser og ulykker • Smittevernplan • Pandemiplan • Beredskapsplan for skoler og barnehage • Beredskapsplan for vann og avløp • Beredskapsplan for kommunal drift • Beredskapsplan mot akutt forurensning (interkommunalt planverk) • Atomberedskap (samordnes med Statsforvalteren) Side 9

Page 10

6 Evakuering 6.1 Ansvar Politiet som avgjør ev. evakuering (og opphevelse av evakueringen) og leder selve evakueringen, herunder også at de evakuerte blir registrert. Kommunen kan bistå ved evakueringen (transportkapasitet) og sørge for kost og losji, ev. også registering av de evakuerte. Evakueringsledelsen utpekes av kriseledelsen. Evakueringsleder knytter til seg nødvendige ressurser. Ved mindre evakueringer vil kommunen ta hånd om dette i egne lokaler, spesielt skolene. Lokale lag og foreninger kan engasjeres på forpleiningssiden, mens bl.a. Sivilforsvaret disponerer utstyr for overnatting (madrasser, ulltepper, soveposer etc). Egne mannskaper står for skilting, organisering utenfor lokalet, registrering av fremmøtte, organisering innomhus. Ved større hendelser med mange involverte / pårørende, er det inngått avtale med hotell på Øvre Romerike (Clarion hotell & Congress Oslo Airport) for å ta seg av oppgaven som evakuert-/pårørendesenter. Det er videre inngått samarbeidsavtale med ØRU-kommunene om at Ullensaker kommune skal stå for etableringen av senteret inntil kommunene kan overta. Kriseledelsen rekvirerer nødvendig innkvarteringskapasitet. (Det er inngått samarbeidsavtale med Sanitetskvinnene på dette området. Sivilforsvaret kan evt. også bistå her.) Kommunen har hovedansvaret for etablering og drift av evakueringssenteret. Politiet skal bistå kommunen og utføre andre politioppgaver. Ulykkeseieren og/eller kommunen har hovedansvaret for etablering og drift av pårørendesenteret. Politiet skal yte bistand, gi informasjon til fremmøtte pårørende samt utføre andre politioppgaver (herunder bl.a. ansvar for registrering av evakuerte). Kommunen, inkl. helse- og omsorgstjenesten, skal: • gi psykososial omsorg og samtaletjenester • sørge for forpleining og forlegning 6.2 Transport Transport fra sted det evakueres fra og til avtalt sted for evakuering skal samordnes. Kommunedirektørens krisestab skal medvirke logistisk i iverksettelsen av evakuering. Krisestaben skal kunne avklare og inngå avtale med egnet transportører i den aktuelle situasjonen/hendelsen. 7 Informasjon Informasjonsansvaret tilligger kriseledelsen. Det vises for øvrig til Plan for krisekommunikasjon. Side 10

Page 11

I en krise vil behovet for informasjon være stort. Kommunens kriseinformasjon må gis raskt og skal fremstå som nøktern, etterrettelig, samordnet og oppdatert. Kriseinformasjonen skal: • bidra til å skape trygghet og sikkerhet • redusere og avgrense skade og konsekvenser (psykisk og fysisk) • styrke tilliten til kommunen og ivareta dens omdømme 8 Tiltakskort på viktige hendelser • Pandemi • Flom, jord-/leirskred • Storm • Flyulykke • Transportulykke • Alvorlige trusler og hendelser • Brann ved institusjon • Vannforsyningssvikt • Systemsvikt IKT, tele/data 9 Ressursoversikt Kommunens ressursoversikt skal inneholde opplysninger om hvilke ressurser kommunen selv har til rådighet og hvilke ressurser som er tilgjengelige hos andre aktører ved uønskede hendelser (vedlagt). 10 Forbedringsprosesser 10.1 Opplæring Kommunen skal ha et system for opplæring som sikrer at alle som er tiltenkt en rolle i kommunens krisehåndtering, har tilstrekkelige kvalifikasjoner. 10.2 Øvelser Det skal gjennomføres jevnlige interne øvelser, for å sikre høy kvalitet på kommunens beredskapsplaner og gjennomføring av ulike beredskapsmessige tiltak. Kommunens beredskapsplan skal øves hvert annet år. Scenarioene for øvelsene bør hentes fra kommunens helhetlige risiko- og sårbarhetsanalyse. Kommunen skal øve sammen med andre kommuner og relevante aktører der valgt scenario og øvingsform gjør dette hensiktsmessig. 10.3 Krisestøtteverktøy Krisestøtteverktøy- CIM (Crises Issue Management) DSB-CIM er valgt som standard verktøy for informasjonsdeling i forbindelse med ulykker og uønskede hendelser, samt system for varsling og mobilisering. DSB-CIM er anskaffet til fri bruk i DSB, Sivilforsvaret, hos alle statsforvaltere og norske kommuner. Det elektroniske krisestøtteverktøyet kan brukes i kriseledelse, krisestab for Side 11

Page 12

loggføring, tiltakshåndtering, oppgavefordeling, meldingshåndtering, rapportering, mediehåndtering og organisering av planverk og ressurser. Statsforvalteren ønsker å få rapporter tilsendt via CIM, og vil gjennomføre kontinuerlige varslingsøvelser. Kommunen må avsette nok ressurser til opplæring og trening av systemet. Kommunen vil samarbeide med de andre ØRU-kommunene i den utstrekning det er hensiktsmessig og gjennomførbart. 10.4 Hendelses- og avviksbehandling Avvik, rapportering og nestenulykker behandles i kommunens nåværende avvikssystem/kvalitetssystem. 10.5 Tilsyn Samfunnssikkerhet er et viktig samfunnshensyn som begrunner sterkere styring. Gjennom lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (sivilbeskyttelsesloven) § 29 og beredskapspliktforskriften § 10, har Statsforvalteren fått i oppdrag å føre tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i kommunene. Tilsyn er ikke et mål i seg selv, men må sees i sammenheng med andre virkemidler innen samfunnssikkerhet og beredskap som dialog og veiledning, utvikling av arenaer for læring og kunnskapsformidling, gjennomføring av øvelser mv. 10.6 Risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS) Risiko- og sårbarhetsanalyser er grunnlaget for alt beredskapsarbeid. Skal gjøres overordnet for ØRU, overordnet for hver kommune og for hver delplan som lages. ROS-analysene skal revideres jevnlig. Gjennom arbeidet med risiko- og sårbarhetsanalyser skal kommunen kartlegge mulige uønskede hendelser som kan føre til ekstraordinære belastninger for virksomheten, samt avdekke årsakssammenhenger. Forutsetningene risiko- og sårbarhetsanalysen bygger på, som for eksempel hvor hendelsen inntreffer, og med hvilket omfang, varighet, osv., skal dokumenteres. Det kan være av stor betydning å beskrive varighet, da langvarighet ofte vil medføre større og mer alvorlige konsekvenser, enn kortvarige hendelser (eksempel bortfall av strøm). Kommunen må beskrive sannsynlighet for at en uønsket hendelse inntreffer. Analysen skal også inneholde en konsekvensvurdering, som synliggjør mulige virkninger av ulike hendelser. Konsekvensene klassifiseres, slik at det tydelig fremgår hvor hendelsen befinner seg på en skala fra ufarlig til katastrofal. Avdekket risiko og sårbarhet skal reduseres gjennom forebyggende og skadebegrensende tiltak. Samarbeid på tvers av enheter og fagområder kan være nødvendig, for å sikre at ROS-analysene blir godt nok kvalitetssikret på tvers av fag- og ansvarsområder, og at behov for samordning og samhandling blir godt ivaretatt. Side 12

Page 13

Som en del av kvalitetssikringsarbeidet, skal det også vurderes om opplæring av ansatte fungerer tilfredsstillende, eventuelt legge til rette for nye opplæringstiltak/vedlikehold av opplæring. Tiltak skal synliggjøres i opplæringsplaner. 10.7 Intern revisjon På vegne av kommunedirektøren er kommunens beredskapskoordinator ansvarlig for rettelser og kvalitetssikring av overordnet beredskapsplan. Planen skal gjennomgås og revideres årlig av beredskapskoordinator. Det skal tydelig fremgå av dokumentet når revisjon er foretatt. Beredskapskoordinator skal uten ugrunnet opphold foreta revisjoner og rettelser som følger av endringer i organisasjonen eller lovverk når disse påvirker de av planen beskrevne beredskapsforhold. Varslingslister til beredskapsplanen skal gjennomgås hvert kvartal. Ansvar påligger beredskapskoordinator. Beredskapsplaner for spesifikke temaer eller områder vedtas første gang politisk. Ansvar for revisjoner tillegger den enkelte kommunalsjef / virksomhetsleder. Kommunestyret forutsetter at det legges fram en redegjørelse for beredskapsarbeidet og kommunens beredskapsplanverk hvert 4. år. Overordnet beredskapsplan (uten vedlegg) publiseres i kommunens ansattportal og innbyggerportal. Vedleggene til planen er unntatt offentlighet, jfr. Offentlighetslovens § 13. 11 Lover og forskrifter Planen reguleres bl.a. av: − lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (sivilbeskyttelsesloven, Lov av 25. juni 2010) − lov om helsemessig og sosial beredskap (helse- og sosialberedskapsloven, Lov av 23.juni 2000 nr. 56) − lov om særlige rådgjerder under krig, krigsfare og liknende forhold (beredskapsloven: Lov av 15.desember 1950 nr. 7) Beredskapsplanen bygger videre på sentrale forskrifter, avtaler, samt retningslinjer og veiledninger gitt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). 12 Vedlegg 1. Ressursoversikt 2. Varslingsliste interne og eksterne aktører (telefonliste) 3. Kontaktinformasjon til beredskapsrådets medlemmer (mangler) 4. Loggføringsskjema 5. Registreringsskjema ved evakuerte- og pårørendesenter (mangler) 6. Mal tiltakskort (mangler) 7. Rutinebeskrivelse for krisestabens funksjon (mangler) Side 13

Page 14

8. Brukerveiledning kriseinformasjon på internett (mangler) 9. Meldingsskjema 10. Pressemelding 11. Kontaktskjema for mediehenvendelser 12. Rettinger og tillegg Side 14