Page 1

Overordnet beredskapsplan Rælingen kommune Kommunestyret 07.12.2022 sak 22/107

Page 2

Innholdsfortegnelse 1. Innledning .................................................................................................................. 4 1.1 Mål for kommunens beredskapsarbeid og samfunnssikkerhet .................................... 4 1.2 Fire grunnleggende prinsipper for beredskapsarbeid ................................................... 4 1.3 Sikkerhetsklareringer ....................................................................................................... 4 2. Overordnet beredskapsplan .................................................................................... 5 3 Opplæring og øvelser. Evaluering ................................................................................. 6 4 Samordning og tilsyn ..................................................................................................... 6 4.1 Redningstjenesten samordner ........................................................................................ 6 4.2 Statsforvalteren samordner og fører tilsyn..................................................................... 7 5 Kommunalt beredskapsansvar ...................................................................................... 7 5.1 Risiko- og sårbarhetsanalyser ......................................................................................... 8 5.2 Kommunale oppgaver i krisesituasjoner ........................................................................ 8 6 Beredskapsråd ................................................................................................................ 9 7 Kriseledelse ..................................................................................................................... 9 7.1 Etablering av kriseledelse ................................................................................................ 9 7.2 Kriseledelsen .................................................................................................................... 9 7.3 Plan for kriseledelse ......................................................................................................... 9 7.4 Tilholdssted for kriseledelsen ....................................................................................... 10 7.5 Kommunikasjon til kriseledelsen .................................................................................. 10 8 Oppgaver ....................................................................................................................... 10 8.1 Kommunens økonomiske ansvar .................................................................................. 10 8.2 Kommunens planleggingsansvar .................................................................................. 10 8.3 Kommunens ansvar i rednings- og oppryddingsaksjoner .......................................... 11 9 Informasjon til befolkningen og media ....................................................................... 11 9.1 Informasjonsstab - organisasjonsenheten ............................................................... 11 9.2 Informasjonsstabens oppgaver ................................................................................... 11 10 Evakueringsberedskap ............................................................................................... 12 10.1 Evakueringsstab - eiendomsenheten .......................................................................... 12 10.2 Arbeidsoppgaver .......................................................................................................... 12 11 Oversikt over ressurser .............................................................................................. 13 11.1 Kommunale beredskapsplaner .................................................................................... 13 11.2 Sivilforsvaret ................................................................................................................. 13 11.3 Forsvaret ....................................................................................................................... 14 11.4 Statens Vegvesen ......................................................................................................... 14 11.5 Frivillige organisasjoner .............................................................................................. 14 12 Varslingsplan .............................................................................................................. 14 13 Normalisering .............................................................................................................. 14 2

Page 3

3

Page 4

1. Innledning 1.1 Mål for kommunens beredskapsarbeid og samfunnssikkerhet Rælingen kommune skal ivareta befolkningens sikkerhet og trygghet. Kommunen skal jobbe systematisk og helhetlig med samfunnssikkerhetsarbeidet på tvers av sektorer i kommunen, med sikte på å redusere risiko for tap av liv eller skade på helse, miljø og materielle verdier. Det systematiske samfunnssikkerhetsarbeidet illustreres slik: Figur: Systematisk samfunnssikkerhetsarbeid (Veileder til forskrift om kommunal beredskapsplikt – DSB 2021, side 14 1.2 Fire grunnleggende prinsipper for beredskapsarbeid Ansvarsprinsippet – Den organisasjon som har ansvar for et fagområde i en normalsituasjon, har også ansvaret for nødvendige beredskapsforberedelser og for å håndtere ekstraordinære hendelser på området. Likhetsprinsippet – Den organisasjon man opererer med under kriser, skal i utgangspunktet være mest mulig lik den organisasjon man har til daglig. Nærhetsprinsippet – Kriser skal organisatorisk håndteres på lavest mulig nivå. Samvirkeprinsippet – Myndigheter, virksomheter og etater har et selvstendig ansvar for å sikre et best mulig samvirke med relevante aktører og virksomheter i arbeidet med forebygging, beredskap og krisehåndtering. 1.3 Sikkerhetsklareringer Ordfører, kommunedirektør, kommunalsjefer, beredskapskoordinator og arkivleder skal sikkerhetsklareres til «konfidensielt» etter lov om nasjonal sikkerhet (sikkerhetsloven). Sikkerhetsklarering gis av Sivil klareringsmyndighet og nevnte personer sikkerhetsklareres for 5 år av gangen. Hensikten med en sikkerhetsklarering, er å beskytte virksomheter som er omfattet av sikkerhetsloven mot personer eller organisasjoner som kan tenkes å sette nasjonale sikkerhetsinteresser i fare. Med 4

Page 5

sikkerhetsgradert informasjon menes informasjon som ikke skal offentliggjøres, men er merket med sikkerhetsgrad i henhold til reglene i sikkerhetsloven § 5-3, og som kan være til skade for rikets sikkerhet dersom den spres og kommer på avveie 2. Overordnet beredskapsplan Overordnet beredskapsplan omfatter Rælingen kommunes arbeid med beredskap og er en overordnet plan for de for de operative beredskapsplanene. Den redegjør for kommunens ansvar ved kriser, større ulykker eller katastrofer, og hvordan dette er planlagt ivaretatt for å beskytte liv, helse og materielle verdier, samt å opprettholde mest mulig ordinær drift under og etter en eventuell ulykke eller katastrofe. Overordnet beredskapsplan skal minimum revideres samtidig med kommuneplanen, d.v.s. hvert 4. år. Som tillegg til overordnet beredskapsplan, jf § 4 i forskrift om lokal beredskapsplikt, er det egne planer/veileder for - Plan for kriseledelse - Varslingsliste – inngår i plan for kriseledelse - Ressursoversikt – inngår i evakueringsplan - Evakueringsplan. - lan for befolkningsvarsling – inngår i informasjonsveileder - Plan for krisekommunikasjon – informasjonsveileder om informasjon til befolkningen og media, informasjonskanaler til befolkningen. En krise er en uønsket hendelse som plutselig inntreffer og som berører menneskers liv, helse, trygghetsfølelse, eiendom eller miljø. Krisen kjennetegnes ved: - Situasjoner som avviker fra det «normale». - Skjer relativt plutselig og ofte uventet. - Kan være truende for mennesker og verdier. - Krever raske beslutninger og tiltak. Det er kommuneledelsens ansvar å påse at nødvendige forberedelser er truffet innenfor kommunens ansvarsområde i en kriseberedskap. Kommunedirektøren eller den han/hun bemyndiger, er daglig koordinator for beredskapsarbeidet i kommunen. Kommunedirektøren er ansvarlig for at beredskapsarbeidet er hensiktsmessig samordnet, at beredskapsmessige hensyn blir tatt ved planleggingen i kommunen, at kommunens beredskapsplaner holdes oppdatert og at forberedelser av beredskapstiltak blir gjennomført i tide. Beredskapskoordinator er utpekt og gitt fullmakt til å ivareta koordineringen av arbeidet i det daglige. Alle beredskapsplaner skal revideres minimum årlig eller oftere dersom evaluering aller andre forhold tilsier det. Oppdatert planverk skal til enhver tid være tilgjengelig i kommunens kvalitetssystem Compilo. 5

Page 6

3 Opplæring og øvelser. Evaluering Kommunen skal ha et system for opplæring som sikrer at alle som er tiltenkt en rolle i kommunens krisehåndtering har tilstrekkelige kvalifikasjoner. Alle enheter skal jevnlig øve sine beredskapsplaner, og det gis innføring i overordnet beredskap og krisehåndtering til alle nye enhetsledere som en del av deres introduksjons- og opplæringsprogram. Det elektroniske krisestøtteverktøyet CIM (Crises Issue Management) brukes som loggføring av hendelser, og kommunen bruker dette ved øvelser og ellers når Statsforvalteren ber om rapporter gjennom CIM. Kriseledelsen skal øves én gang i året, enten gjennom øvelser som Statsforvalteren er ansvarlig for, eller egne øvelser. Kommunens beredskapsplan skal øves annet hvert år, og scenario for hendelse bør hentes fra helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse. Øvrige øvelser er etter selvvalgt scenario som kriseledelsen ønsker å gjennomføre. Faktiske hendelser og øvelser skal evalueres og brukes aktivt som opplæring og forbedringspunkter. 4 Samordning og tilsyn 4.1 Redningstjenesten samordner Ved store ulykker der liv og helse er truet, er det viktig med samordnet innsats for å redde liv og avgrense skader. Politiet leder redningstjenesten som rykker ut og håndterer branner, uhell og ulykker. Redningstjenesten i Norge er et samvirke mellom en rekke offentlige etater, frivillige organisasjoner og private selskap. Alle bidrar med ressurser, personell og materiell til redningstjenesten, og stiller vederlagsfritt ressurser til disposisjon for redningstjenesten. Ved større ulykker vil det ofte bli etablert Lokal redningssentral (LRS) for å utnytte de samlede redningsressursene. Politimesteren i det aktuelle politidistriktet er leder av LRS. Ved ulykker til havs eller ulykker med stort omfang, vil redningsinnsatsen bli ledet av en av de to hovedredningssentralene (HRS). For Rælingen er det Hovedredningssentralen på Sola. På skadestedet arbeider nødetatene sammen. Det er innsatsleder fra politiet som koordinerer og leder redningsinnsatsen ved å legge forholdene til rette for faglederne (helse, brann og orden). Faglederne har myndighet innen sitt fagfelt. Aktørene tar i fellesskap hånd om oppgavene på skadestedet i tråd med redningsdirektivet. Politiet er pålagt samordning ved redningsaksjoner der liv og helse er truet, men dette endrer ikke ansvarsforholdene. Kommunen har fremdeles ansvar for helse- og sosialtjenester og personellet i tjenestene. Dette skal bidra til effektiv samordning av samfunnssektorer med hver sitt selvstendige ansvar. 6

Page 7

4.2 Statsforvalteren samordner og fører tilsyn Statsforvalteren skal samordne samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i fylket. Under omfattende hendelser, kan statsforvalteren etter konkret avgjørelse overta samordning av hendelsen. Statsforvalteren har likevel ikke operativt gjennomføringsansvar. Politiet og de andre nødetatene opprettholder sine konkrete arbeidsoppgaver knyttet til å håndtere akutte hendelser der liv og helse er truet. Det samme gjør kommunene. Statsforvalteren er kriseutvalgets regionale ledd ved en atomulykke og leder av det regionale atomberedskapsutvalget (ABU). Gjennom rettledning og veiledning skal Statsforvalteren bidra til at regionale og lokale etater har samordnende beredskapsplaner. Statsforvalteren koordinerer og samordner tiltak som besluttes iverksatt ved en ulykke. I tillegg skal Statsforvalteren formidle sentrale myndigheters forventinger til atomulykkesberedskapen. Statsforvalteren samordner rapportering fra kommunene til sentrale myndigheter under store kriser og katastrofer. Ved mer omfattende hendelser der liv og helse er eller kan bli truet, vil det normalt bli etablert rapportering til fastsatte tidspunkt fra kommunene til statsforvalteren. På bakgrunn av rapporter fra kommunene, lager Statsforvalteren en samlet rapport som blir videresendt. Statsforvalteren formidler også varsel og meldinger fra overordnede myndigheter til kommunene. Gjennom sivilbeskyttelsesloven § 29 og forskrift om kommunal beredskapsplikt §10, fører Statsforvalteren tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i kommunene. Tilsyn er ikke et mål i seg selv, men må sees i sammenheng med andre virkemidler innen samfunnssikkerhet og beredskap som dialog og veiledning, utvikling av arenaer for læring og kunnskapsformidling, gjennomføring av øvelser mm. 5 Kommunalt beredskapsansvar Kommunene har en sentral rolle i arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap, og dette er tydeliggjort gjennom kommunal beredskapsplikt. Kommunens beredskapsansvar fremgår av Lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret av 25. juni 2010 nr 45 (Sivilbeskyttelsesloven) og forskrift om kommunal beredskapsplikt av 22. august 2011 nr 894. Kommunen plikter å kartlegge hvilke uønskede hendelser som kan inntreffe i kommunen, vurdere sannsynligheten for at disse hendelsene inntreffer og hvordan de i så fall kan påvirke kommunen. Resultatet av dette arbeidet skal vurderes og sammenstilles i en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse. Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse skal legges til grunn for kommunens arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap, herunder ved utarbeiding av planer etter lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven). Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse skal oppdateres i takt med revisjon av kommunedelplaner, jf. lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) og ellers ved endringer i risiko- og sårbarhetsbildet. Med utgangspunkt i helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse skal kommunen utarbeide en overordnet beredskapsplan, jf forskrift om kommunal beredskapsplikt § 4. 7

Page 8

Beredskapsplanen skal inneholde en oversikt over hvilke tiltak kommunen har forberedt for å håndtere uønskede hendelser. Som et minimum skal beredskapsplanen inneholde en plan for kommunens kriseledelse, varslingslister, ressursoversikt, evakueringsplan og plan for informasjon til befolkningen og media. Ansvar og oppgaver er ellers gitt i lov om helsemessig og sosial beredskap, lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsordningen, lov om helsepersonell, og lov om vern mot smittsomme sykdommer. I tillegg gjelder matloven, kommuneloven § 4 om informasjonsarbeid og plan- og bygningsloven kap. IV om kommunal planlegging. Virksomhetene skal kunne drives, og om nødvendig legge om og utvides. Beredskapen skal være basert på de daglige tjenestene, oppdatert planverk og regelmessige øvelser. 5.1 Risiko- og sårbarhetsanalyser Risiko- og sårbarhetsanalyser skal • Bidra til gode og målrettede forebyggende tiltak mot ulykker og uønskede hendelser • Legges til grunn beredskapsarbeidet i kommunen • Bidra til å heve beredskapsnivået i kommunen • Bidra til å verne liv og helse. • Bidra til kvalitetsheving og mer kostnadseffektiv tjenesteproduksjonen Kommunene er pålagt å utarbeide risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS-analyser) for å kartlegge mulige uønskede hendelser som kan føre til ekstraordinære belastninger for kommunens virksomhet, samt avdekke årsakssammenhenger. Avdekket risiko og sårbarhet skal reduseres gjennom forebyggende og skadebegrensende tiltak. Helhetlig ROS-analyse er vedtatt i 2017, og revidert i 2022. Ikke alle uønskede hendelser kan forebygges. Det er de som har de alvorligste konsekvensene, og er mest sannsynlig at vil inntreffe, som må vies mest oppmerksomhet i forebyggende arbeid og i beredskapsarbeidet. Det er viktig at kommunen ikke forsømmer sitt ansvar i forbindelse med å gjennomføre nødvendige skadeforebyggende tiltak for å minske sannsynligheten for at en krisesituasjon skal oppstå. Forebyggende tiltak skal med i den årlige prioriteringen i handlingsprogramarbeidet. 5.2 Kommunale oppgaver i krisesituasjoner • Opprettholde funksjoner og tjenester • Informere publikum og media • Skaffe til veie materielle ressurser og kompetanse • Hjelpe politiet med evakuering og innkvartering av pårørende samt rammede, men ikke-skadde og evakuerte personer • Opprette og drifte et evakuert- og pårørendesenter dersom det besluttes opprettet for hendelsen • Tilby psykososiale støttetiltak • Varsling og rapportering • Kontinuerlig vurdere om kommunen trenger støtte fra andre kommuner, Helse Sør-Øst/Ahus statsforvalteren eller råd og veiledning fra sentrale instanser • Sikre nødvendige forsyninger • Verne kulturhistoriske verdier • Gjennomføre opprydningsaksjoner og tiltak for å verne miljøet • Bidra til å normalisere situasjonen 8

Page 9

6 Beredskapsråd For å bidra til en samordnet og god beredskap i kommunen og regionen møter kommunens kriseledelse de viktigste beredskapsetatene i beredskapsrådet. Beredskapsrådet skal sikre kjennskap til hverandres ansvar og roller og stimulere det helhetlige og systematiske beredskapsarbeid i kommunen. Det er etablert egen varslingsliste til beredskapsrådets viktigste medlemmer utenom kriseledelsen; politi, brannvesen, sivilforsvaret, heimevernet, Rælingen Røde Kors og strømnettleverandør. 7 Kriseledelse 7.1 Etablering av kriseledelse Kommunen har et generelt ansvar for befolkningens ve og vel i en krisesituasjon. Kommunen har plikt til å opprette en kriseberedskap med egen kriseledelse. Varsel om uønskete hendelser kommer til ordfører eller kommunedirektør. Ved omfattende krise, større ulykker eller katastrofer er det disse, alene eller i fellesskap, som beslutter om kriseledelse skal etableres. Statsforvalteren skal varsles dersom kriseledelse settes. Kommunedirektørens enhet (KDE) er krisestab. 7.2 Kriseledelsen Kriseledelsen består av ordfører og varaordfører, kommunens toppledelse (kommunedirektør og tre kommunalsjefer), kommuneoverlegen, organisasjonssjefen, kommunikasjonssjefen og beredskapskoordinator. Kriseledelsen har en overordnet funksjon og skal som sådan ikke delta operativt på hendelsesstedet. Det kan være aktuelt å innkalle en eller flere fra beredskapsrådet. Avhengig av situasjon kan det også være aktuelt å trekke inn enhetsledere for tjenesteytende enheter. 7.3 Plan for kriseledelse Kriseplan er nødvendig for å reagere raskt og rasjonelt når krisen er et faktum. Krisen kan bli enda større dersom slike planer mangler. En operativ plan for kriseledelse er et nødvendig hjelpemiddel for raskt å kunne reagere rasjonelt og effektivt i kritiske situasjoner. Følgende forhold skal klarlegges i planen for kriseledelse: 9

Page 10

- Hvem som skal innkalle kriseledelsen. - Hvem som har delegert myndighet og hva myndigheten omfatter. - Når delegert myndighet skal nyttes. Ansvars- og samarbeidsforhold med politiet. Ordning for gjensidig varsling og orientering etableres. Faste rapporteringsrutiner fra enhetene i kommunen etableres. Rapporten skal omfatte: - Status for vedkommende enhet. - Eventuelle skader, mangler, problemer etc. - Forhold som krever avklaring fra kriseledelsen. - Forhold som ønskes diskutert på orienteringsmøter. - Eventuelt behov for bistand. 7.4 Tilholdssted for kriseledelsen Kriseledelsen skal etableres på Rælingen rådhus, og disponerer kommunestyresalen og tilhørende områder og møterom i fjerde etasje for egne møter samt for krisestab og informasjonsstab. Møterom utstyres med nødvendig kartmateriell over Rælingen kommune og regionen, whiteboard tavle med magnetfunksjoner, samt skrivetavle, oppslagstavle, oversikt og arkiv med kommunens beredskapsplaner, tilgang til datamaskiner, kopimaskiner, telefaks og nødvendig antall telefoner. Det skal i tillegg være oppdaterte personellister og rutiner for innkalling av personell. Kriseledelsen vil i størst mulig utstrekning disponere «egne» kontorer på rådhuset og personer i stab til kriseledelsen vil kunne disponere arbeidsplasser i nærheten. Reserveløsning Dersom rådhuset settes ut av funksjon, er det pekt ut reservelokaler på Sandbekken ungdomsskole. 7.5 Kommunikasjon til kriseledelsen Under en krise, større ulykke eller katastrofe vil kommunens sentralbord på rådhuset være døgnbemannet i den utstrekning dette anses nødvendig. Sentralbordets faste personell vil fortrinnsvis benyttes, men også faste avløsere må påregne å kunne bli rekvirert hvis nødvendig. 8 Oppgaver 8.1 Kommunens økonomiske ansvar I St.Meld nr 86 (1961-62) «Samordning av redningstjenesten» understrekes at alle offentlige etater må delta i redningstjenesten med de egnede og tilgjengelige ressurser de har. Utgifter som påløper i den forbindelse, skal dekkes innen institusjonens alminnelige budsjett. Redningstjenesten er et felles ansvar. 8.2 Kommunens planleggingsansvar Den politiske og administrative ledelse er ansvarlig for at kommunen er i stand til å håndtere kriser, at det foreligger plan for hvordan kommunen skal kunne opprettholde sin virksomhet i en krisesituasjon, håndtering av økt informasjonsbehov internt i kommunen og i forhold til media og publikum. 10

Page 11

8.3 Kommunens ansvar i rednings- og oppryddingsaksjoner Krisehåndtering, i fred og i krig, må basere seg på færrest mulige endringer i kommunens normale organisasjon. Dersom en omfattende ulykke eller katastrofe inntreffer og de ordinære innsatsorganers ressurser ikke strekker til, kan kommunen bli engasjert i rednings- og oppryddingsaksjoner. I slike situasjoner kan det bli stilt store krav til innsats. 9 Informasjon til befolkningen og media Ved beredskap øker myndighetenes behov for å orientere befolkningen. Denne har under slike hendelser behov for og krav på opplysninger fra myndighetene om hva som skjer, hva den enkelte er forpliktet til, hva som er forbudt og hva den enkelte skal gjøre i egen og i samfunnets interesse. Ingen eller mangelfulle opplysninger kan under kriseartede forhold lett føre til at deler av befolkningen foretar overilte handlinger som for eksempel masseutflytting, hamstring o.a. Informasjonstjenesten skal gi en rask og nødvendig informasjon til befolkningen/berørte om situasjonen til enhver tid. Tilgjengelige informasjonskanaler i de ulike situasjonene er vist i egen informasjonsvei-leder, både for kriser i fred og krig. Det er laget en egen informasjonsveileder. 9.1 Informasjonsstab - organisasjonsenheten Som hovedregel er det ordfører som uttaler seg om kommunens håndtering av krisen til pressen. Kommunens informasjonsberedskap iverksettes ved kriser, større ulykker og katastrofer. Organisasjonsenheten utgjør kommunens informasjonsstab. Staben aktiviseres når kommunedirektøren finner det nødvendig. Staben ledes av organisasjonssjef med kommunikasjonssjef som stedfortreder. 9.2 Informasjonsstabens oppgaver - Kartlegge målgrupper og hvem som eier krisen til enhver tid - Utforme relevant og korrekt budskap/informasjon - Publisere informasjon/budskap fra overordnet myndighet i egnede medier (annonser, oppslag/plakater, intranett, e-post, sms, nettsider, pressemeldinger og sosiale medier) - Holde løpende kontakt med media. - Tilrettelegge et informasjonssenter for befolkningen - Tilrettelegge et informasjonssenter for pressen (fortrinnsvis formannskapssalen på rådhuset) - Samordne informasjon til informasjonssentrene - Arrangere pressekonferanser (fortrinnsvis formannskapssalen på rådhuset). - Formidle kontakt med fagetater og eksterne samarbeidspartnere. 11

Page 12

- Formidle viktig informasjon gjennom media (TV, radio, Internet) - Gi publikum informasjon så tidlig som mulig. - Formidle opplysninger, svare på henvendelser fra publikum. - Videreformidle informasjon fra publikum til kriseledelsen. - Sammen med kommunens kriseteam opprette samtalefunksjon (grupper) for å berolige publikum. 10 Evakueringsberedskap Politi/politistasjonssjef har myndighet til å fatte beslutning om at et skadeområde eller et utsatt område i eller i nærhet av kommunen skal fraflyttes eller evakueres. I slik sammenheng har kommunen plikt til å bistå politiet i evakueringen, skaffe til veie egnede lokaler for innkvartering av evakuerte og mannskaper og sørge for forpleining av mannskaper og evakuerte. Avgrensning Kommunens plan for helse- og sosialberedskap med delplaner ivaretar tjenestetilbudet til de som bor i institusjoner eller andre med heldøgns pleie- og omsorgstilbud. Det er utarbeidet egen evakueringsplan i disse planverkene. Det er behov for å gå opp grensesnittet i forhold til øvrige virksomheters lokale evakueringsberedskap, herunder spesielt skoler og barnehager. 10.1 Evakueringsstab - eiendomsenheten Eiendomsenheten har ansvar for kommunens evakueringsberedskap og iverksettelse av tiltak ved krise. Staben aktiviseres når kommunens kriseledelse finner det nødvendig. Staben ledes av eiendomssjef. 10.2 Arbeidsoppgaver Viktige arbeidsoppgaver for kommunen i en evakueringssituasjon er: Bistå politiet - Skaffe oversikt over evakueringsområdet (hvem som bor der etc) - Skaffe oversikt over innbyggere med spesielle bistandsbehov ved evakuering - Formidle informasjon om evakueringen - Skaffe og benytte egnede transportmidler - Bistå enkeltpersoner som ikke selv klarer å komme seg ut av truet område. Egnede lokaler - Ha oversikt over egne lokaler som kan anvendes som oppsamlingssteder - Ha oversikt over alternative lokaler i tillegg til kommunens egne lokaler - Gjøre avtaler med hoteller, hospitser og lignende. - Klargjøre lokaler til å motta evakuerte Forpleining 12

Page 13

- Foreta registrering over hvem som innkvarteres av kommunen - Sørge for forpleining mv etter behov - Ivareta omsorgsfunksjon herunder avtale med prest, kommunens kriseteam, frivillige organisasjoner etc. - Formidle informasjon om kommunens håndtering av krisen og kommunens tjenestetilbud i krisen, jamfør kommunens informasjonsplan 11 Oversikt over ressurser Totalforsvaret er en fellesbetegnelse for det militære forsvaret og den sivile beredskapen i Norge. Det omfatter gjensidig støtte og samarbeid mellom sivil og militær side for å forebygge, planlegge for, og håndtere kriser i fred, sikkerhetspolitiske kriser, væpnet konflikt og krig. Det vil være et viktig i en krisesituasjon å ha oversikt over organer som kan forsterke kommunens egen beredskap, samt oversikt over tilgjengelige redningsressurser som finnes i kommunen. I tillegg til slike oversikter kan det være hensiktsmessig å inngå samarbeidsavtaler med frivillige organisasjoner og andre som kommunen kan få støtte fra. 11.1 Kommunale beredskapsplaner Kommunen har et helhetlig beredskapsplansystem som er integrert i kvalitetssikringssystemet. Strukturen i systemet er også av en slik karakter at det egner seg for papirversjon. Kommunens kvalitetssikringssystem er web-basert og planverket er dermed tilgjengelig der det er tilgang til internett. Gjennom den funksjonalitet som kvalitetssikringssystemet gir er de enkelte planer og oversikter plassert på roller i organisasjonen og de er gitt en ajourholdssystematikk ved automatisert purring på gitte datoer. Beredskapsplanene er inndelt i følgende kategorier: - Kriseledelse - Informasjon - Evakuering - Helse- og sosialtjenester - Andre tjenester - Psykososial støtte ved krise, ulykker og død 11.2 Sivilforsvaret Sivilforsvaret har ressurser som den ansvarlige myndighet kan trekke på for å få forsterket sin egen kapasitet. I henhold til lov om sivilforsvaret skal sivilforsvaret hjelpe til med å forebygge og «råde bot på skade» som ikke skyldes krigshandlinger. Sivilforsvaret har fredsinnsatsgruppe (FIG) lokalisert i kommunen hvor teknisk utstyr til 1 FIG er stasjonert ved Nedre Romerike Brann- og Redningsvesen (Lørenskog brannstasjon). Ordfører/kommunedirektør kan ved henvendelse til politimesteren eller LRS rekvirere FIG ved behov. 13

Page 14

11.3 Forsvaret Flere lover åpner for bruk av militære ressurser til å støtte det sivile samfunn når forholdene skulle tilsi det. Anmodning om bistand fra forsvaret skal gå via lokal redningssentral, eller, dersom slik ikke er opprettet, til statsforvalteren som formidler anmodningen til rette militære myndigheter. Statsforvalteren har også koordineringsansvar dersom kommunen ikke har tilstrekkelig ressurser selv, og må ha bistand fra andre. Ved konkrete redningssituasjoner kan politimesteren eller politistasjonssjef anmode om bistand direkte fra forsvaret. 11.4 Statens Vegvesen Statens Vegvesen har sitt landsdepot for bromateriell på Myrvold i Rælingen kommune. 11.5 Frivillige organisasjoner Frivillige organisasjoner utgjør betydelige ressurser og kompetanse som er velegnet for bistand til redningstjenesten og kommunale myndigheter og kan benyttes ved ulike typer krisesituasjoner. Røde Kors har en rolle med å koordinere frivillige lag og foreninger. 12 Varslingsplan Det foreligger egen varslingsplan i plan for kriseledelse som til enhver tid skal være oppdatert. Det finnes også egne personellplaner og varslingsrutiner beskrevet i de fleste delberedskapsplaner. Ordfører eller kommunedirektør avgjør når kriseledelsen og støtteapparatet skal varsles og/eller innkalles. 13 Normalisering Etter ekstraordinære hendelser er det kommunens ansvar å sørge for at lokalsamfunnet raskt og effektivt kommer tilbake til normale tilstand. Hendelsen går over i en ny fase som også krever avklaringer og samordning av tiltak. Når lokalsamfunnet er tilbake i ny normalsituasjon, er det tid for evaluering og læring av det som skjedde. Dette gir grunnlag for revisjon av beredskapsplanverket og ROS-analyser. 14

Page 15

Rælingen kommune Postboks 100 2025 Fjerdingby Besøksadresse: Bjørnholthagan 6 2008 Fjerdingby Telefon: 63 83 50 00 E-post: postmottak@ralingen.kommune.no www.ralingen.kommune.no 15