Norske kommunale beredskapsplaner

Kartlegging av overordnede beredskapsplaner og dekning av sårbare grupper

Smøla

Lastet ned
Kode: 1573 · Fylke: Møre og Romsdal · Nettside: https://www.smola.kommune.no/ · PDF: Last ned

Sårbare grupper (1 av 17 grupper nevnt)

Psykisk helse (2 treff)

Varslingsliste for beredskapsledelse og psykososialt kriseteam er oppført blant beredskapsdokumenter.
10. Forbedringsprosesser 10.1. Opplæring
Psykososialt kriseteam er medlem av beredskapsrådet i kommunen.
5. Beredskapsrådet Beredskapsrådet er kommunens samarbeidsorgan i beredskapsspørsmål. Dvs. et forum for samarbeid mellom deltakerne der gjensidig informasjon, råd og synspunkter utveksles. Beredskapsrådet kalles inn etter behov, minst en gang årlig. Kommunedirektøren kaller inn Beredskapsrådet. Beredskapsrådet består av: • Beredskaps- og kriseledelsen • Psykososialt kriseteam • Enhetsledere Smøla kommune • Brannsjef NIBR • Politistasjonssjef (politikontakt) • Seksjonsleder prehospitale tjenester...

Plantekst

Page 1

Smøla kommune - øy i et hav av muligheter OVERORDNET BEREDSKAPSPLAN Revidert 30.05.2024 Vedtatt i Kommunestyret 12.06.2024, sak 45/24

Page 2

Innhold 1. Om beredskapen i Smøla kommune ...............................................................................................4 1.1. Hensikten med beredskapsplanen ..........................................................................................4 1.2. Definisjon - hva er en krise ......................................................................................................5 1.3. Prinsipper ................................................................................................................................5 1.4. Forhold til andre dokumenter .................................................................................................5 2. Kommunal organisasjon, ansvar og myndighet ...............................................................................6 2.1. Lovgrunnlag .............................................................................................................................6 2.2. Varslingsrutiner .......................................................................................................................6 3. Kommunal beredskaps- og kriseledelse ..........................................................................................6 3.1. Sted for etablering av beredskaps- og kriseledelsen ...............................................................7 3.2. Beredskaps- og kriseledelsens sammensetning ......................................................................7 3.3. Fullmakter ................................................................................................................................8 4. Psykososialt kriseteam ....................................................................................................................8 5. Beredskapsrådet ..............................................................................................................................9 6. Øvrige offentlige aktører .................................................................................................................9 6.1. Ansvar øvrige offentlige aktører ..............................................................................................9 6.1.1. Statsforvalter .......................................................................................................................9 6.1.2. NIBR - Nordmøre Interkommunale Brann og Redning ........................................................9 6.1.3. Politi ...................................................................................................................................10 6.1.4. Samarbeidsavtale - Nordmøre ...........................................................................................10 6.1.5. Helse Møre og Romsdal - Prehospitale tjenester ..............................................................10 7. Andre aktører ................................................................................................................................10 2

Page 3

7.1. Privat næringsliv og lag og organisasjoner ............................................................................10 8. Befolkningsvarsling og informasjon ...............................................................................................10 8.1. Befolkningsvarsling ................................................................................................................10 8.2. Informasjon ...........................................................................................................................11 9. Evakuering .....................................................................................................................................11 9.1. Ansvar ....................................................................................................................................11 9.2. Transport ...............................................................................................................................11 9.3. Plass for evakuerte ................................................................................................................11 10. Forbedringsprosesser ....................................................................................................................12 10.1. Opplæring ..........................................................................................................................12 10.2. Øvelser ...............................................................................................................................12 10.3. Evaluering ..........................................................................................................................12 10.4. Oppdatering/revisjon ........................................................................................................12 11. Andre beredskapsdokumenter ......................................................................................................12 11.1. Varslingsliste beredskapsledelse og psykososialt kriseteam .............................................12 11.2. Ressursoversikt - u.off, jfr Offl §24 ....................................................................................12 11.3. Tiltakskort- u.off, jfr Offl §24 .............................................................................................13 11.4. Delplaner ...........................................................................................................................13 3

Page 4

1. Om beredskapen i Smøla kommune Kommuneplanens samfunnsdel 2020 – 2032 har som strategi under hovedmål "gode hverdagsliv - sosial bærekraft" at Smøla skal være en trygg og sikker kommune. Derfor skal vi: - Fortsatt ha fokus på forebyggende og holdningsskapende arbeid. - Fortsatt ha tilstedeværende politi. - Videreutvikle interkommunalt brann- og redningssamarbeid. - Sikre god helseberedskap - Ha oppdatert ROS-analyse og planverk innen beredskap. Sikre at slike planer er kjent for alle involverte (se også handlingsplan og økonomiplan 2022-2025, strategi 8.5, og delmål/tiltak under hver enhet) - Smøla vil sikre innbyggere og næringsliv sikker vannforsyning. Ha flere drikkevannskilder og sikre god vannkvalitet. 1.1. Hensikten med beredskapsplanen Beredskapsplanen skal gjøre kommunen bedre i stand til å planlegge, forberede og organisere tiltak for å begrense ulykker, skader og tap i samfunnet, og dersom slike hendelser likevel inntreffer, 4

Page 5

forberede tiltak som minimaliserer konsekvensene for mennesker, miljø og infrastruktur. Beredskapsplanen skal sikre at beste avgjørelse fattes, at viktige beslutninger ikke uteblir og at ressurser og personell innkalles og tas i bruk i tide. 1.2. Definisjon - hva er en krise «Krise» defineres som en uønsket hendelse som kan få alvorlige konsekvenser for liv eller helse og / eller materielle forhold som ikke dekkes i den vanlige driften. Krise er også en situasjon som truer eller kan true en virksomhets kjernevirksomhet og / eller troverdighet. 1.3. Prinsipper Ansvarsprinsippet: Den virksomhet som har ansvar for et fagområde/tjenestetilbud i en normalsituasjon, har også ansvaret for nødvendige beredskapsforberedelser og håndtering av ekstraordinære hendelser. Dette gjelder også for å gi informasjon innen eget fagområde. Likhetsprinsippet: Det skal være størst mulig likhet mellom organiseringen i fred, krise og krig. De som utfører en samfunnsoppgave i normalsituasjonen, har også de beste forutsetningene for å håndtere oppgavene i en krise. Nærhetsprinsippet: Kriser skal handteres på lavest mulig nivå. Samvirkeprinsippet: Myndigheter, virksomheter og etater har et selvstendig ansvar for å sikre et best mulig samvirke med relevante aktører og virksomheter i arbeidet med forebygging, beredskap og krisehåndtering. 1.4. Forhold til andre dokumenter Følgende delplaner skal inngå under overordnet beredskapsplan (se kapittel 11): • Plan for helsemessig og sosial beredskap • Smittevernplan (Vedtatt i kommunestyret 13.05.04. Sak 0020/04) • Pandemiplan (Utarbeidet av kommunelege, 01.07.09) • Beredskapsplan mot akutt forurensning (interkommunalt planverk) • Atomberedskap (samordnes med Fylkesmannen) • Beredskapsplan IKT Orkide • Felles beredskapsavtale - Nordmøre (19/00782-48) 5

Page 6

2. Kommunal organisasjon, ansvar og myndighet 2.1. Lovgrunnlag Kommunens plikter og ansvar er regulert i Lov om kommunal beredskapsplikt1, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (sivilbeskyttelsesloven), og Forskrift om kommunal beredskapsplikt2. 2.2. Varslingsrutiner Enhver kommunalt ansatt som mottar et varsel om en kritisk situasjon, eller som på annen måte får kjennskap til en slik situasjon, plikter å varsle beredskaps- og kriseledelsen. Varslingsliste for beredskaps- og kriseledelsen med støttefunksjoner ligger i planens vedlegg (ikke offentlig jfr. Offl §24). Enhetsledere er ansvarlig for å utarbeide varslingslister for sine virksomheter knyttet til den enhetsvise beredskapsplanleggingen. Varsling i forhold til berørte, pårørende, foresatte, ansatte med flere, skal inngå som en del av beredskapsplanen. Den som er ansvarlig for tjenestetilbudet, er også ansvarlig for å ha lister over hvem som skal varsles, og for at varsling iverksettes og gjennomføres. Ved svært alvorlige hendelser (død) vil det være politi og/eller prest som varsler. 3. Kommunal beredskaps- og kriseledelse Ved en omfattende ulykke eller katastrofe, jfr. definisjonene av en krise ovenfor, kan det besluttes at kriseledelse etableres. Beredskaps- og kriseledelsen består i utgangspunktet kun av personer ansatt i kommunen, men ressurspersoner internt og eksternt kan trekkes med ut fra krisens egenart. Beredskaps- og kriseledelsen i Smøla kommune skal koordinere og lede alle overordnede tiltak når en krise i henhold til ovenstående definisjon, inntreffer. Nødvendige tiltak skal normalt gjennomføres i samsvar med gjeldende beredskapsplaner for de forskjellige situasjoner. Når kriseledelse er «satt», er det beredskaps- og kriseledelsen som leder krisen, og virksomheten handler «på ordre» derfra. I den grad ordinær drift opprettholdes, har virksomhetsleder fortsatt ansvaret for denne. • Beredskaps- og kriseledelsen avgjør når krisen er over og at kommunen kan gå tilbake til vanlig drift, og ivaretar eventuelle behov for etterbehandling av innsatspersonell og eventuelt pårørende. Viderebehandling overtas av kommunens ordinære tjenesteapparat, men 1 https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2010-06-25-45 2 https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2011-08-22-894 6

Page 7

beredskaps- og kriseledelsen ser til at evaluering finner sted – umiddelbart og i påfølgende, forberedt møte. Den kommunale beredskaps- og kriseledelse er en overordnet funksjon og skal som sådan ikke delta operativt på skadestedet. 3.1. Sted for etablering av beredskaps- og kriseledelsen Beredskaps- og kriseledelsen etablerer seg i Formannskapssalen i 1. etasje i rådhuset. Dersom rådhuset ut fra den aktuelle situasjonsvurderingen ikke er egnet, eller at strømutfall gjør lokalene uegnet, etablerer beredskaps- og kriseledelsen seg i Smøla brannstasjon. Brannstasjonen er utstyrt med stasjonært nødstrømsaggregat. Beredskaps- og kriseledelsen kan også etableres digitalt ved behov. 3.2. Beredskaps- og kriseledelsens sammensetning Stilling/funksjon Rolle Oppgaver Ordfører Beredskaps- Kalle inn beredskapsledelsen leder Pressekontakt: pressekonferanser, uttalelse TV, radio, avis Koordinering politisk ledelse - FSK og KST. Kontakt politisk ledelse i andre kommuner/fylkeskommuner Varaordfører Fungerende ordfører ved ordførers fravær Oppgaver etter avtale med beredskapsleder Kommunedirektør Nestleder Kalle inn beredskapsledelsen (vara) Beredskapsrom Møteledelse internt - gjennomføring Kalle inn nødvendige eksterne ressurser Kontakt administrativ ledelse i andre kommuner Kommunalsjef Beredskaps- Dialog med Statsforvalter oppvekst kontakt Krisehåndteringsverktøy - Varsling 24/RAYVN Kontakt med Politiet Oppdatering av beredskapsplan Kommunalsjef Koordinering Evakuering, innkvartering, bevertning, pårørenderom, forhold helse helse til frivillige lag/organisasjoner 7

Page 8

Personal- og Koordinering Informasjon og mobilisering egne ansatte organisasjonssjef egne ansatte Delegering og evt. endring av arbeidsoppgaver Enhetsleder Informasjons- Loggføring, rapportering og dokumentasjon Publikumssenter ansvarlig Ta imot og besvare henvendelser fra publikum Hjemmeside og sosiale media. Skriftlige pressemeldinger Enhetsleder TVB Koordinerings- Infrastruktur (vei, vann, avløp, strøm og nettilgang) ansvarlig Transport tekniske Teknisk utstyr tjenester Etablere kontakt med NIBR (brann og redning) Leder for Kalle inn psykososialt kriseteam. Samordne nødvendige Psykososialt ressurser - helse kriseteam I tillegg til beredskaps- og kriseledelsen kan andre ressurser fra kommunen eller eksterne etater tas inn i henhold til kriseomfang og type. 3.3. Fullmakter I en akuttsituasjon, der det ikke er tid til å kalle sammen formannskap eller kommunestyre, har beredskapsledelsen fullmakt til å sette i verk strakstiltak for å avverge eller avgrense skade. Dekning av ekstrakostnader som følge av slike tiltak behandles politisk uten ugrunnet opphold. 4. Psykososialt kriseteam Ved behov for akutt psykososial krisehjelp har Smøla kommune et kommunalt krise- og omsorgsteam. Psykososialt kriseteam består av 5-7 medlemmer. Disse utpekes av kommunedirektøren. Ved behov kan andre tas inn. I tillegg vil lokal prest være del av psykososialt kriseteam. Kriseteamet skal fungere i den akutte fasen og kontaktes når en eller flere personer rammes i forbindelse med f. eks: • Ulykke som medfører fare for tap av menneskeliv • Plutselig og uventet dødsfall • Ulykker med store menneskelige skader • Selvmordsfare, selvmordsforsøk eller gjennomført selvmord • Ulykker der faren for egne liv (innsatspersonellet) har vært stor 8

Page 9

5. Beredskapsrådet Beredskapsrådet er kommunens samarbeidsorgan i beredskapsspørsmål. Dvs. et forum for samarbeid mellom deltakerne der gjensidig informasjon, råd og synspunkter utveksles. Beredskapsrådet kalles inn etter behov, minst en gang årlig. Kommunedirektøren kaller inn Beredskapsrådet. Beredskapsrådet består av: • Beredskaps- og kriseledelsen • Psykososialt kriseteam • Enhetsledere Smøla kommune • Brannsjef NIBR • Politistasjonssjef (politikontakt) • Seksjonsleder prehospitale tjenester Smøla/Aure Medlemmene av kommunalt beredskapsråd utgjør beredskaps- og kriseledelsens primære samarbeidspartnere, og beredskaps- og kriseledelsen foretar en situasjonsbasert vurdering om hvilke eksterne samarbeidspartnere som skal inkluderes i arbeidet. Beredskapsrådet har minimum ett årlig møte. 6. Øvrige offentlige aktører 6.1. Ansvar øvrige offentlige aktører 6.1.1. Statsforvalter Statsforvalterens ansvar for å samordne, holde oversikt over og informere om arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap i fylket - Lovdata 6.1.2. NIBR - Nordmøre Interkommunale Brann og Redning NIBR sitt ansvar i beredskapssammenheng er beskrevet i følgende dokumenter: • Beredskapsanalyse • Forebyggende analyse • ROS-analyse Dokumentene er ikke vedlagt Smøla kommunes overordnede beredskapsplan. Ved en hendelse har NIBR funksjon som innsatsleder (EK 01) brann og redning. Ansatte i TVB - Teknisk vakt Smøla er utrykningsleder ved hendelser. 9

Page 10

6.1.3. Politi Politiet har generelt ansvar for å lede (herunder også informasjonsansvar), jfr. Politiloven § 2 politiets oppgaver: • Aksjoner hvor det er fare for liv og helse eller tap av store verdier • Hendelser der politiet er utkalt • Saker der det er begått straffbare handlinger eller det er mistanke om det. 6.1.4. Samarbeidsavtale - Nordmøre Felles beredskapsavtale - Nordmøre. Bakgrunnen for avtalen er den krevende situasjonen kommuner i hele Norge var preget av i forbindelse med utbruddet av koronapandemien. Avtalen kan også benyttes dersom det av andre årsaker er krevende situasjoner. 6.1.5. Helse Møre og Romsdal - Prehospitale tjenester Klinikk for prehospitale tjenester omfatter bil- og båtambulanse, AMK og luftambulanse. Smøla kommune har en signert samarbeidsavtale med Helse Møre og Romsdal, der delavtale 6 beskriver samarbeid som beredskapsplaner og akuttmedisinsk kjede. 7. Andre aktører 7.1. Privat næringsliv og lag og organisasjoner Smøla Nærings- og Kultursenter (KF) er bindeleddet mellom næringslivet, lag og organisasjoner, og beredskaps- og kriseledelsen Smøla kommune har egne avtaler med Norske Kvinners Sanitetsforening (arkiv: 2011/207-59) og Røde Kors (arkiv: 2017/63-11). 8. Befolkningsvarsling og informasjon 8.1. Befolkningsvarsling Befolkningsvarsling vil kunne være nødvendig ved flere typer hendelser. Varsling vil være avhengig av alvorlighetsgrad og omfang. Befolkningsvarsling kan gjennomføres på flere måter: • Ved bruk av SMS, e-post og tale • Nødnettet (brann og redning) kan benyttes ved utfall av mobilnettet. • Varsling via media • Fysisk varsling • Visma-varsling for skole og barnehage 10

Page 11

Smøla kommune bruker «Varsling 24» som digitalt system for befolkningsvarsling. Kommunen har også tilgang på beredskaps- og varslingssystemet RAYVN, som kan brukes ved varsling/innkalling i beredskapsorganisasjonen. Dersom det er nødvendig med informasjon ved bortfall av strøm og mobilnett over lengre tid, vil det opprettes et informasjonssenter på Smøla brannstasjon. 8.2. Informasjon I en krise vil behovet for informasjon være stort. Kommunens kriseinformasjon må gis raskt og skal være konkret, presis, samordnet og oppdatert. • Bidra til å skape trygghet og sikkerhet • Redusere og avgrense skade og konsekvenser (psykisk og fysisk) • Styrke tilliten til kommunen og ivareta dens omdømme 9. Evakuering 9.1. Ansvar Det er politiet som beslutter evakuering og opphevelse av evakueringen og som leder selve evakueringen, herunder også registrering av de evakuerte. Kommunen skal bistå ved evakueringen og sørge for transport, kost og losji, eventuelt også registrering av de evakuerte. Ved mindre evakueringer vil kommunen ta hånd om dette i egne lokaler. Lokale lag og foreninger kan engasjeres på forpleiningssiden. Beredskaps- og kriseledelsen rekvirerer nødvendig innkvarteringskapasitet. Kommunen har hovedansvaret for etablering og drift av pårørende- og evakueringssenteret. 9.2. Transport Det er kriseledelsen som har ansvar for å organisere transport til evakueringsstedet. 9.3. Plass for evakuerte Det finnes egnede lokaler for evakuering på flere steder på øya. Egnet lokale vil være situasjons- og stedsavhengig i forhold til hendelsen, og er beskrevet i egen ressursoversikt. 11

Page 12

10. Forbedringsprosesser 10.1. Opplæring Kommunen skal ha et system for opplæring som sikrer at alle som er tiltenkt en rolle i kommunens krisehåndtering har tilstrekkelige kvalifikasjoner (ref: styringsdokument for beredskap, arkiv: 19/00984-8). 10.2. Øvelser Det skal gjennomføres jevnlige interne øvelser, for å sikre høy kvalitet på kommunens beredskapsplaner og gjennomføring av ulike beredskapsmessige tiltak. Kommunens beredskapsplan skal øves hvert annet år. Scenarioene for øvelsene bør hentes fra kommunens helhetlige risiko- og sårbarhetsanalyse. Kommunen skal øve sammen med relevante aktører der valgt scenario og øvingsform gjør dette hensiktsmessig. Øvelsesscenario opprettes som logg i RAYVN. 10.3. Evaluering Med hjemmel i forskrifta om kommunal beredskapsplikt §8 skal kommunen etter øvelser og uønskede hendelser evaluere krisehåndteringen. Der evalueringen gir grunnlag for det, skal det gjøres nødvendige endringer i helhetlig ROS-analyse. Evalueringen skal være skriftlig og skal gjennomføres snarest mulig etter at hendelsen er over. Evalueringen loggføres i mal tilgjengelig i RAYVN. Ved øvelser kan evalueringen gjennomføres som en avsluttende del av øvelsen. Kommunedirektøren er ansvarlig for å legge praktisk til rette for forsvarlig gjennomføring av evaluering, og leder i kriseledelsen skal sikre at dette blir gjennomført. 10.4. Oppdatering/revisjon Kommunens beredskapsplan skal til enhver tid være oppdatert, og som et minimum revideres en gang pr. år. Beredskapskontakt har ansvar for at planen revideres. 11. Andre beredskapsdokumenter 11.1. Varslingsliste beredskapsledelse og psykososialt kriseteam Oversikt over navn, rolle og kontaktinformasjon. 11.2. Ressursoversikt - u.off, jfr Offl §24 Oversikt over interne og eksterne ressurser. 12

Page 13

11.3. Tiltakskort- u.off, jfr Offl §24 Det er utarbeidet tiltakskort til følgende hendelser. • Ekstremvær • Atomulykke/Radioaktivt nedfall • Vannforsyningssvikt • Langvarig strømbrudd • Brann ved institusjon • Lyngbrann • Ulykke sjø • Alvorlige trusler og hendelser • Akutt forurensning 11.4. Delplaner • Plan for helsemessig og sosial beredskap (Vedtatt i kommunestyret 24.09.2009 - sak 44/09. E-arkiv: 2009/825-3) • Smittevernplan (Vedtatt i kommunestyret 13.05.04. Sak 0020/04) • Pandemiplan (Utarbeidet av kommunelege, 01.07.09) • Beredskapsplan mot akutt forurensning (E-arkiv: 2008/187-2) • Atomberedskap (samordnes med Statsforvalteren) • IKT-beredskapsplan (21/00073-16) 13