Page 1

Plan for kriseleiinga Sykkylven kommune

Page 2

Innhald: 1 DEFINISJON/PLANVERKET...................................................................................... 4 1.1 FORANKRING ................................................................................................................ 4 1.2 PLAN ER NØDVENDIG: ................................................................................................... 4 1.3 PLANINNHALD ............................................................................................................... 4 1.4 LOVGRUNNLAG .............................................................................................................. 4 2 OM KRISELEIINGA ...................................................................................................... 5 2.1 GENERELT .................................................................................................................... 5 2.2 MEDLEMMER I DEN KOMMUNALE KRISELEIINGA ............................................................... 5 2.3 ANSVAR/OPPGÅVEFORDELING ........................................................................................ 6 2.4 VARSLING / SAMANKALLING AV DEN KOMMUNALE KRISELEIINGA ...................................... 6 2.5 FULLMAKTER ................................................................................................................. 7 3 ETABLERING .................................................................................................................. 7 3.1 LOKALITETAR/UTSTYR M.M. .......................................................................................... 7 3.2 KRISELEIINGA SINE OPPGÅVER ....................................................................................... 8 3.3 LOGGFØRING ................................................................................................................ 8 4 INFORMASJON.............................................................................................................. 8 4.1 MÅLSETTINGA MED INFORMASJON I KRISESITUASJON...................................................... 8 4.2 GENERELT OM INFORMASJONSBEREDSKAPEN .................................................................. 8 5 EVAKUERING ................................................................................................................. 9 6 OMSORGSBEREDSKAP ............................................................................................... 9 7 ETTER EI KRISE/ETTERBEHANDLING ................................................................. 9 8 EVALUERING/RAPPORT............................................................................................ 9 9 AJOURHALD/REVISJON .......................................................................................... 10 10 VEDLEGG ................................................................................................................... 11 Revidert 2025/neste revisjon 2026 2 utskriftsdato:13.02.2025

Page 3

Planhierarki for arbeidet med samfunnstryggleik, krise og beredskap i Sykkylven kommune: KOMMUNESTYRET Kommuneplanens arealdel Langsiktig perspektiv Heilskapleg ROS-analyse Kommuneplanens kortsiktige del Økonomiplanen (Lovverk / fagplanar/ temaplanar) Vedtekne tiltaksdelar (ROS-ANALYSER) Økonomi - all planlegging Samfunnssikkerheit, krise og beredskap BEREDSKAPSOVERSYN Samfunnssikkerheit, krise og beredskap PLAN FOR KRISELEIINGA med PLAN FOR OMSORGSBEREDSKAP INFORMASJONSPLAN AKTUELLE fagplanar / temapla- nar/ beredskapsplanar Økonomiplan / årsbudsjett Beredskapsplaner Sykkylven Energi Pålagte beredskapstema / lovverk. (ROS-ANALYSER) Samarbeidspartar og premissleverandørar: Naud-etatane: Andre: LRS B rann Politidistrikt AMK Statsforval- Forsvar Den Norske Frivillige (110) (112) (113) taren i Sivilforsvar Kyrkja R M o ø m re s d o a g l Revidert 2025/neste revisjon 2026 3 utskriftsdato:13.02.2025

Page 4

1 Definisjon/Planverket Kriseplanverk blir definert som ”førebudde handlingar for å møte ulykker og andre uønskte hendingar ut over det som blir rekna som normalrisiko og normalpåkjenning.” Planane er primært utarbeidde for kriser og uønskte hendingar i fredstid. 1.1 Forankring Planen for kriseleiinga skal fungere saman med andre, interne og eksterne planar for samfunnstrygg- leik og beredskap. 1.2 Plan er nødvendig: • for å koordinere informasjon til publikum og til media ved større ulykker eller katastrofer. • når det skjer skade, øydelegging eller forstyrringar av eit objekt eller ein funksjon der kom- munen er ansvarleg, og der dette kan få alvorlege konsekvensar. • ved evakuering og innkvartering av eit større tal personar, til dømes ved brann eller naturka- tastrofer. • dersom kommunen blir bedt om hjelp frå ei verksemd som er blitt utsett for skade eller øyde- legging, til dømes som følgje av eksplosjon på eit industriområde. 1.3 Planinnhald Planverket for kriseleiinga i kommunen skal innehalde følgjande: • Plan for kriseleiinga i kommunen med plan for omsorgsberedskap, informasjonsplan og plan for beredskapssekretariat • Varslingsliste for innkalling av nøkkelpersonell • Handlingsplanar og sjekklister • Ressursoversikter 1.4 Lovgrunnlag Lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (sivilbeskyt- telseslova) av 25.6.2010: § 15 Kommunal beredskapsplikt – beredskapsplan for kommunen «Med utgangspunkt i risiko- og sårbarhetsanalysen etter § 14 skal kommunen utarbeide en bered- skapsplan. Beredskapsplanen skal inneholde en oversikt over hvilke tiltak kommunen har forberedt for å håndtere uønskede hendelser. Som et minimum skal beredskapsplanen inneholde en plan for kommunens krise- ledelse, varslingslister, ressursoversikt, evakueringsplan og plan for informasjon til befolkningen og media. Beredskapsplanen skal være oppdatert og revideres minimum en gang per år. Kommunen skal sørge for at planen blir jevnlig øvet. Departementet kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om beredskapsplanens innhold og øvri- ge krav etter denne bestemmelsen» Revidert 2025/neste revisjon 2026 4 utskriftsdato:13.02.2025

Page 5

2 Om kriseleiinga 2.1 Generelt Kriseleiinga i Sykkylven kommune skal koordinere og leie dei kommunale tiltaka når ei uønskt hending eller ei krise oppstår. I utgangspunktet skal den uønskte hendinga eller krisa løysast av kommunens daglige administrasjon, den ordinære leiinga der hendinga skjer. Når ho – på grunn av omfang og/eller tidsomsyn - ikkje kan løysast av kommunen sin daglege, ad- ministrative eller folkevalde organisasjon kan ordførar eller kommunedirektør beslutte at kriseleiinga skal etablerast. Den kommunale kriseleiinga er ein overordna funksjon, og skal som sådan ikkje delta på skadestaden. LRS (Lokal Redningssentral) blir etablert av politimeistaren når ei akutt hending krev samordning av innsatsressursar. Når LRS blir etablert, overtek politiet ansvaret for krisehandteringa. Sykkylven kommune blir då ressursleverandør med tanke på LRS sine behov, og innanfor dei ramme- ne som denne fastset. Ved krisesituasjonar knytt til kommunen si eiga verksemd, har kommunen sjølv det overordna ansva- ret. Kriseleiinga utgjer også Beredskapsrådet sitt arbeidsutval. Kriseleiinga skal ha møte minst to gongar årleg. Beredskapskoordinator er ansvarleg for møteinnkalling og referat. 2.2 Medlemmer i den kommunale kriseleiinga ordførar varaordførar kommunedirektør kommunalsjefane (tre) økonomisjef kommuneoverlege stabssjef leiar lokalt politi brannsjef beredskapskoordinator Stedfortredarar for medlemmene i kriseleiinga vil vere tilsette som kommunedirektøren peikar ut, ut- ifrå den aktuelle situasjonen. Revidert 2025/neste revisjon 2026 5 utskriftsdato:13.02.2025

Page 6

2.3 Ansvar/oppgåvefordeling Overordna funksjonar: Medlem Funksjon Oppgåver (ikkje uttømande) Ordførar Overordna Ordførar har det overordna ansvaret for ekstern informasjon, leiar overfor befolkning/media/pressekontakt. Ordf. har ein viktig ombodsfunksjon og t.d. vere til stades på pårørandesen- ter/evakueringssenter. (EPS) Kommunedirektør Strategisk Ansvar for den praktiske oppfølginga av krisen. Tek avgjerd i og operativ samarbeid med kriseleiinga. leiar Oversikt over situasjonen, avklare og delegere fullmakter. Oversikt over ansvar og oppgåver i alle funksjonane. Varaordførar Ordførar sine oppgåver når ordføraren er fråverande Elles; Deltaking i beslutningar i handtering av krisen. Informasjon. Overvaking av logg. Kommunalsjef helse Oppfølging av sine tenesteområde. Personale til handtering av krisen. Kontakt med EPS. Kontakt med omsorgsberedskapen. Kommunalsjef opp- Oppfølging av sine tenesteområde. vekst Kommunedirektør sin stedfortreder når kommunedirektøren er fråverande. Personale til handtering av krisen. Bistå med og følgje opp loggføring. Økonomisjef Økonomi/materell og utstyr. Kommuneoverlege Oppfølging av sine tenesteområde. Inkl. ajourhold av plan- verk. Rådgjevande og koordinerande funksjon innanfor sine fagområd, i tillegg til delegerte fullmakter. Stabssjef Informasjonsansvarleg. Bistå med utarbeiding av pressemeldingar, utforming av in- tern og ekstern informasjon. Overordna leiar av informasjonssenter og beredskapssekreta- riatet. Kommunalsjef sam- Oppfølging av sine tenesteområde. funn Personale til handtering av krisen. Oversyn over og kontakt med eigne og eksterne ressursar. Brannsjef Oppfølging av sine tenesteområde og fagområde. Personale til handtering av krisen. Oversyn over og kontakt med eigne og eksterne ressursar. Leiar lokalt politi Primærkontakt til (lokal redningssentral) LRS Beredskapskoordinator Operativ planlegging i fredstid. Støtte til leiinga. Loggføring. Kriseleiinga kan til ei kvar tid ut frå korleis ein vurderer situasjonen, knyte til seg andre fagpersonar. 2.4 Varsling / samankalling av den kommunale kriseleiinga Revidert 2025/neste revisjon 2026 6 utskriftsdato:13.02.2025

Page 7

Alle medlemmer i kriseleiinga, samt kommuneoverlege og brannsjef kan be ordførar/kommunedirektør kalle inn kriseleiinga. Vidare kan politiet og statsforvaltaren be om at kriseleiinga vert samla. Mindre kriser og uhell blir føresett løyst av det ordinære driftsapparatet utan at kriseleiinga blir kalla saman, jfr. pkt 2.1. Kriseleiinga møter på Rådhuset, dersom ikkje anna vert særskilt opplyst. 2.5 Fullmakter I ein akuttsituasjon, der kriseleiinga er samla og det ikkje er tid til å kalle saman formannskap eller kommunestyre, har ordføraren ved kommunestyrevedtak den 27.5.2024 K-sak 31/24 fått fullmakt til å nytte inntil kr 1 000 000 for å hindre eller avgrense skade. Denne fullmakta er gitt med heimel i kommunelova. 3 Etablering 3.1 Lokalitetar/Utstyr m.m. Kriseleiinga etablerer seg gjerne først telefonisk. Deretter i formannskapssalen på Rådhuset med sekretariats- og informasjonsfunksjonar. Fellestenestene kan på kort varsel etablere støttefunksjonar på servicetorget. Jfr. plan for beredskaps- sekretariatet. Samband, naudstraum: I eige dokument; Oversyn over lokala i rådhuset m.o.t. datauttak, telefonuttak m. nummer, antenneuttak m.m. Vidare om satelittelefon, nød-mobiltelefon, naudstraum-aggregat, prioriterte straumuttak m.m. (dette er ikkje ajour pr. i dag) Sykkylven er forsterka ekom-kommune. Det betyr sikring av naudstraumkapasitet i minimum 3 døgn til basestasjonar og til viktige sambandsknutepunkt i ekom-netta fram til dei utpeika områda. I Sykkylven er det rådhuset og området rundt som er bygt ut med forsterka ekom. Her skal kommunen si kriseleiing og befolkninga elles, kunne bruke mobiltelefon og mobilt breiband under og etter eit ekstremver, sjølv om straumen skulle vere borte over tid. Utstyr/kart/loggskjema: Teknisk eining syter for naudsynte kart. I tillegg digitale kart på PC. Beredskapskoordinator tek med skjema for loggføring, meldingsblankettar, skrivesaker, relevante be- redskapsplanar m.m. Vestar til bruk for kriseleiinga dersom det er behov for det. Ev. behov for meir personale: Alt etter omfanget av hendinga avgjer kriseleiinga om heile eller delar av beredskapsrådet - eller andre – skal kallast inn som rådgjevarar. Kriseleiinga avgjer også om det skal søkjast hjelp frå Sivilforsvaret, Heimevernet, frivillige organisasjonar, idrettslag eller andre. NB! Dersom LRS er etablert, må bruk av desse avtalast med LRS. Revidert 2025/neste revisjon 2026 7 utskriftsdato:13.02.2025

Page 8

Ev. behov for andre lokale: Legesenteret og kafeen ved BUAS (Jettegryta) blir øyremerkt for ev. skadde som treng hjelp. Pensjonistsalen kan nyttast til opphald for pårørande. Ved større kriser brukar ein Sykkylven kulturhus. Jamfør også kommuneoverlegen sitt planverk og kriseleiinga sin plan for evakuerings- og pårørande- senter. mv. 3.2 Kriseleiinga sine oppgåver - Innhente opplysningar om og få oversikt over situasjonen i kommunen. - Treffe vedtak om tiltak for å hindre/redusere skadar på personar, miljø og materielle verdiar. - Prioritere bruk av kommunens ressursar - Halde kontakt med LRS, ev. innsatsleiing dersom LRS ikkje er etablert. (lokal redningssentral) - Utarbeide og sende ut informasjon til innbyggarane og media. Dersom LRS er etablert, skal all informasjon om krisa gå ut derifrå! - Gi rapport til statsforvaltaren om situasjonen i kommunen. Kriseleiinga må rapportere om situasjonen i kommunen til statsforvaltaren. RAYVN/Papirbasert. 3.3 Loggføring Hovudlogg Beredskapskoordinator har hovudansvar for loggføringa for kriseleiinga. Beredskapssekretariatet kan ev. avgi ein person som bistår med loggføring for kriseleiinga. Alle avgjerder i kriseleiinga må sendast til loggførar for loggføring, eller loggføreast direkte i felleslog- gen. Andre loggar Alle kommunale verksemdsområde/seksjonar som får ei rolle i krisehandteringa må føre ein eigen logg. 4 Informasjon 4.1 Målsettinga med informasjon i krisesituasjon Informasjon i krise skal gjevast hurtig og korrekt til: • Kriseinvolverte/skadde/overlevande/evakuerte • Kommunalt hjelpeapparat/tilsette/einingar/organ • Pårørande/einskildpersonar • Befolkninga/innbyggarane • Media 4.2 Generelt om informasjonsberedskapen Revidert 2025/neste revisjon 2026 8 utskriftsdato:13.02.2025

Page 9

Den som til ei kvar tid leier krisehandteringa, er også ansvarleg for at informasjon blir gjeve korrekt, raskt og målretta. Det er ordføraren som uttaler seg til pressa. Når kommunen si sentrale kriseleiing er etablert skal det ved krisesituasjonar opprettast ei informa- sjonsteneste ved Servicetorget på Rådhuset. Sjå eigen plan for informasjonsberedskap og beredskapssekretariat. 5 Evakuering Evakuering kan bli sett i verk etter ordre frå politiet. (Eigen fagplan.) 6 Omsorgsberedskap Sjå eigen plan for omsorgsberedskap i Sykkylven kommune. 7 Etter ei krise/etterbehandling Kriseleiinga må vurdere ein nedtrappingsplan/avslutning av kriseinformasjonen og kor lenge informa- sjonsflyten rundt krisa skal oppretthaldast. Kriseleiinga gjer vedtak om og melder frå om at krisesituasjonen no er over og at kommunen går til- bake til vanleg drift. Vidare informasjon om tiltak som blir sett i verk med tanke på etterbehandling/ opprydding. Kriseleiinga ser til at det vert gjeve naudsynt etterbehaldning av innsatspersonell og ev. pårørande i ein kort nedtrappingsfase, med vekt på debriefing, omsorg og normalisering. Overføring av ansvar til profesjonelle behandlarar må også loggførast. 8 Evaluering/rapport Debriefing med gjennomgang av hendingane og krisesituasjonen bør gjerast så snart som muleg etter at krisesituasjonen er over. Det gjeld alle oppgåver og aktivitetar som ligg til den kommunale kriseleiinga. Det skal utarbeidast ein skriftleg evalueringsrapport som skal leggast fram for formannskapet ev. også kommunestyret ved behov. Rapporten skal også omhandle bruk av økonomiske ressursar. Revidert 2025/neste revisjon 2026 9 utskriftsdato:13.02.2025

Page 10

9 Ajourhald/revisjon Kriseleiingsplanen (med aktuelle vedlegg og tilliggande dokument), skal reviderast årleg. Beredskapskoordinator har ansvaret for ajourhald av planane. Revidert 2025/neste revisjon 2026 10 utskriftsdato:13.02.2025

Page 11

10 Vedlegg RAPPORTMAL Mal for rapportering frå kommune til statsforvaltar eller politimeister. Strekpunkta blir å bruke som huskeliste/momentliste. HUSK NAMNET PÅ KOMMUNEN SOM SENDER RAPPORTEN, DATO OG UNDERSKRIFT 1 OVERSIKT OVER SITUASJONEN generell omtale av situasjonen (hending, tid og stad) vurdering av situasjonen komande døgn vurdering av behov for ressursar komande døgn 2 TILTAK SOM ER IVERKSETT 3 TILTAK SOM BLIR VURDERT IVERKSETT - 4 ETABLERT BEREDSKAPSORGANISASJON eigen krisestab (kriseleiing), eventuelle organisasjonsendringar møte i beredskapsrådet 5 ANDRE OPPLYSNINGAR Informasjon til publikum og media Helse/sosial; primærhelsetenesta, institusjonar, heimebaserte tenester skadar på og truslar mot liv og helse, innbyggarane(evakuerte, skada, daude) Teknisk; avlaup/renovasjon, kraftforsyning, vassforsyning Kultur/kyrkje Miljø/naturvern Samband Samferdsle Skule/barnehage Forsyning Spesielle spørsmål knytta til økonomi På heimesida til statsforvaltaren i Møre og Romsdal på Internett ligg mellom anna varslingslister alltid oppdatert. https://www.statsforvalteren.no/nn/More-og-Romsdal/Samfunnstryggleik-og-beredskap/ Revidert 2025/neste revisjon 2026 11 utskriftsdato:13.02.2025