Plantekst
Page 1
Haugesund kommune
Overordnet beredskapsplan
kommunal beredskapsledelse
2023–2027
Vedtatt i bystyret 17.04.2024
1
Page 2
Beredskapsplan - Kommunal beredskapsplan 2023-2027.
INNLEDNING ...............................................................................................................4
1.1 GENERELT .......................................................................................................4
1.2 KATASTROFER OG ULYKKER ..............................................................................4
1.3 REDNINGSTJENESTEN I NORGE .........................................................................5
1.4 KOMMUNENS ANSVAR OG OPPGAVER .................................................................5
1.5 ANSVARSFORDELING MELLOM POLITI OG KOMMUNE .............................................6
1.6 PRINSIPPER FOR BEREDSKAPSARBEIDET ............................................................6
2 KOMMUNAL KRISELEDELSE ............................................................................7
2.1 ORGANISERING ................................................................................................7
2.2 VARSLING TIL/FRA OVERORDNEDE MYNDIGHETER ...............................................8
2.3 FULLMAKTER ....................................................................................................9
3 IVERKSETTE KOMMUNAL KRISELEDELSE .....................................................9
3.1 DEN KOMMUNALE KRISELEDELSENS OPPGAVER ................................................11
3.2 ANSVARSFORDELING MELLOM MEDLEMMER I KOMMUNAL KRISELEDELSEN ...........12
3.3 LOGGFØRING .................................................................................................14
3.4 ØKONOMISK ANSVAR ......................................................................................14
3.5 ORGANISERING AV SKIFTAVLØSNING ................................................................14
3.6 RAPPORTERING ..............................................................................................15
3.7 NEDTRAPPINGSFASE – ETTERBEHANDLING .......................................................15
4 INFORMASJON TIL BEFOLKNINGEN OG MEDIA ............................................15
4.1 INFORMASJONSLEDER .....................................................................................15
4.2 AVDELING ORGANISASJON OG INFORMASJON ....................................................16
4.3 SERVICESENTERET .........................................................................................16
4.4 TELEFONHENVENDELSER ................................................................................16
4.5 VARSLING OG INFORMASJON VIA TELEFONSYSTEM OG MEDIA .............................16
4.6 VARSLING VIA SIVILFORSVARETS TYFONER OG NØDVARSEL ...............................17
5 PLAN FOR EVAKUERING .................................................................................17
5.1 ORGANISERING ..............................................................................................17
5.2 MOTTAKSSENTER ...........................................................................................17
5.3 OPPRETTELSE AV EVAKUERTE- OG PÅRØRENDESENTER (EPS) ..........................19
5.4 PERSONELL ...................................................................................................19
5.5 TRANSPORT ...................................................................................................20
5.6 BRUK AV INSTITUSJONER OG SYKEHJEM VED EVAKUERING .................................20
5.7 KOMMUNALE BOLIGER .....................................................................................20
6 RESSURSOVERSIKT .........................................................................................20
7 ADMINISTRATIV DEL ..........................................................................................20
7.1 MÅLSETNING ..................................................................................................21
7.2 BEREDSKAPSARBEIDET I KOMMUNEN ................................................................21
7.3 ORGANISERING OG KOORDINERING AV BEREDSKAPSARBEIDET ...........................22
7.4 PLANARBEID OG PLANHIERARKI ........................................................................23
7.5 FAGPLANER FOR KOMMUNAL BEREDSKAP .........................................................23
7.6 SIVILBESKYTTELSESLOVEN OG BEREDSKAPSPLIKT ............................................24
7.7 FORSKRIFT OM KOMMUNAL BEREDSKAPSPLIKT ..................................................25
7.8 HELHETLIG RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS) .......................................25
7.9 BEREDSKAPSRÅDET .......................................................................................25
Side 2 av 27
Page 3
Beredskapsplan - Kommunal beredskapsplan 2023-2027.
8 REVIDERING AV BEREDSKAPSPLANEN .......................................................27
9 VARSLINGSLISTER ..........................................................................................27
10 OVERSIKT OVER TILKNYTTEDE DOKUMENTER ......................................27
Side 3 av 27
Page 4
Beredskapsplan - Kommunal beredskapsplan 2023-2027.
INNLEDNING
1.1 Generelt
En plan for beredskapsarbeidet i Haugesund kommune skal være et levende
dokument, hvor revideringer må gjøres for å tilpasse samfunn og lovverk.
Planarbeidet skal likevel inneholde mange av de kjente elementene for lesere og
brukere av planen. Denne planen er en revidering av planen vedtatt av bystyret
15.03.2017.
Katastrofer, alvorlige ulykker og svikt i samfunnsviktige systemer avslører ofte at
samfunnet ikke er godt nok forberedt på å håndtere vanskelige situasjoner
tilfredsstillende. Selv mindre forstyrrelser resulterer ofte i vesentlige tap for
mennesker, miljø eller virksomheter. Med enkle midler vil mange slike situasjoner
kunne unngås.
Naturkatastrofer har vi alltid måttet leve med, men i tillegg har den tekniske og
økonomiske utvikling ført til et stadig økende antall uønskede hendelser, som
branner og eksplosjoner, miljøforstyrrelser, driftsforstyrrelser, driftsstans og
forsyningssvikt.
1.2 Katastrofer og ulykker
Hvilke hendelser som er mest sannsynlige og med høyest konsekvens er hentet fra
kommunens helhetlige ROS-analyse. Eksempler på større ulykker/katastrofer som kan
inntreffe i vår kommune kan nevnes:
Svikt i elektrisitetsforsyningen Større trafikkulykker
Bortfall av elektronisk kommunikasjon Pandemi
Svikt i vann og avløpssystemer Smitte via drikkevann
Ulykker med farlig gods Maritime hendelser
Olje og kjemikalieforurensning Ekstremvær
Sabotasje/hærverk mot samfunnsviktige Eksplosjoner
installasjoner/funksjoner
Vold og trusler PLIVO
Svikt i leveranser Sosial og økonomisk utrygghet
Noen av ulykkene og katastrofene som er nevnt ovenfor vil være av et slikt omfang at
redningstjenesten, som ledes av politiet og består av ambulansetjenesten,
brannvesenet, industrivernet, forsvaret, sivilforsvaret med flere, vil ha kapasitet til å
håndtere situasjonen.
Dersom en omfattende ulykke eller katastrofesituasjon inntreffer, og de ordinære
innsatsorganers ressurser ikke strekker til, kan kommunen bli engasjert i rednings-
Side 4 av 27
Page 5
Beredskapsplan - Kommunal beredskapsplan 2023-2027.
og opprydningsaksjoner. I slike situasjoner vil det bli stilt store krav til innsats fra
berørte kommuner, også utover det å stille ressurser til disposisjon.
Mindre hendelser som også kan ha en høy konsekvens må kommunen være
forberedt på å håndtere alene eller eventuelt i samarbeid med andre
samarbeidsparter.
1.3 Redningstjenesten i Norge
Ved større ulykker er det viktig at alle krefter blir satt inn i en samordnet innsats for å
avgrense skadevirkningene. Normalt er det den sivile redningstjenesten, ledet av
politiet eller det kommunale brannvesenet, som rykker ut og håndterer branner, uhell
og ulykker.
Den sivile redningstjenesten i Norge er et samvirke mellom en rekke offentlige etater,
frivillige organisasjoner og private selskaper med ressurser innen redningstjeneste.
For å utnytte de samlede redningsressurser vil det ved en større ulykke bli etablert en
lokal redningssentral (LRS) i det aktuelle politidistrikt under ledelse av politimesteren.
Ved ulykker til havs eller ulykker med betydelig omfang, vil redningsinnsatsen bli
ledet av en av landets to hovedredningssentraler (HRS). På skadestedet er det
innsatsleder som koordinerer og leder redningsinnsatsen. Innsatsleder vil ofte
være fra politiet.
Hovedredningssentralen Lokal redningssentral
Innsatsleder
(HRS) for Sør-Norge på (LRS) som ledes av
fra politiet
Sola Politi
Kommunene er pliktige til å stille ressurser til disposisjon for redningstjenesten ved
anmodning. Ressursene kan være brannvernmateriell og personell, teknisk materiell
og utstyr, helse- og omsorgsressurser, oljevern- og havnemateriell, bygninger,
lokaliteter, kjøretøyer og så videre.
1.4 Kommunens ansvar og oppgaver
Kommunens ansvar i en beredskapssituasjon er å delta i arbeidet med
skadebegrensende tiltak for å sikre mennesker, miljø og økonomiske verdier. Det
kan også være situasjoner hvor kommunen selv er ansvarlig for å håndtere
hendelser. For eksempel ved smitteutbrudd eller lignende.
Eksempler på oppgaver som kommunene kan få ansvaret for å håndtere i en
beredskapssituasjon:
• ta hånd om skadde personer
• omsorg for personer som har vært utsatt for store påkjenninger
• bistand ved evakuering av personer fra et utsatt område
• innkvartering av skadede eller redningsmannskaper
• informere om situasjonen i kommunen og gi forholdsregler
• forpleining eller annen forsyningsstøtte
Side 5 av 27
Page 6
Beredskapsplan - Kommunal beredskapsplan 2023-2027.
• sikre helsemessig trygge næringsmidler og drikkevann
• gjennomføre regulerings-/rasjoneringstiltak
• rette opp skader på kommunikasjoner og andre anlegg
• opprydding, opprensking, avfallsdeponering og annen innsats for miljøet
1.5 Ansvarsfordeling mellom politi og kommune
Politiet har generelt ansvar for å lede og å ivareta informasjonsansvaret.
Dette gjelder redningsaksjoner hvor det er fare for tap av menneskeliv, fare for skade
på mennesker, og ved tap av store verdier. Videre saker der det er begått straffbare
handlinger eller det er mistanke om dette.
Kommunal kriseledelse må være varsom med å håndtere hendelser som kan bli
etterforsket som en straffbar handling, dette gjelder også forhold som ikke direkte
berører etterforskningen. Dersom en er i tvil, skal LRS kontaktes.
LRS kan i samråd med kommunen overta deler av ansvaret for krisehåndteringen til
den kommunale kriseledelsen. I kommunen vil den kommunale kriseledelsen normalt
ha ansvar for håndtering av uønskede hendelser som strekker seg over lengre tid, og
hvor fare for mennesker er lav, for eksempel ved ekstreme værforhold.
1.6 Prinsipper for beredskapsarbeidet
Kommuneplanens samfunnsdel har beskrevet Haugesund kommunes visjon om at vi
skal utvikle en by hvor det er godt å leve i for innbyggerne, en by for hele
Haugalandet, og en by som er en konkurransedyktig aktør mellom Stavanger og
Bergen. Å være en konkurransedyktig aktør er ikke et viktig moment i begrepet
samfunnssikkerhet og beredskap, men å sikre at vi er forberedt på å håndtere
uønskede hendelser vil være et sterkt bidrag i å utvikle byen vår til å være ett sted
hvor det er godt å leve for våre innbyggere.
Haugesund kommune bygger sitt beredskapsarbeid på fire grunnleggende prinsipper:
1. Ansvarsprinsippet
Den organisasjon som har ansvar for et fagområde i en normalsituasjon, har også
ansvaret for nødvendige beredskapsforberedelser og for å håndtere ekstraordinære
hendelser på området.
2. Likhetsprinsippet
Den organisasjon man opererer med under beredskap, skal i utgangspunktet være
mest mulig lik den organisasjon man har til daglig.
3. Nærhetsprinsippet
Beredskap skal organisatorisk håndteres på lavest mulig nivå.
4. Samvirkeprinsippet
Myndigheter, virksomheter og etater har et selvstendig ansvar for å sikre et best
mulig samvirke med relevante aktører og virksomheter i arbeidet med forebygging,
beredskap og håndtering av hendelser.
Side 6 av 27
Page 7
Beredskapsplan - Kommunal beredskapsplan 2023-2027.
Denne planen er kommunens beredskapsplan på strategisk nivå for den øverste
ledelse. Det skal utarbeides egne planer for taktisk og operasjonelt nivå innenfor de
enkelte tjenesteområder.
2 Kommunal kriseledelse
2.1 Organisering
Ved en ulykke eller katastrofe kan kommunedirektøren, eller den som delegeres
beslutte at kommunal kriseledelse skal etableres. Innkalling/varsel sendes til
kriseledelsen i Rayvn. Rayvn er et nettbasert verktøy for håndtering av kritiske
hendelser. Med Rayvn kan kommunen mobilisere sin beredskapsorganisasjon,
koordinere og tildele oppgaver, samtidig som at den kommunale kriseledelsen kan
kommunisere i sanntid med både interne og eksterne ressurser.
Den kommunale kriseledelsen i Haugesund kommune består av
kommunedirektørens ledergruppe (kommunedirektør og de fem direktørene for
tjenesteområdene), ordfører, brannsjef, kommuneoverlege, samt
beredskapskoordinator og loggfører.
Kriseledelsen er en overordnet funksjon som skal ha oversikt over situasjonen, vedta
og lede, samt sørge for at tiltak settes i verk. Den skal opptre på strategisk nivå, og
ikke delta på skadested. Ved større hendelser som strekker seg over tid kan
kriseledelsen sette utvidet kriseledelse som, i tillegg til kriseledelsen, består av
personalsjef og informasjonsleder.
Faste medlemmer av kommunal kriseledelse skal gjennomgå opplæring ved
Nasjonalt utdanningssenter for samfunnssikkerhet og beredskap (NUSB).
Etter nærmere vurdering av behov kan andre tiltre kriseledelsen, alternativt inngå i en
beredskapsstab som kriseledelsen oppretter. Disse personene skal ha opplæring på
kommunal beredskap.
➢ helsesjef
➢ leder psykososialt kriseteam
➢ teknisk sjef
➢ leder servicesenteret
➢ IT-sjef
➢ boligsjef
➢ eiendomssjef
➢ smittevernlege
➢ beredskapsteamet fra tjenesteområdene teknisk, administrasjon og
service, helse, omsorg og sosiale tjenester, kultur, idrett og frivilligheten og
oppvekst.
Side 7 av 27
Page 8
Beredskapsplan - Kommunal beredskapsplan 2023-2027.
Andre virksomhetsledere og ressurser, både internt og eksternt kan i tillegg benyttes i
særskilte tilfeller.
Oppgaver her vil være å:
➢ Varsle internt og eksternt jamfør varslingsliste.
➢ Overvåke situasjonen og ha dialog med interne og eksterne
samfunnssikkerhetsaktører som er berørt av den uønskede hendelsen.
➢ Utvikle og formidle en samlet situasjonsforståelse med utgangspunkt i
informasjon fra de ansvarsområdene i kommunen som er berørt og andre
berørte aktører.
➢ Holde kommunal kriseledelse orientert om utviklingen av hendelsen.
➢ Gi råd til kriseledelsen om mulige tiltak.
➢ Følge opp besluttede tiltak fra kommunal kriseledelse.
➢ Ivareta oppgaver knyttet til beredskapskommunikasjon dersom det ikke
etableres egen kommunikasjonsstab.
➢ Være en administrativ og praktisk støttefunksjon for kommunal
kriseledelsen.
➢ Sørge for forpleining og hensiktsmessig rullering av personell i kommunens
beredskapsorganisasjon.
➢ Foreta loggføring og situasjonsrapportering.
2.2 Varsling til/fra overordnede myndigheter
Haugesund kommunes enheter varsler tjenestevei ved hendelser eller situasjoner
som enheten ikke selv kan håndtere. Alternativt varsles kommunedirektør eller en
direktør for tjenesteområdene. Oppnås ikke kontakt, kontaktes 110-sentralen på
telefon 51 91 85 00 (110 Sør-Vest). Haugesund kommune har avtale om SMS
varsling av kommunens kriseledelse via 110-sentralen.
Varsel fra overordnede myndigheter formidles via Statsforvalteren i Rogaland. Varsel
fra Statsforvalter i Rogaland sendes til hele den kommunale kriseledelsen i
Haugesund kommune, med følgende e-postadresse:
beredskap@haugesund.kommune.no, og via SMS til kommunedirektørgruppen,
ordfører og beredskapskoordinator. Varsel bekreftes mottatt på kommunens vegne
fra kommunedirektør eller beredskapskoordinator. Den enkelte mottaker bekrefter
ikke på mottak av e-post eller SMS.
Side 8 av 27
Page 9
Beredskapsplan - Kommunal beredskapsplan 2023-2027.
2.3 Fullmakter
Kommunedirektøren er beredskapsleder i Haugesund kommune. Ved
kommunedirektørens fravær ledes arbeidet av direktør administrasjon og service,
eventuelt av en av de andre direktørene for tjenesteområdene.
Er hele kommunedirektørens ledergruppe fraværende ledes kriseledelsen av den
kommunedirektøren utpeker. Varaordføreren overtar hvis ordfører er fraværende.
Kriseledelsen tilpasses de forskjellige beredskapssituasjoner.
I henhold til delegeringsreglementet er kommunedirektøren (administrativ
delegering) daglig leder av beredskapsarbeidet i kommunen og har fullmakt til å
foreta de økonomiske disposisjoner han/hun finner nødvendig ved en eventuell
krise/katastrofe.
Formannskapet skal ifølge delegeringsreglementet til Haugesund kommune føre
tilsyn med- og samordne det beredskapsarbeid som kommunen er pålagt i samsvar
med særlover.
AKSJONSDEL
3 IVERKSETTE KOMMUNAL KRISELEDELSE
1. Kommunedirektøren avgjør om kommunal kriseledelse skal etableres og varsler
kriseledelsen via Rayvn. Deretter informerer kommunedirektøren ordfører. Det
tilstrebes at ordfører er informert om hendelsen eller situasjonen før
vedkommende mottar første pressehenvendelse. Ved fravær se kapittel 2.3
Ansvar: kommunedirektøren
2. Kriseledelsen etablerer seg i formannskapssalen på rådhuset (Rådhusgata 66).
For alternativt beredskapsrom, se ressursoversikt kapittel 6. IP-telefon ved
kommunedirektørens kontor settes over til 52 74 30 00 for innkommende
samtaler.
Ansvar: beredskapskoordinator
3. Statsforvalteren i Rogaland informeres om at kommunal kriseledelse er iverksatt.
Ansvar: beredskapskoordinator
4. Kommunedirektøren organiserer kriseledelsens arbeid og fastsetter
arbeidsoppgaver, eventuelt vaktinndeling. Medlemmer av kriseledelsen uten
tilknytning til situasjonen kan dimitteres.
Ansvar: kommunedirektør
5. Det sørges for nødvendig sekretariat blir etablert. Kommunedirektøren avgjør om
andre personer i kommunen, eller instanser utenfor kommunen, skal trekkes inn.
Kommunedirektøren vurderer også om det skal etableres utvidet kriseledelse og
eventuelt stab.
Ansvar: kommunedirektør
Side 9 av 27
Page 10
Beredskapsplan - Kommunal beredskapsplan 2023-2027.
6. I de situasjoner der dette er hensiktsmessig, sendes det en e-post til kommunens
ansatte om at kommunedirektøren har satt ned kommunal kriseledelse, og at alle
pressehenvendelser håndteres av kriseledelsen. Identisk budskap legges ut på
Ansattportalen.
Ansvar: informasjonsleder
7. I hendelser som er offentlig kjent, eller der det vil være i kommunens interesse å
gjøre hendelsen offentlig kjent, publiseres dette på kommunenes nettside. Videre
at kommunedirektøren har samlet den kommunale kriseledelsen. Informasjonen
deles også på sosiale medier.
Ansvar: informasjonsleder
Huskeregler for god flyt i kriseledelsens arbeid
➢ Intern kommunikasjon og informasjonsflyt skal også i
beredskapssituasjoner i hovedprinsippet følge vanlige kommandolinjer i
administrasjonen.
➢ Alle aktiviteter skal logges i Rayvn. Loggfører er ansvarlig for loggføring.
➢ Dersom et av medlemmene i kriseledelsen er forhindret fra å møte,
vurderer kommunedirektøren om det skal hentes inn stedfortreder.
➢ Behov for sekretariat/støttepersonell og forsterket vakthold må vurderes
fortløpende. Kommunedirektørens forkontor med personell benyttes. Ved
stort personalbehov kan andre tilsatte benyttes. Det vurderes om det skal
etableres stab. Rådhuset kan også stenges hvis omstendighetene krever
det.
Ved behov for at kommunal kriseledelsen er representert på skadestedet, eller liaison
til andre beredskapsorganisasjoner, sendes fortrinnsvis den av direktørene for
tjenesteområdene med ansvar for enheter som har minst tilknytning til situasjonen.
Og ved en større hendelse eller situasjon vil det være nødvendig at all ekstern
informasjon håndteres av kommunal kriseledelse.
Beredskaps rom og utstyr finnes i ressurslisten under punkt 6.1.
Side 10 av 27
Page 11
Beredskapsplan - Kommunal beredskapsplan 2023-2027.
3.1 Den kommunale kriseledelsens oppgaver
➢ Ha det utøvende og koordinerende ansvar under beredskapssituasjoner.
➢ Etablere kontakt med LRS, tlf. 02800.
➢ Innhente opplysninger og vurdere situasjonen i kommunen.
➢ Ta avgjørelser om å sette i verk tiltak for å hindre skader på personer og
materielle verdier.
➢ Prioritere og disponere kommunens egne ressurser og personell.
➢ Lage og sende ut informasjon til egne ansatte, innbyggere og media.
Informasjonsleder koordinerer intern og ekstern kommunikasjon, og har
hovedansvaret for telefonmottak (se informasjonsplan).
➢ Ordfører har hovedansvar for ekstern kommunikasjon ved kommunal
kriseledelse. Bistås av kommunedirektør.
➢ Personalsjef har hovedansvar for samhandling mellom enhetene. Videre sikre
psykisk oppfølging av ansatte som er nært knyttet til hendelsen eller
situasjonen.
➢ Sørge for at det ytes bistand til evakuering via ressursgruppe for evakuering.
➢ Sørge for innkvartering og forpleining av forulykkede og redningsmannskaper
via ressursgruppe for evakuering.
➢ Sørge for at personer som har vært utsatt for psykiske påkjenninger får
oppfølging via psykososialt kriseteam.
➢ Sørge for at vann- og strømforsyning sikres.
➢ Sikre at skader på kommunikasjons- og andre IT-anlegg rettes opp.
➢ Sørge for at rasjonerings- og reguleringstiltak gjennomføres.
➢ Sørge for at skadested ryddes og innsats for skadereduserende tiltak på miljø
iverksettes.
➢ Gjennomføre forebyggende tiltak for å sikre egen virksomhet.
➢ Sikre kommunikasjon med eksterne samarbeidende parter som LRS,
spesialisthelsetjeneste, andre kommuner og så videre.
➢ Etablere kontakt med, og avgi rapporter om situasjonen til Statsforvalteren i
Rogaland.
Side 11 av 27
Page 12
Beredskapsplan - Kommunal beredskapsplan 2023-2027.
Kriseledelsen skal i tillegg oppsummere og evaluere ved en beredskapssituasjon i
etterkant. Kommunal kriseledelses ansvar er på strategisk nivå. Det operative og
taktiske utføres av tjenesten som har ansvar for fagområdet i en normalsituasjon. (se
kapittel 1.6)
3.2 Ansvarsfordeling mellom medlemmer i kommunal
kriseledelsen
Kommunedirektør: Direktør tekniske tjenester:
➢ Lede den kommunale ➢ Følge opp beredskapsplaner for
kriseledelsen. tjenesteområdet.
➢ Ta beslutninger i samarbeid med ➢ Ansvar for oljevernberedskap.
kommunal kriseledelsen. ➢ Følge opp beredskapsplan for
➢ Delta i arbeidet med havner.
pressemeldinger. ➢ Ha ansvar over ROS-analyser.
➢ Ivareta ansatte. ➢ Ha oversikt over samfunnskritiske
➢ Holde kontakt med LRS, og tjenester og ressurser.
andre eksterne
samarbeidsparter.
Side 12 av 27
Page 13
Beredskapsplan - Kommunal beredskapsplan 2023-2027.
Kommunedirektør: Direktør tekniske tjenester:
Direktør oppvekst: Direktør helse, omsorg og sosialtjenester:
➢ Følge opp beredskapsplaner for ➢ Følge opp helseberedskapsplanen
tjenesteområdet. ➢ Holde oversikt over alle syke-
➢ Holde oversikt over beredskap/ /aldershjem og omsorgsboliger
evakueringsplaner i skole og ➢ Holde oversikt over helsetjenester
barnehage. til hjemmeboende.
➢ Iverksette informasjonsopplegg ➢ Holde oversikt over legevakten,
overfor pårørende/elever i skole. ressursbehov
➢ Følge opp beredskapsplaner for ➢ Sørge for medisinskfaglig- og
byggene i skole og barnehage. smittevernfaglig kompetanse
➢ Kontakt med NAV
Direktør kultur, idrett og frivillighet: Direktør administrasjon og service:
➢ Følge opp beredskapsplaner for ➢ Følge opp beredskapsplaner for
tjenesteområdet. tjenesteområdet.
➢ Holde oversikt over alle kultur- ➢ Ansvarlig for iverksettelse av
og idrettsbygg i kommunen. evakuering
➢ Kontaktperson maritime næring ➢ Ansvarlig for iverksettelse av
og myndigheter. transport av befolkning.
➢ Ansvar for rekvirering av
befolkningsvarsling.
➢ Ha oversikt over økonomiske
disponering.
Brannsjef: Kommuneoverlege:
➢ Være et bindeledd mellom ➢ Støtte direktør for helse i
kriseledelsen og nødetatene på forbindelse med
hendelsesstedet helseberedskapsplan
➢ Delta aktivt sammen med øvrig ➢ Delta aktivt sammen med øvrig
kriseledelse kriseledelse
Beredskapskoordinator: Loggfører:
➢ Sette i stand beredskaps rom. ➢ Ha ansvar for at det opprettes og
➢ Bistå alle roller. føres logg i alle uønskede
➢ Bistå i lovverk og interne hendelser som medfører at
beredskapsplaner. kommunal kriseledelse blir satt.
➢ Kontaktpunkt til Statsforvalteren. ➢ Ha ansvar for loggføring og å
➢ Være loggfører sin stedfortreder. administrere i Rayvn.
➢ Ansvar for koordinering av
planer.
Side 13 av 27
Page 14
Beredskapsplan - Kommunal beredskapsplan 2023-2027.
Ordfører:
➢ Gjennomføre pressekonferanser/pressemeldinger.
➢ Uttale seg på vegne av kommunen, vektlegge empati, - betydninger for liv og
helse
➢ Varaordfører erstatter ordfører i kommunal kriseledelsen dersom det er
ønskelig
➢ Bistå direktørene for tjenesteområdene med oppgaver i beredskapsarbeidet.
➢ Holde oversikt over og disponerer ressurser i stab og enheter.
➢ Sørge for en vaktplan hvor det i en langvarig hendelse gis avløsning.
Personalsjef (ved utvidet kriseledelse): Informasjonsleder (ved utvidet
kriseledelse):
➢ Bistå direktørene for ➢ Ansvarlig for intern og ekstern
tjenesteområdene med informasjon.
oppgaver i beredskapsarbeidet. ➢ Lage pressemeldinger.
➢ Holde oversikt over og ➢ Håndtere mediehenvendelser.
disponerer ressurser i stab og ➢ Opprette informasjonskanaler ut til
enheter. publikum/brukere.
➢ Sørge for en vaktplan hvor det i ➢ Mobilisere andre i
en langvarig hendelse gis kommunikasjonsgruppen.
avløsning.
3.3 Loggføring
➢ Det opprettes en logg ved hver hendelse. Alle inngående og utgående
meldinger skal loggføres i journalen.
➢ Loggføring gjøres i Rayvn.
➢ Loggen er et internt dokument og kan unntas offentlighet. Den kan også
inneholde personopplysninger som av personvernhensyn ikke skal
offentliggjøres.
➢ Etter behov kan loggen deles med kommuner i Rogaland og nabokommuner i
Vestland, samt med Statsforvalteren i Rogaland.
3.4 Økonomisk ansvar
Kommunen vil normalt stå økonomisk ansvarlig for de utgifter som påløper i
forbindelse med katastrofeinnsats. Det vil si utgifter den selv har tatt initiativet til.
Kommunen er pliktig til vederlagsfritt å stille ressurser til disposisjon for
redningstjeneste hvis det anmodes om dette. Normalt vil en ved anmodning kunne få
nødvendig støtte fra andre offentlige organer, som sivilforsvar, heimevern
vederlagsfritt i en beredskapssituasjon. De bestillinger, rekvisisjoner som skjer
gjennom politiet, eksempelvis LRS og Sivilforsvaret står de selv ansvarlig for, jamfør
sivilbeskyttelsesloven § 12.
3.5 Organisering av skiftavløsning
Ved situasjoner eller hendelser av lengre varighet kan det bli aktuelt å arbeide på
Side 14 av 27
Page 15
Beredskapsplan - Kommunal beredskapsplan 2023-2027.
skift. Vaktskifter gjennomføres etter følgende mønster:
Påtroppende skift møter presis til avløsning i henhold til vaktliste. Beredskapsleder
(eventuelt fungerende beredskapsleder) gir samlet situasjonsbilde.
3.6 Rapportering
I de tilfeller hvor kommunal kriseledelse har måttet benytte utvidede fullmakter, må
det lages en rapport til politiske organer om hva som har skjedd, hva som er blitt
gjort, kostnadsbildet, hvordan beløpet skal dekkes inn og framtidige konsekvenser av
hendelsen. Arbeidet i kommunal kriseledelse skal evalueres, og forbedringer i
planverk skal vurderes.
Overordnede myndigheter vil ofte be om situasjonsrapporter i beredskapssituasjoner.
Rapportene sendes i så tilfelle via Statsforvalteren i Rogaland.
3.7 Nedtrappingsfase – etterbehandling
➢ Kommunal kriseledelsen vedtar at hendelsen er over og at kommunen går
tilbake til vanlig drift.
➢ Nødvendig etterbehandling av innsatspersonell og eventuelt pårørende
iverksettes. Ved behov for tiltak over en lengre periode, utføres dette av den
som har ansvar ved ordinær drift.
➢ Evaluering av hendelse og kommunal kriseledelse gjennomføres.
4 INFORMASJON TIL BEFOLKNINGEN OG MEDIA
Ordfører har hovedansvar for ekstern kommunikasjon, og bistås av
kommunedirektør. Avdelingen organisasjon og informasjon har en sentral rolle i
informasjonsarbeidet.
4.1 Informasjonsleder
I samråd med kommunedirektøren:
➢ Innhente opplysninger om situasjonen og rapportere videre til de som trenger
informasjon.
➢ Gi nødvendig informasjon til servicesenter/sentralbord, ansatte, media og
innbyggere.
➢ Gi informasjon til befolkningen og presse om hvor de kan ta kontakt (telefon
eller oppmøte).
➢ Tidspunkt for pressekonferanse må settes så tidlig som mulig.
➢ Sørge for at pressekonferanser blir sendt direkte.
Side 15 av 27
Page 16
Beredskapsplan - Kommunal beredskapsplan 2023-2027.
4.2 Avdeling organisasjon og informasjon
I samråd med informasjonsleder:
➢ Opprette kontorplass ved leder for politisk sekretariat sitt kontor.
➢ Opprette synlig områdemelding (informasjonsknapp) beredskap på Internett
og Ansattportalen dersom det er nødvendig.
➢ Overvåke medier og informere kriseledelsen.
➢ Punkter til pressemelding utarbeides av informasjonsleder og avdelingen
organisasjon og informasjon. Forslag til pressemelding sendes til godkjenning
av kriseledelsen. Godkjent pressemelding sendes til media og
servicesenter/sentralbord. Informasjonen publiseres på Ansattportalen og
kommunens nettside.
4.3 Servicesenteret
I samråd med den kommunale kriseledelsen:
➢ Kaller inn ansatte ved servicesenteret etter behov, organiserer arbeidet i tråd
med intern rutine for beredskap.
➢ Koordinerer oppgaver ved servicesenteret og er kontaktperson mot
enhetsleder/informasjonsleder.
➢ Kaller ved behov inn bemanning fra andre enheter i samråd med
enhetsleder/informasjonsleder.
➢ Organiserer telefonmottak (samtaler rutes til sentralbordet som
videreformidler). Ved stor pågang kan det vurderes å opprette et telefonsenter
i kursrommet i byggets tredje etasje.
4.4 Telefonhenvendelser
Alle telefonhenvendelser skal gå til sentralbordet. Henvendelser fra presse skal
settes over til den saksbehandler som registrerer pressehenvendelser.
Haugesund offentlige servicesenter har ansvar for utvidet telefontjeneste. Denne
løsningen kan aktiveres ved større hendelser for å avlaste den ordinære
telefontjenesten, og etableres da i kursrommet på servicesenteret.
4.5 Varsling og informasjon via telefonsystem og media
Teknisk enhet forvalter et system for varsling (Gemini varsling) av befolkningen via
SMS eller automatiserte telefonmeldinger. Systemet sender informasjonen til
befolkningen i et fastsatt geografisk område, men har kapasitet til å varsle
Side 16 av 27
Page 17
Beredskapsplan - Kommunal beredskapsplan 2023-2027.
abonnenter i hele kommunen. Det foreligger egen plan for befolkningsvarsling
tilknyttet beredskapsplanen.
4.6 Varsling via Sivilforsvarets tyfoner og Nødvarsel
Dersom det er behov for å informere større deler av befolkningen kan Sivilforsvaret
aktivere sine sireneanlegg/tyfonvarsling som skal varsle ved akutt fare. I fredstid kan
slik varsling blant annet være aktuelt ved ulykker ved industrianlegg med påfølgende
utslipp av giftige eller farlige stoffer.
I tillegg til varslingsanleggene via Sivilforsvaret kan det relativt nye Nødvarsel på
mobil brukes til å varsle befolkningen om akutt fare og alvorlige hendelser som truer
liv og helse. Et nødvarsel inneholder informasjon om hva som skjer, og hva du bør
gjøre for å beskytte deg selv. Nødvarsel er en tjeneste fra norske myndigheter, og
det er politiet og Sivilforsvaret som avgjør hvilket område som skal varsles og som
sender ut selve varselet.
5 PLAN FOR EVAKUERING
Med evakuering forstås her flytting av personer etter avgjørelse av myndighet på
grunn av en akutt fare i et område. Rasfare, værsituasjoner, brann, utslipp av
giftgasser, radioaktivt nedfall og kjemikalieulykker er eksempler på hendelser som
kan gjøre det nødvendig å evakuere mennesker for avgrensende områder i
kommunen.
5.1 Organisering
Politiet har myndighet til å beordre evakuering. Haugesund kommune bistår da ved
evakuering etter anmodning. Den kommunale kriseledelsen ved direktør
administrasjon og service, har ansvar for iverksetting av evakuering i Haugesund
kommune.
5.2 Mottakssenter
Haugesund kommune har avtale med Scandic
Hotels AS om å benytte Scandic Haugesund,
(Kirkegata 166), som mottakssenter i
beredskapssituasjoner.
I de situasjoner hvor avtalen aktiveres får
kommunen tilgang til møterom, mat og ti
hotellrom innen to timer. Innen seks timer får kommunen tilgang til ytterligere 20
hotellrom.
Hotellet har totalt 153 rom. Det er forhåndslagret utstyr til mottakssenter ved hotellet.
Side 17 av 27
Page 18
Beredskapsplan - Kommunal beredskapsplan 2023-2027.
Avtalen aktiveres ved å kontakte hotellets resepsjon, og ved å kalle ut psykososialt
kriseteam.
Ved evakuering bringes følgende utstyr til Scandic hotell:
➢ 15 gule markeringsvester merket “Psykososialt kriseteam” som benyttes av
psykososialt kriseteam
➢ 10 gule markeringsvester merket “Haugesund kommune” som brukes av
kommunens personell uten psykososial kompetanse, som er til stede
➢ 300 merkelapper med unik nummerering merket “Haugesund kommune –
Registrert [nummer]”
➢ Registreringsblokker og penner
➢ Diverse leker og aktivitetsmateriell til barn
Ansvarlig: beredskapskoordinator
Side 18 av 27
Page 19
Beredskapsplan - Kommunal beredskapsplan 2023-2027.
5.3 Opprettelse av evakuerte- og pårørendesenter (EPS)
Det kan i enkelte tilfeller være behov for evakuering av menneskemengder.
Plan for evakuerte- og pårørendesenter i Haugesund kommune er tilknyttet denne
planen i eget dokument.
Ved mindre hendelser i egen kommune har Haugesund kommune planlagt for
etablering og drift av et EPS ved Scandic Hotell i Kirkegata 166 (se punkt over). Ved
større hendelser i egen kommune eller ved større hendelse interkommunalt for hele
Haugalandet, har Haugesund kommune planlagt for etablering og drift av EPS
følgende steder:
Hvor Kan håndtere antall personer
Scandic Haugesund Ca. 100 involverte
Kirkegata 166
Resepsjon telefon nr. 21 61 41 01
Haraldshallen Ca. 600 involverte
Hanne Hauglands veg 10
Tot. 700 involverte
Turnhallen Ca. 400 involverte
Hanne Hauglands veg 12
Tot. 1100 involverte
Ishallen Ca. 400 involverte
Hanne Hauglands veg 8
Tot. 1500 involverte
Haraldsvang skole Ca. 1000 involverte
Hanne Hauglands veg 9
Tot. 2500 involverte
I Haugesund kommune er ansvar for drift av EPS er lagt til virksomhetsområde
administrasjon og service. Det er viktig å tidlig i hendelsen få avklart om antall
berørte vil medføre rask eskalering (over 100 personer). I så tilfelle vurdere om EPS
skal etableres direkte i Haraldshallen.
5.4 Personell
Deler av kommunens drift kan midlertidig opphøre i en beredskapssituasjon.
Personell og ressurser kan hentes fra deler av driftsorganisasjonen ved
personellbehov i forbindelse med evakuering. Brannvesenet kan mobilisere sin
organisasjon, og frigjøre personell til evakueringsoppgaver.
Teknisk enhet og enhet for byutvikling kan frigjøre personell fra rutine- og
forvaltningsoppgaver. Det er etablert samarbeidsavtaler med flere frivillige
organisasjoner innenfor beredskapsarbeid, hvor det i avtalen er beskrevet hva de
kan bistå med. Heimevernet og Sivilforsvaret i Rogaland kan kontaktes ved behov.
Side 19 av 27
Page 20
Beredskapsplan - Kommunal beredskapsplan 2023-2027.
5.5 Transport
Transportbehovet ved en evakueringssituasjon kan håndteres ved kommunens egne
biler gjennom Haugesund kommunes rammeavtale med Haugaland Taxi, som
disponerer drosjer og busser.
5.6 Bruk av institusjoner og sykehjem ved evakuering
I situasjoner der kommunens boliger eller sykehjem ikke kan benyttes, må
kommunen starte evakuering på eget initiativ til andre bygg og lokaler som dekker
behovet.
Dersom kommunale institusjonspasienter må flyttes, søkes først situasjonen dekket
innenfor den kommunale bygningsmassen. Ubenyttede pasientrom benyttes, og det
vurderes å gå over til dobbeltrom der dette er mulig. Vardafjell sykehjem, Sentrum
behandlingssenter, Bjørgene sykehjem AD-avdeling og Udland sykehjem er egnet til
å gjøres om til dobbeltrom. Ved større hendelser kan Helse Fonna, Haugesund
Sanitetsforenings Revmatismesykehus AS, Høgskulen på Vestlandet og
nabokommuner kontaktes for å utnytte ledig kapasitet. Teknisk enhet disponerer
transportmidler som kan flytte senger.
5.7 Kommunale boliger
Dersom kommunale boliger er ubeboelige, kan kommunens avtale om midlertidige
botilbud benyttes (for tiden ved Frelsesarmeen bo- og omsorgssenter). Alternativt
kan byens gjestgiverier og Haraldshaugen camping benyttes.
6 RESSURSOVERSIKT
Som en del av kommunens beredskap er det utarbeidet en samlet oversikt over
tilgjengelige ressurser i kommunen og offentlige og private samarbeidsparter,
herunder frivillige organisasjoner. Dette er samlet i et eget dokument som er knyttet
til beredskapsplanen.
7 ADMINISTRATIV DEL
Norske kommuner driver svært mange tjenester på svært ulike områder. Tjenestene
kommunene driver for befolkningen er viktig for den enkelte tjenestemottaker, i tillegg
er en stor del av kommunenes drift kritisk for at samfunnet som helhet skal fungere.
Det er avgjørende at Haugesund kommune har gode beredskapsplaner for å kunne
håndtere uønskede situasjoner eller hendelser, og at det legges kontinuitetsplaner
for den samfunnskritiske virksomheten.
Uønskede situasjoner og hendelser oppstår ofte. Disse håndteres på lavest mulige
nivå av enhetene, og meldes i etterkant i kommunens avvikssystem Compilo. Denne
planen legger grunnlaget for kommunens overordnede beredskapsarbeid.
Økende grad av kompleksitet i samfunnet og avhengigheter på tvers av sektorer
innebærer et stort behov for samarbeid og koordinering på tvers av ansvarsområder,
Side 20 av 27
Page 21
Beredskapsplan - Kommunal beredskapsplan 2023-2027.
både når det gjelder det forebyggende beredskapsarbeidet og håndtering av
hendelser. Dette forutsetter at alle enheter i Haugesund kommune, og eksterne
samarbeidsparter er kjent med hvordan kommunen organiserer og håndterer
beredskapsarbeidet. Erfaringer fra tidligere hendelser har illustrert et forsterket behov
for samordning og samhandling mellom ulike aktører i det forebyggende arbeidet og
håndtering av hendelser.
7.1 Målsetning
➢ Arbeide bevisst for å redusere sårbarheten for mennesker, miljø, økonomi og
samfunnsviktige funksjoner for å trygge innbyggernes og næringslivets
levevilkår.
➢ Være pådriver i arbeidet med å forebygge ulykker, beredskapssituasjoner og
andre hendelser.
➢ Sørge for at kommunen kan håndtere beredskapssituasjoner slik at
skadevirkningene blir minst mulig.
➢ Sikre at kommunal kriseledelsen etableres raskt og er i stand til å utføre sine
oppgaver på en forsvarlig måte.
➢ Sikre at informasjonsbehovet i en beredskapssituasjon blir dekket på best
mulig måte.
➢ Sørge for at kommunens planer blir evaluert og oppdatert gjennom
internkontrollsystemet.
7.2 Beredskapsarbeidet i kommunen
Haugesund kommune er organisert i fem tjenesteområder. Kommunen sin drift og
forvaltning gjennomføres av driftsenheter, som har selvstendig ansvar for sine
områder. Enhetene ledes av enhetsledere med vide fullmakter over budsjett og fag. I
en normal driftssituasjon vil enhetene selv håndtere uforutsette situasjoner eller
hendelser. Kommunedirektøren overtar først ansvaret for håndteringen av en
situasjon eller hendelse når den berørte enheten selv ikke har ressurser til å håndtere
den.
Den overordnede beredskapsplanen skal ikke erstatte eksisterende planer for
håndtering av hendelser som er laget av den enkelte enhet, eller andre kommunale
virksomheter. Videre har den enkelte enhet ansvaret for å etablere en tilstrekkelig
beredskap og utarbeide egne planer for å håndtere ulykker innenfor sitt
ansvarsområde.
Det interne delegasjonsreglementet påpeker at «Avvik av særlig alvorlig art, som
angår liv og helse, og/eller som vil medføre at politi, tilsynsmyndighet eller media vil
følge opp saken, skal rapporteres til kommunedirektøren så raskt det er mulig». Det
vil i slike situasjoner ofte være aktuelt å sette kommunal kriseledelse.
Side 21 av 27
Page 22
Beredskapsplan - Kommunal beredskapsplan 2023-2027.
For å evaluere og utvikle sikkerhets- og beredskapsarbeidet i kommunen benyttes
følgende:
➢ beredskapsgjennomgang (årlige møter i beredskapsrådet)
➢ kommuneøvelse (hvert 2. år)
➢ evaluering og utvikling etter øvelser og beredskapssituasjoner
➢ fire årlige faste møter/temadager for den kommunale kriseledelsen
7.3 Organisering og koordinering av beredskapsarbeidet
Kommunedirektøren har det overordnede ansvaret for at det er etablerte planer og
rutiner for å håndtere uønskede hendelser i kommunen. Det daglige ansvaret er
delegert til enhetslederne. Videre legges det til grunn at kommunen benytter seg av
de fire grunnleggende prinsipper for beredskapsarbeid, som beskrevet innledningsvis
under 1.6 prinsipper for beredskapsarbeidet. Kommunedirektøren overtar først
ansvaret for håndteringen av en situasjon eller hendelse når den berørte enheten
selv ikke har ressurser til å håndtere den eller omfatter flere fagområder/enheter.
For å sikre en koordinert og planmessig samfunnssikkerhet og beredskap, er det i
tillegg til beredskapskoordinator utpekt fire beredskapskontakter fra hvert
tjenesteområde. Disse skal bistå beredskapskoordinator i arbeidet med å ha oversikt
over og samle planer som er laget i kommunen. Personene skal sammen med
beredskapskoordinator være pådrivere til utarbeiding og revidering av planverk på sitt
tjenesteområde, og ha god kunnskap om lovverk innenfor fagområdet sitt.
Beredskapskontaktene deltar månedlig i en felles arbeidsgruppe for beredskap,
beredskapsteamet, som blir ledet av beredskapskoordinator. I tillegg består
beredskapsteamet av loggfører, som er beredskapskoordinators stedfortreder ved
fravær.
Beredskapskoordinator er organisert under kommunedirektør. Beredskapskontaktene
er organisert under direktør på sitt tjenesteområde.
Beredskapsteamet skal ha månedlige møter og består av:
➢ beredskapskoordinator
➢ beredskapskontakt administrasjon og service
➢ beredskapskontakt helse, omsorg og sosiale tjenester
➢ beredskapskontakt oppvekst
➢ beredskapskontakt teknisk
➢ beredskapskontakt kultur, idrett og frivillighet
➢ loggfører (stedfortreder for beredskapskoordinator)
Side 22 av 27
Page 23
Beredskapsplan - Kommunal beredskapsplan 2023-2027.
7.4 Planarbeid og planhierarki
Haugesund kommune sin helhetlige risiko- og sårbarhetsanalyse bygger på Fylkes-
ROS for Rogaland, ulike tema-ROS utarbeidet av Statsforvalteren i Rogaland og
Nasjonalt risikobilde med delrapport fra 2022. Kommunale myndigheter har ansvaret
for at det foretas beredskapsforberedelser innen de ulike kommunale
virksomhetsområder, samt et generelt ansvar for befolkningens ve og vel i en
beredskapssituasjon.
En overordnet beredskapsplan i kommunen er et nødvendig hjelpemiddel for raskt å
kunne agere rasjonelt og effektivt i kritiske situasjoner. Faste rapporteringsrutiner fra
enheter i kommunen etableres. Revidering av planene skal skje en gang per år av
beredskapskoordinator og godkjennes av kommunedirektøren.
Overordnet Fagberedskapsplaner, som for eks. innen brannvern,
beredskapsplan helse, flyktninger, gassutslipp, kjemikalier, osv.
Alle kommunale beredskapsplaner vil fortløpende bli revidert slik at de tar hensyn til
funn fra helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse fra 2022.
7.5 Fagplaner for kommunal beredskap
Det er flere beredskapsfagplaner i Haugesund kommune. Det er de enkelte enhetene
i organisasjonen som er ansvarlig for egen fagplan. Alle fagplaner skal inneholde
oversikt over ressurser både i og utenfor egen organisasjon som kan være aktuelle å
aktivere i en eventuell beredskapssituasjon. Ressursoversikt skal oppdateres årlig.
Alle fag- og enhetenes beredskapsplaner med tilhørende varslingsliste skal revideres
årlig, og enhetsleder skal journalføre planen i kommunens arkivsystem WebSak+.
Direktør og beredskapskontakt under hvert tjenesteområde er ansvarlig for å ha en
oversikt over hvilke planer som finnes, og dens innhold.
Eksterne og samarbeidende aktørers beredskapsplaner
➢ Politiets redningsplan
Ansvarlig: Sør-Vest politidistrikt
➢ Overordnet tjenesteavtale nr.1, og tjenesteavtale nr. 11 om beredskapsplaner
og akuttmedisin med Helse Fonna.
Ansvarlig: Helse Fonna og Haugesund kommune
Side 23 av 27
Page 24
Beredskapsplan - Kommunal beredskapsplan 2023-2027.
➢ Redningsplan mot akutt forurensning
Ansvarlig: IUA Nord Rogaland/Sunnhordland interkommunale
utvalg mot akutt forurensning
➢ Del av beredskapsplan for Haugaland Kraft
Ansvarlig: Haugaland Kraft
➢ Beredskapsplan for Karmsund Havn IKS
Ansvarlig: Karmsund Havn IKS
➢ Beredskapsplan for katastrofer og ulykker Den norske kirke
Ansvarlig: Stavanger bispedømme
➢ Plan for varsel om ekstreme værforhold
Ansvarlig: Statsforvalteren i Rogaland, beredskapsstab
➢ Beredskapsplan ved krigsfare og krig (KOP/Omstillingsplan)
Ansvarlig: Statsforvalteren i Rogaland
7.6 Sivilbeskyttelsesloven og beredskapsplikt
I sivilbeskyttelsesloven § 14 om kommunal beredskapsplikt – risiko- og
sårbarhetsanalyse står det at kommunen plikter å kartlegge hvilke uønskede
hendelser som kan inntreffe i kommunen, vurdere sannsynligheten for at disse
hendelsene inntreffer og hvordan de i så fall kan påvirke kommunen. Resultatet av
dette arbeidet skal vurderes og sammenstilles i en helhetlig risiko- og
sårbarhetsanalyse.
Risiko- og sårbarhetsanalysen skal legges til grunn for kommunens arbeid med
samfunnssikkerhet og beredskap, inkludert planer etter lov 27. juni 2008 nr. 71 om
planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven).
Risiko- og sårbarhetsanalysen skal oppdateres i takt med revisjon av
kommunedelplaner, jf. lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og
byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) § 11-4 første ledd, og for øvrig ved
endringer i risiko- og sårbarhetsbildet. Departementet kan gi forskrifter med nærmere
bestemmelser om gjennomføring av risiko- og sårbarhetsanalysen.
§ 15 handler om kommunal beredskapsplikt og kravet til å lage en beredskapsplan
for kommunen. Med utgangspunkt i risiko- og sårbarhetsanalysen, jamfør § 14, skal
kommunen etterpå lage en beredskapsplan. Planen skal inneholde en oversikt over
hvilke tiltak kommunen har forberedt for å håndtere uønskede hendelser. Som et
minimum skal beredskapsplanen inneholde en plan for kommunens kriseledelse,
varslingslister, ressursoversikt, evakueringsplan og plan for informasjon til
befolkningen og media. Beredskapsplanen skal være oppdatert og revideres
minimum én gang per år. Kommunen skal sørge for at planen blir jevnlig øvet.
Departementet kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om beredskapsplanens
innhold og øvrige krav etter denne bestemmelsen.
Side 24 av 27
Page 25
Beredskapsplan - Kommunal beredskapsplan 2023-2027.
7.7 Forskrift om kommunal beredskapsplikt
§ 4. Beredskapsplan
Kommunen skal være forberedt på å håndtere uønskede hendelser, og skal med
utgangspunkt i den helhetlige risiko- og sårbarhetsanalysen utarbeide en overordnet
beredskapsplan. Kommunens overordnede beredskapsplan skal samordne og
integrere øvrige beredskapsplaner i kommunen. Den skal også være samordnet med
andre relevante offentlige og private beredskapsplaner.
Beredskapsplanen skal som et minimum inneholde:
a) en plan for kommunens kriseledelse som gir opplysninger om hvem som
utgjør kommunens kriseledelse og deres ansvar, roller og fullmakter,
herunder hvem som har fullmakt til å bestemme at kommunal kriseledelsen
skal samles.
b) En varslingsliste over aktører som har en rolle i kommunens
beredskapshåndtering. Kommunen skal informere alle som står på
varslingslisten om deres rolle i beredskapshåndteringen.
c) En ressursoversikt som skal inneholde opplysninger om hvilke ressurser
kommunen selv har til rådighet og hvilke ressurser som er tilgjengelige hos
andre aktører ved uønskede hendelser. Kommunen bør på forhånd inngå
avtaler med relevante aktører om bistand ved beredskap.
d) Evakueringsplaner og plan for befolkningsvarsling basert på den helhetlige
risiko- og sårbarhetsanalysen.
e) Plan for beredskapskommunikasjon med befolkningen, media og egne
ansatte.
Beredskapsplanen kan utarbeides som en handlingsdel til kommunedelplanen i
henhold til plan- og bygningsloven.
7.8 Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS)
Haugesund kommune hadde i 2022 en større gjennomgang og revisjon av
overordnet risiko og sårbarhetsanalyse, og denne ble vedtatt av bystyret i møte den
7. desember 2022. Analysen viser hvilke hendelser som utgjør de største risikoer for
kommunen.
7.9 Beredskapsrådet
Det er et felles beredskapsråd med kommunene på ytre Haugalandet. De som deltar
i beredskapsrådet er kommunene Karmøy, Tysvær, Sveio, Bokn, Utsira og
Haugesund. Beredskapsrådet er et samarbeidsorgan i beredskapsspørsmål og et
forum for samarbeid mellom kommunene, mellom kommunale og statlige instanser,
statlige totalforsvarsmyndigheter og frivillige organisasjoner.
Ansvar for gjennomføring rullerer mellom deltagende kommuner. Det er ordføreren i
kommunen som arrangerer møtet som er leder av beredskapsrådet, og som sørger
for at rådet møtes minst en gang i året. Beredskapsrådet kalles inn når
beredskapsrådets leder (ordfører) bestemmer det. Ekstraordinært møte i
beredskapsrådet kan være aktuelt for å sikre god informasjon mellom kommunen og
andre aktører i samfunnet. Rådets rolle er da av rådgivende karakter.
Side 25 av 27
Page 26
Beredskapsplan - Kommunal beredskapsplan 2023-2027.
Beredskapsrådet består i tillegg til representanter fra samarbeidskommuner
av:
➢ ordfører
➢ kommunedirektør
➢ direktører for
➢ helse, omsorg og sosiale tjenester
➢ tekniske tjenester
➢ administrasjon og service
➢ oppvekst
➢ kultur, idrett, og frivillighet
➢ teknisk sjef
➢ helsesjef
➢ brannsjef
➢ personalsjef
➢ kommuneoverlege
➢ informasjonsleder (avdelingsleder organisasjon og informasjon)
➢ IT-sjef
➢ Sivilforsvarets materialforvalter for Haugesund og Karmøy
(sivilforsvarsutstyr ved brannstasjonen)
➢ Statsforvalteren i Rogaland
➢ Helse Fonna
➢ Høgskulen på Vestlandet
➢ Kirkevergen
➢ Haugesund politistasjon
➢ Rogaland sivilforsvarskrets
➢ Agder og Rogaland heimevernsdistrikt 08
➢ Karmsund Havn IKS
➢ Haugaland Kraft AS
➢ Haugesund Røde Kors
➢ Haugesund Sanitetsforening
➢ Haugesunds Avis
➢ Mattilsynet
➢ Sjøfartsdirektoratet
➢ Statens vegvesen
➢ Avinor
Kommunens representasjon kan variere avhengig av dagsorden. Beredskapsleder i
vertskommune er sekretær for beredskapsrådet. Vedkommende avtaler møtedato
med ordfører og sender ut innkalling og referat fra møtet.
Beredskapsrådets oppgaver:
➢ gi gjensidig informasjon om beredskapsarbeid
➢ ta initiativ til beredskapsforberedelser
➢ finne felles løsninger
➢ treffe avtaler om samarbeid
➢ gi råd til besluttende myndigheter på kommuneplan
➢ være pådriver i arbeidet med å forebygge ulykker og hendelser.
Side 26 av 27
Page 27
Beredskapsplan - Kommunal beredskapsplan 2023-2027.
8 Revidering av beredskapsplanen
Beredskapsplanen gjennomgås årlig. Gjennomgang av beredskapsplanen legges inn
i første kvartal i kommunedirektørens års hjul. Tiltak revideres samtidig som
beredskapsplanen. Ved revisjon vurderes også nye tiltak. Rullering av
beredskapsplanen gjøres i etterkant av fullført risiko- og sårbarhetsanalyse.
Utvidet intern varslingsliste ses på som et vedlegg til denne planen. Listen
oppdateres fortløpende, og finnes i Compilo. Beredskapskoordinator tar ut kopi en
gang per måned.
Kontaktinformasjon eksterne organ (kapittel 9 i denne planen) oppdateres årlig i
sammenheng med gjennomgang av planen.
9 VARSLINGSLISTER
Som en del av kommunens beredskap er det laget en samlet varslingsplan over
ressurspersoner i kommunen og hos offentlige og private samarbeidsparter,
herunder frivillige organisasjoner. Dette er samlet i et eget dokument som er tilknyttet
beredskapsplanen.
10 OVERSIKT OVER TILKNYTTEDE DOKUMENTER
1 Helhetlig ROS
2 Plan for evakuerte og pårørendesenter
3 Plan for befolkningsvarsling
4 Håndbok for psykososialt kriseteam
5 Samarbeidsavtaler med Haugesund Røde Kors, Norsk Folkehjelp Haugaland og
Haugesund Sanitetsforening.
6 Ressursoversikt
7 Varslingsplan
Side 27 av 27